Det snakkes stadig mer om «smarthus» og «tingenes internet» i et dingse-sultent og kanskje noe hype-drevet teknologi-Norge. En av tingene som skjuler seg bak disse begrepene, og som vi i NRKbeta kanskje liker aller best, er muligheten til å leke med billige dingser fra Kina, og skylde på at man «utbedrer hjemmet».
Spørsmålet om «En terning kan styre hjemmet?», ble da derfor også plutselig mer aktuelt enn hva jeg kanskje hadde sett for meg, da jeg i min iver etter det perfekte smarthuset, ramla over disse små klossene fra kinesiske Xiaomi.
Terningen var – i tillegg til å koste en slikk og ingenting – kompatibel med Homey, min hushjerne, og kunne derfor enkelt settes opp til å styre hva jeg måtte ønske.
I tilleg var WOW-effekten også ganske formidabel blant venner og bekjente da jeg viste fram herligheten, og anerkjennelse er jo som kjent 2018s beste valuta.
Slik fungerer det
Så hva kan man styre med en terning? Det er jo en ganske utradisjonell fjernkontroll, og usikkerheten på om dette er spesielt egnet til formålet kommer sakte men sikkert snikende på meg. Det som imidertid er sikkert er at både lys og lyd lar seg styre – rent teknisk.
Terningen fra Xiaomi er skrudd sammen slik at den merke når du snur den fra en side til en annen, og sier da ifra hvilken side som ligger opp.
Med litt tape og en sprittusj merket er jeg sidene på «Lydterningen» med ulike radiokanaler og podcaster. Når terningen så flippes over til en side, spilles den aktuelle lyden fra den kilden. Ganske enkelt og greit.
Eller du kan se hele videoklippet her:
Terningen er i utgangspunktet beregnet på bruk opp mot Mi Home (iOS/Android), som er appen hvor man kan styre alt av Xiaomis dingser.
(For nerdene må det også nevnes at den bruker Zigbee-standarden, og dermed kan den brukes mot alt av dingser som støttet denne.)
Så hvor praktisk er dette egentlig?
La oss trekke en slags konklusjon først som sist: En terning er ikke en veldig egnet fjernkontroll. Den har sine øyeblikk, men det mangler desto flere.
Den største problemet med terningen som fjernkontroll er – wait for it – at det er en terning.
Med seks sider, hvor den som ligger oppe bestemmer hva som skjer, skal du holde tungen litt beint i munnen når du driver å flipper terningen fram og tilbake, for å unngå et ganske spennende sirkus av både lys og lyd.
Xiaomis terninger er også skrudd sammen slik at den ikke reagerer på at du snur den, men at den «blir snudd». Det vil si at hvis du snur terningen i luften skjer det ingen ting, men i det du «flipper» den rundt mens den ligger på et bord, reagerer den.
Alt i alt er dette en ganske morsom, og svært instagram-vennlig, dings. Men den helt store praktiske nytten, den er der dessverre ikke.
Terning som fjernkontroll? Hvorfor ikke? Den største utfordringen med smarthus er ofte ikke å finne en dings som kan styre lyset eller skru av/på varmekablene. Det er hvordan vi som mennesker interagerer med denne teknologien. Noen bruker fysiske brytere, noen sverger til automasjoner basert på bevegelsessensorer eller hvem som er hjemme, noen bruker stemmen, og atter andre bruker en app på telefonen eller et fastmontert panel i huset. Felles for alle disse løsningene, og også noe så «enkelt» som Sonos, er det totalt fraværende fokuset på at mange hjem også huser små mennesker.
Barn er ofte forhindret fra å benytte alle disse teknologiske nyvinningene, fordi tilgangen til å styre teknologien baserer seg på voksnes ferdigheter og tilgang til enheter. Det er stor forskjell på å la et barn få frislipp på kassettspilleren og å gi dem PIN-koden på iPaden.
For min del hadde jeg et sterkt ønske om å la barna mine få mulighet til å utforske musikk! Hvordan gjør man det når Sonos er eneste enhet? Man kan selvsagt kjøpe et eget anlegg til barna, men det er en vesentlig ekstra utgift, og man har jo allerede det man trenger. Man kan gi dem en gammel telefon de kan høre på musikk på, men lyden er dårlig og tilgangen til annet innhold enn musikk (og det foreldrene godkjenner) er for god.
Man kan faktisk gi dem en terning og forvente at de mestrer det, selv fra svært tidlig alder.
Jeg løste dette ved å lage en sensor som leser RFID-kort. Deretter printet jeg ut album-cover og klistret på kortene. Litt enkel konfigurasjon i min valgte plattform for hjemmeautomasjon (Home Assistant), og voilá! Nå kan barna plukke frem et billig og robust kort, legge det på leseren et øyeblikk, og Sonos’en i stua begynner å spille den musikken de selv har valgt. Alle kortene med musikk inneholder også informasjon om volum slik at de ikke får seg en ublid overraskelse. De har også kort for to andre predefinerte volumnivåer, hopp over sang og play/pause.
Barna elsker det!
Holy sheeeet, dette er genialt, og en løsning som jeg skal tenke gjennom og forsøke å gjennomføre i løpet av jula… Har masse albumcovre som kunne vært skrevet ut på blanke kredittkort-størrelse blanke kort, må finne en billig leser som passer til mitt system…
Tidligere når jeg jobbet som konsulent, sjonglere jeg med flere prosjekter som skulle timeføres. Til dette hadde denne vært genial.
Kom på jobb, snu fra borte til prosjekt 1-siden,ta lunsj, snu til lunsj-siden, kom tilbake og snu til prosjekt 2-siden.
Om dette kunne gått inn i timeføring-systemet enda, hadde jeg spart mye tid.
Det finst nokre variantar av slike. Eg har rett nok ikkje prøvd nokre av dei sjølv, men hugsar eg fulgte med ei stund då dei dukka opp – fordi eg arbeidde frilans på det tidspunktet.
Timeular, til dømes: timeular.com/?v=3a52f3c22ed6
Eller Timeflip: timeflip.io/en/integration
Men så til det store spørsmålet: Hvilket terningkast vil du gi produktet?