nrk.no

Aftenposten tar innersvingen på NRK og VG

Kategori: Podcast

Forklart-programleder Andreas Bakke Foss i såkalt arbeidsposisjon. Foto: Martin Gundersen / NRK

Det skyller en aktualitetsbølge over det internasjonale podcastmarkedet. Aftenpostens Forklart ser ut til å sikre seg norsk topplassering i sjangeren. Også i VG og NRK er podcastoptimismen stor.

Med sitt sedvanlige alvor leser Forklart-programleder Andreas Bakke Foss inn manuskriptet, akkurat denne gangen for å bildelegge vår trend-sak fra tanta i Akersgata. Slik ville de ikke sagt det selv, men podcasten Forklart føyer seg inn i rekken av vellykkede daglige lydsatsninger fra nykommere innen lyd. I podcasten forklarer de, derav navnet, én viktig sak i nyhetsbildet.

Tyve bilder inn i fotosesjonen løsner Bakke Foss på smilebåndet, noe som kan skyldes at podcasten på syv uker har fått over 116 000 ukentlige nedlastninger.

Det gir en god andreplass i den norske delen av Schibsted, som eier både Aftenposten og VG. Forklart er kun slått av underholdningspodcasten Harm og Hegseth med opp mot 200 000 ukentlige nedlastninger, og ligger nå et hestehode foran Giæver og Joffen, VGs daglige nyhetsoppsummering.

NRK har på sin side flere titler innen aktualitetssjangeren, blant dem samfunnsmagasinet Ekko som hadde 307 000 nedlastninger i forrige uke. Dette er den eneste av NRKs aktualitetspodcaster som har et høyere antall ukentlige nedlastninger enn Forklart, og nykommeren hadde i forrige uke flere nedlastninger per publiserte episode.

Dybde over fart

Forklart-gjengen på 3,4 årsverk gir ut fem episoder i uka, som ifølge deres egne ord er lang nok til å gå i dybden og kort nok til at du klarer å høre igjennom den på en typisk transportetappe.

I omtrent 15 minutter snakker Bakke Foss seg gjennom en nyhet, ofte sammen med en journalist fra Aftenposten eller et konkurrerende mediehus.

Det er de ikke alene om. En rekke lignende, daglige aktualitetspodcaster har kommet til internasjonalt. Den mest kjente er The Daily fra New York Times, som oppgir å ha 6,5 millioner månedlige lyttere.

Podcasten, som ble lansert samtidig med innsettelsen av Donald Trump, har blitt en sentral merkevare for den «grå damen» i New York.

Å starte opp en podcast er langt lettere enn å sette opp å drive en radiokanal. Det har åpnet en mulighet for tradisjonelle avishus i det yngre velger bort radioen for å lytte når de selv ønsker det via smarttelefonen.

Daglige podcaster som alle fokuserer på en eller to saker på 15 til 25 minutter. Illustrasjon: Ståle Grut

I Danmark har Du lytter til Politiken kommet til, og nylig lanserte britiske The Guardian og BBC sine varianter.

Journalister intervjuer journalister

Til felles har flere av dem at journalister er hovedkildene – ikke eksperter, vanlige folk, eller politikere. Hvorfor det?
– De lokker fram bilder på en billig måte. Med journalister kan du ta lytterne med inn i kulissene, og det synes mange er ålreit, sier Karoline Fossland, som er podcast-ansvarlig i Aftenposten og Forklart-produsent.

– I motsetning til mange ekspertkilder har journalistene ofte har vært ute i felt og opplevd situasjonene de gjengir, sier Fossland.

Da det var NATO-øvelse i Norge kunne lytterne for eksempel høre Aftenpostens journalister fra skogene i Hedmark. Der var episodens store spørsmål om NATO ville komme lille Norge til unnsetning om det først smeller. Under fremleggingen av statsbudsjettet ble reporter og redigerer Anders Veberg med til Stortingets vandrehall som førstereisgutt.

– Det lar publikum være med i skaperfasen, og gi dem skildringer de ellers ikke ville fått, sier Bakke Foss.

NRKbetas Anders Hofseth beskriver fremgangsmåten med The Daily som eksempel slik:

– I motsetning til endel andre nyhetsformater bruker ikke The Daily konflikt som dramaturgisk motor. Det er ingen primærkilder i rommet, og programleder og gjest har samme mål; de prøver å forstå en sak.

Den daglige rytmen

I Forklart-redaksjonen starter dagen med «kvart på ni-møtet» hvor Aftenposten snakker seg igjennom hva som skjer, og hva de skal prioritere.

Podcast-ansvarlig i Aftenposten og Forklart-produsent Karoline Fossland sier: – Målet vårt var 10nbsp;000 daglige lyttere før jul. Det klarte vi på en uke. Foto: Martin Gundersen / NRK

Dagen før har Bakke Foss gjerne forberedt intervjuer til dagens innspilling, men som kan flyttes om noe mer tidssensitivt dukker opp.

Intervjuene gjøres før klokken to slik at episoden kan klippes ferdig samme dag.

– Vi jobber mye med manus og dramaturgi før intervjuene, noe som sparer oss mye tid etterpå. Typisk klipper vi bort en tredjedel av intervjuene, sier Bakke Foss.

VGs daglige satsning

I mer tabloide VG eksperimenteres det med Giæver og Joffen, en daglig podcast hvor to av VGs kommentatorer snakker seg igjennom nyhetsbildet.

De politiske kommentatorene Anders Giæver (t.v.) og Frithjof Jacobsen. Her på scenen under Nordiske mediedager 2015. Foto: Nordiske Mediedager CC BY 2.0 SA

Her er det flere saker og en mer kollegial tone, og hovedpersonene mener selv det aldri kan bli nok av dem.

– Vi er i en tidlig, men viktig fase. Nå ser man konturene av nye brukervaner, sier digitalredaktør Ola Stenberg i VG. Han oppgir at Giæver og Joffen har omtrent 80 000 ukentlige nedlastninger.

Ola Stenberg. Foto: Hina Jalil

Han forteller at VG eksperimenterer bredt med lyd, og at undersøkelser fra Norge og USA tilsier at smarthøyttalere og podcaster bare vil innta en viktigere rolle. Her i Norge viser for eksempel Interbuss-undersøkelsen fra Kantar at 25 prosent i aldersgruppen 15-29 år hører på podcast ukentlig, mens 8 prosent oppgir å høre på daglig.

Har dere noen flere planer innen daglige podcaster?
– Vi har generelt ambisjoner om å gå inn i dette og skape noe nytt. Akkurat hva det blir går vi ikke ut med nå, men alle ser at vi jobber aggressivt med lyd.

Jobber med å få på plass toppliste

I løpet av 2019 er det også lagt opp til at det skal komme på plass en bransjedekkende toppliste for å sikre mer åpenhet om lyttertall.

Det kan gi et løft for de kommersielle podcastene som må lokke til seg annonsører – topplister genererer tross alt oppmerksomhet og suksesshistorier.

Hos VG kan Stenberg fortelle at det ikke står på annonsørene for Harm og Hegseth, noe også podcasten Tusvik og Tønne fortalte om i august til E24.

Enn så lenge har ikke Forklart fått på plass en annonsør, men podcast-ansvarlig i Aftenposten, Karoline Fossland, er optimistisk.

– Vi har brukt den første måneden til å bygge opp en stor og attraktiv målgruppe, og er nå klar for å ta produktet ut i markedet, sier hun.

NRK

NRK har som kjent drevet med radio lenge, og allerede i 2006 ble lineære radioprogram lagt ut som podcast. Tall fra NRK viser at daglige radioprogram som Radioresepsjonen og samfunnsmagasinet Ekko henholdsvis hadde 426 000 og 307 000 podcast-nedlastninger i forrige uke.

Noen plasseringer ned på lista av de mest populære podcastene kommer debattprogrammene Dagsnytt Atten med 68 000 og Politisk kvarter med 51 000 nedlastninger i forrige uke.

– Generelt vil jeg si at det i visse tilfeller fungerer bra å legge ut radioprogram som podcast. Det krever blant annet at man fjerner musikk og sikrer at sendingen oppleves som tidløs, sier podcast-sjef Vilde Hjort Batzer.

De siste årene har også NRK satset på innhold som er podcast først, blant dem To Hvite Menn, Purk eller Skurk?, Hos Peder, Elefanten, Lindmo og Co, og Familiene på Orderud.

Ifølge Hjort Batzer har man sett en vekst på mellom 25 og 35 prosent i podcast-nedlastning det siste året.

– En podcast kan nå fint sammenliknes med en tv-serie nå som tallene begynner å bli så bra, sier hun, og peker på To hvite menn som har blitt lastet ned 1,3 millioner ganger på seks episoder.

***
I en tidligere versjon ble et sitat om at journalister lokker fram bilder på en billig måte kreditert til Bakke Foss. Det er nå rettet å stamme fra Karoline Fossland.

3 kommentarer

  1. Ja, det kan fungere veldig bra å klippe om et radioprogram med musikk til podkast. Det kan også fungere bra å sende en live radiosending på TV, ref Dagsnytt 18. Men hva med å bare presentere TV som podkast? Skjønner at en naturdokumentar ikke funker, men hva med samtaleprogrammer som Skavlan, Torp og Debatten? Finnes det eksempler på at TV-programmer gjør det bra som podkaster også?

    Svar på denne kommentaren

    • Bjørn Haugland (svar til Magnus Schaft)

      Nytt på nytt gjør det – med stort hell synes jeg. I de tilfellene hvor det visuelle er viktig beskriver en stemme i bakgrunnen hva seerne ser, slik at lytterne får med seg konteksten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.