En drone-kanon viser hvordan møtet mellom et fly og en drone ser ut. Dronen gjør langt større skade enn en fugl.
De siste årene har vi sett en rekke eksempler på at droner har skapt problemer for flytrafikk over hele verden. I fjor ble det registrert en rekke nesten-ulykker mellom droner og fly også i Norge.
Allerede i 2014 etterforsket Havarikommisjonen en hendelse hvor en drone fløy i nærheten av et småfly. I rapporten skriver de at «i verste fall kunne det ha medført tap av menneskeliv».
Konsekvensene kan altså bli katastrofale, men hvordan vil det egentlig se ut? Det har forsker Kevin Poormon ved universitetet i Dayton, Ohio forsøkt å avdekke. Han driver til vanlig med kollisjons-testing og -simulering på blant annet panserbiler og romskip. Magasinet Wired beskriver jobben som å «studere hva som skjer når ting treffer andre ting i høy hastighet».
– Vi har forsket på kollisjoner mellom fly og fugler i 40 år. Dette har hjulpet luftfartsmiljøet å forstå hvilken type skade fugl kan gjøre på fly som er i lufta, skriver Poormon til NRKbeta. Nå står droner for tur.
Ved hjelp av en kanon har Poormons team skutt «folkedronen» Phantom 4 mot en vinge tilsvarende den som blir brukt på småflyet Mooney M20. Slik har de gjenskapt kreftene som er i sving under en potensiell kollisjon. Farten på dronen er på nærmere 400 km/t, og tilsvarer hastigheten som småflyet og dronen ville hatt i lufra:
– Når vi har sett at droner har blitt så populært, og samtidig en vekst i nesten-ulykker, tenkte vi det var viktig å gjøre en test for å se om selv en liten drone kunne gjøre lignende skader, fortsetter Poormon.
Til eget universitet, uttaler Poormon at når antallet hobbydroner i luften vokser, øker også risikoen for en katastrofal hendelse.
Dronen oppførte seg annerledes enn fugl
Til tross for lang erfaring med kollisjons-testing av fugler og hagl, bød dronen på en overraskelse.
– På grunn av erfaringen vår med testing av fugl antok vi at dronen ville trenge inn i vingen. Men vi antok også at dronen ville knuse i prosessen. Selv om den knakk noen steder hang den nok sammen til å forårsake skaden som vises i videoen, fortsetter Poormon.
Dronen gikk nemlig så langt inn i vingen at den skadet vingebjelken.
– Vi gjorde en ny test med en gelatinfugl med samme vekt. Selv om fuglen også gikk igjennom vingen, gjorde den ikke like mye skade på innsiden, skriver Poormon til NRKbeta.
På spørsmål om han har planer om å utføre eksperimentet på en vinge laget for et større passasjerfly, skriver Poormon at han nå er på jakt etter sponsorer som kan støtte framtidige tester.
Luftsfartstilsynet: – Ser alvorlig på brudd på regelverket
Luftsfartstilsynet kjenner til Poormons test, og vi har spurt hva de tenker om konsekvenser av at en drone treffer et passasjerfly her i Norge.
Direktør for fagavdelingen, Wenche Olsen, skriver til NRKbeta at kollisjoner mellom en drone og et fly i luften kan få alvorlige konsekvenser og, i likhet med Havarikommisjonen konklusjon, føre til tap av menneskeliv.
– Derfor er regelverket laget slik at de i størst mulig grad skal separeres i luftrommet. Det er grunnen til at 5 km grensen fra flyplasser og høydebegrensningen er lagt inn i droneregelverket, fortsetter Olsen.
Ifølge Olsen vil skadeomfanget på et fly etter en kollisjon avhenge av størrelse og vekt på dronen, samt farten, konstruksjonen, batteristørrelsen og slike faktorer.
Det vil også være avgjørende hvor på flyet dronen treffer. I Poormons eksperiment treffer dronen vingen, men det kunne også vært motoren, andre steder på flykroppen, instrumenter eller et treff i cockpit-glasset som kan ramme flyets pilot.
Uansett alvorlighetsgrad kan en kollisjon føre til at nødprosedyrer må iverksettes for å sette flyet på bakken, noe som også vil kunne øke risikoen for skader og dødsfall for flyets passasjerer og besetning.
– Hvis en drone treffer flyet i en kritisk fase i innflygningen og skader kritisk utstyr eller pilot så vil dette i verste fall kunne medføre en fatal ulykke med mange omkomne og skadde. Luftfartstilsynet ser svært alvorlig på brudd på regelverket nettopp fordi en kollisjon kan få så alvorlige konsekvenser, avslutter Olsen.
Under kan du se hele videoen fra forsøket:
Det står «se animasjonen» på NRKs forside, men dette er jo ikke en animasjon, men en reell krasjtest.
Rettet nå.
Jess – og takk for tipset. Jeg omtalte GIFen øverst i saken som animasjon, så dermed ble det begrepet brukt i noen minutter på forsida. Men kilden er jo som du sier videoen av testen som også kan sees i saken.
«Farten på dronen er på nærmere 400 km/t»
Flyr dronene så fort? Det var jeg ikke klar over.
Det er vel heller tenkt at det er flyet som flyr i i denne hastigheten.
Man har her tatt flyets hastighet ved innflyving med i betrakning. Da gir hastigheten mer mening.
Nei, men et fly under innflyging eller takeoff gjør. Skummelt med rapporter om droner som trosser no-fly zones nær flyplasser
Vet ikke hvor fort denne dronen kan fly, men et småfly som Mooney M20 kan oppnå over 300 km/t. Om dronen flyr rett mot flyet i 50 km/t – så er vi ikke langt unna!
Er DET noe å henge seg opp i?
Ja, fordi mange uvitende amatør droneflygere flyr alt for nær flyplassområder og innflyvningsområder. Det kan skape svært farlige situasjoner i de mest kritiske fasene av en flyvning. Godt at det tas opp av noen, folk må se hva konsekvensene kan bli.
Bror, flyet har gjerne en hastighet på 400 eller mer.
Men gir denne testen et realistisk bilde? En flyvinge har jo luftstrømmer som splittes rett før vingekanten, og går over/under vingen. Så jeg synes det hadde vært interessant å se hva som skjer når en drone kjøres på med en flyvinge som går i f.eks. 400 km/t. Jeg lurer på hva forskjellen blir…
Søk på «birdstrike» så kan du se hvilke skader fugler kan forårsake i luften. Hint; denne testen virker ganske troverdig.
Tregheten i objektet (Dronen) er for stor til at den følger luft strømmen. er ikke uvanlig å se fugler som er klistra i forkanten. Men heldigvis sjelden skader av betydning. Fugler har heldigvis ikke harde tunge batterier og elektromotorer.
Footage shows bird crash into fighter jet mid flight tearing huge hole in plane wing:
youtube.com/watch?v=4cqQ1rHu1xw
Dersom den treffer innertier så blir vel resultatet ganske likt, foruten at vingen og flyet i tillegg vil revne og kanskje til og med vingen eksplodere da det er bensin i vingen.. Så om du vil se flykrasj finnes det nok på youtube.
Max hastighet for et fly under 10000 fot er 250 kts som er 463 km/h. Reduseres gradvis ti landings hastighet ca 140 kts om er 260 km/t.
250 knuter er formelt sett fartsgrensa under FL100. Imidlertid er virkeligheten noe ganske annet. En rask titt på flightradar24 avslører: Langt høyere hastigheter under 10000 fot skjer hele tida, nær sagt over alt! Særlig under utklatring kan observeres hastigheter godt over 300 knop, lenge før «fartsgrensehøyden» er nådd… (330 knop i 8000 fot, altså dronehøyde, = over 600 km/t…)
Det er ikke korrekt at det er maks 250KT under FL100. Dette er avhengig av luftromsklasse og prosedyrer. Både hos selskapene selv, og de som styrer luftrommet.
Normalt vi de raskeste flyene dra av til 220 rundt 5-6 minutter før landing og gradvis redusere til rundt 140 like før landing.
Dette er dog indikert hastighet og ikke sann hastighet gjennom luften eller i forhold til bakken.
Droner utgjør en trussel på en litt annen måte enn fugler. De utviser normalt ingen frykt eller varsomhet mot fly, og kan bevege seg i langt større høyder.
Droner er spesielt truende for helikopter.
I tillegg bør det utforskes hvordan ev batteri vil oppføres seg når det revner og får kontakt med fuel som ligger i vingen.
En ting som ikke kom frem i artikkelen er at de fleste droner bruker ett Li-PO batteri (Lithium-Polymer) og selv om det ikke ble vist i videoen, så regner jeg meg at batteriet tok fyr etter «impact». Og ds er er det ikke bare ren mekanisk skade men også stygg brann som oppstår. Søk gjerne på youtube og se hvor godt en LI-PO pakke brenner hvis den blir skadet.Det er gjort mange tester på det.
Det vile vært flott om de faktiske regler for drone flyvning også kom med i artikkel.
Kan legge til en lenke i saken. Reglene finner du her.
Husk hovedregel nr 2………du skal ringe å si ifra når og hvor du skal fly, høyde og ringe tilbake når du har landet. Kontrollsonen utenfor 5km grensa 😉
Dette kommentarfeltet oser ikke akkurat IQ
Enkelt og greit : dronene må bli utstyrt med en ny enhet før dei kan bli solgt : en enhet som gjør at fly kan sende ut signaler som gjør at Droner IKKJE kan fly, men stuper tilbake til eigar og kan kun brukes under 50 meter eller noe slikt..
Det er ikke mulig. Et fly på en klar dag i 35000 fot høyde ville slått ut samtlige droner i flere mils omkrets. Det er nok bedre å programmere inn forbudssoner i programvaren til dronen.
Hmmm – drone skutt med 12″ luftkanon mot stasjonær vingeprofil… – Det er flere ting her som gjør denne testen (for det er IKKE forskning) tvilsom – nprmalt vil luftstømmen i vingekant være så sterke at jeg er i tvil om en slik treff ville latt seg gjøre!
Tor Strengehagen (svar til Remi) 16. oktober 2018 at 15:05
Tregheten i objektet (Dronen) er for stor til at den følger luft strømmen. er ikke uvanlig å se fugler som er klistra i forkanten. Men heldigvis sjelden skader av betydning. Fugler har heldigvis ikke harde tunge batterier og elektromotorer.
Footage shows bird crash into fighter jet mid flight tearing huge hole in plane wing:
youtube.com/watch?v=4cqQ1rHu1xw
Visst man flyr innen 5km fra flyplassen eller flyger i kontrollsonen så er det vel ikke mye pes å ringe kontrolltårnet å be om lov ? Gjort det flere ganger og ikke noe problem. Men det er jo alltid noen som skal føkke d til………..
Droner ja. Alt som flys med fjernkontroll, altså flygende farkoster uten pilot om bord, er droner. Skulle likt å se et modellfly av typen fixed wing, med motor i snuta, treffe et vingeparti. Droner blir alltid karakterisert av media som et «fly» med fire armer og fire oppadrettede propeller. Det som er farlig med håndtering av alle typer radiostyrte farkoster er de autonome som har forhåndsprogrammerte ruter å fly etter, samt de som flyr alene med FPV-briller. Og de flyene trenger ikke å være firearmet med propeller oppover. De modellflyene som flys aktivt, av pilot på bakken, og som har flyet sitt under oppsikt hele tiden (altså verken autonome eller FPV), har man mye bedre kontroll på, og utviser mye mindre fare (hvis noe fare i det heletatt) for kollisjon med f.eks passasjerfly.
Bruk vett når du sender av gårde modellflyet ditt. Og vil du absolutt bruke FPV-briller, så sørg for Guds skyld at du har med deg en spotter som har modellflyet under oppsikt hele den tiden det er i luften. Innenfor kontrollsonen er den maksimalt tillatte flyhøyde over bakken 400 fot (drøyt 120 meter). Derfor vil det nok komme krav om telemetri som sier deg hvor høyt over bakken du flyr modellfly.
Her er en video med intervju fra universitetet, samt link fra deres blogg.
youtu.be/QH0V7kp-xg0
udayton.edu/blogs/udri/18-09-13-risk-in-the-sky.php
Hvor mange år tar det før anti-drone-skyts blir alminnelig tilgjengelig?
I dag har vi tilgjengelig teknologi som neppe har problemer med å gjenkjenne vilkårlig drone av en kjent modell fra et videobilde, uansett orientering, på brøkdelen av et sekund. Er modellen kjent, er også kjent hvor de sårbare punktene er.
Det gjenstående er å kunne sende en kraftig mikrobølge- eller laser-puls mot et av de sårbare punktene. Lasere/masere med tilstrekkelig effekt er langt fra lovlig tilgjengelig for privatpersoner i Norge, men definitivt for militær bruk, og kan nok gjøres tilgjengelig også for sivile flyplasser.
Det florerer jo av «lyspenner» med langt over effekten tillatt her i landet. Jeg tar for gitt at så snart det blir tilgjengelig «antiluftskyts» i utlandet for å skyte ned droner som kretser over hagen din, vil en del nordmenn få tak i slike – lovlige eller ikke.