Dersom du kombinerer veldig mange relativt dårlige kamera så kan du til sammen få et veldig bra. Det er teorien bak et helt nytt fotoapparat som nylig ble vist frem på en konferanse i USA.
Teknologievangelisten Robert Scoble var til stede og laget et lite intervju med en av gründerne bak firmaet som heter Light. Intervjuet dukket opp i min facebookstrøm og jeg la merke til det fordi flere personer virket genuint imponert over produktet som ble vist frem. Flere enn den alltid like entusiastiske og teknologioptimistiske Scoble.
Gründeren han snakker med heter Dave Grannan. Firmaet hans lager et kamera som er på størrelse med en ekstra tykk mobiltelefon. Grannan mener dette kameraet kan erstatte en speilrefleks og en sekk full av objektiv. Og Robert Scoble slår fast at «DSLRs just got very lame». Altså at speilreflekskamera akkurat nå ble svært teite.
Kameraet de har laget drar nytte av den enorme innovasjonen som har skjedd innen optikk og sensorer for mobilkamera. Ved å bygge et apparat som har 16 objektiv og 16 billedbrikker mener de å ha løst hele problemet med den størrelsen og vekten som tidligere måtte til for å ta bilder med skikkelig høy kvalitet.
16 rimelige kamera med tre forskjellige brennvidder og en del spesialtilpasset programvare i en androidbasert kamerahjerne skal gjøre susen. Det som vises frem er en prototype. De første testversjonene kommer til våren og kamera blir tilgjengelig for 1300 dollar neste sommer.
16 stykk 13 megapixel kamera kan sikkert skape bilder som har vesentlig bedre kvalitet enn den ene 12 eller 20 megapixel sensoren som du har i mobiltelefonen din i dag. Med riktig prossesering kan alle de små kameraene tilsammen sikkert gi bedre teknisk kvalitet enn en del speilreflekskamera også. Light sitt 16-brikkerskamera skal kunne gi 51 megapixels når bildene fra brikkene er sydd sammen. Og rent teknisk er det høyere oppløsning enn de fleste av dagens speilreflekskamera. Men egentlig ikke så imponerende likevel. Nokia kom med 41 megapixels i sin PureView 808 mobiltelefon allerede i 2012.
Men flere kamera som tar bilde samtidig gir en del spennende muligheter som du ikke får med en enkeltbrikke. Kamera kan kombinere bilder fra de forskjellige kildene for å oppnå mer enn høyere oppløsning. Du kan få bedre lysfølsomhet, forskjellige brennvidder og spennende fokuseringsmuligheter.
Likevel så ser jeg ikke hvordan de fullt ut skal få til noe av det jeg mener er det viktigste med speilreflekskamera. Nemlig det visuelle uttrykket du kan få når du bruker et kamera med skikkelig stor billedbrikke og fysisk blenderåpning. Det må nemlig til for å kunne gi deg full kontroll på bakgrunnsuskarphet og mulighet til å kunne fremheve elementer i bildet ved hjelp av uskarp forgrunn og bakgrunn med et hovedmotiv i tydelig fokus.
Noe av effekten som en blenderåpning gir når det gjelder kontroll på dybdeskarphet kan nok hentes inn ved hjelp av forskjellig fokus på de forskjellige kameraene i Light. Men den myke fine bakgrunnsuskarpheten som en stor billedbrikke gir blir det vanskelig å gjenskape. Og det er kanskje derfor at ingen av bildene i testgalleriet til Light er bilder av den typen som har tydelig forgrunn, hovedmotiv og bakgrunn med tydelig forskjellige fokusplan. Kameraet samler avstandsinformasjon for flere deler av bildet og du kan sette fokus til og med etter at bildet ble tatt, så mye kan nok reddes inn ved hjelp av prosessering og algoritmebasert bakgrunnsuskarphet, men det kommer ikke til å bli det samme som den optiske uskarpheten du får i et kamera med mye større billedbrikke.
Jeg må få testet kameraet skikkelig og se flere bilder som er tatt med det før jeg ser den store forskjellen på dette og et toppspesifisert kompaktkamera. Men at teknologien i Light er spennende og at den i aller høyeste grad kunne gjort underverker i en mobiltelefon er det ingen tvil om. Så svaret på spørsmålet i tittelen på denne saken er: nei. Og jeg burde kanskje først som sist endre tittelen til «Denne teknologien kan revolusjonere kvaliteten på mobilkameraet ditt».
Hva tror dere? Forhåndsbestille Light og legge speilrefleksen på Finn fortest mulig?
Interessant nok konsept, men kjenner at det stopper der. Rent bortsett fra høy megapixelcount så gjør ikke dette noe canonen eller fujien gjør. Men når jeg kikker på bildene i testgalleriet så virker bildene litt grumsete, spesielt skyene i det første bildet. Det synes jeg er litt alvorlig.
Ingenting er kjekkere enn at noen utfordrer fotobransjen og drar den også inn i mobilrevolusjonen, men for min del blir det foreløpig ikke mer interessant enn det.
Det med å sy sammen flere bilder for å øke mp har blitt gjort før i et speilreflekskamera for ikke så lenge siden, så ikke noe nytt der.
Jeg vet liksom ikke hvordan de får noe dugelig glass inne i en så smal greie.
Også har du jo spørsmålet om hvor mange bilder batteriet klarer per lading.
Kanskje noe for de som vil reise ‘lett’ ?
Men jeg ville nok heller gått for en Sony RX100 da, og den blir jo rimeligere også i forhold til dette.
Jeg beholder nok min Canon 5D II og sekken med objektiver, men finner konseptet veldig interresant. Mitt skjortelommekamera (Samsung WB 2000 fra 2010) er MYE oftere med meg enn speilrefleksen.
En mellomting mellom et skjortelommekamera (dvs. at det må bokstavelig talt passe i skjortelomma) og speilrefleks er jeg IKKE interresert i (dvs. bla. systemkameraer). For meg er det enten eller på det området.
Konseptet ovenfor har selvfølgelig sine mangler for øyeblikket (bla. fin bokeh), men med stadig økende datakraft tror jeg vi får se «utenkelige» muligheter innen få år. Akkurat som jeg har sett siden 1998 (Agfa e1080, 1.3 mp).
Om X antall år tror jeg vi får muligheten til å kombinere både pano/mosaikk, fokusstabling, liten/stor DOF (dybdeskarphet), HDR (stor dynamikk (både mørke og lyse partier får detaljer) m.m. i ETT klikk med relativt kort, samlet eksponeringstid
Dette er nok bare tull. En vanlig fullformatsensor (36x24mm) er 50 ganger større enn sensorene i de nyeste/dyreste mobilene (4,8×3,6mm). 16 slike kan ikke konkurrere med fullformat uansett hvordan man snur og vender på dem.
Døden for speilrefleksen? Haha!
Med mini CMOS sensor og mini plastikk optikk som dette kameraet tilbyr, tror jeg ikke speilrefleksen har noe å frykte.
Men det er en kul greie! Jeg gleder meg til å prøve, men den kommer aldri til å bytte ut et speilreflekskamera.
Kanskje er dette starten på en utvikling av kameraer som har et stort antall små objektiv tett i tett, nesten som insektøyne. De forskjellige objektivene kan gis stadig flere forskjellige egenskaper, noe som ikke er praktisk mulig med ett enkelt objektiv.
Noe annet vi kan sammenligne med, er de enormt kraftige nettverkene av radioteleskop og optiske teleskop som brukes i astronomi. I praksis har man linser med diametere like store som jorda, selv om de enkelte teleskop er relativt små i antall og størrelse. Det illustrerer at det neppe bare er summen av størrelsen på linser og sensorer som vil bety noe for sluttresultatet.
Det dreier seg om et lite firma som vil utvikle noe helt nytt, og på dette stadiet er produktet kanskje like primitivt i forhold til hva det kan bli, som de første hjemmedatamaskinene i forhold til dagens PC.
Jeg husker den gangen jeg skulle kjøpe digitalt kamera for første gang og det var 700 Mpxls.
Selgeren sa at digital teknologi aldri ville erstatte analog kamerateknologi.
That’s all folks!!!
Kommersielt sett ja, men det er noen kvaliteter du får med analog film som du skal opp i svært høy prisklasse for å få med digital.. Enten en foveon sensor eller en mellomformat sensor ALA phase1… Du kan feks, sjekke ut ezra stoller foto, disse er tatt med fullformat sinar… Tror du vil ha vanskeligheter med dynamisk range/mikro kontraster og detaljer med digitalt i den type kvalitet…
Jeg har ikke det snev greie på akkurat dette, men tenker ett av to:
1) Ja, du øker muligheten for at flere sensorer etc bidrar til ett bedre bilde enn èn gjør.
2) Nei, du bare dobler den dårlige bildekvaliteten der den faktisk er dårlig, og forbedrer den den er grei/god.
Evt 3) Et sted midt i mellom…
Jeg lurer også litt på hvordan den vil takle nærbilder og Macro, da linser fra forskjellige vinkler umulig vil gi det samme bilde, og dermed også ikke kunne tegne ett skarpt?
Speilrefleks er så mye mer enn høy oppløsning.
Så da må eg skrote mitt GX7 Lumix og mitt Canon 5D MkIII…. Halve morroa er jo å kunne utnytte manuelle instillinger og god opptikk.
Eirik Solheim.
Kan du forklare nærmere hva størrelsen på bildebrikken har med «bakgrunnsuskarphet» å gjøre, eller dikter du opp fakta her.
Det er en god idé å endre tittelen først som sist.
Jeg har forenklet begrepene i denne artikkelen. For at det skal være lettere for leserne å forstå hva jeg snakker om har jeg kalt det visuelle resultatet for bakgrunnsuskarphet. Fordi det er nettopp det de fleste forbinder med den effekten. At bakgrunnen er uskarp. Men de fleste steder som omhandler denne effekten vil det være snakk om dybdeskarphet. Det handler om innen hvilke avstander bildet er skarpt.
Det som avgjør hvor dypt skarphetsområdet blir er en kombinasjon av størrelsen på billedbrikken, brennvidden, blenderåpningen og avstanden til motivet.
Siden dette er ganske komplisert har jeg prøvd å vise det hele rent visuelt med de to bildene til slutt i artikkelen.
SNL og norske Wikipedia har dessverre litt begrensede forklaringer på dybdeskarphet, men engelske wikipedia forklarer det meget grundig: en.wikipedia.org/wiki/Depth_of_field#Relationship_of_DOF_to_format_size
Men jeg tar det også som et innspill at vi kanskje kunne skrevet en egen artikkel om akkurat dette temaet. Siden det er en av de viktigste forskjellene på mobilkamera og speilreflekskamera.
Dette handler i hovedsak om optikk, ikke bildebrikker og pixler. Hvordan kan dette produktet kan bety døden for speilreflekskameraet er fremdeles en gåte.
Det handler om kombinasjonen av optikk, billedbrikker og pixler. Light mener at de skal konkurrere med speilreflekskamera fordi de kombinerer resultatet av flere bilder ved hjelp av datakraft som tidligere ikke har vært tilgjengelig i så små enheter.
Men som jeg skriver i artikkelen er jeg meget skeptisk til at de vil klare det.
Når man tar det samme bildet med flere linser har man i praksis et 3D-kamera. Da kan dybdeskarphet produseres digitalt, ved å bruke digital blur som er avhengig av avstanden til objektet når det endelige bildet komponeres. Det er bare spørsmål om å ha nok datakraft, og det har man med moderne grafikkprosessorer, til og med mobile utgaver.
Når det gjelder oppløsning og størrelsen på sensor har man et fenomen som kalles «superresolution». Det innebærer at mange små kan gjøre samme jobb som én stor. Resultatet kan også bli bedre fordi array-prosessering gir bedre mulighet for å fjerne støy fra signalet. Det er en grunn for at astronomer foretrekker at radioteleskoper står i grupper.
Speilrefleks gjør veldig lite som ikke like gjerne kan produseres digitalt.
Sakset fra linken til Erik Solheim:
When the «same picture» is taken in two different format sizes from the same distance at the same f-number with lenses that give the same angle of view, and the final images (e.g., in prints, or on a projection screen or electronic display) are the same size, DOF is, to a first approximation, inversely proportional to format size
Jeg forstår det slik at «format size» er størrelsen på film/bildebrikke? I så fall så kan man oppnå mer dybdeuskarphet med samme blenderåpning, hvis man har større bildebrikke.
«Format size» er størrelsen på brikken ja.
Nei. Det er brenvidde og blender som bestemmer dybdeskarphet. En større sensor trenger lengre brennvidde for å få samme perspektiv.
Her har Øyvind rett. Det er utelukkande kobinasjon av brennvidde, blender (f-stop eller T-stop) og avstand til fokusplan som bestemmer dybdeskarpheita.***
DVS: ein 50mm på blender f/2.8 med fokusplan satt til 2m, vil gi samme dybdeskarpheit* om det står på Canon 5D (35mm brikke) eller iPhone (bitteliten brikke).
Forskjellen er at at for å få samme FOV (field of view)/bildeutsnitt på iPhone som på 5D, treng du ein anna brennvidde.
Skal eg gjette iPhone bruker i området 2mm for å få samme FOV/utsnitt der 5D bruker 50mm. Det er dette som meines med «same picture» som Bautastein saksa.
På samme måte vil 2mm objektiv gi samme dybdeskarpheit på 5D som på iPhone**, men med eit anna utsnitt.
I fare for å repetere meg sjølv, pixler eller størrelse på sensor har ingenting med dybdeskarpheit å gjere. Men for å få det «samme bilde» på eit kamera med mindre bildebrikker, må man også gå ned på brennvidde. Og då mister man også dybdeskarpheit.
Men i dagligtalen seier man ofte at større sensor gir mindre dybdeskarpheit, sjølv om dette er høgst unøyaktig.
Håper dette oppklarte litt…
*Det vil sjølvsagt vere ulikheiter frå objektiv til objektiv.
**Eg tviler på om det er teknisk mogeleg å sette 2mm objektiv på ein 5D. Men prinsippet er der.
***- det blir mindre dybdeskarpheit ved lenger brennvidde (f.eks: 24mm gir meir dybdeskarpheit enn 50mm)
– det blir mindre dybdeskarpheit ved større blenderåpning (f/1,4 gir mindre dybde enn f/16 (minst tall er størst åpning)
– det blir mindre dybdeskarpheit jo nærare fokusplanet (det som er i fokus) er linsa
Sondre Lysne
Fotograf og mastergradstudent i Film og videoproduksjon, NTNU
Takk. Nå nærmer vi oss en forklaring som både er forståelig og nøyaktig. Rent optisk og matematisk er det brennvidde, blenderåpning og avstand til motivet som avgjør. Men i praktisk bruk og opplevelse av forskjell for den vanlige bruker er det brikkestørrelsen som avgjør om du klarer å oppnå den bakgrunnsuskarpheten du vil ha (ref. 2 mm objektiv på en 5D etc).
Sondre: en dag du har tid stikker du innom norske Wikipedia og sørger for at det får seg en skikkelig artikkel om dybdeskarphet. 🙂
Er du nå helt sikker på dette?
Det du skriver minner meg om påstandene fra FM-entusiastene når digital frekvensmodulasjon/spread spektrum dukket opp. Dette var bare kulere analoge filtre som var saliggjørende, for det hadde de sett de siste tyve årene.
Jeg har ikke satt meg ned og regnet på dette, men jeg ser ikke bort fra at det fint går an å gjøre en del signalprosessering på et antall bilder tatt samtidig med forskjellig blenderåpning/forskjellig optikk, slik som dette kameraet gjør, for å gi noe som gir høyere kvalitet per krone enn en mekanisk blender gir. Det kan også brukes, som artikkelen sier, til å styre lysfølsomhet og andre ting. På mange måter er dette en naturlig videreutvikling av speilløse systemkameraer.
Det jeg ikke ser skje umiddelbart er at dette kameraet med det første kan gi like stor spennvidde i brennvidder med samme kvalitet som en SLR. Men det er nå heller ikke alle av oss som er landskaps- eller sportsfotografer.
Geir – Nikon D700
Hei
Det er jo ikke verre enn at man har knappefunksjon for dette ( manuelt ) så er jo alt løst om man vet litt om dette.
Tror jeg beholder mitt lille kompakt kamera
Sony RX1r tar helt greie bilder og størrelsen på sensoren
har litt betydning 🙂
Man kan sikkert si mye fint om Robert Scoble, men fotografering har han ikke greie på.
Hva om han får til noe sånt? VLA gir større oppløsning skjønner jeg, men kan det også teoretisk redusere dybdeskarpheten?
en.m.wikipedia.org/wiki/Karl_G._Jansky_Very_Large_Array
Det er alltid interessant med kompakt-kameraer, de er jo så lette å ha med seg.
Men dessverre er det ingen som har prøvd å koble til søker, og neppe denne Light’en heller. Sist jeg kjøpte kompaktkamera hos ekspeditører som mente å ha greie på tingene, var det ikke måte på hvor god LCD-skjermen skulle være. Jeg spurte spesielt om det. Den skulle være veldig lyssterk og godt synlig i sola.
Men nei! Hvis man ikke kommer seg inn i skyggen, er det komplett umulig å komponere et bilde – for ikke å snakke om påskesola i fjellet. Da vises ikke skjermen før man trer noe svart over hodet og kameraet (hvilket jo er en smule upraktisk). Og så kommer fiklinga med lesebrillene i tillegg.
Når man plutselig ser et interessant motiv, er det bare å håpe at man har orket å bære med med Lumix’en med superzoom. Da kan man raskt slå på, sikte i søkeren som passer til øyet og komponere, uansett lysforhold. Med kompaktkameraet får man ofte nøye seg å skyte i rett retning med videste vinkel og håpe at fokus blir på ønsket avstand… hvis det da ikke er passe mørkt, og man tar på brillene.
Pussig. Jeg har brukt Canon sine kompaktkameraer (som har både søker og skjerm) i over ti år og har egentlig sjelden hatt problemer med å bruke skjermen i sollys. Var senest i dag ute og tok bilder i den flotte høstsola, og selv i motlys gikk det fint å bruke skjermen. Kan evt. være fordi skjermen på mitt kamera kan dreies 360° relativt til kameraet, en funksjon jeg aldri kunne vært foruten.
Tenker jeg beholder min Nikon D90, mye mer håndfast å holde i!
Fokus med dybdeskarphet er en av egenskapene til dette kameraet. På produsentens nettside er det f.eks. et eksempel på et bilde av et sjakkbrett som viser dette:
light.co/gallery
Andre egenskaper det har er superresolusjon, optisk zoom (ja optisk zoom, ikke bare digital) og lysforsterker for dårlige lysforhold. Man kan zoome, fokusere og justere blender og eksponering akkurat som man vil.
Kameraet har 16 linser og tar bilde med 10 av dem simultant. Disse linsene har ulik fokus, FOV og plassering. I tillegg vil det ta en serie bilder i hurtig rekkefølge, alle med 10 simultane linser. Dermed får man en massiv avfotografering av det samme motivet fra ulike vinkler og med ulik fokusering. Da er det bare et spørsmål om digital signalbehandling for å gjenskape det et speilreflekskamera kan gjøre. Alt man trenger er tilstrekkelig med regnekraft.
Det er nok mange fotografer som ikke forstår hva man kan gjøre rent matematisk når man har tatt en drøss med simultane bilder av samme motiv. Fokus og dybdeskarphet er f.eks. ikke begrenset til de verdiene som faktisk brukes på linsene. Når man har tatt det samme bildet med ulike innstillinger kan man beregne hvordan det ville sett ut med andre kamerainnstillinger enn de som ble brukt.
Informasjonen ligger ikke bare lagret i hvert enkelt bilde, men også i forskjellen mellom bildene. Med 10 bilder har man allerede 45 uavhengige differanser. Tar man lineære kontraster med tre bilder («bilde a – bilde b + bilde c») har man 80 lineært uavhengige kombinasjoner. 10 parallelle bilder får på denne måten informasjonen til 135 bilder. Bruker man enda flere kombinasjoner øker antallet ortogonale kontraster ytterligere. Bruker man ikke-lineære kontraster blir informasjonsmengden som kan hentes fra 10 bilder astronomisk. Dette er en massiv informasjonsmengde som kan tappes for å lage et nytt syntetisk bilde av det samme motivet. Dette informasjonshavet har man ikke tilgjengelig når man bare tar ett bilde, enten det er med iphone eller speilrefleks. Derfor er intuisjonen man har fra erfaring med slike kamera helt uvesentlig.
Helt opplagt (i mine øyne) : betyr ikke dette produktet ‘døden for speilreflekskameraet’ !
Det den kanskje og mye mulig kan bety ‘døden’ for : er speilreflekskamera i ‘alle manns eie’.
Med det mener jeg at de siste 10 årene eller så, så har speilreflekskamera blitt så tilgjengelig (mest pga pris, etter min mening) at man kunne undre seg over hvorfor (foruten at det hadde noe med prisen å gjøre). Mange virket å kjøpe bare for at det var mulig (men ikke utnytte mulighetene som er ganske isolert til ett speilreflekskamera). Etter som det ble mer og mer ‘alle manns eie, dukket billigere og enklere modeller opp.
Konklusjon : jeg tror at speilreflekskamera som ‘alle manns eie’ og de enkle modellene : de har muligens ‘sett sine beste dager’ : md sånne konkurrenter
Det er jo store muligheter for forbedring i fotoapparater men jeg tviler på at ovennevnt digital-triksing er veien å gå for ordentlig kvalitet. De store kameraprodusentene bør åpne sine produkter for apper slik at man får mer prosesserings- og redigeringsmuligheter rett i kameraet. Jeg har en Nikon D70 og en Nikon CoolPix AW120 og begge har elendige hjemmesnekret redigeringsmuligheter og derfor flytter jeg ofte bilder over til iPhone for etterarbeid før publisering, f.eks. med Snapseed. Også ProHDR o.l. er fine apper til å ta bilder. Her hadde det vært fint hvis Nikon innså at de er spesialister på optikk og mekanikk men at de overlot software utvikling i større grad til ordenlige sw-utviklere, f.eks. basert på Android og åpnet opp for at brukere kunne laste ned den appen de trengte.