nrk.no

Slik undersøkte NRK radonkartene

Kategori: Journalistikk


Her kan du lese om hvordan NRK brukte åpne data fra Statens strålevern/NGU og SSB for å finne ut at rundt 160 000 bolighus i Norge ligger på områder med høy radonfare.

Det startet med at en av NRKs journalister fikk et tips om et nytt datasett med kartinformasjon som snart ville være klart. Tipset kom fra noen i Statens strålevern som hadde hørt om tidligere prosjekter vi hadde gjort med kart og kartdata.

Norge - aktsomhetskart radon
Høy radonfare: Store områder av Norge regnes å ha høy eller særlig høy radonaktsomhet (her markert i rødt). NRKs beregninger viser at 10 prosent av arealet i byer og tettsteder ligger i slike områder.

Datasettet det var snakk om var nye nasjonale aktsomhetskart for radon.

Aktsomhetskartene er laget av Norges geologiske undersøkelse (NGU) for Statens strålevern med utgangspunkt i geologi og strålevernets database over inneluftsmålinger for radongass.

Radon er en radioaktiv gass som kan føre til lungekreft hos mennesker.

Les nyhetssaken: Over 10 prosent av norske boliger ligger i områder med høy radonfare
Les også: Spørsmål og svar om radon

Kartene har definert hvor stor sannsynlighet det er for økte radonverdier inne i hus. Dermed er det mulig å si noe om hvor det er størst fare for at radonverdiene inne i norske bolighus kan være over anbefalte grenseverdier.

Etter at datasettet med kartinformasjon for aktsomhetsgrader var klart valgte vi derfor å undersøke det og sammenligne det med annen informasjon fra blant annet SSB og Statens kartverk.

De nasjonale aktsomhetskartene for radon har geografisk definerte områder for stort sett hele Norge, og deler landet opp i disse fire aktsomhetsgradene:
0: Usikker
1: Moderat til lav
2: Høy
3: Særlig høy

Ved å bearbeide dataene og gjøre kjøringer med de ulike datakildene i blant annet geografiske databaser (PostgreSQL-database med PostGIS) har vi kunnet generere anslag for både berørt befolkning, areal og bygninger for de ulike aktsomhetsgradene.

Andel av tettbygd areal

For å kunne si noe om hvor økt radonaktsomhet sammenfaller med der det bor mange mennesker valgte vi først å se på norske byer og tettsteder, og arealet de dekker.

Byer og tettsteder er definert av SSB slik :
«En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der, og avstanden mellom husene ikke overstiger 50 meter.»

SSB gir med basis i dette ut årlig et datasett som geografisk definerer alle norske tettsteders utstrekning. Sammen med definisjonen er tettstedet/byens navn og noen fakta (innbyggertall, areal, befolkningstetthet og et unikt tettstedsnummer).

NRK har lagt både dataene for radonaktsomhet og dataene for norske byer og tettsteder inn i en geografisk database.

Deretter har vi bedt dataprogramvaren sammenligne de to ulike datasettene for å finne sammenfallende områder, og så beregne areal i kvadratmeter og prosent av tettstedets totale areal for de ulike aktsomhetsgradene.

Eksempel på en slik utregning ved hjelp av PostGIS:
CREATE TABLE tettid_akt0area
AS
(SELECT a.tettnr, SUM(st_area(st_intersection(b.geom, a.geom))) / st_area(a.geom) as area
FROM tettsted2014 a, grid_aktsomhetsg_0_25k b
WHERE a.tettnr=a.tettnr AND ST_Intersects(b.geom, a.geom) GROUP BY a.tettnr, a.geom);

Løten: Her sees et eksempel med tettstedet Løten der beregningen ga at 55 prosent av arealet var dekket av aktsomhetsgrad høy (rød farge). Særlig høy sees med fiolett, middels til lav med gul.
Løten: Her sees et eksempel med tettstedet Løten der beregningen ga at 55 prosent av arealet var dekket av aktsomhetsgrad høy (rød farge). Særlig høy sees med fiolett, middels til lav med gul.

Da fant vi blant annet følgende:
• ca. 10 prosent av tettbygd areal i Norge ligger på områder som er gitt enten høy eller særlig høy aktsomhetsgrad for radon (henholdsvis rundt 9 og 1 prosent).
• ca. 20 prosent av tettbebygd areal i Norge har man ikke gode nok data for, og aktsomhetsgraden for radon er derfor satt til usikker

Som resultat av sammenligningen fikk vi en liste over hvor stor del av alle tettsteder som hadde de ulike aktsomhetsgradene.

Vi brukte også data fra Statens kartverk for å dele opp tettstedsdataene per kommune, og regnet med hele kommunens tettbygde areal.

Det var da mulig å lage en liste over hvilke kommuner hvor stor del av det tettbygde arealet hadde høy eller særlig høy radonaktsomhet. Dette fordi mange andre statistiske data er tilgjengelig per kommune.

Listen med informasjon hvilke ti kommuner som har mest tettbygd areal som ligger i områder med høy og særlig høy radonaktsomhet, og hvilke som har mest med lav/moderat ble delt med Kreftregisteret. De så på listen og sammenlignet med sin statistikk for lungekreftrater i de samme områdene, og med hele landet som referanse. Her virker det ikke som det er mulig med dette alene å påvise noen sammenheng med kreft.

Se artikkel: Kreftregisteret: Radon helseskadelig, men kobling med kart vanskelig

Kobling med statistikk på rutenett fra SSB

En annen form for statistikk som er tilgjengelig geografisk er data fordelt på rutenett med fastsatte størrelser på rutene. Blant annet finnes det ruter med størrelser på 5×5 km, 1x1km og 250x250m.

Til disse rutenettene finnes det så statistiske data som befolkning, bygningsmasse, boliger, jordbruk og virksomhetsstatistikk.

Radonaktsomhetsdataene er definert til å ikke være nøyaktige nok til å kunne brukes på enkelttomter eller nabolag.
Vi valgte likevel å bruke det mest nøyaktige rutenettet på 250×250 meter.

Rutenettet er så omfattende at SSB har delt det opp i pakker per fylke. NRK slo sammen pakkene til et landsdekkende rutenett og fjernet duplikater der fylkespakkene overlappet hverandre.

Alle fylkespakkene ble importert som shapefiler til PostGIS i samme tabell med en funksjon som la dem etter hverandre. Deretter ble duplikater fjernet ved hjelp av å finne bare unike ruter basert på at ingen skulle ha samme unike id fra SSB med databasens DISTINCT-funksjon.

NRK oppdaget da at det var mangler i SSBs genererte rutenett i flere fylker slik at det manglet noen få ruter helt ytterst på kysten. De jobber med å rette feilen, men vi har valgt å gjøre analyser med det rutenettet slik det foreligger fordi det er få ruter der det bor folk som er påvirket.

Selv om det mest finmaskede rutenettet har over 9,4 millioner ruter viser en visuell sammenligning av rutenettet og radonaktsomhetskartet at det mange steder er innslag av flere aktsomhetsgrader i samme rute.

Vi måtte derfor finne en fornuftig måte å fastslå hvilken aktsomhetsgrad en rute skulle tilegnes. Dette for å gjøre det mulig å beregne med de statistiske dataene for befolkning og bygninger.

Metoden ble å beregne arealandel fra hver aktsomhetsgrad i alle rutene.

Eksempel på en slik kjøring for høy aktsomhetsgrad (2):
CREATE TABLE ssbid_akt2area
AS
(SELECT a.ssbid, SUM(st_area(st_intersection(b.geomsplit, a.geom))) / 62500 as area
FROM ssb250m_distinct a, kommune_aktsomhetsg_2 b
WHERE ssbid=a.ssbid AND ST_Intersects(b.geomsplit, a.geom) GROUP BY ssbid);

Arealberegning per rute: Areal for de fire aktsomhetsgradene ble beregnet for alle ruter. Den markerte ruta på Sofienberg i Oslo har 89 prosent av arealet sitt i aktsomhetsgrad middels til lav (gul farge).
Arealberegning per rute: Areal for de fire aktsomhetsgradene ble beregnet for alle ruter. Den markerte ruta på Sofienberg i Oslo har 89 prosent av arealet sitt i aktsomhetsgrad middels til lav (gul farge).

Dermed kunne vi definere hver enkelt rute til den aktsomhetsgraden det var mest av i ruta – en dominerende aktsomhetsgrad per rute.

Dette er helt klart en forenkling, men vi følte det var den mest riktige forenklingen vi kunne gjøre om vi skulle koble SSB-data som finnes per 250x250m-rutenett og aktsomhetsinformasjon for radon. Forenklingen vil ikke systematisk være dreid mot noen av aktsomhetsgradene siden det alltid vil være aktsomhetsgraden med arealovervekt som velges.

Etter å ha gjort dette kunne vi se på statistikkene for befolkning og bygningsmasse opp mot hvilken aktsomhetsgrad som dominerer.

Hver rute kunne blant annet gis følgende statistikk fra SSB:
• antall innbyggere
• antall boligbygg (fordelt på eneboliger, tomannsboliger, rekkehus, større boligbygg og bygg for bofellesskap)
• antall skolebygg

Ved å deretter be maskinen summere opp alle boligbygg i ruter som også hadde en gitt dominerende aktsomhetsgrad kunne vi gjøre noen anslag på hvor mange bygg i Norge som ligger på de ulike aktsomhetsgradene for radon. Det samme gjorde vi med skolebygg og innbyggertall.

Slik ba vi om summerte tall for aktsomhetsgradene høy (2) og særlig høy (3):

SELECT  SUM(pop_tot) as pop_akt2og3, SUM(bui2det) as det_akt2og3, SUM(bui2hou) as hou_akt2og3, SUM(bui2row) as row_akt2og3, SUM(bui2mul) as mul_akt2og3, SUM(bui2com) as com_akt2og3
FROM ssb250m_distinct
WHERE domi_akt >= 2

For innbyggertall er det viktig å ha med i all presentasjon av tallene at disse tallene ikke tar hensyn til i hvilken etasje personene bor. For radoneksponering er det spesielt bebodde rom i kjeller og etasjer som har kontakt med bakken som er påvirket. Dermed vil beregninger på innbyggertall kunne ha betydelig usikkerhet.

Vi gjorde også opptellinger av de samme tallene gruppert per kommune, men da talte vi bare ruter som er helt inne i en kommune for å unngå dobbeltføring av ruter som ligger på kommunegrenser og dermed dekker litt av flere kommuner.

SELECT komm, navn, SUM(pop_tot) as pop_akt2og3, SUM(bui2det) as det_akt2og3, SUM(bui2hou) as hou_akt2og3, SUM(bui2row) as row_akt2og3, SUM(bui2mul) as mul_akt2og3, SUM(bui2com) as com_akt2og3, SUM(bui2sch) as sch_akt2og3
FROM n250.n250_adminflate, ssb250m_distinct
WHERE domi_akt >= 2
AND ST_Contains(n250_adminflate.geometri, ssb250m_distinct.geom)
GROUP BY n250_adminflate.komm, n250_adminflate.navn

Noen av våre funn er:
• ca. 159 000 boligbygg ligger i områder med høy eller særlig høy aktsomhetsgrad for radon (10,6 % av alle)
• ca. 490 000 innbyggere er registrert på områder med høy eller særlig høy aktsomhetsgrad for radon, ca. 909 000 er registrert på områder klassifisert som usikker.

Oppdatert (28. juni):

Skoler og barnehager

Vi ønsket også å sjekke hvordan det var med skoler og barnehager i tillegg til bolighus. Dette fordi det i strålevernforskriften er satt særlige krav til at alle skoler og barnehager skal ha radonkonsentrasjon i oppholdsrom under gitte grenseverdier fra Statens strålevern.

Barn leker i Gråtass barnehage, Fredrikstad
Krav for unge: Barna i Gråtass barnehage leker som mange andre barn på gulvet, men der er faren for radongass der hvis det ikke hadde vært for gode tiltak i barnehagen (foto: Camilla Næss/NRK).

Først så vi på data for skolebygninger i SSBs bygningsstatistikk på rutenett, men vi så raskt at dette kanskje ville være litt lite forståelig for leserne fordi én skole gjerne består av flere skolebygg. Skolebygg-statistikken inneholder også bygg tilhørende nedlagte skoler.

Vi tok derfor kontakt med Utdanningsdirektoratet for å få ut en fullstendig oversikt over norske skoler og barnehager. Utdanningsdirektoratet ga oss en oversikt som Excel-filer som inneholdt alle grunnskoler, videregående skoler og barnehager med adresser. Oversikten inneholdt også koordinater laget med Googles geokoder basert på adressene.

Vi så raskt at et betydelig antall av de oppførte skolene/barnehagene hadde adresser med bare postnummer/sted. Dermed ville en geokodet adresse være mindre pålitelig. Vi vurderte å selv finne bedre koordinater for disse, men måtte gi opp på grunn av tidsnød og at det var snakk om flere hundre.

NRK valgte derfor å definere et flagg i datasettet vi skapte (pos_kval) som sier noe om posisjonskvaliteten fra geokodingen. 1 = har gateadresse, 0 = har ikke gateadresse.

Vi måtte også luke ut skoler som lå i utlandet og på Svalbard der det ikke finnes radoninformasjon.

Ved videre beregninger mot radonaktsomhetskartet valgte vi å utelate de skolene/barnehagene som ikke hadde gateadresse og ikke lå på Norges fastland. Med dette mistet vi litt i underkant av 10 prosent av skolene/barnehagene.

NRK sjekket så hvilke skoler og barnehager som lå på områder definert i aktsomhetskartet for radon til høy eller særlig høy aktsomhet.

Noen av våre funn for skoler og barnehager er:
• 8,03 prosent av norske skoler og barnehager ligger i områder med høy eller særlig høy radonaktsomhet, og inkluderer:
• 482 barnehager
• 231 grunnskoler
• 41 videregående skoler

Les nyhetssaken: Ingen har nasjonal oversikt over om skoler og barnehager er sjekket for radon

Siden aktsomhetskartet for radon er definert til å ikke ha god nok oppløsning for å se på enkelttomter valgte vi å bare presentere aggregerte data, og ikke direkte informasjon om den enkelte skole eller barnehage.

Visning til nrk.no og Dagsrevyen

Etter at vi hadde gjort alle analysene og beregningene inviterte NRK både Statens strålevern, NGU og SSB-ansatte til å se på bruken av datakildene som de var ansvarlige for.

Dette ble gjort for å få en viss form for sjekk fra noen som ikke var inne i selve prosjektet her i NRK.

Med dette som bakgrunn valgte vi å reise ut for å intervjue både eksperter i Statens strålevern, kommuner med ansvar for sine arealplaner og helsearbeid og vanlige folk.

Til sakene er det utviklet både en egen versjon av radonaktsomhetskartet for visning i NRKs artikler på nett, kartvisning i tv-grafikk for Dagsrevyen og en egen løsning som lar leserne slå opp stedsnavn.

Kartet som vises på nrk.no er basert på kartinformasjon fra Statens strålevern/NGU som vi lastet ned som shapefiler.
Informasjonen er så bearbeidet for å gi kartet et visuelt uttrykk som stemmer med NRKs profil, men ikke skiller seg for mye fra det offisielle kartet fra strålevernet.

Deretter ble det forhåndsgenerert kartfliser for hele Norge. Dette gjør at kartet egentlig er lagret som mange små bildefiler som lastet i nettleseren til brukeren basert på hvilket område og hvor tett på man velger. Kartet på nrk.no har i tillegg to ekstra lag – et med bakgrunn som viser naturen med fjell, daler og vann i bunnen og et lag som ligger på toppen med veier og en del stedsnavn.

På Dagsrevyen brukes også selve dataene fra radonaktsomhetskartet. Ved å gjøre eksporter av data fra PostGIS med filter på hvilken kommune vi ønsket kunne vi via programmet QGIS lagre som kml-filer og importere i tv-grafikksystemet.

Dette gjør det mulig å vise nøyaktige og riktige former for aktsomhetsområdene, og samtidig gjøre dynamiske bevegelser inn til interessante steder.

Radonaktsomhetskart som grafikk på Dagsrevyen
Dagsrevyen: Slik så det ut da programleder Viggo Johansen introduserte reportasjen om radonkartene på Dagsrevyen den 25. juni.

Til slutt har utviklerne i NRK laget en sjekk selv-løsning som lar nrk.no-leserne slå opp sitt nærområde.

Se løsningen her: Sjekk radonfaren i ditt nærmiljø

Her har vi koblet en søkeboks med NRKs egen implementasjon av Statens kartverks sentrale stedsnavnsregister. Dette gjør at man kan søke på svært mange ulike steder og få treff med hvor dette ligger. Søket her bruker samme teknologi som yr.no.

Posisjonen brukes så for å zoome inn i kartet på dette stedet.

Deretter sjekker vi ved hjelp av tjenesten CartoDB om posisjonen ligger i en av byene eller tettstedene vi tidligere hadde generert statistikk for. Om vi har laget statistikk viser vi den som tall og et diagram.

Vi sjekker også hvilken kommune stedet ligger i og viser statistikk for denne fra analysen NRK gjorde av radonkartene.

Datasett brukt til saken:

Statens strålevern/NGU – Nasjonalt aktsomhetskart for radon (kart | data (shp) | produktark | stråleverninfo)
SSB – Kart over tettsteder (data 2014 (shp) | produktark | info)
SSB – Befolkningsstatistikk på rutenett (info og nedlasting | produktark)
SSB – Bygningsstatistikk på rutenett (info og nedlasting | produktark)
Statens kartverk – Norgeskartet som database (info og nedlasting)
indirekte Statens kartverk – Sentralt stedsnavnsregister (SSR)
Utdanningsdirektoratet – oversikt over skoler og barnehager per mai/juni 2015 (csv delt av NRK)

NRK deler her rådata fra våre analyser:

Norske kommuner – antall bygninger som ligger i områder med høy og særlig høy aktsomhet for radon (xlsx, kan skaffes på annet format)
Norske byer og tettsteder – arealfordeling på aktsomhetsgrader for radon med tettstedsnummer fra SSB (xlsx, kan skaffes på annet format)

Rutenett på 250×250 meter med beregnet dominerende aktsomhetsgrad + befolknings- og bygningsdata fra SSB (kolonneliste med forklaring)

Hele landet (shp 320MB)

Også delt opp i fylkesvise filer for de som ikke trenger alt, og dermed ikke vil laste ned så mye:
Finnmark (shp 37,9MB)
Troms (shp 22,9MB)
Nordland (shp 42,2MB)
Nord-Trøndelag (shp 17,8MB)
Sør-Trøndelag (shp 16,4MB)
Møre og Romsdal (shp 14,5MB)
Sogn og Fjordane (shp 14,1MB)
Hordaland (shp 11,4MB)
Rogaland (shp 8,7MB)
Vest-Agder (shp 5,6MB)
Aust-Agder (shp 7MB)
Telemark (shp 9,7MB)
Vestfold (shp 2,1MB)
Buskerud (shp 10,3MB)
Oppland (shp 16,3MB)
Hedmark (shp 17,2MB)
Oslo (shp 387KB)
Akershus (shp 3,3MB)
Østfold (shp 3,1MB)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.