Overgrepsmateriale flytter seg til det mørke nettet

---

Politiet ser en tydelig trend der delingen av ulovlig overgrepsbilder og videoer med barn flytter seg fra det vanlige, åpne internett til andre kanaler som er vanskeligere å etterforske.

«Härligt med scandinaviskt forum, gillar flickor 7-13», skriver en bruker på arenaen Scandiland på det mørke nettet. Uttalelsen kommer i en diskusjon der pedofile deler hvilken type overgrepsmateriale de gjerne samler på.

NRK kunne onsdag avsløre hvordan pedofile fra Norge, Sverige, Danmark og andre nordiske land møtes på et eget forum dypt inne på nettet for å dele tanker, fantasier og bilder – forumet kaller seg Scandiland og driftes på Tor-nettverket.

Norsk politi har i mange år jobbet aktivt mot spredning av overgrepsbilder og videoer av barn på internett.

Gjennom et omfattende arbeid jobber de med å ta lovbrytere og identifisere ofre.

Kripos opplyser at 209 norske barn er identifisert som ofre på overgrepsbilder eller videoer siden arbeidet startet internasjonalt.

Dette er materiale som kan vise grove seksuelle overgrep mot barn helt ned i spedbarnsalder.

– Det er også norske barn. Det foregår overgrep i Norge – sikkert hver dag. De fleste skjer i hjemmet og blir ikke dokumentert, men en del av overgrepene blir det, og spredd via nettet over hele verden, sier leder Lena Reif ved Kripos seksjon for seksuallovbrudd.

Internasjonalt er Norge kjent for å ha innført et filter der internettleverandørene frivillig dirigerer sine kunder til en advarselsside hos Kripos hvis de forsøker å gå til nettadresser kjent for å spre overgrepsmateriale.

Men dette gjelder bare nettsider på den åpne delen av internett – og der går nå trafikken ned.

– For noen år tilbake var åpne nettsider arenaen for å finne overgrepsbilder av barn, men nå brukes det i mindre grad, sier Reif i Kripos til NRK.

NRK får opplyst at filteret hos Kripos for ti år siden fanget opp ca. 15 000 – 18 000 treff hver dag. Nå er de tilsvarende treffene som ender i Kripos sitt filter sunket til 2000.

Kripos er likevel klare på at dette ganske sikkert ikke betyr at mengden overgrepsmateriale som deles totalt sett har sunket.

Ser betydelig aktivitet på det mørke nettet

Delingen virker å ha flyttet seg til andre arenaer som er vanskeligere å kontrollere.

Kripos opplyser til NRK at de ser betydelig aktivitet rundt overgrepsmateriale fra norske personer på flere ulike deler av det mørke nettet.

– Vi ser at det finnes personer både fra Skandinavia og også nordmenn på ulike deler av det mørke nettet. De er deltakere både ved å snakke om fantasier og overgrep, men også ved deling av overgrepsmateriale, sier politioverbetjent Emil Kofoed ved seksjon for seksuallovbrudd hos Kripos.

Med det mørke nettet menes da ulike deler av internett der brukerne er svært vanskelig å identifisere.

Kofoed jobber med å etterforske seksuelle overgrep mot barn. Da er det blant annet viktig å kunne identifisere hvem gjerningsmannen er, og hvilke barn som er ofre.

På de vanlige delene av internett kan politiet ofte sikre ip-adresser knyttet til bruk, og så finne ut hvem som eier internettoppkoblingen. Dette er mye vanskeligere på det mørke nettet der brukerne blant annet bruker anonymiserings- og krypteringsprogramvaren Tor.

Scandiland, som NRK har kunnet fortelle om, er et slikt forum som opererer på den mørke delen av internett.

«Hvorfor ikke kryptere hele systemet. Gør jeg også», skriver den danskspråklige administratoren på Scandiland i en diskusjon om hvordan man kan hindre politiet fra å finne beviser.

Forumet bruker Tor-nettverket, og har stort fokus på å skjule identiteten til brukerne.

Norsk politi er bekymret over aktiviteten, men følger likevel med.

– Det er klart at det åpenbart er utfordringer for politiet når teknologien brukes til både lovlige og ulovlige formål. Vi må derfor holde tritt med teknologiutviklingen. Det kan gi oss utfordringer, men det kan også gi oss nye muligheter, sier politioverbetjent Kofoed.

Kripos har de siste årene hatt flere målrettede aksjoner for å avsløre spredning av overgrepsmateriale på nettet. I 2013 gikk til pågripelser og ransakelser over hele landet i noe de kalte Operation Share. Etter dette har bruken av noen av fildelingstjenestene som var involvert sunket.

Andre fildelingssystemer og det mørke nettet virker å ha tatt over.

– Vi tror ikke mengden overgrepsmateriale som deles har sunket totalt sett. Vi ser derimot at de endrer arenaer for deling etter hvert som teknologien utvikles, sier Kripos-etterforskeren.

Blant annet peker Kripos på fildelingssystemer sammen med det mørke nettet.

– Vi ser at de mest populære tjenestene på det mørke nettet har hatt en sterk økning i brukere. Det forteller oss at det er flere som har begynt å bruke den delen av internett, forteller Kofoed.

Forskere har undersøkt og dokumentert at Tor-nettverket i utstrakt grad brukes til deling av overgrepsmateriale med bilder og videoer av barn.

I desember 2014 presenterte en forsker fra University of Portsmouth en undersøkelse der han mente å kunne finne at 80 prosent av oppslagene på Tor-nettverkets skjulte tjenester gikk til adresser brukt for spredning av overgrepsmateriale.

Forskeren hadde da filtrert vekk trafikk skapt helt automatisk av skadelig programvare. For datakriminelle har valgt å utnytte sikkerheten i Tor-nettverket for å skjule sine spor. Den høye andelen trafikk som knyttes til overgrepsmateriale har likevel møtt noe motstand. Blant annet har det blitt pekt på muligheten for at politi og andre skaper trafikk ved å automatisk overvåke nettstedene med overgrepsmateriale.

Utviklerne: Tor brukes til mange gode formål

Tor-nettverket ble opprinnelig utviklet med støtte fra den amerikanske marinen for å muliggjøre sikker kommunikasjon over åpne nettverk.

Nå drives og videreutvikles programvaren av en egen uavhengig stiftelse, og brukes av alt fra dissidenter, journalister og pedofile.

Stiftelsen Tor Project er opptatt av hvordan Tor-teknologien er viktig for mange gode formål. Personer med onde hensikter er til stede, som også andre steder i samfunnet, men i mindretall ifølge stiftelsens talskvinne.

– Vi er ikke glade når folk med onde hensikter bruker vårt nettverk, men mange bruker systemet til gode formål. Blant annet bruker både journalister, menneskerettighetsaktivister og personer på flukt fra voldsmenn Tor for å sikre sin nettbruk, sier talskvinne Kate Kraus i Tor Project til NRK.

– Ser dere en økning i sider med overgrepsmateriale på Tor-nettverket?
– Nei, vi ser ingen økning. Vi anslår at det er rundt 30 000 skjulte tjenester på nettverket. Både Amnesty og store mediehus som Washington Post har satt opp slike skjulte tjenester, men de er laget slik teknisk at vi ikke kan se hvilket innhold de har. Det ligger i systemet som skal sikre personvern og anonymitet, sier Kraus.

Tor-utviklerne er opptatt av at hele målet med systemet er å hindre overvåking, sensur og personvern for absolutt alle brukere.

Konfrontert med påstandene fra studien gjort hos University of Portsmouth om at så mye som 80 prosent av trafikken til skjulte tjenester kan knyttes til overgrepssider sier Tor Project dette:

– Rundt fire prosent av den totale trafikken på Tor går til slike skjulte tjenester. Så rent definisjonsmessig kan ikke de med slike onde hensikter utgjøre mer enn en andel av de fire prosentene.

Lærer hverandre sikkerhet

Kripos følger med, selv om arbeidet blir vanskeligere med avansert anonymiseringsteknologi.

Blant annet bekrefter politiet at de holder et øye med flere arenaer for pedofile på det mørke nettet.

– Vi følger med på disse arenaene selv her hos Kripos, og i tillegg samarbeider vi med andre politimyndigheter utenfor Norge som vi utveksler informasjon med, sier politioverbetjent Kofoed.

På Scandiland er både brukerne og de som står bak forumet tydelig opptatt av egen datasikkerhet.

Blant annet sees dette ved en egen underseksjon dedikert til sikkerhet og teknikk.

«Som pedo føler jeg det er viktig å beskytte og gjemme alt «materialet» jeg har på datamaskinen min, først og fremst slik at venner og familie ikke oppdager noe av det når de bruker den. Men også for å beskytte meg mot polisen hvis de skulle banke på døra», skriver brukeren Illumino under overskriften «Hvordan beskytte filene dine».

Brukeren som virker å være norsk gir deretter en detaljert beskrivelse av hvordan han selv krypterer «materialet» sitt.

– At arenaen nå er internett gir kanskje noen nye muligheter for kriminelle til å forsøke å beskytte seg, men det er ikke et nytt fenomen. Det viser i alle fall at personene er veldig bevisst på at det de gjør er ulovlig, sier etterforskeren og understreker at de kan klare å identifisere gjerningspersoner på mange ulike måter.

Bekymret for kort lagringstid

Den økte bevisstheten rundt sikkerhet i disse forumene faller sammen med økt fokus på det ellers i samfunnet også.

Avsløringene fra Edward Snowden om hvordan amerikansk etterretning systematisk kan masseovervåke millioner av mennesker har gjort at selskapene som lager programvare, datamaskiner og smarttelefoner har blitt mer opptatt av sikkerhet.

Blant annet er både nye Mac-maskiner og Iphone-enheter kryptert som standard.

I Norge er det ikke straffbart å nekte å oppgi passord til personlige krypterte datasystemer.

I noen andre land kan det derimot i visse tilfeller være straffbart å ikke oppgi krypteringsnøkler eller passord til politiet. Blant annet i Storbritannia finnes det slike regler som ble innført gjennom lovendringer som skulle bidra til etterforskning av terrorisme.

– Vi forsøker å følge den teknologiske utviklingen så godt vi kan. Det er mye å ta tak i. vi prøver følge med på, og prioritere de tjenestene arenaene som vi mener er viktigst, sier Lena Reif hos Kripos uten å kommentere kryptering og passord konkret.

Sentralt for å kunne knytte en gjerningsperson til aktivitet på nettet er en unik nettadresse, en ip-adresse. Hver gang du kobler deg til nettet med en datamaskin eller en mobiltelefon får enheten en slik adresse, og vanligvis kan denne adressen knyttes til ditt abonnement og følger all din internettaktivitet.

Med bruk av det mørke nettet er det ofte vanskelig å slå fast den reelle ip-adressen til den som står bak ulovlig deling av overgrepsmateriale, og dermed spore opp gjerningspersoner.

Men også når Kripos har funnet en ekte ip-adresse hender det at de sliter.

– Den største utfordringen med disse sakene er uklare regler og kort lagringstid for IP-adresser, sier seksjonsleder Lena Reif i Kripos.

– Holder lovene tritt med teknologien?

– Generelt går teknologien raskere enn utviklingen av lovverket. Vi ønsker oss at lovverket utvikler seg i takt. Det er hele tiden endringer i teknologien som gjør at lovverket kan få begrensninger, men stort sett er norske straffelover ganske bra, svarer Reif.

I det mye omtalte datalagringsdirektivet Stortinget vedtok å innføre i Norge i 2011 gikk man inn for å lagre info om trafikkdata i seks måneder.

De nye reglene er ikke innført og det har i mellomtiden kommet en dom i EU-domstolen som gjør hele direktivet ugyldig. Derfor har regjeringen lagt innføringen på is, og avventer en utredning.

Mister saker i internasjonalt samarbeid

En type situasjon der Kripos gjerne møter problemet med kort lagringstid for ip-adresser er når de samarbeider internasjonalt.

Norsk politi får med jevne mellomrom informasjon fra etterforskninger i andre land. En etterforskning kan blant annet ha fått tak i en server eller annen form for delingsplattform for overgrepsmateriale.

Etter å ha undersøkt beslagene sender da samarbeidslandet en liste med ip-adresser for brukere som har delt eller lastet ned overgrepsbilder til Norge.

– Gjennom internasjonalt samarbeid får vi jevnlig saker fra utlandet som er rullet opp i andre land med treff på norske brukere. Mange av de  kan vi ikke gå videre med og identifisere gjerningspersonen i Norge fordi det er kort lagringstid av IP-adresser i Norge, sier seksjonsleder Reif i Kripos.

– Så det er spor dere ikke får fulgt?
– Ja, da får vi ikke identifisert gjerningsmannen bak hvis vi ikke har annen informasjon i saken som kan hjelpe oss, sier Reif.