nrk.no

Navnebytte på nett er ikke lett

Kategorier: Det sosiale nettet & Nettkultur

Utenrikskorrespondent Fredrik Græsvik i TV2 ønsker å gjøre sin Twitter-konto mer privat. Foto: twitter.com/UriksFredrik og Flickr/Tom Taker

Å skille privat og profesjonell tilstedeværelse på nett blir stadig vanskeligere.

I dag meldte en av TV2s mest profilerte journalister, utenrikskorrespondent Fredrik Græsvik, på Twitter at han var tatt av kanalens midtøsten-dekning – noe han senere avkreftet.

Han la også ut en melding om at han ønsket å gjøre sin profil mer privat:

En forespørsel han har gjentatt på sin Facebook-side:

Å være profilert i offentligheten, men likevel ønske å framstå som privat på sosiale medier kan være en vanskelig øvelse. Mange norske twitter-brukere, eksempelvis profilerte politikere og embedsfolk, søker å omgå denne koblingen ved å skrive «twitrer på egen regning» på sine profiler. VG-journalist Mads Andersen har kritisert denne praksisen skarpt:

Du twitrer som den publikummet ditt kjenner deg som. En setning du selv har skrevet fratar deg ikke bindingene du har og gjør deg upartisk og objektiv. Den viser bare din manglende forståelse for alt dette.

Mads Andersen, Helt ute på tasta-tur

Nytt brukernavn

I tillegg til disse meldingene har Græsvik gjort en annen endring på sin Twitter-konto. Som han nevner i en av de ovenstående tweetene ønsker han også forslag til et nytt brukernavn, noe han i dag endret. Han byttet først navn til @UrixFredrik, og ikke lenge etterpå til @UriksFredrik.

For å gjøre det hele enda mer uoversiktelig ble kontoen&nbsp @UrixFredrik, da den var ledig igjen, raskt overtatt av noen som har laget en parodikonto og blant annet la ut følgende melding:

Græsviks opprinnelige konto står nå tom og ser ut til å ha blitt overtatt av noen andre:

Kontoen @TV2fredrik på Twitter Skjermbilde: twitter.com/tv2fredrik
Kontoen @TV2fredrik på Twitter Skjermbilde: twitter.com/tv2fredrik

Fritt navnebytte

Man kan fritt bytte brukernavn på Twitter til et annet som er ledig. Om man gjennomfører navnebytte vil det gamle brukernavnet dog bli stående ledig – fritt tilgjengelig for alle som ønsker å ta i det i bruk. En slik praksis er ikke ukomplisert.

Det skapte overskrifter da Yahoo i fjor åpnet for muligheten til å overta noens epost-adresse om den ikke var benyttet på et år. Wired omtalte det som en veldig dårlig idé. Slik kunne noen svært enkelt utgi seg for å være deg, ved å overta din epost-adresse. Om du er registrert på en annen nett-tjeneste ville du kunne risikere at noen enkelt kunne hente ut passordet ditt ved hjelp av din gamle Yahoo-adresse.

Merkevare

Å bruke sin arbeidsgivers navn i sitt brukernavn er med på å bygge merkevare for begge parter, noe som raskt kan bygges opp – og enda enklere rives ned. Kulturredaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell, mener Græsviks Twitter-tilstedeværelse utgjør en verdifull ressurs for TV2:

Fredrik Græsvik har nesten 50 000 følgere på Twitter, og er dermed en særlig verdifull ressurs for TV 2.

Geir Ramnefjell, I skuddlinjen på sosiale medier

Det virker derfor vanskelig ut å skulle forsøke å viske ut kobling mellom ansatt og arbeidsgiver i sosiale medier, kun ved å fjerne arbeidssted fra brukernavnet. Men Græsvik er ikke den første som har opplevd dette problemet.

Søksmål

I 2010 saksøkte selskapet PhoneDogg en tidligere ansatt skribent som skriftet Twitter-navn fra @PhoneDogg_Noah til @NoahKravitz, fordi han tok med seg sine 17.000 Twitter-følgere til konkurrenten.

Saken endte med forlik, og Kravitz fikk beholde sine Twitter-følgere.

I en annen profilert overgangssak på Twitter var Jim Roberts hovedperson. Som assisterende redaktør i New York Times var han en av de tidligste og største digitale profilene avisen hadde, med sine over 70.000 følgere på kontoen @NYTjim.

Da han sluttet i jobben for å begynne i Reuters ble han spurt om han fikk beholde sine følgere, og svarte at «feeden er min egen»:

Han endret brukernavnet til @nycjim, og fortsatte å bruke kontoen hos Reuters. Etter at han nylig tok over som ansvarlig redaktør i Mashable har følgerne hans økt til over 140.000.

Ramnefjell konkluderer på følgende vis i sin kommentar:

I offentligheten kan det ikke finnes flere versjoner av deg selv. Det vil nok også TV 2 mene. I bunn og grunn er dette dermed en konflikt som oppstår fordi de involverte partene ikke har klart å håndtere de nye utfordringene som sosiale medier skaper for journalister og medieorgansiasjoner. Det bør man lære av, også utenfor TV2.

Geir Ramnefjell, I skuddlinjen på sosiale medier

Hvilke erfaringer har du med koblingen ansatt+arbeidsgiver på Twitter?

3 kommentarer

  1. Og alt dette bunner og grunner i en total forvirring både hos avsender og mottager, med en for avsenders del; salig saus av en blanding av narsisistisk propaganda for en selv (tenk neste lønnsforhandling for eks.), samt reklamekanal for arbeidsgiver.

    Mottakeren har glemt gode gamle regelen fra tidlig internet, om at avsenders melding og mening er hans egen og kun det, inntil man presiserer at det eventuelt er arbeidsgivers i klartekst.

    Med en slik røre så er det ikke spesielt rart at det blir slik.

    Dette er jo ett generelt problem med de såkallte sosiale medier. Man har liten (eller faktisk ingen) mulighet til å skille mellom de forskjellige roller man har gjennom dagen. Fra man står opp til man er på jobb, på treningssenter, i en eller annen hobbysammenheng, familiebesøk, eller vennesamling.

    Det er ikke slik at arbeidsgiver trenger å vite noe som helst om morgenens dobesøk, hvor herlig pilatestimen var, hvor kreftsyk onkel er, eller hvor jævla full man ble etter siste fotballkamp med venner. Og alle mulige kombinasjoner av samme, og i tillegg at resten av verden skal ha samme innsikt.

    Det hadde blitt veldig rart om arbeidsgiver forlangte å være med deg _virkelig_ hjem, på treningssenter, innom familiesamlinger og rundt hvor ellers man farter, men å la en arbeidsgiver få innsyn i alt dette via sosiale medier er greit, og tilsynelatende påkrevd i ansettelsesprosesser.

    Alt dette igjen gjør anonymitet (dvs pseudonymitet) til en absolutt nødvendighet.

    Ihvertfall for de som klarer å tenke over problemstillingen, og ikke bare går for en umiddelbar narsisistisk selvtilfredsstillelse og skriker «se meg, se meg», hvilket jo går helt greit inntil en av rollene kolliderer tungt med skriket.

    Akkurat som i de ovenfor beskrevne tilfellene.

    Svar på denne kommentaren

  2. Carl S Bjurstedt

    For å gjøre det ekstra vanskelig, henger Facebook på din yrkestittel bak navnet ditt, om du har angitt den i statusen din, om du kommenterer i forum som bruker FB til diskusjon. (Tips mottas om det er mulig å unngå dette, uten å fjerne yrket fra FB-profilen).

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.