nrk.no

Betalingsmurene kommer til norske nettaviser

Kategorier: Internett,Journalistikk & Media


New York Times innførte såkalt betalingsmur – at lesere må betale for tilgang til artikler etter en liten ukentlig gratiskvote – for etpar år siden. Modellen har fått mye oppmerksomhet, og etterhvert er den også kommet til Norge. Noen mindre aviser har holdt på en stund allerede – med varierende resultater, igår fortalte Aftenposten at de vil begynne med betalingsmur for nettinnholdet sitt.

Hvorfor, hva betyr det egentlig, og hvordan vil det gå? Først et helt kort svar på de to siste spørsmålene: NRKbeta tror ikke det vil være noen merkbar forskjell for den jevne bruker, og at Aftenposten vil kunne komme helskinnet gjennom dette. Men for å forstå dette, må vi se litt mer på yndlingsspørsmålet vårt: hvorfor?

w0t?

Hvorfor er vel på ett nivå rimelig åpenbart. Det koster penger å lage journalistikk, og inntektssiden på nettavis (med et slags unntak for vg.no) er alt annet enn imponerende – her er en ganske talende graf Paul Bradshaw delte på Twitter for en stund siden:

Fra Paul Bradshaw (via Creative destruction: Newspaper ad revenue has gone into a precipitous free fall, and it’s probably not over yet | AEIdeas)
Fra Paul Bradshaw (via Creative destruction: Newspaper ad revenue has gone into a precipitous free fall, and it’s probably not over yet | AEIdeas)

Annonseinntektene i amerikansk avisbransje er bombet tilbake til 50-tallet, og det er mange steder slik at papirproduktet kryssubsidierer nettproduktet. Det er ingen langsiktig forretningsmodell. Og særlig om man ser det i lys av ting som at Amedia-avisene samlet sett har flere abonnenter over 90 år enn under 30 år.

Noen må betale regningen

Det å begynne å ta betalt fra leserne er da et logisk grep – selv om det ikke bare er lett når de har vært vant til å få produktet gratis i årevis, og når mange andre medier fortsatt er gratis.

Annonse fra Aftenposten 5. mai 1969
Annonse fra Aftenposten 5. mai 1969

Journalistikk har alltid kostet penger å lage. I tidligere år, da journalistikk var noe som skjedde på papir, var forretningsmodellen å hente penger fra tre hovedkilder: Leseren (som kjøpte avis i løssalg eller abonnerte på den), reklame (i form av annonser) og rubrikkannonser for kjøp og salg, stillinger og bolig.

Disse tre kildene la hver sin sum i potten for at journalister skulle holde et øye med samfunnet og rapportere hva som skjedde.

boligsøkes aftenposten 1972
boligsøkes aftenposten 1972

Sammensatt økonomi

Historisk har altså – overordnet sett – forretningsmodellen for avisjournalistikk vært å lage en pakke av nyheter og annonser man tilbyr leserne, og så gir et tilstrekkelig antall av leserne nok business tilbake til annonsørene til at systemet går rundt. En viktig del av avishusets økonomiske modell er således å være mellommann, og selve journalistikken er bare en del av virksomheten.

I 2009 rapporterte gjeldsanalytiker John Puchalla i Moody’s at innholdsproduksjon sto for kun 14% av driftsutgiftene i amerikansk avisindustri – 16% gikk til annonsesalg, de resterende 70% gikk til trykking, distribusjon og ymse administrasjon.

Enter Sandman

Men så kom altså fremskrittet. I form av internett. De fleste mediehus begynte å lage avis-versjoner på internett. Da skjedde det flere ting, de færreste av dem slo ut i bedre tall for avishusene.

Det første som skjedde, var at geografi ikke lenger var noe tema. Da jeg var barn kom Aftenposten i postkassen på hverdager. Skulle min far lese noe annet, måtte han gå på Narvesen og kjøpe det. Søndager tok han trikken til byen for å kjøpe The Sunday Times – en bunke av den kom flybåret fra England litt utpå formiddagen. Tilsvarende kunne lokalaviser komme tidligere enn riksavisene i distriktene.

The Great Equalizer

Slik var det ikke lenger med internett. Det var ikke større avstand til Australia enn til Sandvika om morgenen. Og det var ikke alltid lenger til Akersgaten enn til lokalavisredaksjonen heller. Konkurransen mellom de ulike avisene ble – potensielt sett – mye mer åpen og på enkeltsaknivå. Og ettersom nett var noe så nytt og noe så underlig at man ikke helt visste hvordan man skulle håndtere det, valgte mange å ikke kreve inn noen betalingsandel fra leserne.

Etterhvert som internett ble allemannseie, ble papiravisene svekket fordi produksjons- og distribusjonsmåten deres ga nyheter som hadde hatt deadline kvelden før. Som en venn av meg sa for noen år siden: «Det er som å selge daggamle rundstykker når det står en bod ved siden av som selger ferske. Virker det som en forretningsidé?»

FM viktigste nyhetskilde avis - nett NRKbeta

Flere om benet

Det gikk ikke så godt med annonsene heller. I starten var jo nettaviser et tullete sideprosjekt få annonsører eller deres mediebyråer ville satse på, og prisene kom aldri helt opp på det nivået de hadde vært på papir og TV. Bedre ble det ikke da Google og etterhvert Facebook meldte sin ankomst i annonsemarkedet. Disse firmaene vet nesten mer om oss enn NSA og kan – ihvertfall i teorien, selv om det er lett å tvile om man ser på Facebook-annonser – spisse inn annonsene langt mer enn andre og tilby andre annonsemodeller. Firmaer som Google, Facebook etc har ca 60% av annonsemarkedet globalt.

Men det største slaget kom kanskje da en amerikaner ved navn Craig begynte å utvide mailinglisten sin over ting folk rundt ham arrangerte, ønsket kontakt om eller ville kjøpe og selge. Craigslist fungerte langt bedre for folk enn papiravisenes kjøp- og salgannonser, så de flyttet inn der og rykket bort et vesentlig ben under avisindustrien – i 1999 sto rubrikkannonser for 40% av omsetningen i USA-aviser.

Schibsteds Valg

Da det norske mediehuset Schibsted sto overfor hva de skulle gjøre med denne trenden som sikkert ville komme til Norge også, var de dristige. De valgte å heller gå i konkurranse med seg selv, enn å overlate til noen andre å gjøre det og satset på Finn.no. Valget var modig, og Finn (og tilsvarende selskap i andre land, som Blocket i Sverige og andre som Schibsted eier) har blitt en vesentlig kraft i Schibsteds portefølje. Først gjennom kjøp og salg, senere også gjennom stillings- og boligannonser. Gjennomsnittlig bruker vi 2,7 minutter daglig på Finn.no – mer enn på aftenposten.no – ifølge TNS Interbuss. Men inntektene fra Finn tar ikke lenger omveien om avisen.

Her i Norge har også det at man kan reservere seg mot uadressert reklame gitt en tilleggsbonanza for abonnementsaviser. Vi får ikke lenger postkassen full av tilbudsaviser, men det er forsatt åpent for såkalte innstikk i avisen, og slik kan fort halve søndagsavis-pakken bestå av reklameinnstikk fra sportsforretninger, matkjeder, elektroleverandører osv. Dette dekker en fin andel av distribusjonskostnadene, men modellen rakner etterhvert som papirabonnentene dør ut og budet må hoppe over flere postkasser enn hun stopper ved. Denne symbiosen fordamper med papiravisen.

The Only Permanent Thing Is Change

Som i andre bransjer der forretningsmodellen er å være mellommann, kan grunnleggende endringer fort bli dramatiske. Platebransje-mannen Al Teller satte godt ord på det i forrige årtusen:

The only permanent aspects about the music business are artists who make music and consumers who consume it — everything else is in the middle. And no one gets a permanent pass to be in the middle.

Al Teller til Los Angeles magazine, juli 1999

Gårsdagen kommer ikke tilbake

 

Matt McAlister fra The Guardian viste disse to grafene på Fritt Ords konferanse om lokalavisenes fremtid tidligere i år:

Slide fra Matt McAlisters presentasjon på Fritt Ord om lokale medier
Slide fra Matt McAlisters presentasjon på Fritt Ord om lokale medier
Slide fra Matt McAlisters presentasjon på Fritt Ord om lokale medier
Slide fra Matt McAlisters presentasjon på Fritt Ord om lokale medier

Kurvene antyder at pengene som engang var i avisbransjen – selv om man skulle få til brukerbetalingssiden – aldri vil komme tilbake med noe i nærheten av full kraft etter overgangen fra papir til nett. Rett og slett fordi rubrikkmarkedet og mye av reklamemarkedet har gått andre steder.

A Print Reader Is Worth 228X As Much As An Online Reader. The NYT collects an average of $879 of revenue per year for each print reader (wow!). This is composed of $434 of circulation revenue (subscription or newsstand) and $385 of advertising revenue. Online, meanwhile, before enacting the paywall, the company collected an average of $3.85 per year per average monthly unique user, all of which came from advertising.

Business Insider: A Print Reader Is Worth 228-Times As Much As An Online Reader – And Other Fun Facts About The New York Times

Ventingen på en redning

Avishusene har lenge vært på jakt etter en redning. Da iPad’en dukket opp for noen år siden og tilbød muligheten for en personlig, håndholdt rik leseoppevelse kombinert med muligheten for å betale for innhold inne i apper, ble den hilst som en messias på en hvit hest, og håpet var at det kunne åpne for en ny verden av lojale lesere som betalte en fast sum hver måned for en mer påkostet pakke enn de fikk i nettavisen.

Dessverre viste det seg at mens halvparten av nettbrett-eierne var klare for å betale i starten, var de som kom til etterhvert ikke like interessert i betalt innhold, og bonanzaen uteble.

Stykkbetaling eller abonnement?

Hele komplekset med betalingsmodeller er vanskelig. Som vi har skrevet om i artikkelserien om mikrobetaling, er ikke dagens betalingssystemer gearet for småsummer, og om man for eksempel skulle betalt 50 øre for en artikkel, må man både holde på meningsløst lenge for å få betalt, og dessuten vil bankene antagelig ha en god og rund andel av pengene.

Det vanskeligste er kanskje den psykiske barrieren; er du i en kiosk er det ikke noe stort problem å raske med seg en avis eller et magasin som fanger oppmerksomheten din og betale for den på veien; du er allerede i shoppingmodus. Sitter du og har to minutter til oppdatering er situasjonen en annen. Å måtte finne frem lommeboken, taste inn 16 siffer med kortnummer og utløpsdato, lese koden bakpå kortet og vente på SMSen fra Visa – det var liksom ikke det man satte seg ned for å gjøre, og så blir hele opplevelsen negativ.

Pallesalg

Dermed har den vanligste modellen for innholdsbetaling vært å selge større kvanta, enten det har vært å kjøpe hele avisen der artikkelen står i pdf-format, eller å kjøpe dagspass eller månedspass. Abonnementsløsninger er kanskje enklere å like, særlig om man kan si at dagens papirabonnenter allerede er innenfor.

I undersøkelsen TNS Interbuss Q2-12 svarer over halvparten at de er uenige i at de ville foretrukket å betale pr artikkel fremfor for en hel avis. Det vil sannsynligvis si det samme som at de foretrekker større kvanta.

Screen Shot 2013-09-20 at 12.11.28

Sondre Gravir forteller i Aftenpostens diskusjon om betalingsmuren at annonseinntektene i Aftenposten utgjør litt over halvparten av inntektene.

Spleiselag

Selv om leserens andel av regningen ikke har vært den største, er den likevel vesentlig, og ikke minst – det å ha abonnenter; en som får avisen din 350 ganger i året og stadig blar gjennom den, er både en lojalitetsforsikring og et tall du kan selge til annonsører. Etterhvert som morgenbudet må hoppe over stadig fler postkasser og dørmatter, renner disse lojale leserne mellom fingrene som sand – enten fordi de dør ut, eller fordi de blir lei av å bære en avis med nyheter de allerede har lest på nett uåpnet ut i resirkuleringsdunken og sier opp – det gjelder å få konvertert disse abonnentenes lojalitet og langsiktige kundeforhold fra papir til nett før de forsvinner.

Så, hva betyr det? Kanskje ikke så veldig mye fra publikumsperspektiv i første omgang.

Screen Shot 2013-09-20 at 12.28.44

Fortsatt gratispassasjerer

I nettpraten om den nye løsningen spør en leser: «Har dere kalkulert tapet i annonseinntekter dette vil medføre? (Da dette er basert på antall visninger vil jeg tro?) «
Adm. Dir. Sondre Gravir svarer «Vi forventer ikke et stort fall i vår digitale lesning. Det baserer vi på erfaringer fra andre mediehus som har valgt samme løsning som oss og analyser av vår digitale lesing idag. For det er riktig som du skriver – høy digital lesing er viktig for å opprettholde visningene.»

En mulig tolkning av dette, er at et stort volum av Aftenpostens lesere ikke leser over 8 saker i uken (og dermed vil være uberørt av betalingsmuren), men at en lojal kjerne av brukere, hvorav mange kanskje er papirabonnenter allerede, kan loses over i å etterhvert tenke på abonnementet sitt mer som et digitalabonnement enn et papirabonnement, og dermed gi et mer fremtidssikkert livsgrunnlag for Aftenposten.

Hvordan vil det gå?

Den nye betalingsmurløsningen, som er aktiv fra november, er slik at eksisterende abonnenter på Aftenposten – både de med fullt abonnement og de med weekend – automatisk er innenfor betalingsmuren med alle familiens dingser uten å betale ekstra. Dermed vil Aftenpostens mest lojale grunnfjell kunne fortsette å bruke nettproduktet som om ingenting er skjedd. Og ettersom de vet de betaler for det, vil også lojaliteten (og den opplevde verdien) øke, kan vi som har lest Thinking, Fast and Slow regne oss frem til.

Gruppen som kanskje vil merke en forskjell, er yngre nettbrukere i Aftenposten-segmentet som ikke har etablert noe eget abonnentforhold. Noen av disse vil sikkert bli irriterte, andre vil oppdage (som Aftenposten også er åpne om) at muren ikke er veldig høy for erfarne nettbrukere.

Skjermskudd fra nettmøte om betalingsmur på Aftenposten
Skjermskudd fra nettmøte om betalingsmur på Aftenposten

Men samtidig som unge gjerne anses for å ikke være særlig betalingsvillige, ser vi at tjenester som Spotify har en høy andel betalende brukere – innpå halvparten oppgir å betale 99 kr i måneden for å slippe å høre reklamen og få premium-produktet. Særlig når man tenker på at Spotify har en ung brukerprofil, er dette imponerende.

Så kanskje er dette først og fremst et trekk som vil portere eksisterende abonnenter fra papir til nett og gjøre brukerbetalingsdelen av finansieringsmodellen mer tidsmessig.

Hvordan går det i USA

New York Times er en pionér på betalingsmurområdet, og har en profil som likner Aftenposten: Seriøs, grundig, voksen, vokst ut av en broadsheet-papiravis og med en godt utdannet leserskare. Dermed går det kanskje an å tolke noe ut av deres erfaringer.

Statista Chart of the Day: The Paywall Effect Is Cooling Off
Statista Chart of the Day: The Paywall Effect Is Cooling Off CC BY-ND 3.0

Veksten de første årene var formidabel, den siste tiden har det roet seg, men det kommer fortsatt noen nye digital-abonnenter til, og avisen ville vært vesentlig dårligere stilt uten; elektronisk abonnement utgjør nå rundt 40% av digital-inntektene. Det er vanskelig å forutsi om veksten har dabbet av fordi markedet har endret seg de siste par årene, eller fordi det nærmer seg punktet der de som kommer til å bli digital-abonnenter er ferdige med å flytte på seg.

Men uansett om veksten fortsetter eller ikke: Disse pengene var der ikke for noen år siden da digitalutgaven kun hentet inn annonseinntekter.

The bottom line: in a global, digital and SoLoMo (Social Local Mobile) society you really can’t force people to pay, you have to ATTRACT them to pay – Paywill not Paywall.

Gerd Leonhard – Interesting Chart: So Is The Paywall Hype Cooling Off? Like I Keep Saying: Paywill NOT Paywall

En varslet hendelse

Timingen er antagelig ganske god for å sette opp betalingsmurer – nett er ikke lenger et nytt medium, det er etablert og voksent og etterhvert mer allemannseie enn papiravisen, og dersom papirabonnentene skal konverteres til betalende nettbrukere, er det lettere å ta dem før de siste har hoppet av. Kanskje kommer heller ikke denne brukerbetalingen som noe sjokk på publikum; i TNS Interbuss 13/2 svarer 46 % at de er helt eller litt enig i påstanden «Jeg tror at jeg i fremtiden kommer til å måtte betale for nyheter fra de nettavisene (inkl mobil og nettbrett) jeg bruker oftest».

Screen Shot 2013-09-20 at 12.27.59

Så?

Vi i NRKbeta vet at det koster penger å lage ordentlig journalistikk. Vi mener det er helt kurant å ta betalt for godt innhold, og kanskje føler vi oss også tryggere på journalistikk der betalende lesere er en del av forretningsmodellen, fremfor at alt er finansiert gjennom modeller der det er det at vi blir eksponert for betalt kommunikasjon i alle sine former som står for 100% av forretningsmodellen.

Så nå er vi spent på å se hvordan dette kommer til å spille seg ut.

Hva tenker dere?

78 kommentarer

  1. Aftenposten vil benytte cookie-metoden… slett cookies eller les i incognito-mode.

    Men når jeg tenker meg om, er det ikke så ofte jeg leser aftenposten. Det er som regel når jeg ser en debatt-artikkel lenket via twitter.

    Svar på denne kommentaren

    • Christopher Briggs (svar til steveek)

      Ha, det gjør jeg også! MORNA AVIS! Mener det var ei avis i Tønsberg som prøvde dette…. og fikk kald dusj når de så resultatet av det. Jeg kommer aldri å betale.

    • For drøyt 100 år siden var det fremsynte menn som så hvilken ny forretningsmulighet som ble skapt av ny teknologi med trykking og distribusjon. 100 år etter er mediehusene fylt av selvgode folk som har tråkket i andres fotspor gjennom 100 år uten at de evner å tenke på hvordan de skal forholde seg kreativt til ny teknologi. Hadde de levd i 1660 ville de med nebb og klør forfektet munkenes rett på avskrift av bøker.
      Ny teknologi gir alltid nye forretningsmuligheter. Ofte med døden til følge for de gamle modellene. Mange har for lengst byttet ut avisene med Twitter til morgenkaffen. Hvorfor skal man vente til trege nettaviser kommer med nyheten?
      Å forsøke å flytte den gamle forretningsmodellen fra papiravisen over til nett er dødfødt. Mediehusene må prøve seg på noe uvant: De må tenke nytt!
      PS: Jeg søker journalist til spennende, nytt mediekonsept. Ta kontakt:)

    • Har ikke kjøpt en eneste bok jeg på mange tiår. Hvorfor skal man det når man kan låne de gratis på biblioteket? Samme med »nyhetene». Er det noe man bør vite, så kommer det flytende gratis over alt.

    • Jeg synes aftenpostens løsning virker mer elegant enn vg og dagbladets nettsider, der du må lete mellom betal-artiklene etter fritt innhold. TV-lisensen koster på sin side mange ganger mer enn nettavisenes betalingsløsninger tilsammen, og personlig finner jeg mye mer glede i nettjenestene enn tv-apparatet om dagen.

    • Runar Hansen (svar til vegard)

      «TV-lisensen koster på sin side mange ganger mer enn nettavisenes betalingsløsninger tilsammen»
      Vet du hva du snakker om? TV-lisensen er på 2 680,56.-, mens å abonnere på Aftenposten ett år koster 2 676.- for papirformat. Nå vil du snart få digitalavis inkludert i denne prisen, men hvor lang tid går det før prisen øker etetrsom du får to ting? Dagens pris på digitalavis alene er kr 2 388.- i året eller 29.- for et døgn.
      Å hevde at TV-lisensen er mange ganger dyrere enn nettavisenes betalingsløsninger til sammen er bare fjasete!

    • Kanskje han sikter til «value for money»? Personlig hadde jeg fått like mye glede av å tenne på pengene som går til NRK. Avisabbonementet gir meg derimot nytte hver dag….

      Og selvsagt, det er kun den utgiften som for meg er helt verdiløs, jeg ikke kan slippe unna. (Ja, jeg vet det er en teoretisk mulighet å slippe unna NRK. Men, min erfaring er at denne kun er teoretisk. Jeg har ikke engang tv, men har enda ikke sluppet unna lisens)

    • kåre Monsen (svar til steveek)

      Jeg dropper avisen lett! ingen emosjonell tilknytning, eller behov for adventskalender journalistikk med fete typer som forteller «sannheten» du ikke kan klare deg uten i formatet «Derfor dør du»…….åpne luken å få vite mer eller «Dette må du vite om solkrem»……….»Dette sa sjefen»……….helt sant asså…..

      Jeg påstår at i Norge, med sine 5 millioner innbyggere, hvorav 4 millioner er lesekyndig, hvorav 3,6 millioner har yrkes tilknytning, etc: Er det altfor mange aviser!

      En avis i dag er 60% reklame, og nyhetene er 95% klipp og lim fra andre «Aviser» eller media.

      Ta betaling, og dø en verdig død:-) -Vi blogger gratis om emner som er av interesse:-)

  2. Overgangen til internett har dessverre i stor grad redusert kvaliteten på journalistikken og innholdet kraftig. VG og Dagbladet er etter min mening langt verre enn Aftenposten, som fortsatt har en viss integritet.

    I de to førstnevnte er det blitt et vanlig syn å se copy/paste, Google Translate-saker som egentlig bare er omtrent det samme som en retweet, bare fra NTB. Jeg vil anta at dette delvis skyldes den økonomiske tilbakegangen.

    Om dette tiltaket vil gi en merkbar bedring i nivået på journalistikken og nyhetene, vil jeg absolutt vurdere å betale for det

    Svar på denne kommentaren

  3. Min erfaring tilsier at «internettjournalistikk» er blitt særs mye dårligere med årene. Dette skyldes sikkert en rekke faktorer. For eksempel at det er enklere å ansette personer uten journalistisk utdanning og erfaring i reproduksjonen av nyhetssaker fra nyhetsbyråer, eller at det med internetts krymping av tid og rom nå produseres «nyheter» i større grad enn de rapporteres (som Tor Strand kommenterte i Aftenposten i går).

    Uavhengig av dette ser jeg for meg en slags pendeleffekt. La oss hypotetisk anta at betalingsvegger blir standard løsning for de fleste mediehus. Hvis det så skulle dukke opp et gratis alternativ av forholdsvis høy kvalitet, ville det ikke være logisk at leserne går til det billigere alternativet enn de har fra før av? Kundelojalitet til strømleverandør eller forsikringsselskap er enklere siden navigeringen blant selskaper er tyngre. Når det gjelder nyhetsinformasjon, derimot, så er dette allerede hele utgangspunktet for internett. Med en oppvoksende generasjon med fagbrev i internettsøking vil jeg tro at lojaliteten er mye mer flyktig enn studier omkring «vanlig» forbrukeratferd. Og hvis dette antallet lesere for det nye tilbudet skulle bli forholdsvis høyt, vil ikke så annonsørene gå samme vei? Jeg antar at annonsørene ikke er like lojale som leserne for mediehusene, slik det beskrives at leserne er.

    Jeg vil også tro at en del lesere vurderer kvalitet og ikke bare lojalitet. Som tenåring husker jeg at mange i min families omgangskrets leste Dagbladet med god samvittighet. De færreste av disse vil innrømme lojalitet til Dagbladet i dag. Nå skal det for så vidt sies at Dagbladet ikke hadde en abonnementsordning, men de rasket av vane med seg avisen i kassa før betaling av dagens varer.

    Å sammenligne nyheter med streamingtjenester som Spotify synes for meg ikke å gjøre den helt store nytten i analysen. Det er noe ulikt i opphavsrettigheten til en nyhetshendelse og et produsert musikkverk, derfor også noe ulikt i å ta seg betalt for det ene og/eller det andre.

    Nå er jeg av generasjonen som vokste opp med oppstarten av mainstream internett, og er av den ideologi at informasjonsflyten bør ha minst mulige barrierer mellom noder. Jeg tviler imidlertid ikke på at Aftenposten vil overleve (i denne omgang). Det jeg imidlertid er ganske sikker på er folks kreativitet til å komme opp med nye tilbud og tjenester, som vil være både bedre og utfordrende til de allerede etablerte tilbud og tjenester. Overgangen til betalingsløsninger på internett ser derfor for meg ut som å være et håp om kundelojalitet fremfor en god fremtidsstrategi.

    Verden befinner seg i en overgangsfase. Generasjoner skiftes ut – generasjoner med ulike behov og krav til de tjenester som eksisterer. Et stort spørsmål er hvor godt rustet de etablerte er til å tilpasse seg. Musikkbransjen ser ut til å ha lykkes gjennom eksempler som Spotify og WiMP. Film- og TV-bransjen henger imidlertid igjen langt, langt bak nåtidens krav. Om nå abonnementsløsninger á la streamingtjenester vil nytte for mediehusene vil være avhengig av å treffe generasjonen som kommer, ikke den som allerede eksisterer med papirutgavene levert i postkassen.

    Svar på denne kommentaren

  4. Folk betaler avisene gjennom sine annonsører og via skatter (statsstøtte) Og media endrer seg med tiden. Synes at både politikere og aviser har sovet i timen og ikke tenkt på å være innovative. Det blir som om en tv-serie som har liten seerandel, mange av disse blir tatt av luften fordi tv-kanalen vet at jo flere som ser på et program jo flere er det som ser på reklamen som annonsørene har betalt for. De vil ikke være interesert i å betale det samme for noe som mindre vil se. Det er ganske tankevekkende når annonseinntektene står for over 50 % av inntektene. Vi betaler allerede med skatter og gjennom annonsørene allerede. Papiravisen vil i fremtiden dø ut. Det er ganske unødvendig papir, å lese en avis på nett er mye mere miljøvennlig enn å lese en avis i papirform, spesielt hvis man liker å lese utenlandske aviser. Så egentlig burde man være glad for at det er så mange unge som sparer miljøet for masse papir hver gang de leser avisen på nett. Man har her ikke tatt med kostnadene med all det papiret som blir kaster hver dag, blekket som blir brukt, det er en god del kjemikalier der. Alt det metallet som blir brukt. Det er mye plast, og fakta er at for hver liter olje blir det brukt 2 liter vann for å produsere plast. Så politikere bør se på også de miljøfaktorene ved nettaviser. Og man leser om viktige publikasjoner som er viktige å få med seg, som f.eks. nye lover. Skal man ikke kunne på lese det fordi man ikke har abonnement? Vi lever i en verden hvor informasjon er mer og mer tilgjengelig og man ser også at det er mange som vil ha mer og mer kontroll over det vi vet. Jeg vet at kunnskap er makt, et viktig steg for å bekjempe fattigdom er kunnskap. Det er et demokratisk problem hvis man må betale for å vite sine rettigheter. En avis i dag er noe helt annet enn for 20-30 + år siden.

    Svar på denne kommentaren

  5. Med det rekordlave kvalitetsnivaaet som avisartikler generelt har naadd, tror jeg viljen til aa betale er langt lavere enn den var för. Aftenposten er riktignok ikke blant de verste norske nettavisene i saa maate, men baade i innhold, spraak og rettskriving blitt saa elendig at jeg knapt nok bryr meg med aa besöke siden naar den er gratis. Betale? Glem det!

    PS: blant norske nyhetsider synes jeg NRK er suverent best, med enorm avstand til den nestebeste.

    Svar på denne kommentaren

  6. Det som skjer er at jeg kommer til å bruke NRK sine nettsider for å lese meg opp på nyhetsbildet… NRK har i alle år stått for kvalitet og innhold… Aftenpostens nettider er vel mer som «krydder» å medregne… Omtrent på lik linje med VG & Dagbladet! Før i tiden var det mer kvalitet over nyhetene… Den tiden er forbi! Samme saker finner du igjen i stort sett alle nyhetskanalene i varierende grad… Mest fordi det er sånn at de ulike mediene kjøper nyheter fra de størtste byråene… Lykke til!

    Svar på denne kommentaren

  7. For meg personlig, er kvaliteten på innholdet viktigst. Både når det gjelder journalistikk og språk. Det er mulig at det er jeg som er sær, men når Anders Hofseth presterer å skrive «etpar» allerede i ingressen, sier det meg at verken språk eller journalistikk vil holde høyere standard i betalingsutgaven enn det som er tilfelle nå. Lykke til, men mine penger får dere ikke.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Harald S)

      Nettstedet du har kommentert på er ikke Aftenposten, men NRKbeta. Aftenposten har noe høyere språknormeringsnivå enn vi har.

      Dersom du forkaster Aftenposten på grunnlag av sammenskrivning av «etpar» i en sak som omtaler Aftenposten, så er du vel muligens litt sær, ja 😉

  8. Anne-Maija Brenna

    Det jeg savner er å få en digital kopi av hele papiravisen (dvs også annonsene o.l.) og kunne kutte ut papiret og dermed redusere mengden av avfallspapir hjemme!
    Jeg har abonnert Helsingin Sanomat digitalt og er godt fornøyd. (Abonnementet mitt har papirutgaven digitalt, en egen iPad-versjon av avisen, fri tilgang til alle artiklene på nettstedet hs.fi og digital kopi av avisens uke- og månedshefte. Jeg har rett til å lese alle med alle mine maskiner.)

    Svar på denne kommentaren

    • Aftenposten har en digital kopi av hele avisen tilgjengelig i sitt digitale tilbud på iPad.

      Den er langsom og lite brukervennlig, men du kan bla frem side for side med annonser og det hele.

  9. Jeg synes man glemmer ett par viktige momenter:

    1. Nettbrukere betaler ikke bare i form av annonsevisninger, men også i form av statsstøtte til papiravisene (momsfritak og direkte pressestøtte). Hvorfor skal ikke alle få gleden av dette?

    2. Som en nettbruker er jeg innom mange aviser hver dag. Jeg kan kanskje være villig til å inngå abonnement i en eller to aviser, men ikke alle. Men jeg tror at dersom schibsted, amedia eller noen andre kan si «For x antall kroner får du tilgang til alle våre aviser» begynner det å bli interessant.

    Svar på denne kommentaren

  10. Simen E. Sandberg

    En av de største konkurrentene til nettopp aftenposten.no er kanskje nrk.no, da begge regnes blant de mest seriøse norskspråklige nyhetsformidlerne på nett. Sistnevnte har fordelen av lisensfinansiering (som ironisk nok fremdeles er knyttet til «fjernsynsmottakere»), og slipper derfor å kreve penger av nettbrukerne.

    Er Aftenpostens betalingsvegg på nett et nytt argument for å gjøre endringer i kringkastingsavgiften? Så vidt jeg har fått med meg, kritiserer aktører som Schibsted NRK for nyhets- og debattsatsingene på nrk.no, nettopp fordi det gjør det vanskeligere å konkurrere.

    Kan Aftenposten sammenliknes med TV2 i deres forhold til NRKs tjenester, eller gjør historieforskjellene for kommersielle TV-kanaler og avishusene at sammenlikningen er lite relevant? Avisene ga ut nyheter på papir, og må konkurrere med NRK når leserne nå flytter på nett, mens TV-kanalene har konkurrert med NRK fra starten. Er TV2 Sumo og Aftenpostens betalingsvegg i prinsippet det samme?

    Avishusene har så smått begynt å konkurrere med TV-kanalene, med tjenester som VGTV. Kan det, etter hvert som de forskjellige teknologiene presumptivt smelter sammen, frata nettavisene en eventuell spesiell stilling som nyhetsformidlere i forhold til kommersielle TV-kanaler?

    Aftenposten mottar jo ikke pressestøtte på samme måte som noen mindre aviser. Er det prinsipielt forskjellig at Dagsavisen, med sin pressestøtte, har betalingsmur og at Aftenposten nå får det? Hva blir forskjellen mellom kringkastingsavgift og pressestøtte for nrk.no og dagsavisen.no?

    Mye av dette har dere jo skrevet om før, men jeg synes spørsmålene får ny aktualitet med Aftenpostens betalingsmur.

    Svar på denne kommentaren

    • nrk.no forsøker visst å hjelpe konkurrentene. Skulle tro de kunne koste på seg å gi «maten» på forsiden så man kunne nøye seg med å skumme over, men stadig mer bruk av lokketitler der også. I dag står det f.eks. «Årets navn, les saken» i steden for «Radioresepsjonen er årets navn. Under årets Prix Radio kunne P3 hente hjem fem radiopriser.»

  11. Jeg har et digitalabonnement for Aftenposten ved en forglemmelse: Jeg kjøpte det da det var billig fordi jeg hadde papirutgaven av Aften pluss helgen.. Så kansellerte jeg da de sluttet med det det unike innholdet de hadde, som var aftenutgaven. Og like etter ble digitalutgaven fornyet til mange ganger prisen…

    Den feilen gjør jeg ikke igjen.

    Men er jeg villig til å betale for innhold? Ja. Men da må innholdet være unikt, og ha en god kvalitet. Jeg betaler for the Economist idag, og jeg var villig til å betale for Aftenpostens aftenutgave – med sin dekning av Oslo, lokale annonser og arrangementer etc. Aftenpostens øvrige innhold er i liten grad unikt, og ikke noe jeg kommer til å betale for… viktige nyheter er gratis hyllevare, tilgjengelig på radio, TV og andre kanaler på nett. Og lokale nyheter sluttet de med.

    Svar på denne kommentaren

  12. Åh jisses!

    Hva vi klager i dette formidable landet!

    Jeg er vant til å betale for varer og tjenester, sjeldent jeg støter på noe som helst av den slags type som er gratis. Så, vi har vært bortskjemte og heldige som ikke har betalt reine penger fra lomma våres til ytelser som å lese avis på nett (slik som det fremkommer av artikkelen)…

    Jeg tror ikke det her bare gjelder Aftenposten, men flere aviser er åpne for dette, pga økonomi. Vel, vel…hvis de nå ønsker å ta betalt for å levere meg denne tjeneste som jeg ønsker….Selvfølgelig betaler jeg! Uansett om det var gratis tidligere….

    Hadde du ønsket, hvis du hadde en bedrift, å optimere inntekten?

    Jeg blir rett å slett flau over mennesker som ikke klarer å se utenfor sin egen lille egoistiske boble….

    Svar på denne kommentaren

    • Vi betaler allerede for over 50 % av inntektene til Aftenposten gjennom skatter (pressestøtte) og gjennom annonsører. Kall meg gjerne egoistisk, men det er lite korttenkt hvis jeg avisene tror at jeg skal betale ekstra for abonnement for hver avis jeg velger å lese. Tenk også på alle miljøgifter jeg sparer ved å lese på nett til fordel for papir, regner med at du ikke tok med den i regninga di….

    • Lilla My (svar til tna)

      Eh, du sier: «Vi betaler allerede for over 50 % av inntektene til Aftenposten gjennom skatter (pressestøtte) og gjennom annonsører». Vel, gadd du å lese hele artikkelen i det hele tatt? Gjør det igjen før du skriver dine vakre antakelser. Der blir det opplyst, at slik er det IKKE lenger!

      Etter det skriver du: » Tenk også på alle miljøgifter jeg sparer ved å lese på nett til fordel for papir, regner med at du ikke tok med den i regninga di….» Ehhh, har aldrig diskutert miljøspørsmålet i mitt innlegg, slik at er det noen som er korttenkt ev. fantasifull så er det du.
      Jeg sier at jeg gjerne betaler for NETTabonnemant, hvilket betyr at det er aldrig så lite med i mitt regnstykke….

      Lykke til videre med å oppdatere deg på saker og lese innleggene og artikkler for fullt før du antar noe!

  13. Løsningen blir å si opp abonnementet på papiravisen – og dermed ikke betale NOE til Schibsted. Vi føler oss allerede lurt siden vi betaler dyrt for en papiravis som hver uke leveres til oss med kilovis av reklame fra XXL, Elkjøp, DNB, SmartClub og G-sport. På nett er alle «nyheter» pakket inn i annonser og alle videoer har minimum 30 sekunder reklame – uansett tema og alvorlighetsgrad. Dere må bestemme dere. Enten abonnement eller reklame. Dere får neppe begge deler.

    Svar på denne kommentaren

    • Kristian (svar til Ole)

      Sondre Gravir (adm. direktør i Aftenposten) har bekreftet at telling av 8 gratisartikler i uken skjer med cookies. Man kan da lese Aftenposten så mye man vil gratis i f.eks. Firefox hvis man åpner et nytt vindu med ctrl-shift-p (privat nettlesing uten lagring av cookies, historikk osv). Regner med at alle andre nettlesere har tilsvarende funksjon lett tilgjengelig.

  14. Kvaliteten på norsk nettjournalistikk mener jeg bare har gått nedover de siste årene. Sensasjonsnyheter føler jeg er et viktig stikkord.

    Når jeg tenker bakover i tid, har min personlige bruk av nettaviser sett slik ut: VG > DB > AP.

    VG klarte jeg ikke lengre på grunn av grensesnittet og brukeropplevelsen. Dagbladet føltes mindre og mindre interessant ut. Aftenposten føler jeg gjorde noe bra på kvalitetssiden sammenlignet med de overnenvte, og ble nettstedet jeg gikk til for å konsumere nyheter.

    Aftenposten har mer eller mindre vært (føler jeg iallefall) den litt mer seriøse aktøren, men nå de skal begynne å ha et tvunget abonnement synes jeg det blir litt for dumt. Lese et begrenset antall artikler i uken? Det høres jo helt vanvittig ut. Jeg forstår at de må få pengene fra et sted de også, men de kunne heller ha fokusert mer på å videreutvikle det de hadde av en lite-versjon og en betal-versjon, ikke en tvunget betalingsmur (som er lett å komme seg forbi).

    NRK.no er jo ikke akkurat frivillig eller gratis det heller, om man tenker på lisensen. Jeg ser ingen grunn til å måtte betale dobbelt opp, og vil nok begynne å bruke NRK som en god erstatning, samt finne alternative nyhetskilder.

    Eller så kan jeg jo bare fortsette å henge på Reddit hvor jeg får de viktigste nyhetssakene gjerne timer og noen ganger dager før de havner i norske nettaviser.

    Svar på denne kommentaren

  15. Kommer aldri til å betale så mye som en femtiøring for å lese aviser på nett. Informasjonsflommen for gratis tilgang av alt du har interesse for på nettet er gigantisk.
    Og tiden til den vanlige bruker strekker ikke til uansett å få med seg alt av det som er gratis tilgjengelig, så hvorfor skal en da begynne å betale for noe som likevel drukner i den enorme informasonsflommen av gratis tilgjengelig stoff?

    Svar på denne kommentaren

  16. Hei, Anders! Meget grundig og god artikkel. Digitaliseringen av samfunnet fører til store omstillinger i mange bransjer. Musikk, film, bøker, post, foto og aviser står overfor nøyaktig samme utfordring. Det gjør at aktørene i disse bransjene hver dag river seg i håret for å unngå kollaps når det tradisjonelle produktet forvitrer. Vi trenger flere som tenker på å skape noe nytt i stedet for å tilpasse analoge forretningsmodeller til en digital verden. Apple var god til det i Steve Jobs’ tid med iPoden og Itunes. Netflix og Spotify er ferskere eksempel. Og Finn.no viser at det går an å skape nye tjenester som folk vil betale for. Jeg tror ikke mediehusene har knekket koden for hvordan de kan ta betalt for digital journalistikk. Det må skapes noe nytt som ikke er tradisjonell journalistikk i en digital verden. For ellers tror jeg de betalende digitalabonnente dør med oss som er vokst opp med papiravisen. Men det finnes muligheter – for vi er villige til å betale 10 kr for håpløse apper til telefonen eller nettbrettet uten å mukke. For noen år siden lastet vi ned ringetoner over en lav sko for 10 kr stykket. Men det krever mot til å teste ut nye konsepter. Som Wayne Gretzky sa: If you don’t shoot you miss 100%.

    Svar på denne kommentaren

  17. Det virker som om de som leder avisene glemmer litt grunnleggende makroøkonomisk tenkning.

    Det er jo sånn at ja, det blir flere og flere nettbrukere, og disse blir mer og mer internasjonale. Som Anders Hofseth påpeker, vi har flere kilder, flere nyhetsmedier og ikke minst flere alternative kanaler enn før. Og nettopp det at vi kan lese nyhetene på flere steder enn før gjør at det rett og slett ikke kan være plass til alle aktørene i markedet. Når totale inntekter stuper må dette nødvendigvis føre til ikke bare avisdød, men en slags utrenskning i bransjen.

    Ingen kan leve av å selge tjenestene sine gratis med mindre de klarer å tjene penger på distribusjon eller kundemassen. Det er jo dette hele den digitale økonomien er tuftet på. Avisene har brukt 20 år på å febrilsk slåss mot en storm av utfordringer som har ført til at de aller, aller fleste har brukt flere krefter på å tjene penger enn på å skape kvalitetsinnhold.

    Dessverre lever nyhetsmediene av kvalitet (i flere dimensjoner: relevant innhold, bra språk, rett innhold i rett tid, lesbarhet, vinkling osv), i alle fall når det gjelder å knytte til seg lojale kunder. Nå, «when the shit hits the fan», er det nok for sent for mange.

    Svar på denne kommentaren

  18. Christian Kirkebø

    Med så mye reklame som infiserer nyhetene i aftenposten får de aldri aksept for å ta betalt for nyhetene sine fra meg. Ta bort reklamen FØRST (både i nett- og papirvsersjonen), så skal jeg begynne å betale for meg!

    Svar på denne kommentaren

  19. Man kan ikke sammenligne nyheter med Spotify…

    Jeg er rimelig sikker på at majoriteten av den oppvoksende generasjonen ikke gidder å betale for å lese nyheter. Den eldre garde (av dem som kanskje har internett) vil muligens betale, men jeg tror at de fleste av dem ønsker å beholde papirutgaven. Dessuten betaler de helt sikker NRK lisens, og får nok nyheter via TV.

    Jeg tror man skal være litt forsiktig med å sammenligne leserne i Norge med andre land. Kulturelle forskjeller kan utgjøre en stor betydning.

    Et eksempel:
    I Norge må man stort sett betale for å se på TV. Overgangen fra analog TV til digitalt bakkenett ble i så måte ingen forskjell, det eneste som nå er gratis er NRK, men man må kjøpe en dyr dekoder fra riksTV eller lignende for å kunne få lov til å motta signalene…
    I Spania er det digitale bakkenettet for TV gratis. Grunnen er at Spanske myndigheter så hvordan andre land (som f.eks. Norge) gjorde dette, og prøvde samme modellen. Hva skjedde? Nesten ingen Spanjoler ville betale, og dermed ble det en skikkelig kalddusj for staten og bakkenettet ble gratis med litt reklame. Dekoder må man også ha i Spania, men den får man for rundt €10,-

    Svar på denne kommentaren

  20. Musikere med musikk hos Spotify tjener ca. 30 øre per spilling, avhengig av hvor god kontrakt selvfølgelig. Noe går til plateselskap, noe til musikeren.

    La oss se for oss en ny tjeneste; «Newsify».

    Liknende RSS-readers i dag, bare at de tilbyr nyheter fra alle verdens aviser som har betalingsmurer i tillegg. Betal 99,- pr mnd for alle, istedet for å betale 50-150,- pr måned per individuelle nettavis.

    Man måtte jo selvfølgelig hatt en gratisversjon der mye reklame vises, som Spotify har, for å gjøre det mer utbredt.

    Hadde jeg hatt tid, skulle jeg ha lagd tjenesten selv. 😉

    Svar på denne kommentaren

    • Tormod Guldvog (svar til Inge)

      30 øre høres altfor høyt ut. Her er en artikkel som sier ca 0,4 cent, dvs ca 2,5 øre. Ikke mye.
      theguardian.com/technology/2013/aug/19/zoe-keating-spotify-streaming-royalties

      Nyheter er også ferskvare i langt større grad enn musikk. Nyhetens interesse er som regel svært, svært kort. Når det i tillegg er hundrevis av kilder som skriver om samme sak, blir det svært vanskelig å forstå hvordan «Newsify» skal føre til inntekter for avisene.

      Men det spørs jo om avisene klarer å unngå å havne i den situasjonen at det er nettopp slik det blir.

    • Du har rett, Tormod, 2.5 øre høres riktigere ut. Jeg tok mitt tall fra hukommelsen fra en tidligere samtale. Mest sannsynlig feil altså. 🙂

      VG + DB har 280 000 solgt aviser per dag, la oss si at 50% av dem vil lese en spesifikk nyhet på «Newsify», det vil utgjøre 3500 kr for den ene toppnyheten til avisen som skrev den(med ditt tall på 2.5 øre).

      La oss si vi bruker 3 min på «Newsify» per dag, og 30 sek i gjennomsnitt per artikkel, da utgjør det potensielt 21 000 kr i inntekt for en avis per dag om 50% av norske typisk VG/DB-brukere leser 6 av deres artikler, eller 100% av brukerne leser 3 av deres artikler. I forhold til VG pluss som nylig hadde 15 000 abonnementer som betalte ca. 49 kr pr mnd hver(735 000 kr til sammen pr mnd), så ville «Newsify» bare gitt dem en inntekt på 33750 kr pr mnd.

      Jeg ser tallene ikke er like, og at «Newsify» faktisk ville gitt mindre inntekter sett ut ifra antall abonnementer, men «Newsify» ville ha tiltrukket flere kunder, og man burde ta i betraktning alle landets avisers abonnementer på betalingsmurer om tallene skal kunne sammenlignes.

      Abonnementsavgiften og inntekt per lest artikkel må selvsagt justeres for å se om dette er en forretningmodell som er levedyktig. Med 2.5 øre pr artikkel, 3 artikler per dag fra 350 000 brukere, ville det gitt en inntekt på 787 500 kr pr mnd.

    • Stein Bull-Hansen (svar til Inge)

      Feil. jeg er musiker, og vet eksakt hvor mye jeg får fra Spotify. Et snitt på 9 øre pr streaming og/eller nedlasting er summen som skal fordeles mellom Artist, musikere, plateselskap og produsent. Ikke så verst, men 30 øre er ren fantasi. 1 million gjennomhøringer holder til et vaffeljern eller en krølltang til hver av de involverte..

    • Stein Bull-Hansen (svar til Inge)

      Hvor har du tallet 30 øre fra? Du vet tydeligvis overhodet ingenting om denne bransjen, og viser en rystende ignoranse og uvitenhet. Kom med bevis nå!

  21. Betalingsløsninger er helt nødvendig for kvalitet.

    Det beste med webben er webben av linker. Det å kunne klikke på en link og lese mer, eller gå til originalkilden, eller slå opp et ord i et leksikon… Men linken peker ofte til en annen avis eller en annet nettssted.

    Ingen kan abonnere på 200 nettsteder. Det behøves et system av tilgangstilbydere slik at en kan abonnere på en tilgangspakke, og byrået formidler betaling til de nettsteder kunden klikker seg inn på. Så får byråene konkurrere om hvordan ordningen er avgrenset, og hvordan det hele fungerer.

    Svar på denne kommentaren

  22. Frode P. Bergsager

    Jeg begynte å lese Aftenposten på nytt det siste året da de er en av de få avisene igjen som lar lesere uten Facebook-konto skrive kommentarer.
    Når Aftenposten stenges så er det snart bare NRK igjen…

    Svar på denne kommentaren

  23. Pål Andreassen

    Med mulig unntak for Aftenposten ser jeg stadig oftere at overskriftene er direkte misvisende og laget med den hensikt å få flest mulig klikk og visninger. Jeg håper en slik betalingsmur ikke fører til de sammen sensasjonsoverskriftene hos Aftenposten med hensikt å få flest mulig gratislesere til å «bruke opp» sine 8 gratis artikler.

    I såfall vil jeg ønske meg en «denne artikkelen svarte ikke til forventningene»-knapp. Tiden sløst bort får man ikke tilbake, men pengene burde man fått igjen.

    Svar på denne kommentaren

  24. Betalingsmurene kommer til norske nettaviser | …

    […] New York Times innførte såkalt betalingsmur – at lesere må betale for tilgang til artikler etter en liten ukentlig gratiskvote – for etpar år siden. Modellen har fått mye oppmerksomhet, og etterhvert er den også kommet til Norge.  […]

    Svar på denne kommentaren

  25. Å sammenligne NYT (m IHT) med Aftenposten er ganske drøytt.

    Dette sagt, Aftenposten besøker jeg to ganger i måneden, ikke noe tap.

    Alt jeg leser om utenriks nyheter leser jeg på utenlandske nettsteder, og norske nettaviser har alternativ.

    Svar på denne kommentaren

  26. Der finnes nettaviser som jeg er villig til å betale for. Men de leverer stoff av en slik art at jeg foretrekker papirutgaven, selv om de er i fullformat.
    De fleste norske aviser er rene lokalaviser og kan kalles «den kulørte dagspresse». Det gjelder også de tre store osloavisene. Disse gidder jeg ikke å kjøpe i noe slags format.

    Svar på denne kommentaren

  27. Arild sørensen

    Ja,betaling for arbeidet de gjør er vel ikke mer enn rett og riktig, en når jeg må sitte å se på reklamesnutter opptil et halvt minutt på hvert innslag som er med bilder. Da sier jeg at det er jo jeg som skulle ha betalt av avisen. Når jeg leser papiravisen blir løs reklame oftest kastet i søpla og annen reklame bladd over men nettavisene tvinger meg til å se på den og i tillegg skal de ha betalt. La meg slippe «søpla» så kan jeg vurdere dette. Men så lenge NRK er her så ikke noe problem.

    Svar på denne kommentaren

  28. Kjære alle sammen som helst vil betale minst mulig for mest mulig. Innser dere ikke ved å ikke verken kjøpe papiraviser eller betale en god nok sum på nettet ødelegger både for dere selv og nyhetene? Jo det skal jeg si dere. Jo færre som ønsker å betale for nettaviser, jo dårligere tilbud får dere. Det betyr at avisene er nødt til å kjøpe inn nyheter fra andre i stedet for å lage dem selv og la journalister og reportere skape viktig innhold som interesserer dere brukere. Og når det skjer så mister avisene kundekretsen som ønsker flere viktige saker og et kritisk øye på det som skjer ute i samfunnet. Og igjen kommer avisene til å tape penger og er enten nødt til å legge ned eller satse på kjendisstoff og kutte igjen ned på nyheter og kritiske reportasjer som det folk ønsker seg så sårt.

    Svar på denne kommentaren

  29. Stein Bull-Hansen

    Det er ingenting i veien for å ta betalt for jobben man gjør, men det finnes mange lure løsninger på nettet. Den aller minst lure løsningen er å ta direkte betaling av leseren.
    Dette høres for meg ut som en idé fra 1993 da internett var forholdsvis nytt og alle (særlig pornobransjen) skulle tjene penger i en fei. Følg med i timen, og lær av Google etc. Ellers går det rett ned. Vi lever i 2013.

    Svar på denne kommentaren

  30. Reklamefinansieringen som dominerer så mye av samfunnet idag er svært uheldig og skadelig for samfunnet og markedet. Alt som kan hjelpe oss i en retning av mindre reklame er en bra ting.

    Jeg ønsker betalingsmurer velkommen.

    Svar på denne kommentaren

  31. Christian Løverås

    Jeg betaler gjerne for kvalitet og bedre brukervennlighet! En betalingsløsning lignende NYTs virker fornuftig. Det er på høy tid at alt innholdet blir tilgjengelig på alle plattformer.

    I tillegg til selve innholdet, ønsker jeg meg noen ting som gjør det lettere som leser/kunde:
    – Mulighet for filtrering. Jeg vil f.eks. kunne se alle saker som handler om politiske vedtak i Oslo, eller om landeveissykling. Gjør det mulig å lagre disse som snarveier, med egne URL-er. Dette vil kreve bedre bruk av metadata i redaksjonen (eller like ved), men teknisk er det vel ganske greit.
    – «Les senere»-funksjon. Av og til finner jeg en lang artikkel jeg ikke rekker å lese. Jeg kan lage bokmerke, men det bruker vel ingen lenger? Jeg vil ha en funksjon for å spare interessante saker, på samme måte som f.eks. Pocket. En bokmerkefunksjon for «hit kom jeg» i lange artikler og/eller videoer hadde også vært bra. Dette må selvsagt fungere på alle plattformer. Hvis jeg ser noe interessant på telefonen på toget, vil jeg kanskje lese resten på brett senere.
    – Offline-funksjon for «les senere». Jeg vil lese innholdet jeg betaler for også når jeg er på fly uten nett. Pocket fungerer jo bra (og Instapaper, Readability, etc), men her kan innholdsleverandørene også tilby noe. Bruken av denne tjenesten gir også nyttig informasjon om hva kundene vil ha og hva de er opptatt av – på samme måte som deling gjør.
    – Prioriterte saker: Hvilke saker mener redaksjonen er viktigst i dag, denne uken, eller siste måneden? Gi meg en mulighet til å få et overblikk, uten å kaste bort tid på små notiser, gamle sportsnyheter, kjendisstoff, flåttnytt, etc. Hvis innhold merkes med metadata for «viktighet», tema og kanskje også lengde/varighet, kan man få en fin oversikt. La brukerne justere grensen for «viktighet» (har man god tid, kan man tillate seg litt mindre viktige saker) og gjerne også temaer (eks: valg, musikk, reise, økonomi). Man kan jo strekke dette så langt som til å gi brukerne mulighet til å si «jeg har en time, gi meg det viktigste om statsbudsjettet».
    – En funksjon for å «bla gjennom» dagens avis, eller kanskje bare «viktige» saker (som forrige punkt). Det er fort gjort å ende opp i en boble, og av og til er det ok å se gjennom alle (viktige) dagens nyheter – det kan jo dukke opp noe interessant. Enkel navigasjon som på f.eks. Quartz er fint: qz.com/
    – Automatisk lokalavis. Hva skjer der jeg bor, eller der jeg er akkurat nå? Moderne nettlesere har geoposisjonering innebygget, og med geotagging av innhold kan alle få sin lokalavis (la gjerne kundene velge hvor grensen skal settes (5km, 100km, etc). Osloby kunne f.eks kombinert dette med restaurantanmeldelser, kommende konserter, etc og beveget seg i retning av Foursquare («Hvilke konserter er i Oslo sentrum i kveld?», «Hvilke utstillinger åpner til helgen?»).
    – En funksjon for å se hvilket innhold vennene/kontaktene mine anbefaler, kommenterer, etc. Det hadde vært fint med en meny/knapp der jeg kunne se hvilke saker folk jeg kjenner er opptatt av. Aftenpostens «Mye delt» er ok, men det er kanskje ikke de samme sakene jeg er interessert i. En mulighet for å avgrense dette til folk jeg kjenner gir større sjanse for at jeg også er interessert. Dette vil kreve kobling til Facebook, Twitter, LinkedIn, etc, men mye er jo allerede på plass i dag. I samme slengen får innholdsleverandøren mer informasjon om meg, men det synes jeg er ok så lenge det gir meg bedre funksjonalitet.

    Felles for alt dette er at det må være veldig, veldig enkelt å forstå og bruke, ellers er det bare nisser som meg som kommer til å gidde å bruke det..

    Svar på denne kommentaren

    • Per Inge Oestmoen (svar til Christian Løverås)

      Du skriver følgende:

      «- Offline-funksjon for «les senere». Jeg vil lese innholdet jeg betaler for også når jeg er på fly uten nett. Pocket fungerer jo bra (og Instapaper, Readability, etc), men her kan innholdsleverandørene også tilby noe. Bruken av denne tjenesten gir også nyttig informasjon om hva kundene vil ha og hva de er opptatt av – på samme måte som deling gjør.»

      Dette forstår jeg ikke.

      Jeg er IKKE interessert i å måtte lese på nett. Ikke under noen omstendighet.

      Jeg er interessert i å laste ned informasjonen/avisen for så å lese den på mitt eget system, og deretter lagre og arkivere den på min harddisk/Blu-ray plate.

      Informasjon er verdiløs hvis den ikke kan lagres, og hvis jeg skal betale for informasjon må jeg kunne lagre den til evig tid om så er.

    • Christian Løverås (svar til Per Inge Oestmoen)

      Jeg prøvde å si at jeg ønsker en funksjon for å «ta med meg» innhold jeg ikke rekker å lese/se der og da, og lese det senere – selv når jeg ikke har nettilgang. Det er sånn bl.a. Pocket fungerer: getpocket.com/

      Hvis du vil lagre innhold (på Blu-ray – jøjes! – eller andre steder), kan du vel stort sett alltid gjøre det, men jeg ønsker en veldig enkel funksjon for dette, som fungerer på telefon, brett og mac/pc. Det viktigste er å kunne ta innhold med seg en stund, og stort sett kan innholdet «kastes» etter at det er lest.

      Jeg er uenig i at informasjon er verdiløs om den ikke kan lagres til evig tid. Papiravisen har en verdi for meg, men jeg har ikke spart på alle utgavene. Hvis Aftenposten begynner å legge ut alt på nett, og det blir mulig å ta med ting «i lomma» på flyturer o.l, er det tilgjengelig stort sett overalt, hele tiden.

    • Christian Løverås (svar til Christian Løverås)

      The Dallas Morning News dropper betalingsmur (i enkleste forstand) og tilbyr i stedet ekstra tjenester/opplevelser:

      Consumers can now opt to pay for their news in a premium digital experience environment that includes enhanced design and navigation, limited advertising, and access to unique subscriber benefits. In general, print and digital subscribers will have access to dallasnews.com/premium with their current subscription. For those without a subscription, the premium digital experience subscription costs $2.99 per week.

      niemanlab.org/2013/10/the-dallas-morning-news-dismantles-its-paywall-in-favor-of-a-bisected-reader-e…

  32. Hade bra aftenposten!
    Vi ses om et par år når dere går tilbake til helt gratis utgaver igjen 😀
    Dagen dette innføres så slettes hurtig linken min til dere fra nettleseren min 😉
    Lykke til!

    P.S. Aftenposten og NY times er ikke sammenlignbare…

    Svar på denne kommentaren

  33. Erling Ballestad

    En av de største fordelene med nyheter på nett er at man kan lese artikler fra all verdens aviser uten å måtte betale for det. Skulle man lest Aftenposten, Klassekampen, VG, Morgenbladet, The Guardian, NYT og Nationen på papir ville det kostet en formye daglig.
    Jeg skjønner godt at det ikke er økonomi i å produsere stoff uten å få betalt for det, men hvis alle setter opp betalingsmurer vil man i praksis gå tilbake til situasjonen slik den er med papiraviser. Man må betale et abbonement for alle selv om man kun ønsker å lese én artikkel i hver avis.

    Mitt ønske er derfor at man får til en løsning hvor man kun betaler en liten sum for de artiklene man velger å lese.
    Det kunne vært gjort via en uavhengig nyhetsleser hvor man registrerer betalingsinformasjon, eller ved at alle aviser enes om en felles betalingsløsning.

    Svar på denne kommentaren

  34. hw.no som jeg jo har vært innom endel har jo nå lagt inn paywall for de som har blokkert blinkende reklame. Jeg er stadig mindre innom der, selv om jeg vet hvordan jeg skal komme meg forbi sperren gidder jeg ikke fordi kvaliteten i mine øyne er helt middels.

    Aftenposten kunne jeg kanskje betalt for å lese, men ikke for 2500kr i året, det er bare ikke aktuelt. Jeg klarer helt fint å komme meg forbi sperren på aftenposten.no også, men tror ikke jeg kommer til å gidde her heller. Selv om det er mye bra saker, så er det mye generellt dill-dall som ikke er interessant.

    Jeg tror aftenposten vil merke at konkurransen mot f.eks nrk.no som jeg allerede MÅ betale for er rimelig stor. De dekker jo ca de samme sakene, men føler at nrk.no har mer variert innhold og nett-tv koblingen er også bra. (Jeg betaler nrk-lisens, men ser på nrk via nett-tv. Hvem gidder å følge sendetider?)

    Jeg abonnerer faktisk på ett nisjenettsted, det koster 17kr i måneden og mesteparten av innholdet er brukergenerert. Jeg er mer interessert i debatt enn å få nyheter servert og alt av nyheter relatert til emnet nettstedet dekker finner jeg der timer, hvis ikke dager før de dukker opp andre steder.

    Svar på denne kommentaren

  35. Hvordan blir verden den dagen ingen uavhengige aviser eksisterer?
    Er dette nyhetsbildet vi vil få uten uavhengig journalistikk?
    – nyheter om hvor politiet har kontroller fordi folk deler det på facebook.
    – relativt granskende, men ekstremt ensidige artikler om miljøkriminalitet levert av Bellona.
    – ensidig positive artikler om landets situasjon levert av regjeringen.
    – ensidig negative artikler om landets situasjon levert av opposisjonen.
    +++

    Hva vi vil mangle (untatt alle sensasjonsoverskrifter for ingenting og andre klikkfremkallere):
    – granskende uavhengig journalistikk som ikke partisk.

    Det fungerer å få gratis nyheter uten annonser (med adblock) i dag fordi det fortsatt er mange som ser annonser, betaler for aviser som finansierer gratispassasjerene. Men fortsetter trenden kan/vil det før eller siden ta slutt.

    Dette kunne skrevet bedre og mer utfyllende, men da måtte jeg ha lagt mere arbeid i det…

    Svar på denne kommentaren

  36. Øyvind Granberg

    Hvorfor skal jeg betale for alle disse riks- og lokalaviser på nettet, når jeg allerede har betalt for dette gjennom NRK-lisensen?
    Men jeg vil nok ta et nettabonnement på vår lokal avis i kommunen her, hvis de en gang gikk fra papir til skjerm.
    Å betale DB, VG m. fl. for å oversette artikler fra andre språk der de ligger fritt tilgjengelig for hvem som helst som er litt språklig kapabel, blir litt for dumt.
    Et enkelt lite nettsøk gir meg en tilfredsstillende oversikt over nyhetsbildet.
    Avishusene tror jeg heller må ta de ca. 40 % de sparer i trykkekostnader, og bruke de til å utvikle en bærekraftig digital distribusjon.

    Svar på denne kommentaren

  37. Når teknologi utvikles raskere enn selskapsreform | Lisa Sjursen

    […] kan være enorm om man vet hvordan man kan bruke det riktig. Som et resultat av dette tror han betalingsmurene etter hvert kommer til å […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.