Av og til når vi får pakker fra det store utland med spennende innhold, er riften om hvem som får prøve/leke/teste/skrive om herligheten ganske stor.
Det skal sies at vi hadde relativt store forventinger når pakken med de to stk Leap Motion-kontrollere vi hadde gått til innkjøp av ankom fra Amerika. Hva kunne dette brukes til? Ble vi alle Tom Cruise nå? Eller ville dette ta over for den tradisjonelle track-padden og musa? Og kanskje tegnebrettet også?!
Vi hadde fått en slags overfladisk speed-date med Leap Motion på SXSW2013, og var i grunnen ganske optimistisk etter det.
For de av dere som ikke gidder å lese saken fra SXSW, kan Leap Motion kort oppsummeres som en sensor som lar deg styre en datamaskin ved hjelp av håndbevegelser i tre dimensjoner.
Når pakken nå altså lå på pulten vår og vi satte igang med testingen av enheten, ble vi imidlertid ikke bestekompis med Mr Leap.
Hva kan den brukes til?
Kanskje var det det faktum at vi hadde en formening om at dette vidunderet skulle ta over for musen og brukes til å styre datamaskinene våre.
Ideelt sett var enheten i våre hoder noe som kunne kombinere det vi liker godt med touch-styrte dingser, og det vi liker fra trackpads og mus.
Sånn var det ikke.
Vi forsøkte å bruke Leap’en som mus. Forsøkt å surfe på nettet med den. Navigere rundt i Google Earth. Spille enkle spill, og bla fram og tilbake i bilder.
Ingen av disse aktivitetene kjentes spesielt naturlige og nyttige. Det var rett og slett litt uvant, og overraskene vanskelig, å interagere med tradisjonelle datagrensesnitt når hendene og fingrene dine måtte jobbe i et 3D-rom.
Svært uvant var det også å ikke kunne trykke på noe fysisk.
Det er mulig øving gjør en slags mester også på dette området, men for oss (og alle vi forsøkte å pushe den på i testfasen) ble denne kurven med læring litt for bratt. Nytteverdien i forhold til mer tradisjonelle måter å navigere rundt i cyberspace på føltes rett og slett for liten.
Rakettforskning
Nå skal det sies at vi her på NRKbeta ikke er rakettforskere. På ingen måte, og iallefall ikke i ordets rette forstand.
En som derimot er rakettforsker, og attpåtil en fyr vi synes har mye bra å komme med, er Elon Musk. Pappaen til blant annet elbilmerket Tesla, som «hele Norge» snakker om for tiden.
Godeste Musk driver (selvsagt) også med rakettforskning gjennom sitt SpaceX-prosjekt, og har tatt i bruk Leap Motion i sin iver etter å forbedre og fornye måten man designer på.
I videoen under får man en innføring i hvordan han ser på design ved hjelp av Leap Motion.
Dronekontroller
Etter mye om og men, og to stykk returnerte Leap Motion-kontrollere fra både kreti og pleti rundt omkring på NRK-huset, som heller ikke helt skjønte hva denne skulle brukes til, dukka plutselig et nytt og litt uventet bruksområde opp for Leap Motion.
Her i NRKbeta-kroken er vi nok over gjennomsnittet opptatt av droner og roboter generelt, og det var under eksperimentering med en liten nano-drone, at Leap Motion’en kom til sin rett. (Og bittelitt inspirert av Framsia Meetup Group selvsagt)
CrazyFlie heter et nano-quadcopter som lar seg styre via en datamaskin med en USB-enhet over WiFi. Det viste seg følgelig også at det fantes et Leap Motion bibiliotek for denne, som gjorde Leap Motion-kontrolleren om til en styringsenhet for den lille dronen.
Redaktør Eirik sier det på denne måten når vi spør om hvordan Leap Motion faktisk fungerer som «dronekontroller»:
For meg er en god tradisjonell RC-radio den absolutt beste måten å kontrollere flygende farkoster. Men med all min erfaring fra vanlig radio må jeg innrømme at jeg ble imponert over nøyaktigheten og den til tider helt direkte følelsen av styring du får med leapmoion. Når systemet fungerer som best får du den nesten magiske følelsen av at enheten du styrer blir en forlengelse av armen og hånden.
Et åpnere sinn
Lærdommen av testen med Leap Motion, er altså for vårt vedkommende at klokkertroen vi hadde på at en såpass anderledes dings som Leap Motion skulle kunne erstatte de tradisjonelle kontrollerne til datamaskinene våre, var feil.
Helt feil.
Men mye tyder på at Leap Motion faktisk kan ha noe for seg. At det finnes områder både innen design, robothåndtering og arbeid i digitale 3D-omgivelser, som vi ikke helt har klart å sette fingeren på(!).
Men det krever nok et åpnere sinn og en litt bredere inngangsport til mulighetene som faktisk finnes i denne typen teknologi, enn den vi har vært i stand til å spa opp gjennom våre uker med en Leap Motion på pulten.
Så hva tror dere? Har mange kjøpt seg en Leap Motion og blitt like skuffet/overrasket som oss? Har dere knekt koden og blitt venn med enheten? Eller er dere alt i gang med å designe raketter som Elon Musk?
Etter at vi kjøpte to stykk Leap Motion, har vi fortsatt en som ligger og slenger på pulten her. Den har vi lyst til å låne bort til deg i to måneder, hvis du kan fortelle oss om et kult prosjekt du kan tenke deg å teste denne på
Kan det hende at denne saken kan (på lik linje som diverse spillutstyr gjør) gi programledere i tv-program styring over ting som ellers blir styrt fra kontrollrom?
Google Earth med Leap Motion er jo killerappen! Mykje betre navigasjon enn tastatur/mus eller tafsetavle.
Og så må de prøve Shimsham!
Det hadde vært utrolig kult å prøvd LeapMotion til enklere navigering med 3D-design! Hvor kan man få tak i en 3D-designer da mon tro? hmm.. Oj, for en tilfeldighet, JEG er jo en 3D-designer! (refererer til nederste avsnitt) *hint hint*
Til musikkbruk er Leap en morsom kontroller som lar deg midistyre hva du måtte ønske. Noen av midiappene er ganske gode, relativt stabile og anvenlige, og kontrolleren kan feks brukes til å spille solistisk på synther og samplere, trigge lyder, styre volum eller lignende. Hooket den nettopp opp med ableton og vdmx, og plutselig er det ekstremt visuelt når jeg spiller solistisk… Man får til det samme med Kinect, men med Leap er det litt lettere å gå ut av «spillesonen», da den har et ganske avgrenset reaksjonsområde i forhold til kinecten..
Siden dere spør:
Jeg kunne tenke meg å lånt nrkbeta sin Leapkontroller i 2måneder for å forske ut en slags Leap-Battle med to kontrollere, mellom to publikummere i forestillingen Rytmer fra Verdensrommet. Tror det kunne blitt veldig gøy:-)