Fredagsmoro: En reise i metadata

Det er ikke alltid like lett å se for seg datalagring. Denne videoen hjelper oss litt på vei.

Dette er kanskje ikke pur moro sånn på en fin sommerfredag, men vakkert og informativt er det i hvert fall. Debatten rundt datalagringsdirektivet her til lands og avsløringene rundt NSAs omfattende overvåkning av internett har nemlig gitt denne videoen fornyet aktualitet.

Som en avsluttende del av sin bachelorgrad i grafisk design, laget Michael Rigby en visuell forklaring på hva som er resultatet av sporene vi etterlater oss i det digitale landskapet. I følge videoen samles det over 700 biter med personlige data fra en gjennomsnittsbrukers kommunikasjon hver dag. Dette lagres i opptil fem år, og brukes gjerne i reklame-øyemed.

Information technology has become a ubiquitous presence. By visualizing the processes that underlie our interactions with this technology we can trace what happens to the information we feed into the network.

Michael Rigleys tese

Dataleverandøren din vil etter hvert sitte på et enormt antall småbiter med data om deg, som tilsammen utgjør din digitale identitet. Dette er søkbart i hele lagringsperioden, som varierer noe hos de ulike nettleverandørene. Rigby mener vi ikke bare betaler for å få tilgang til det store nettverket med mobilen vår, men at vi i praksis også betaler for å være med i et eksperiment hos de store teleselskapene. Selskapene får dermed massive mengder data om oss som så selges videre uten samtykke.

Så hva er problematisk med at for eksempel stater vil samle på denne typen informasjon om sine innbyggere? Magnus Forsberg ser nærmere på det i en kronikk publisert hos NRKYtring denne uka. Han mener det ikke er så veldig skummelt at staten vet hvor du er eller hvem du ringer til, men at det skumle oppstår når staten faktisk føler et behov for å vite det. Skoen trykker ikke ved at den som ikke bryter loven har ikke noe å frykte, skal vi tro Forsberg.

[D]et er faktisk ikke det samme at vi forteller Google, Twitter og Facebook hvor vi er og hva vi driver med, og at staten innhenter den samme informasjonen om oss.

Jurist Magnus Forsberg

Gir videoen deg et annet perspektiv på datalagring? Er det greit å spare på all denne informasjonen?