Napster som lovlig tjeneste i 2000?

Hva om musikkfildelingstjenesten Napster hadde blitt kjøpt av de internasjonale plateselskapene i 2000 i stedet for å bli saksøkt og stoppet?

Hvordan hadde bruken av digital musikk sett ut i dag? Toppsjefene i de største selskapene hadde hemmelige forhandlinger med Napster på vegne av bransjen, men kjøpet ble aldri noe av, mye på grunn av uenighet om fordelingen av inntekter. Dette kommer frem i dokumentarfilmen om Napster, Downloaded, og også i boka Appetite for self-destruction (omtale fra New York Times) fra 2009.

(Shawn Fanning og Sean Parker, foto: Per Ole Hagen / NRK)

Downloaded har hatt premiere på SXSW, og Shawn Fanning og Sean Parker har møtt delegatene på Interactive sammen med filmskaperen Alex Winter og en av stifterne av EFF (Electronic Frontier Foundation), John Perry Barlow, for å fortelle om deres syn på den digitale revolusjonen.

Napster ble startet i 1999 av 19-åringen Shawn Fanning og hans ett år eldre venn Sean Parker. Shawn hadde en idé om deling av musikk, og sammen med en håndfull programmerere bygde de opp nettstedet som to år senere ble saksøkt i den største rettsaken i musikkindustriens historie.

Fildeling

Det teknologisk viktige med Napster var at de laget det første P2P (peer to peer) nettverket som faktisk fungerte uavhengig av én sentral server. Med den nettkapasiteten som eksisterte i 2000, var dette en teknologisk revolusjon. Det gikk ikke lang tid før de store internasjonale plateselskapenes organisasjon, RIAA kom på banen. De hadde funnet ut at både plateutgivelser og også uutgitte mastere var å finne på Napster uten at opphavsmennene hadde gitt tillatelse til det. RIAAs svar var søksmål. De begynte med strenge brev, mens Fanning og Parkers strategi var å holde unna og vinne tid. Men til slutt kom søksmålet, og den påfølgende rettsaken er kanskje en av de viktigste så langt i internetts historie. I 2001 måtte Napster stenge, men spørsmålet er om platebransjen vant slaget, men tapte krigen.

Det mange ikke vet, og som også kommer frem i filmen, er at BMG og Napster var i hemmelig forhandlinger om oppkjøp. Forfatteren Steve Knopper skriver om dette i boka ”Appetite for Self-Destruction, The spectacular crash of the recording industry in the digital age”. BMGs Edgar Bronfman og Thomas Middelhoff var seriøst interessert i å kjøpe Napster:
– I very much wanted to make a deal with Napster. I thought it made sense for the industry, sa Edgar Bronfman Jr., daværende CEO i Seagram Co, som nettopp hadde kjøpt Universal Music. I utgangspunktet var han i mot Napster, men han så mulighetene for å tjene store penger på tjenesten, som da hadde 26 millioner brukere. Forhandlingene dreide seg ikke bare om BMG, men planen var at alle de den gangen 5 (nå 3) multinasjonale selskapene skulle kjøpe seg inn.

”The deal on the table, as Barry recalls, was for all five major labels to equally share a 60% stake in Napster, as well as 90% of the voting power over company decisions.” [Appetite for self-destruction, s. 138]

Forhandlingene brøt fort sammen, men Napster forsøkte en gang til å få til en løsning:

”Soon after that, Barry [Napsters advokat] proposed a 50% ownership split to Napster. But the deal with the labels was dead. That was the last chance for the record industry as we know it to stave off certain ruin.” [Appetite for self-destruction, s. 141]

Appetite for self-destruction byr på en meget interessant og godt underbygd historikk over platebransjen fra de første forsøkene på å digitalisere musikk rundt 1970 frem til i dag.

Filmen Downloaded er en VH1 Rock Documentary, laget av Alex Winter, og den er full av intervjuer med sentrale figurer i spillet rundt Napster, samtidig som den viser amatøropptak fra oppstarten av selskapet. Selve rettsaken, og også Metallicas Lars Ulrichs PR-stunt mot Napster får også stor plass.

(John Perry Barlow og Alex Winter, foto: Per Ole Hagen / NRK)

Frittalende

I forbindelse med filmen hadde SXSW et seminar med Shawn Fanning, Sean Parker, regissør Alex Winter og John Perry Barlow fra EFF. Det var en interessant diskusjon om den digitale verden slik den fremstår i dag. John Perry Barlow har hatt en fast spalte i Wired siden 1993, og han var også låtskriver for Grateful Dead. Som talsmann for EFF, var han den mest frittalende under seansen.

”Being able to have P2P networking, is one of the most extrordionary accomplishments in computing history.”

”The future of sharing is very promising. We have to create enviroments for sharing. Also to make possibilities to get the money to those who have created, and not to those who haven’t created a damn thing.”

”We have created a way for music business, but not for musicians. As long as we keep on doing contracts with the dying majors, it will perpetuate this.” (John Perry Barlow)

Bekvemmelighet vinner

Hovedkonklusjonen i panelet var at folk er villige til å betale for bekvemmelighet [convenience]. Så lenge en tjeneste er mer bekvem enn en annen, er vi villige til å betale for den. Dette har vært en sentral problemstilling helt siden det var mulig å finne musikkfiler på internett. Det skulle gå mange år, helt til iTunes Music Store kom i 2005, før det fantes gode og bekvemmelige betalingsløsninger. En annen konklusjon var at det må komme bedre løsninger for å betale musikerne. Dette har også vært tema i mange andre paneler og diskusjoner under SXSW i år.