nrk.no

Undervannsfotografen II: ta bildene selv!

Kategorier: Film,Foto,Tips & Tricks & TV

Båt fra undersiden. Bildet er tatt fra tre-fire meters dyp. Foto: Gisle Karlsen Sverdrup

Vi har tidligere omtalt noen av NRKs undervannsproduksjoner, og fortalt dere litt om hvordan proffene jobber. I denne artikkelen skal vi gi dere ekspertenes egne råd og tips til hvordan du kan få bedre film og bilder under vann selv.

Under vann er sikten dårligere enn på land — men motivene er så definitivt til stede. Foto: Gisle Karlsen Sverdrup

Selv om det virker lite fristende å legge ut på svøm i februar og mars, er det kanskje det du burde gjøre:

— Det er viktig å huske på at sesongen for undervannsfilming er hele året, ikke bare den varme årstiden. Tvert i mot er sikten under vann dårligere på sommeren, siden det da er mye alger i sjøen, sier Gisle Karlsen Sverdrup, som er profesjonell undervannsfotograf.

Det er heller ikke bare i havet at det finnes liv. Ferskvann kan også vise til store mengder fisk, snegler og planter. Og tro ikke at det er kjedelig liv under vann i Norge, fritt for haier og (altfor) giftige kryp.

— Jeg filmet i ferskvann i Telemark en gang — da kom jeg på ganske få centimeters avstand fra en halvannen meter stor gjedde. Det må være den eneste gangen jeg var virkelig redd for et rovdyr i Norge, sier Sverdrup.

Men hva kan DU gjøre?

Det du trenger er egentlig bare et vanntett kamera, eller et kamera med undervannshus. Om det er et GoPro, en mobil (med undervannshus), et Nikon CoolPix eller et speilreflekskamera er ikke så veldig nøye — du kan få fine bilder uansett. Forskjellene ligger i hvor du er, hvordan du fører kameraet ditt og hvordan du behandler lyset.

Men hvordan skal du ta bildene? Det er naturligvis en stor fordel å komme seg ned i vannet der hvor det skjer. Men faktisk kan også ta overraskende mye fin film bare ved hjelp av et kamera på en stang. Det er noe NRK også benytter seg av, skjønt proffene da har en påsynsskjerm der de kan se hva som faktisk filmes.

Et undervannshus til kamera sammen med to lommelykter montert på en stang for foto under vann
I 2010 satte jeg sammen denne riggen for å ta bilder under isen. Lommelykter fra Clas Ohlson ble tettet med grease, vulkaniserende tape og en brødpose. Undervannshuset jeg bruker til GoProen har en flat linse, som gjør bildene skarpe også under vann. Foto: Sindre Skrede

Selv har jeg flere ganger montert en helt vanlig GoPro på en stang og senket den ned i sjøen, under isen, i en bekk eller lignende — og resultatet er ofte overraskende bra. Dette er filmet i 2010 med en GoPro 1:

Når det blir varmere i været, er det bare å bli med kameraet ut i vannet. Vær svært nøye med å sjekke kamerahusets eller undervannshusets pakninger: Små støvkorn, sand eller hårstrå kan ødelegge tetningen, og gjøre at huset lekker. På grunn av den relativt lave trykkforskjellen er dette mer kritisk når man jobber nær vannets overflate; O-ringer er i teorien tettere når det er en viss trykkforskjell.

— Gummipakningene må smøres med silikonfett, slik at de ser fuktige ut, men ikke mer. Hvis du bruker kameraet i saltvann, er det viktig at du skyller med ferskvann etterpå, ellers kan det dannes saltkrystaller utenpå huset, og på pakningene. Hvis saltet få legge seg på pakningene kan det føre til at huset springer lekk, sier Sverdrup.

Kom deg ned!

Under vann har du langt større frihet enn på land til å bevege deg rundt. Likevel setter sikten ofte store begrensninger for hva du kan filme og ta bilder av.

Arrrrgh! Her var kameraet stort og skummelt — best å angripe! Strandkrabbe filmet ved hjelp av GoPro 1. Foto: Sindre Skrede

Som oftest er det lurt å komme ned på nivå med det man filmer. I tilfellet med fisk er det ofte lett, men krabben over hadde for eksempel ikke sett like skummel ut om man filmet den ovenfra. Siden de fleste kameraer har påsynsskjerm bak, blir ovenfra-filmingen ofte en naturlig konsekvens når man filmer ting på bunnen, siden du beholder oversikten over det som skjer. Dog blir bildene ofte uten dybde og lite givende å se på. Om du må legge deg på magen på bunnen, eller stikke hånden enda lengre ned i iskaldt vann, får det så være: bildene dine av krabber, skjell eller sjøstjerner blir bedre når du kommer ned på nivå med objektene.

Kamera på stang kan være et godt alternativ når vannet er kaldt, og du ikke har tørrdrakt. Foto: Sindre Skrede

Sikkerhet

Når det er sagt, er det viktig å huske at flere mennesker dør under dykking hvert år. Det kreves rett utstyr og trening for å oppholde seg under vann over lengre tid. Selv om du bare snorkler i overflaten eller dykker noen meter ned må du være oppmerksom på farene.

— Ikke la fotograferingen ta overhånd. Filming krever stor konsentrasjon, men det er viktig at det ikke tar over for konsentrasjonen om egen sikkerhet. Bli kjent med dykkingen først — så kan du ta frem kameraet, sier Gisle Karlsen Sverdrup.

En fjære er et godt utgangspunkt for undervannsbilder for oss amatører. Med kameraet i hånd kan du vasse ut og finne flotte motiver — eller plaske litt i overflaten med dykkermaske og snorkel. Foto: Sindre Skrede

Unngå grums

Båt fra undersiden. Bildet er tatt fra tre-fire meters dyp. Foto: Gisle Karlsen Sverdrup

Viktig er det også å unngå å virre for mye med kameraet.

— Under vann mister man fort referansene til hva som er opp og ned, fram og tilbake. Uten trening er det lett for at det blir mye virring med kameraet, og mye risting, sier Nils Arne Sæbø i NRK Ut i Naturen.

Rolige bevegelser bør derfor være regelen. Om du svømmer med kameraet kan det være vanskelig å holde i ro. Svømmeføtter hjelper — da kan du drive fremover ved hjelp av bena, mens armene og overkroppen kan konsentrere seg om kameraføringen.

Hvis du ikke vil ha kameraet på en stang, eller være i vann selv, kan jo en fjernstyrt farkost være på sin plass. Uansett hva du bruker er det viktig å ta det rolig, og unngå å virvle opp for mye grums fra bunnen: det ødelegger sikten på kort tid.

En ROV kan være kjekk å ha om du vil filme under vann — om enn litt dyrt og komplisert. Foto: Sindre Skrede

Det er selvsagt fullt mulig å bruke stativ under vann også, og det å ta timelapse under vann kan fort bli veldig effektfullt.

Lys

Under vann gjelder andre regler for spesielt hvitbalanse enn over vann. Ideelt sett skal hvitt lys bestå av like mengder lys i alle de forskjellige fargene det synlige spekteret består av. En vanlig glødelampe har derimot en overvekt av lys i det røde spekteret. Derfor ser lys fra en slik pære «varmere», eller mer rødlig, ut.

— Automatisk hvitbalanse under vann er dessverre håpløst, så du er nødt til å finne noen innstillinger som virker, sier Sæbø.

Den sorte fargen indikerer mengde av lys på de forskjellige frekvensene. Vanlige glødepærer - som nå sakte, men sikkert, blir forbudt - gir fra seg svært mye rødt lys. Dermed oppfatter vi fargen som varm. Lysstoffrør, derimot, har en mer jevn fargetemperatur. For sollys ville et lignende diagram være jevnere. Illustrasjon fra wikimedia commons.

Sollys er ikke 100 % perfekt det heller, og så snart solen brytes i vann vil de røde og varme delene av lyset forsvinne. Jo dypere man kommer, jo mindre rødt lys vil det være (du kan lese om dispersjon på wikipedia). I menyene på kameraet ditt kan du normalt stille hvilken hvitbalanse kameraet skal jobbe med. Det betyr at du for eksempel forteller kameraet ditt at «her er det mye rødt lys, så du må legge mer vekt på de blå tonene». Jo dypere man kommer i vann blir det omvendt: Du må fortelle kameraet ditt at det er lite rødt lys. Best er det om du kan stille inn hvitbalansen til enten «sol» eller «blitz». Om du har mulighet til det, kan du sette hvitbalansen til ca 5500 Kelvin. Du kan også bruke et filter som filtrerer bort mye av det blå lyset.

Disse problemene gjør seg først og fremst gjeldende om du filmer på større dyp enn fem meter, men det skader ikke å justere i alle fall hvitbalansen før du tar kameraet med under vann. Husk at dette endrer sg med dybden, og at en innstilling som virker på ti meter vil ikke nødvendigvis fungere like bra på femten meter.

Ikke det verste eksemplet — men selv om kameraet bare er halvannen meter under vann, har allerede mye av det røde lyset forsvunnet. Foto: Sindre Skrede

— Selv om du ikke skulle ha behov for å lyse opp objektet ditt, rent eksponeringsmessig, er det lurt å ta med seg et eksternt lys likevel. Det kan bringe tilbake en del av de rødfargene som ellers ville forsvunnet, forteller Sæbø.

En vanntett lykt kan fungere, så lenge den gir nok lys. Du bør også tilstrebe å finne en lykt med jevn lyskjegle. Det vil si at det ikke er skygger eller partier i lyktens stråle som er mørkere enn andre — slike flekker blir fort distraherende.

Så hva er konklusjonen?

Å få gode bilder under vann krever altså en litt annen nærhet, og ofte vinkel, enn man er vant til fra landjorden. Du må ofte vesentlig nærmere enn du er vant til eller tenker er nødvendig. Hvilket kamera du bruker er altså ikke så viktig — det meste fungerer, selv om noen kameraer naturligvis vil ha flere muligheter for innstillinger og ha bedre lysfølsomhet enn andre. Det som er viktigere er fargefilter og lyssetting — og tiden på året.

En dykker med kamera og rebreather fotografert under vann.
Gisle Karlsen Sverdrup på jobb — her er både lys, kamera og dykkeutstyr i orden! Foto: Vegard Sandvik

Har du tatt bilder under vann før? Når blir neste svømmetur?

2 kommentarer

  1. Gode tips her! Tok selv med meg mitt gopro Hero 2 ned i fjæren for noen dager siden, for å teste ut nytt gopro dykkehus. Festet det på en gammel skistav, og det fungerte bra det. Noe av det viktigste er vel å holde kamera i ro, ikke virvle opp bunnen, og komme nært nok motiv. Har dykket (og prøvd å filme) i et par år nå, og mitt største problem er nok at jeg ikke bruker god nok tid på motivene (det er jo så mye annet kult å se på), så alt blir ganske kort og shaky. Må få til å hoppe i vannet en tur snart, så jeg får testet ut gopro kameraet skikkelig. Må bare fikse sammen en liten rigg med lys, så kanskje det blir bra bilder etterhvert.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.