Tiden har løpt fra fjernsynet i sin nåværende form. Vi vil ikke lenger passivt underholdes av noe andre bestemmer vi skal se. Foto: lookingforkatrina/Flickr
Tiden har løpt fra fjernsynet i sin nåværende form. Vi vil ikke lenger passivt underholdes av noe andre bestemmer vi skal se. Foto: lookingforkatrina/Flickr

Postet til: Kommentar, Nett-tv & TV

Om fjernsynets død


Ingen i NRK burde vel si dette, og statistikken taler kanskje mot meg, men selv som nyansatt med alt å tape tar jeg likevel sjansen:

TVen er død. Gammeldags. Utdatert. Upraktisk. 

Tiden har løpt fra fjernsynet i sin nåværende form. Vi vil ikke lenger passivt underholdes av noe andre bestemmer vi skal se. Foto: lookingforkatrina/Flickr

Det er selvsagt lett å si, spesielt for en som normalt publiserer ting på internett, og dermed står lavest på journalistenes rangstige. Likevel: der hvor nettet er basert på at du aktivt må søke opp informasjonen du vil ha, er TV basert på sløv passivitet — en form for mediedistribusjon vi unge enten aldri har vært vant til, eller har vennet oss av med for lenge siden.

Der foreldregenerasjonen, eller kanskje besteforeldregenerasjonen, hver eneste dag  ha med seg Dagsrevyen, TV2-nyhetene og aller helst Kveldsnytt i tillegg, har jeg vanskelig for å se hvorfor jeg skal sette meg ned presis klokken 1900 hver eneste dag og få presentert et vell av saker jeg ikke nødvendigvis er interessert i. Jeg vil plukke selv. Hoppe over. Se om igjen.

Skal jeg se film vil jeg ha muligheten til å se film der og da, når jeg har tid. Jeg vil velge selv når filmen skal startes, når den skal ha pause og om jeg vil se resten i morgen. Jeg vil ikke bruke de få fritimene jeg har hjemme til å se om det er noe interessant på TV, eller vente på at det skal bli noe interessant på TV. De siste årenes teknologiske fremskritt gir meg muligheten til å se film, sjekke nyheter og se TV-programmer hvor jeg vil, når jeg vil — og det vil jeg.

Når teknologien gir oss muligheten, skjønner jeg ikke hvorfor det skal være vanskelig å tilby on demand-innhold, om så mot betaling. Her spilles en episode av Top Gear i NRKs nett-tv. Foto: Sindre Skrede

Der medieverden ellers har gått fremover, har TVen stått mer eller mindre stille; fjernsynsprodusentenes forsøk på å følge med i tiden kan vel heller ikke sies å være spesielt vellykkede. Etter å ha lært publikum at HD er bra, skulle 3D bli det nye, store. Det varte ikke så lenge. Etter hvert har «on demand»-tanken spredd seg, og såkalte «smart-TV» har nå begynt å dukke opp, men man kan vel ikke si at smart-TV har tatt av, det heller. En medvirkende årsak er at smart-TVen ikke er så smart, og at brukergrensesnittet ofte er direkte uintelligent.

Gjennom hele min oppvekst har bransjen aktivt forsøkt å unngå at vanlige brukere skal få tilgang til opptaksutstyr, det være seg beta, VHS, DVD eller harddisk. Skal man se noe, får du værsågod se det når det sendes på TV. Skal du se det senere, kunne spole og pause, har du å kjøpe en videokassett, eller i disse dager en DVD eller Blu-ray.

Tanken på å fylle hyllene mine med noe jeg kanskje bare ønsker å se én gang frister ikke. Før i tiden kunne man leie filmer i en fysisk butikk; i dag har vi tilgang til internett og lagringsplass i store mengder. Betaling over nett er uproblematisk (eller burde i alle fall være det), og å leie film over nett er også uproblematisk (eller: burde i alle fall være det). Kombinasjonen hurtig internett, lagringsplass og betaling burde være fristende for enhver innholdsleverandør, men veien frem til en fungerende tjeneste for film «der du er og når du vil» har vært lang. Alt for lang.

For meg er tilgjengelighet ofte viktigere enn topp kvalitet. Så lenge jeg kan få tilgang der og da, eller i alle fall med et minimum av ventetid, kan jeg leve med at lyden bare er «OK» og bildet sånn passe.

Hjemme er fjernsynet stort sett redusert til en ekstern skjerm for en datamaskin. Det er fjernsynet på jobb også. Fjernkontrollen er mest til pynt. Foto: Sindre Skrede

Jeg setter fremdeles stor på pris den innholdsmessige kvaliteten produksjonene for fjernsyn ofte har. Problemet oppstår når leverandørene fremdeles henger igjen i tanken om at dette innholdet kun skal vises på TV til et på forhånd bestemt tidspunkt. Jeg vil ikke sitte klar med kamferdrops og kamillete og vente på at filmen jeg har lyst til å se skal begynne. Jeg vil ha muligheten til å se filmen når det passer meg.

Nå som for eksempel Netflix er tilgjengelig i Norge begynner det å skje noe. Det er slike tjenester vi trenger, og slike tjenester vi vil ha. At leverandørene lager slike tjenester — om enn flere år for sent — viser  at TV i sin nåværende form er død, eller i det minste døende. Statistikken viser noe annet (foreløpig), men tallene viser ikke noe om hvordan TVen brukes. Er fjernsynet en aktiv underholder, eller en passiv støykilde i hjemmet?

Hva mener du?

33 kommentarer

  1. Med fare for å røpe at jeg ikke har lest hele innlegget så er det én hovedårsak til at publikasjon i formatet du kritiserer fremdeles eksisterer og vil gjøre det i lang tid fremover; selskapene som reklamerer i disse kanalene er villige til å betale en lagt høyere pris pr. hode enn vi som enkeltpersoner.

    Simple as that.

    Se på NRK’s lisens. Hvor mange av oss hadde fortsatt å betale 2.500,- pr. år for NRK? Jeg digger NRK, men jeg digger de få programmene jeg ser, smale greier på NRK2 + nyhetene. Jeg ville betalt for dem, men ikke 2.500,-.

    Svar på denne kommentaren

  2. Det du beskriver her, og som du spår døden til, er tradisjonelle fjernsynskanaler. Og der har du et poeng; mange medievrukere ser ut til å bevege seg vekk fra statiske programplaner og over på tjenester hvor en kan velge å se det en vil når en vil. Det er derimot en del feil du gjør i argumentasjonen din.

    Den første feilen du gjør her er å argumentere i «jeg» form. Du setter dine vaner, rutiner og ønsker opp som idealet for alle andre. Du har forandret dine medievaner, og derfor dør fjernsynet. Problemet med denne slutningen er at det enorme og sammensatte markedet av mediekonsumenter som finnes i Norge og verden ikke er deg; det er en stor majoritet av mediekonsumenter der ute som foretrekker fjernsynet i sin nåværende form. Statistikken du viser på slutten av teksten din viser og ganske klart dette, selv om du avviser den med «(foreløbig)». Dette kan selvfølgelig forandre seg, men det vil ta mye mer tid enn både du og jeg ønsker.

    Det neste problemet er at du hopper bukk over den utviklingen som har skjedd. Du påstår at smart tv ikke er smart, men overser at moderne smart tver faktisk gjør akkurat det du etterspør her; Netflix, og snart HBOnordic, har sine egne apper som gir deg mulighet til å nettop bruke deres tjenester direkte i tven. Det samme gjelder nok veldig snart for Viasat og Canal Digital sine streamingtjenester, og kjenner NRK sin besøkelsestid her er det nok allerede noen i huset hvor du jobber som forsøker å adaptere NRK appen som nå er på iPhone til smart tv. Pvr dekodere, bokser som AplleTv o.l, og apper i feks. Playstationer og Nintendoer supplerer også dette.

    Kritikken din hadde vært spot on for noen år siden, men i dag har de fleste fistrubutører dekodere som tilbyr on demand film og serietjenester, og de overnevnte appene i snart tver supplerer selv dette. Akkurat nå er vi i den mediesituasjoen hvor de brukerne som ønsker det samme som deg har muligheten til det ved å investere i ny dekoder eller tv, laste ned en app i spillemaskinen en har, eller ved å investere i relativt billige bokser som AppleTv.

    Det eneste problemet vi virkelig står ovenfor i dag er tregheten mellom når feks. en serie blir lansert i sitt hjemland, og når den faktisk er tilgjengelig i Norge. Her er det ikke fjernsynet i seg selv som er problemet med det kranglete og rigide systemet av opphavsrettslige tvister som holder seriene utenfor våres grenser; teknologien er der for at vi skal få seriene noen sekunder etter den er lanseer i feks USA, men så lenge produsenten selv, eller en lokal distrubutør her i Norge, ikke tilbyr den til oss, så må vindessverre bare vente.

    Vil fjernsynet dø? Det vil i så fall bli en langsom død. Min spådom er at fjernsynet, med statisk programinnhold, vil leve fint og lenge. Men at vi konsumenter vil supplere med on demand og streamingtjenester for å tilpasse det til vår timeplan.

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Kenneth!

      Du har rett, det er den tradisjonelle bruken av fjernsynet vi lurer på om kommer til å fortsette i sin nåværende form – og eventuelt hvor lenge.

      Statistikken det vises til i denne kommentaren viser tidsbruk per mediekanal for en stor gruppe mennesker, men ikke _hvordan_ mediene blir brukt, og ei heller fordelt etter alder (kjenner du til slik statistikk, er vi svært interesserte!). Det er derfor litt vanskelig å lese, ut fra tallene, om den store gruppen av mediekonsumenter faktisk ønsker å beholde fjernsynet i sin nåværende form.

      Netflix er helt klart en smart tjeneste, men som det står i kommentaren: vi har til gode å se en smart-TV som faktisk er smart laget, og som kan samle alle de ulike tjenestene og tilby dem i èn pakke det er enkelt å navigere i. Det virker ikke som om noen har knekket den berømte nøtten helt ennå.

      Det er også et stort problem at det ikke finnes noen standard for streaming av innhold: Samsung har for eksempel intet mindre enn to forskjellige «standarder» i apparatene de selger.

      Så lenge det ikke finnes noen ordentlig standard på feltet, kommer ikke NRK til å lage noen applikasjon for alle de ulike fjernsynene der ute, det har vi rett og slett ikke ressurser til.

      Tregheten i distribusjon du nevner er også en irriterende faktor, som ikke nødvendigvis fremmer produsentene- og distributørenes interesser, en problematikk vi har tatt opp flere ganger tidligere her på NRKbeta.

      Svar på denne kommentaren

          • iacob chr. prebensen (svar til Sindre Skrede)

            Hei igjen,
            Det korte svaret er ja. De bruker det iallfall mye.
            Fjernsynsseing øker riktignok med alder, men selv 12-19-åringene, som ser minst, ser bortimot halvannen time om dagen (87 minutter), i snitt. Det er tallet for live, flyt-tv. I tillegg ser de syv minutter tidsforskjøvet.
            Så øker det jevnt og trutt med alder opp til 60+ som ser bortimot fire timer (224 minutter).
            Disse tallene er fra TV-meteret, som er den offisielle offisielle valutamålingen for tv i Norge. Mer om undersøkelsen her: link to tns-gallup.no

            Svar på denne kommentaren

                • »
                  Det er selvfølgelig mer komplisert. Godt mulig det er endringer på gang, og det varierer sikkert med innholdet. Men den type data er vanskelig å få tak i.
                  »

                  Det er jo her det begynner å bli interessant, og det har dere altså ikke data på?

                  Hva skjer under en reklame? Ser man for eks. på TV3 og det kommer en reklame regnes da denne tiden inn som TV-titting? Garantert en haug med folk som stikker å lager popcorn og/eller tar en tur på det lille kontoret. Gjennom en «sesjon» på 2t vil da fort minst en halv time være kuttet av? Regnes dette inn i div. vektinger av tid forbrukt? overgang til andre medier via fjernsyn (smarttv/internet/annet) mens samme foregår?

                  Det er en del usikkerhet her, tror jeg som jo er NØYAKTIG det som ville avslørt trendene, gitt at man hadde noe mer fornuftig data. Det vil være store forskjeller her på alder i forhold til hvordan de lar seg forstyrre eller avlede, samt hvor lett de kommer tilbake.

                  Vært ille kjekt om du hadde noe på dette (jeg klarte ikke uten videre å lese meg til slike hensyn innenfor den linken du ga om de finere tekniske detaljer i hvordan TV-tittingen «dokumenteres»).

                  Svar på denne kommentaren

    • link to ssb.no

      Det er noe mer av sannheten. Det er holdepunkter for å si at at man ser mindre på fjernsyn i yngre aldersgrupper. I tillegg ser de yngre i mer og mer grad på «Andre kanaler» (mer enn NRK samlet tilogmed!).

      Toppen i 2001 er ned med 13 minutter for aldersgruppen 16-24 år til 2011. Det sammenfaller forholdsvis greit med penetrasjon av internet.

      Nå er jeg ingen statistikkekspert heller, men det ser også ut for min del som om man i stor grad beholder sine TV-vaner med alderen (man ser den samme trenden i alle aldersgreupper, men forsinket og tildels synkende uansett).

      Det er noe ikke bare Sindre eller meg, men en jækla mange andre som velger noe annet enn tv.

      Det interessante her er også «Andre kanaler» i forbrukt tid på fjernsyn? Hva er det? Er det inklusiv smart-tv-applikasjoner? Videoer el. i ymse vrier via ymse apparater? Er det fjernsynstitting når fjernsynet henter innhold fra internett kort oppsummert?

      Det lukter litt mugg av statistikken her så det ikke er spesielt farlig å si at det kan argumenteres for en trend om mindre TV i yngre aldersgrupper.

      Svar på denne kommentaren

      • iacob chr. prebensen (svar til navn)

        SSB måler dette via spørreskjema. Det er greit nok for å få et overordnet bilde, men bransjen selv trenger mer nøyaktige data. Mer om undersøkelsen i lenka over her.
        I følge den har tv-konsumet falt fra 107 til 99 minutter i perioden 2001 til 2011. Relativt udramatisk, medieutviklingen for øvrig tatt i betraktning.

        Svar på denne kommentaren

        • Om Bjerkaaas reduserer lønna di med 8-10% er det helt udramatisk?

          At annen mediebruk har gått opp, slik at den totale bruken også har gått opp er ikke veldig relevant slik jeg ser det.

          At noen ser på TV betyr ikke at de ser det linjært slik jeg tolker dokumentet rent teknisk hvordan dere måler dette.

          Så dere har (bør ha?) tall på denne totalen som sier noe om catchup/PVR og muligens via internett avspillt på TV (programmet sett stemmer ikke med sendetid etc).

          Hvordan den utviklingen av tid er fra 2001-2011 sier jo VELDIG mye mer om trendene her.

          Svar på denne kommentaren

  3. Enig i det meste av det Kenneth Flage sier. I tillegg vil jeg si at man trenger et demokratisk massemedium som ikke krever teknologi som er forbeholdt de priviligerte – enten det nå gjelder lommebok eller geografisk plassering. Kringkasting er velutbygd over hele landet hvor det bor folk; Internett-tilgangen er det vel verre med foreløpig. Inntil myndighetene sørger for nett til alle i samme dekningsgrad som kringkastinga bør tv-en bestå.

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Jørn!

      Det er helt sant. Vi trenger en allmennkringkaster, men også tilgjengelighet til allerede eksisterende materiale. NRK Dagsrevyen er et eksempel på tilgjengelighet: den sendes på TV, og er også tilgjengelig på internett, hvor jeg kan grave i arkivet, spole og se om igjen, hvis jeg vil – men foreløpig er det få programmer jeg kan gjøre dette med.

      «Problemet» gjelder ikke bare NRK. Det finnes mange andre kanaler der ute, og mange TV-programmer og filmer som ikke nødvendigvis er så lett tilgjengelig etter at de er sendt på TV en gang eller to. Spørsmålet er om medievanene i fremtiden vil endre seg så mye at folk fortsatt vil bruke fjernsynet i sin nåværende form.

      Svar på denne kommentaren

    • Harald Korneliussen (svar til Jørn Støylen)

      Tradisjonell TV er et svært lite demokratisk medium, siden det er få som kommuniserer til veldig, veldig mange. Men desverre, det er ikke så mye bedre på internett som mange tror. Det er veldig langt igjen å gå for å få virkelig demokratisk media.

      Svar på denne kommentaren

  4. Hjemme hos meg opplever vi at TV’en oftere og oftere står ubrukt på stua. Tanken om å si opp, eller i det minste endre abonnementet, kommer igjen oftere og oftere.

    Hjemme hos meg bor jeg og mine barn. Så å si alt mediekonsum gjøres via internett. PC, mobil, tablet – alle disse vinner over TV’en.

    Å vise til «Mediebruk blant personer 9-79 år» blir litt for enkelt. Hvor stor av befolkningen befinner seg i de ulike alderssegmentene, og hvordan er mediebruken der? Jeg antar at TV har høyere score i den eldre delen av befolkningen enn den yngre. Vi har også flere eldre enn yngre i befolkningen. Statistikken vil derfor gå i deres favør.

    Svar på denne kommentaren

    • Du har helt rett – statistikken jeg viser til er litt for enkel, men det har vist seg vanskelig å finne ut nøyaktig hva folk faktisk _bruker_ fjernsynet til i de forskjellige aldersgruppene. Jeg har samme inntrykk som det du beskriver, nemlig at statistikken kanskje går litt i de eldres favør.

      Svar på denne kommentaren

  5. En ting jeg ønsker meg er direkte tilgang til NRK sin nye nettTV-løsning via de mest brukte mediaplayerne som f.eks. Apple TV og WD TV Live. Men hvis noe slikt kommer fra NRK og andre kanaler vil muligens folk slutte å bruke tunerdelen i sine TV’er. Det kan på sikt gi utfordringer for NRK hvis ikke reglene rundt hva som er lisenspliktig endres.

    Svar på denne kommentaren

  6. Hvis jeg setter av tid til å se en god film eller noen episoder av en serie, er jeg enig i a «on demand» er bra. Det som gjør at jeg også tror på TV i sin tradisjonelle form, er at det jo er så mange flinke folk som sitter og finner (eller lager) innhold som jeg _ikke visste_ jeg ville se. Noen av de største opplevelsene er ofte litt smalere filmer eller dokumentarer som jeg tviler på at jeg hadde funnet fram til selv.

    Svar på denne kommentaren

  7. Har klart meg uten TV i snart 4år.. Betaler dog for andre tjenester som ikke nødvendigvis her helt på G innen for lovverket, men får sett hva jeg vil når jeg vil. Eneste jeg savner til tider er å bytte kanaler for å «oppdage» noe nytt og nyheter.

    Svar på denne kommentaren

    • Øystein Nordvik (svar til Olav)

      Har selv kun NRK via RiksTv og har ikke umiddelbare planer om å betale for andre kanaler. RiksTV kjører innimellom gratismåned for å omvende tvilerne, men det er interessant bare de første dagene, så gnager reklamen og reprisene på nervene :-)

      MEN: det interessante du nevner, i mine øyne, er «oppdage noe nytt» .

      DET er årsaken til at fjernsynssendinger fortsatt er spennende, plutselig kliner NRK3 til med Luther, og masse spennende som dukker opp i toeren også (pun intended).

      Den store ULEMPEN ved et ‘on demand’ samfunn er at manrisikerer aldri oppleve noe nytt, man velger minste motstands vei.
      Min kone hater radio i bil fordi hun blir utfordret på musikksmak og underlige dialoger – mens jeg elsker det samme for de samme årsaker.

      Det samme er bo nevnt som en utfordring for dem som skal ‘selge’ sin musikk gjennom til dømes Spotify: Folk lytter til åtti- og nittitalls spillelistene sine og har ingen interesse av å finne NY musikk.

      Svar på denne kommentaren

  8. Apropos TV’ens død, da er det jo lurt å være tilgjengelige på nye platformer. Så hvor er NRK sin Windows 8 applikasjon. Windows 8 sitt metrogrensesnitt er jo faktisk skapt for berøringsskjermer og det fungerer svært bra også på TV skjermen. HAr allerede installert Dagens Næringsliv og Aftenposten sine apper for Win8 samt Storm sin lekre værapp. NRK sine radiokanaler får jeg tilgang til via TuneIn som har en app klar for win8. Men hvorfor glimerer NRK nett TV og Yr med sitt fravær på den platformen som garantert blir den største på desktop PC (og kanskje også på mediesentersiden)?

    Svar på denne kommentaren

  9. For meg er TVen kun en dum skjerm som gjør at jeg kan nyte det jeg får på nettleseren, mobilen eller paden i større format, samt dele det med andre i samme rom.

    Det som er interessant med sidematingen av innhold fra web m.m. er at produsentene i større grad kan bypasse distribusjonsleddet. Mens Netflix i aller høyeste grad er en aggregator/distributør av innhold er HBO først og fremst produsent med en direkte kanal til sluttbrukerne. Dette vil vi se mye mer av i tiden fremover. Problemet er ørten forskjellige IDer, abonnement og betalingsmurer…

    Svar på denne kommentaren

  10. Ja, vi liker å ha valgfrihet og se hva vi vil, når vi vil – og på hva vi vil. Samtidig foretrekker jeg helst å se på fjernsynet når jeg skal se programmer, og det gjennom parabolantennen. Ikke gjennom AirPlay fra iPaden. Dette fordi kvaliteten fra NRK Nett-TV med sin lave bitrate, til tross for 720p, ikke gir den samme gode kvaliteten som 15 mbps signalet jeg får via parabolantennen. Bildet flyter mye bedre der også.

    Poenget mitt er at jeg vil heller vente noen timer (om jeg kan) på å se det i reprise på TV, enn å se det i nett-tv på macbooken.

    Svar på denne kommentaren

  11. Hei,
    Jeg harvært en aktiv bruker av nett-TV løsningen siden den var i beta-versjonen. Nå er ofte iPad min foretrukne TV. I det siste har jeg opplevd noe merkelig, og senest for noen minutter siden. Plutselig hopper avspillingen til begynnelsen av tilgjengelig direktesending, altså 3 timer tilbake i tid. Dette skjer gang på gang uten at jeg er i nærheten av iPaden. Det skjedde nå når jeg så på NRK3, og har skjedd tidligere uten at jeg husker hvilken kanal jeg så på da. Har andre opplevd det samme?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>