nrk.no

SØKKRIK i en fei 1:4 — Gå og innovér et annet sted!

Kategorier: Apps,Det sosiale nettet,Internett,Netthandel,Nettjenester & Webutvikling

Mission Plan av jaymzx på Flickr CC BY NC SA

Serien SØKKRIK i en fei handler om en bransje som er moden for revolusjon: Mobil- og nettbetalingsbransjen.

SØKKRIK i en fei 1:4 — Gå og innovér et annet sted! -hvorfor gründere ikke bør bruke krefter på å prøve å bygge opp nye sosiale medier nå
SØKKRIK i en fei 2:4 – Make ’em pay -en bransje med udekte behov: Innholdsbransjen
SØKKRIK i en fei 3:4 – Utviklingstendenser -eksisterende forretningsmodeller på butikksiden
SØKKRIK i en fei 4:4 — Dagens betalingsløsninger – hvordan betalingsbransjen ser ut akkurat nå

For en nett-innovatør er det mulig å komme fra ingensteds til en formue på noen få år — ref Facebook-gründer Mark Zuckerberg — men, man må finne opp det riktige — til rett tid.

SoLoMo – The Next Big Thing?

foto av en kvinne foran en skjerm der det står SOcial LOcation MObile
SoLoMo av Kevin Krejci på Flickr CC BY

Da NRKbeta var på teknologikonferansen SXSW i vår, var et av hovedbuzzword’ene i mange paneler — men også den største stående vitsen — SoLoMo: Social – Location Aware – Mobile. Altså tjenester som kombinerer sosiale nettverk, posisjonering og telefonen din.

Gullfeber

Og det er kanskje ikke så rart mange så dette som det forjettede land. Utviklingen på disse feltene har gått kjapt en stund, og endel tjenester innenfor området er blitt milliardbutikker på kortere tid enn Nokia har brukt på å prøve å slutte å være en milliardbutikk.

Men det betyr ikke det samme som at publikum skriker etter nyvinninger innen SoLoMo. Det er ikke noe sunt forhold mellom tilbud på og etterspørsel etter nye tjenester innen sosiale medier. Denne ubalansen fører til at mange nyskapninger aldri når opp.

Path – en lekker nyskapning

skjermskudd fra Path

Ta for eksempel Path, som vi i NRKbeta synes var en spennende nyskapning. Etter relanseringen i 2011 hadde den mange gode nyvinninger på design og brukervennlighet, og mestret dette med avgrensning godt: Finnes kun på mobil. Kun mulig å ha 150 venner. Da vet man hvordan tonen bør være: Litt kjapp og intim, ikke som Facebook, hvor det fort kan være vanskelig å si noe som skal treffe både venner, sjefen og mamma.

Dead in the water

Vi i NRKbeta, og flere rundt oss, testet begeistret Path en periode. Men nå har det blitt øde i min feed. Det var riktignok fortsatt to og en halv stayere i min krets sist jeg sjekket. To av dem er nybakte foreldre – begge i Fredrikstad. Feeden min i Path inneholder dermed primært mammablogg-liknende oppdateringer om barn som sover eller ikke sover, og som lærer ting i så stor fart at Fredrikstad fort vekk kommer til å måtte rydde plass til ikke én, men to statuer av nobelprisvinnere om kun få år. I tillegg kommer det en og-en-halve stayer — en tidligere kollega, som er så teknologioptimistisk og har så høy parallellkapasitet på sosiale medier at vi er usikre på om han kan telles 😉

Hvorfor lettet aldri Path?

Too Sexy

En NRKbeta-leser skrev en ganske konsis analyse av hva som kan ha gått feil i kommentarfeltet vårt allerede i april 2012:

Path satser på nisjen “nær familie og venner”, men de eneste jeg finner der er kollegaer i designbransjen.

Mats Mikkel Rummelhoff på NRKbeta

Det oppsummerer relativt presist: Familie og venner flest er fornøyd nok med Facebook enn så lenge, ser det ut som, og et nytt sosialt medium uten tilstrekkelig med brukere er dødt.

Så på tross av at Path høres ut som en god idé, og på tross av at Path er usedvanlig smekkert gjennomført, virker det ikke; fordi ikke mange nok føler at de være der. At de ikke trenger det.

Men hvis ikke vi trenger så mye innovasjon på sosiale medier, hvorfor skjer det likevel så mye nyskapning på feltet?

Her er noen mulige forklaringer.

Glassurgenerasjonen

Først, årsaken Jennifer Pahlka angir:
35-åringer fra Stanford University har få problemer i livet sitt. Dermed lager de bare locationbaserte apps for mobiler.
Dersom alle du omgir deg med stort sett sitter på Starbucks med en latte, stirrende i en mobilskjerm, er det lett å tenke at alle andre også gjør dette – og forsøke å hjelpe dem å gjøre det bedre.

Mange bistår dem med penger, takket være overforenklingenes forbannelse:

Diminishing returns

Teknologiinvestorer med middels bransjekompetanse har sett at Facebook har blitt en pengemaskin på kort tid, har tenkt at sosiale medier er et vekstområde og har fyrt opp under nyskapninger på feltet — uten å tenke over hvor mye ledig marked som gjenstår etter at Facebook, Twitter, Instagram osv har tatt sitt — eller for den del i hvilken grad brukerne bryr seg om å bytte ut det de bruker idag med noe annet eller marginalt bedre.

Dot-konk-alloveragain

Mission Plan av jaymzx på Flickr CC BY NC SA

Vi så noe liknende for ti-femten år siden under den såkalte dotcom-boblen. Folk hadde lagt merke til at det var kommet noe nytt som het internett, og så at her var det mange formuer som ble skapt over natten. De ville selvsagt være med på gullrushet. Nettbokhandelen Amazons suksess ble selve skoleeksempelet, og proof of concept’et som ble viftet under nesen på investorer.

Det var nok endel som ble ferdig med en økonomisk utdannelse da netthandel-feberen herjet som verst på slutten av 1990-tallet og sammen med studievenner planla at nå skulle formuer skapes: De skulle starte en nettbasert butikk. Etterhvert hadde de velsnittede dresser og en vakkert innbundet forretningsplan og hanket inn både en og to investorer. Etter flere års arbeid med dette og tilskudd fra folk som var villige til å satse på unge menn med gnist i blikket og en klar plan, satt de til slutt igjen med… ingenting.

For rettferdighetens skyld: Det var faktisk nordmenn som klarte dette også og overlevde — komplett.no (etablert 1996) er dog den eneste jeg kommer på i farten — , men konkurransen var for hard for flertallet, og de fleste kom uansett årevis for sent til spillebordet.

En klar strategi

Strategien de hadde valgt (selv om de ikke brukte dette navnet på den) var en såkalt me too-strategi — jeg og-strategien, som går ut på å se noen som gjør noe godt (helst noen som har holdt på med det lenge nok til at det har blitt en velforankret suksess, slik at enhver idiot med et halvt øye kan se at det fungerer), og så prøve å gjøre det samme, eller så og si det samme.

Uten å ha gjort noen faktasjekk på det, vil jeg gjette at for hver suksessrik bedrift av typen Amazon vil det i ethvert område på størrelse med Norge på et tidspunkt i historien være tyve oppstartsbedrifter som prøver å gjøre noe liknende. Bedrifter som prøver å etterlikne en suksess noen år for sent. De har en forretningsidé, men ikke nødvendigvis noen innovasjonsidé. Og da er jeg redd de dessverre heller ikke har noen god forretningsidé.

En idé er ikke noe mer eller mindre enn en ny kombinasjon av gamle elementer

Vilfredo Pareto sitert av James Webb Young

Hvis man skal gründe noe og vil at det skal ta av fra bakken, så må det for folk oppleves som en innovasjon — og det bør oppleves som en forbedring fra det de har idag.

En langt smartere strategi enn å se til Amazons suksess og la seg inspirere av den, ville vært å identifisere ting som ikke fungerer og prøve å gjenoppfinne dem. Skal man i tillegg kunne leve av nyskapningen sin, bør det også være noe et stort antall folk kan føle behov for og ha lyst til å betale for — på en eller annen måte.

Ta-med-hjem-kunnskapen

Så alle dere nyutdannede som har lyst til å bli rike og berømte, og alle dere som investerer i teknologiske nyskapninger: Behovet for flere nye sosiale medier er ikke der nå. Kom eventuelt tilbake om noen år når Facebook-slitasjen begynner å bli synlig.

Forsøk heller:

Men vi skal gi dere en annen idé. Et felt hvor tror det fortsatt kan være rom for innovasjon. Det vil selvsagt ikke bli lett. Løpet er allerede i gang, og konkurrentene er betydelig rikere enn deg. Men foreløpig har ingen krysset målstreken, så utfallet er mer åpent enn en om du skulle prøvd å utfordre Facebook, Twitter og Instagram.

Vi trenger litt plass for å male opp bakteppet først, så dette er en serie på 4 artikler. Men dere skal få et hint: Penger.

Det følger to betingelser på kjøpet om en av dere blir mangemilliardær i dollar etter å ha fulgt vårt tips (som kommer i del 4). Da vil vi at dere:
1) ikke skal bli onde
2) skal opprette et veldedig fond som inneholder NRKbeta i navnet og putte noen av milliardene der.

Deal?

Mer imorgen.

LES: SØKKRIK i en fei 2:4 – Make ’em pay -en bransje med udekte behov: Innholdsbransjen

4 kommentarer

  1. Sosiale medier | Trine

    […] om sosiale medier og syns det var et interessant innspill til forelesningene vi hadde i dag: Søkkrik i en fei This entry was posted in Uncategorized and tagged facebook, path, SoLoMo, sosiale medier by Trine […]

    Svar på denne kommentaren

  2. Det er så rart hvordan man burde «innovere», som nevnt:

    «En langt smartere strategi enn å se til Amazons suksess og la seg inspirere av den, ville vært å identifisere ting som ikke fungerer og prøve å gjenoppfinne dem»

    akkurat som det var for ens egen skyld man innoverte. Er man riktig smart så prøver man gjøre verden til et bedre sted.

    Svar på denne kommentaren

  3. Om fjernsynets død

    […] har vi tilgang til internett og lagringsplass i store mengder. Betaling over nett er uproblematisk (eller burde i alle fall være det), og å leie film over nett er også uproblematisk (eller: burde i alle fall være det). […]

    Svar på denne kommentaren

  4. Appen – vår tids mirakelmedisin?

    […] På 90-tallet, da alle skulle bli rike på det nye Internettet, møtte jeg endel gutteroms-ikke-dotcom-millionærer med ulne forretningskonsepter og store kassakreditter. Det gikk dårlig med hoveddelen av disse nyskapningene; vi har skrevet om det tidligere i SØKKRIK i en fei 1:4 — Gå og innovér et annet sted! […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.