bilde 3

Postet til: Mobil & Tips & Tricks

Aldri mer «Mail» på iPhone: Kvitt deg med Stor Forbokstav-merkeligheter i auto-rettingen


Idag lærte NRKbeta noe nytt og nyttig på Twitter; nemlig hvordan man kan få en iPhone til å slutte å «rette» mail til Mail.

En irriterende rettepetter

En av iPhonens mange særheter, er at den er født med fikse ideer om hvordan enkelte ord skal skrives. Så fikse ideer faktisk, at det er nok til å forsyne et eget nettsted; Damn You Auto Correct!.

Løsningen på denne boblende kreativiten fra telefonens side – dersom man ikke vil bytte ut hele telefonen eller gå dypt i tarmene på den – er nok å skru av hele rettemaskineriet.

Men dersom man sårt trenger litt hjelp med stavingen innimellom – og kanskje også koser seg litt hver gang telefonen er i det oppfinnsomme hjørnet –

kan man velge å kun fjerne «rettelsene» som mangler underholdningsverdi. Mail med konsekvent stor M, for eksempel.

Hvorfor skrive mail med stor M ?

Det er straks to år siden Cecilie i kommentarfeltet under Evy er den nye Jødedoen beklaget seg over at mail alltid blir til Mail i hennes iPhone’s forståelse av norsk rettskrivning. Vi er ikke helt sikre på hvorfor det skjer, men ettersom Apple har et mailprogram som heter nettopp Mail, er det ikke umulig at de pådytter dette ellers vanlige engelske ordet samme regler for store bokstaver som f.eks. next. Det er jo åpenbart at folk mye oftere skal skrive om datafirmaet NeXT, enn at de skal skrive neste, er det ikke ?

Slik fikser man det

Da Aslak Borgersrud i morges klaget sin nød via Twitter, var Kristian Vedøy kun minutter senere ute med løsningen som stopper det hele:

Kompakt veiledning brettet ut

For lesere som synes Settings – General – Keyboard – Add New Shortcut. Phrase: mail, Shortcut: Mail er litt knapt formulert og for dere med norsk menyspråk på iPhone har vi laget denne lille bruksanvisning-serien:

1) Trykk på Innstillinger-tannhjulet på hjemmeskjermen:

2) Velg Generelt

3) Velg Tastatur

4) Velg Legg til ny snarvei…

5) Skriv inn mail og Mail med henholdsvis liten og stor M. Det du i praksis gjør da, er å lage en snarvei som erstatter telefonens feilkapitalisering med korrekt versjon.

Det var det; nå kan du skrive mail med liten m så mye hjertet lyster.

… og mens du allerede er inne i innstillingene lurer du sikkert på hvordan du skal skru av den teite «sendt fra min iPad»-signaturen (som er sååå 2011). Det finner du på:
Settings > Mail, Contacts, Calendars > Signature.
Her bare sletter du hele teksten, eller skriver som kollega Henrik Sent from my Ericsson GH198

Men hva med Android?

Vi har hørt litt rundt med Android-brukere i vår etasje, de sier at standard-stavekontrollen på Android, eller Ordforslag som det heter, har sine merkeligheter den også. Mange har bare skrudd den av. Men den er mindre invaderende enn på iPhone: Forslagene tas stort sett ikke i bruk med mindre man velger dem. Det ser med andre ord ut til at Androidbrukerne ikke har det samme brennende behovet for en workaround. Lucky you.

På Android finnes også mulighet for å installere alternative tredjeparts tastaturer, som SwiftKey, og som har sine egne mer individuelt tilpassede forslag.

xkcd: Swiftkey

Om dere sitter på noen gode mobiltips, bruk kommentarfeltet!

26 kommentarer

      • Google-søk begrenset til sider på norsk gir 113 mill. treff på «e-post», 26 mill. treff på «epost» og 43 mill. treff på «mail». Mange av treffene på «mail» refererer kanskje til nettopp iOS- og OS X-applikasjonen Mail, så jeg er ikke enig i at «mail» er et foretrukket ord. Tror nok «e-post» vil holde seg på lang sikt.

        In other news: Lokalavisa i Molde, Romsdals Budstikke, bruker nesten konsekvent ordet «meil», og selv etter mange år uten at noen andre gjør det, holder de fast på dette tulleordet.

        Svar på denne kommentaren

        • Arnt Joakim Wrålsen (svar til Pål Elnan)

          Dersom «meil» er et tulleord, er «sjokolade», «sjåfør» og «gir» også tulleord. Fordi de er egentlig omskrivinger av de fornemme ordene «chocolate», «chaffeur» og «gear».

          I det hele tatt virker det som om det norske språket er i ferd med å bevege seg bort fra den gamle ideen om at det man skriver, det uttaler man også. Og dette er veldig synd.

          Svar på denne kommentaren

          • Jeg har lest meg godt opp på dette, og jeg deler dine synspunkter på de ordene du nevner. Men ordet «meil» har rett og slett ikke slått an, derfor har det heller ikke kommet inn i ordboka.

            Språkrådet tar ofte inn nye stavemåter i ordboka etter at ordet er blitt brukt en stund, andre ganger komponerer de stavemåter selv for å være i forkant. En veldig interessant side om temaet finnes her:
            link to sprakradet.no

            Se spesielt punkt 4.1

            I tilfellet Romsdals Budstikke og «meil» handler det, etter min mening, mer om å stå på sitt enn å ha en sunn språkpolitikk.

            Svar på denne kommentaren

        • Jeg er veldig svak for Googlesøk-dokumentasjon :)

          Men for å ikke legge meg helt flat ennå; Googletreff er antall sider, ikke antall mennesker. Dermed vil innholdsnettsteder med mange nettsider og mailadresse på siden, nrk.no, aftenposten.no osv, veie tungt i skålen, uten nødvendigvis å reflektere hva som er vanlig blant folk. nrk.no alene har en halv million sider med teksten «e-post». Dagbladet har 900.000.

          Men la oss høre med NRKbetaleserne hva de gjør, her er en poll:

          • e-post
          • epost
          • mail
          • skjermbrev eller annet

          Svar på denne kommentaren

        • Om man bruker e-post (sammensatt av to opprinnelig lånte ord, elektronisk med gammelgresk, post med fransk opphav), eller om man bruker mail (fra engelsk) betyr – synes jeg – lite, så lenge det kommuniserer effektivt og ikke er en konstant kilde til misforståelser. 

          Det sentrale er at når det dukker opp nye ting gjennom historien, trenger de navn som skiller dem fra andre ting, som gjør at man skjønner hva det er snakk om. Om ordet er en norsk nykonstruksjon (slik islendingene konstant har skapt egne og tildels ganske fascinerende ord), eller om vi tar det nyskapningen heter der den kommer fra (telefon, tv, pc) og gjør det til vårt over tid – det er to mulige veier. 

          Selv heller jeg mot å unngå omnavning av ny teknologi, det kan av og til gjøre det vanskelig å skjønne hva ting skal hentyde til i en verden der det meste kommer utenfra.

          Jeg ser ikke store problemer med at man låner ord som blir norskere med tidens gnaging. For eksempel det i kommentarfeltet tidligere nevnte sjåfør, fra fransk chauffeur – fyrbøter, fra dengang damptog trengte at noen holdt ilden i live. Enten man den gang hadde valgt å kalle fører av motorisert kjøretøy for sjåfør, fyrbøter eller for den del e-kusk, så blir det norsk til slutt.

          Med epost og mail er det ikke så vanskelig å forstå hva noen av dem skal hentyde til og teknologien er forlengst etablert. Men jeg synes nå mail ligger bedre i munnen. Så, jeg får si med en (lett omskrevet) Bjørnson: Jeg velger meg mail. 

          Svar på denne kommentaren

  1. SwiftKey er rett og slett kjempebra. Jeg blir stadig vekk overrasket over hva den klarer å gjette seg til at jeg har tenkt å skrive, nesten før jeg har tenkt det!

    … men så er det også enkelte ganger at jeg lurer på om den har røykt noe seriøst tunge saker ;-)

    I appen kan man få en rekke tall som skal si noe om hvor mye man blir «hjulpet». Ifølge denne statistikken er jeg 38% mer effektiv på grunn av SwiftKey, og jeg har spart meg omtrent 160 000 tastetrykk! Hvor mye disse tallene betyr kan jo diskuteres (38% mer effektiv sammenlignet med _hva_, f.eks?), men jeg føler iallfall veldig godt hjulpet :-)

    Svar på denne kommentaren

  2. Jeg synes også «sendt fra min ipad/iphone» var teit før jeg fikk en iphone selv og begynte å svare på eposter med den. Jeg håper nemlig på at folk som mottar eposter med den signaturen skjønner at jeg svarer litt sånn i farta, og ikke mer utdypende og gjennomtenkt som jeg bruker når jeg sitter foran pc-en;)

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>