Foto av tre telefonautomater som henger ved siden av hverandre på en hvit flisvegg. Den nærmeste har en merkelapp med teksten Past, den neste en merkelapp med teksten Present, oden siste en merkelapp med teksten Future
Past | Present | Future av d.billy på Flickr CC BY

Postet til: Kommentar

Fortiden styrer ikke fremtiden


En klassisk tankefeil folk begår stadig vekk: «At ting A ikke hendte igår, betyr at ting B ikke kommer til å skje imorgen».

Foto av tre telefonautomater som henger ved siden av hverandre på en hvit flisvegg. Den nærmeste har en merkelapp med teksten Past, den neste en merkelapp med teksten Present, oden siste en merkelapp med teksten Future
Past | Present | Future av d.billy på Flickr CC BY

Løsrevne gullkorn fra historiens gang brukes ofte for å illustrere et standpunkt. Dette retoriske virkemiddelet kalles analogi, og kan være effektivt for å tydeliggjøre hva man mener, tror eller ønsker. Det at analogien ved første øyekast kan se ut som den forutsier hva som vil komme – og dermed kan oppleves som bevis for at et spesifikt veivalg er riktig, kan imidlertid lede til feilslutninger.

Et prakteksempel dukket opp i et innlegg i Dagens Næringsliv nå fredag:

fra en avis: "Noen hevder til og med at eboken på sikt vil drepe papirboken. Det tror ikke jeg. De vil leve side om side. Oljemaleriet forsvant ikke da fotografiet kom."
faksimile fra Dagens Næringsliv 03.08.2012

Endringer, endringer

Vi er inne i en periode med store teknologiske endringer. Mye av det vi omgir oss med blir gradvis digitalt. På en rekke felter avløser det digitale sine analoge forgjengere i større eller mindre grad; musikk, aviser, telekommunikasjon osv. Noen ting dør ut, andre lever videre. De fleste i de ulike næringskjedene berøres imidlertid i enellerannen grad, og for noen kan det være ganske dramatisk. Platebransjen har vært gjennom mange år med smertefulle endringer, avishusene er midtfjords i en stormfull krysning, den norske bokbransjen har på sin side stått og vaklet på terskelen til det digitale noen år på overtid.

Dagens Næringsliv publiserte fredag et innlegg der leder i Grafill, Forening for norske grafiske designere og illustratører, Martin Biehl skrev at han mente fastpris-systemet sikrer kvaliteten på bokkunsten i Norge og hvorfor han mente det burde opprettholdes (dessverre ingen lenke – Dagens Næringsliv er ikke så veldig digitalt).

Selv er jeg ikke like overbevist om fastprisavtalens fortreffelighet; fast (høy) pris kombinert med lav endringsevne kan også på sikt marginalisere den nasjonale litteraturen, gjennom at en stadig mer språkkyndig befolkning heller velger billig og tilgjengelig litteratur på engelsk. Jeg tror heller ikke papirboken vil dø ut over natten, men dens betydning vil nok avta. Begge deler rett nok andre diskusjoner, men det var nå denne skepsisen som fikk meg til å lese dette innlegget langsomt og oppmerksomt og henge meg opp i denne analogien Biehl bruker:

De vil leve side om side. Oljemaleriet forsvant ikke da fotografiet kom.

Martin Biehl i innlegget «Bokbyggerkunsten», Dagens Næringsliv 3. august 2012

Og han har vel rett i dette. Isolert sett. Men det betyr ikke at man kan slutte seg til hva som vil skje med papirboken de neste årene utifra dette.

Den som ikke vil huske fortiden

Et godt gammelt fyndord sier: Den som ikke vil huske fortiden er dømt til å gjenta den – altså at om man ikke tar hensyn til historien, vil man gå i samme feller andre har havnet i tidligere. Om Hitler hadde sett nøyere på hvordan Napoleons felttog forløp i møtet med den russiske vinteren, kunne for eksempel Europa sett vesentlig annerledes ut idag.

Så langt er et blikk på historien sunn fornuft: Studér liknende ting, vit at det kan gå slik – og vær forberedt på det. Men så er det den andre, og mindre sensible, måten å bruke historien på: Å tro at fordi noe har gått slik eller slik på ett tidspunkt og ett sted, vil det måtte gjøre det igjen her og nå. Uten å ta hensyn til øvrige faktorer, tilfeldigheters innvirkning og i hvilken samtid folk skulle handlet slik eller slik.

Ikke misforstå. NRKbeta har sans for å kjenne, forstå og bruke historien. Men man må vite hva man kan – og hva man ikke kan – bruke historie og eksempler til. Historiske enkelteksempler dekker bare ett mulig utfall. At ingen tidligere har klart å få mennesket til å fly, betyr for eksempel ikke at det er umulig å bygge en flyvende maskin, bare at ingen hadde noen særlig suksess med det før brødrene Wright.

Kreativ destruksjon

NRKbeta har i forbindelse med artikkelserien om musikkbransjen og CD’ens død såvidt touchet begrepet kreativ destruksjon: Hvordan nye produkter og metoder erstatter gamle, og strukturer endres. Den pågående digitale revolusjonen har dramatisk endret de fleste mediebransjer, noen ser store endringer, men andre ser bare små.

En av fire papiravislesere forsvant fra 1996 til 2011, antagelig hovedsakelig på grunn av internett. Men antallet TV-seere i samme periode er så og si uberørt av nettets komme, ifølge Statistisk Sentralbyrås mediebarometer. Grunnene til at det slår så ulikt ut kan være mange, vi skal ikke gå nærmere inn på dem her, men eksempelet bør vise at det ikke er slik at det gå slik med én bransje fordi det gikk slik med en annen bransje tidligere. Mobiltelefonen eter fasttelefonen, som i sin tid drepte telegrafen. Men fotografiet utryddet ikke oljemaleriet. Og ingen av disse tingene kan brukes til å si noe troverdig om hva som vil leve videre og hva som vil miste betydning.

Forresten:

En siste ting med dette oljemaleriet som ikke forsvant da fotografiet kom. En ting er at det er problematisk å bruke hva som skjedde med bilder for nær to hundre år siden som mal for hva som vil skje med bøker i en helt annen tid.

Men er i det hele tatt papirboken lik oljemaleriet, mens fotografiet er lik eboken ?

En mer presis analogi ville muligens være:
papirboken likner det analoge fotografiet, mens eboken tilsvarer det digitale fotografiet
– men det kan hende den analogien ikke forteller det Biehl ønsket å få frem.

18 kommentarer

  1. Henrik Solberg

    Paulo Coelho skrev i Alkymisten at «Det som hender én gang, vil aldri mer hende. Men det som hender to ganger, vil alltid hende en tredje.»
    Det er noe med det, og det har skjedd mer enn en gang at analoge medier har blitt erstattet av digitale.

    Svar på denne kommentaren

  2. Nå har vel mengden og relevansen av fotografier i verden satt oljemaleriet ØRLITE grann til side, vil jeg påstå… Både vinyl og oljemalerier er vel gode eksempler på at mye har livets rett, selv om det verken er effektivt, lettvint eller brukes i stort monn. Helt i orden for meg at det fins tjue vinylsamlere her i Trondheim så lenge jeg får god pris og tilgjengelighet på MP3-nedlasting…

    Svar på denne kommentaren

  3. Prowl McMagne

    En burde kanskje se på analogien om oljemaleriet i lys av hvor stor del av billedmaterialet i verden ble produsert med olje på lerret da og nå…. da er vel analogien korrekt, tipper en dump av Flicker sin database oppveier stort sett alt som er produsert visuelt tilsammen frem til nå.

    Svar på denne kommentaren

  4. Gunnar Tveiten

    Merkelig analogi, maleriet forsvant ikke, det finnes fortsatt. Men fotografiet tok over de fleste oppgavene til illustrasjoner av alle art etterhvert som det ble vanlig.

    I dag blir det nok produsert titusenvis av fotografier for hver gang det males -ett- oljemaleri, slik sett er oljemaleriet nermest utdødd.

    Dersom det samme skjer med boka, så vil vi altså få tusenvis av ebøker, for hver gang noen kjøper -ett- eksemplar av en papirbok – da *er* papirboka i realiteten nermest utdødd. At noen få papirbøker fortsatt lages av nostalgigrunner endrer ingenting på det.

    Norske forlag får en jobb med å lokke dem av oss som har blitt vant til mega-utvalg av ebøker for en tier eller fem.
    Å selge DRM-infiserte filer for 2-300 kr pr. stykk kan de bare glemme.

    Eneste rasjonelle valg er å lese på engelsk. Dermed kan du drite i hva norske forlag driver og roter med. Men det er jo kjipt for norsk litteratur, da.

    Svar på denne kommentaren

  5. Jeg tror du overser det at analogier som den Martin Biehl kommer med – dårlige som de er – først og fremst bunner i en bekymring over at kvalitet taper for kvantitet.

    Ihvertfall når det settes opp i mot eksisterende kriterier for hva som kalles kvalitet. Sånn sett kan jeg egentlig forstå ham i en viss grad.

    Det mange opplever som bekymringsverdig er vel det fakta at de ‘klassiske’ skolene innenfor f.eks. fotografi, musikk og litteratur (‘klassiske’ fordi de har blitt bygd opp over tid gjennom klassiker etter klassiker) blir i praksis, fra å ha stått i sentrum av mediet, forskjøvet og degradert til nisjer når digital teknologi og hvem-som-helst-kan-produsere tar av.

    Sånn sett ser det ikke så bra ut for de som er opptatt av de ‘klassiske’ skolene, det historisk nedarvede håndtverket.

    Det de kanskje ikke innser er at det også går an å se den digitale revolusjonen som det neste steget på utviklingen; en utvikling hvor de etablerte utøverne fortsatt kan finne en betydningsfull rolle, hvis de bare velger å følge med på utviklingen. Ved f.eks. å bidra med nedarvet ekspertise om håndtverket til amatører som vil prøve seg som fotograf/musiker/forfatter; og å styrke posisjonen til håndtverket gjennom eksisterende organisasjoner og nettverk (Grafill, forlag…) ved å lansere de som et kvalitetstempel. Se muligheter, ikke hindringer…

    Svar på denne kommentaren

    • En god og klok kommentar, Fredrik. De nye mediene krever absolutt designkompetanse, og mye av den kan bli med videre fra papirmedier, selv om noen ting også bør finnes opp på ny og finne en mer spesifikk form for nye medier.

      Det jeg hadde på hjertet var primært et krav til etterrettelighet i kommunikasjon og argumentasjon, og at ikke merkelige retoriske konstruksjoner skal brukes som sannhetsbevis for hva som vil skje.

      At ting ser bra ut og er godt laget er jeg en stor tilhenger av :)

      Svar på denne kommentaren

  6. Åh, det er moro å profetere. Jeg tror lærdommen vi kan ta, er at vi må se på funksjon og pris.

    Hvis du bare skal ha en bok til å lese fra første til siste side, så er e-boken overlegen. Den tar så og si ikke plass, den er lett, og mye billigere og mindre krevende å produsere. Leksikon gjør seg også bedre digitalt, om ikke som e-bok med det grensesnittet vi er vant til i dag. Så disse to typene fysiske bøker vil nok dø ut.

    En kaffebordsbok, derimot, funker dårlig som e-bok. Den fysiske boka kan ligge på kaffebordet, den kan ha et stilig omslag, med stilige fysiske detaljer, den er også mye mer tilfredstillende og oversiktelig å bla i enn en e-bok. Hvis jeg plukker opp e-bokleseren til en kamerat, så føler jeg at jeg snoker i noe litt privat, det er ikke tilfellet på samme måten med kaffebordsbok.

    Du har også sånne bøker som ikke helt er oppslagsverk, men som fremdeles er greie å ha oversikt over — som de svære regelbøkene til visse rolle- og brettspill. De kan sikkert lages minst like oversiktelig og bra digitalt, men det spørs om det er verdt investeringen for andre enn de største.

    Ellers tror jeg skikkelig innbundne bøker, som oljemalerier, kommer til å ha en funksjon som statussymboler og kunstobjekter — mens pocketbøker til nød vil være ting som deles ut av religiøse folk på gata. I rike land som Norge, vil pocketbøkene kanskje til og med dø ut.

    Svar på denne kommentaren

  7. Fastprisavtalen bidrar til at prisene på bestsellerne er noe høyere, men uten fastpris ville mange bøker, som blir gitt ut i dag, ikke blitt gitt ut i det hele tatt. Danmark fjernet fastprissystemet og utvalget sant betraktelig. Det er litt merkelig at en journalist i nrkbeta ikke synes det er viktig å i vare ta den smalere litteraturen.

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg ser ikke helt hvordan du utifra mitt syn på fastpris klarer å regne deg frem til om jeg synes det er viktig eller ikke viktig å ta vare på den smalere litteraturen. For den del er jeg usikker på hvorfor en journalist i NRKbeta bør ha et spesifikt syn på smalere litteratur, men det er jo passende at dette dukker opp når vi først diskuterer retoriske virkemidler ;)

      Fastprisavtale er ett litteraturpolitisk virkemiddel av flere mulige. Det sikrer at bestselgere ikke er billigere enn smale titler, og gir forlag som opererer etter dagens modell trygge og forutsigbare rammebetingelser, og en av flere ting norske forlag bruker pengene på, er kryss-subsidiering av smal litteratur. Selv synes jeg ikke det er problemfritt å overlate forvaltningen av litteraturpolitikken og kryss-subsidiene til forlagene, men altså fastpris:

      Fastpris har også negative effekter. Spesielt at norske bøker er et langt mer kostbart kulturprodukt enn for eksempel musikk og film, eller for den del utenlandske bøker. Så kan man argumentere med at Norge er et lite språkområde, og at det er kostbart å ha sin egen kultur og at vi nordmenn har god råd. Og det har vi sikkert. Jeg også. Selv er jeg likevel såpass gjerrig at jeg tenker meg om før jeg flår ut 400 kroner for et ellerannet – også en bok – men jeg tenker meg ikke om før jeg betaler 10-12 dollar for en bok til Kindle’n. Om den ikke er god nok kan jeg jo bare slutte og lese den – den kostet meg aldri mer enn en halvliter. Og både fordi det er absurd mye billigere med utenlandske bøker og fordi jeg foretrekker å lese på Kindle (som norske forlag foreløpig har holdt seg unna), leser jeg stadig sjeldnere norske bøker.

      Slik det er i dag, er ikke norsk litteratur i stand til å konkurrere med utenlandsk litteratur via Amazon og Kindle hverken på pris eller på tilgjengelighet. Så selv om fastprissystemet sikrer at populære norske bøker er like dyre som upopulære norske bøker, er jeg ikke sikker på at bøkene finner sine lesere best mulig med dette systemet.

      Fastprissystemet (med den medfølgende høye prisen) gjør litteratur (bred og smal) til et luksusprodukt for den som er ordentlig interessert og er villig til å betale for det, heller enn å gjøre bøkene så billige at vanligere folk ikke er redd for å gjøre et bomkjøp med en smal bok.

      Går man for langt og for lenge den veien, kan den norske boken ende opp med å være et nisjeprodukt for en P2-lyttende kulturelite som klarer å sette Boken høyere enn andre adspredelser i samme prisklasse. Kultureliten er dessverre ganske kompakt, så det avgjørende da er dens evne til å bære de smale forfatterne på sine skuldre.

      Selv tror jeg det ville vært bedre for norsk litteratur – den brede og den smale – , og for norske boklesere (brede og smale), om femtusen mennesker kjøper to bøker i året til 99,- enn at hundre mennesker kjøper femogtyve bøker i året til 399,-

      Svar på denne kommentaren

  8. leif magne tangen

    Maleriet forandret mening og innhold. Sannhetsgestalten ble flyttet og ansvar forskjøvet. Det er kanskje litt forenklet å si at siden kunstnere maler i dag, er ikke maleriet dødt, men historiemaleriet er dødt som fortellermedium. Eller?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>