nrk.no

Hvor er de nye TV-formatene?

Kategorier: Media,TV & Video


Jeg synes det er for langt mellom de nye, gode TV-formatene. Det friskeste jeg har sett kommer fra et canadisk papirmagasin. Nå har HBO (som snart etablerer seg i Norge) bestilt reisedokumentarer fra VICE.

Shane Smith (SS) sitter på kontoret til den markedsføringsansvarlige (CMO) hos en stor skoprodusent, og prøver å få dem til å kjøpe reklameplass i VICE Magazine:

CMO: I hate VICE. I’ll never advertise in it.

SS: Good! Because, I hate you, and your son hates you too. But ask your son if he likes VICE. And your son is the fucking guy who wants to buy these shoes.

Skoprodusenten endte opp med å bli en av deres største annonsører.

Fuck shit up

IMG_4223

2012 Young Influencers ConferencePå årets Internet Week New York hadde Shane Smith, en av VICE Medias medgrunnleggere, avslutningskeynoten. Som i all hovedsak handlet om hva de driver med. VICE begynte som et «gratismagasin for alternativ livsstil», som ble delt ut på gaten i Montreal i 1994.

Siden da har det vokst til et mediekonglomerat med korrespondenter i over 50 land, som produserer både tekst-, bilde- og videoinnhold for flere platformer, og som fra høsten av blir å finne med nye programsatsinger hos HBO, Bloomberg TV og Popular Science.

Og VICE har nok alltid vært vanskelig å tørre å ta i. Hvor «Fortune 500» i stor grad er drevet av generasjon X, som i det offentlige rom sjeldent er spesielt disruptiv, har VICE alltid hatt korrespondenter på rundt 25 år med tatoveringer i ansiktet. Som tar for seg ting som Esel-sex i Colombia, ulovlige våpenmarkeder i Pakistan, og ting som ellers av mange sees på som utenfor «den normale sfæren».

Everyone wants Gen Y, but everyone’s afraid to say FUCK. They think «Put a skateboard in there and it’ll be for young people.»

Look at Two and a Half Men. Here’s a guy who likes to do coke and screw hookers. What to they do? Fucking get rid of him. The number one show on TV. Fuck it, let’s put a robot in there instead.

Shane Smith, VICE

Shane Smith hadde egentlig ingen grunnpoenger i sin 40 minutter lange keynotetale. Det eneste må være setningen «fuck shit up». Og ved å følge denne er VICE gått fra å bli et gratisblad til en medieorganisasjon som rapporterer på alt av spesielle subkulturer rundt om på kloden. Uten VICE hadde jeg ikke visst at Nord-Korea har slaveleirer dypt inne i Sibirs skoger. Eller at det i Pakistan koster en liten norsk tusenlapp å bestille en leiemorder. Begge deler er selvfølgelig sjokkerende, men det er en form for nyhetsdekning og folkeopplysning som man ikke finner så mange andre steder.

Verden er under forandring – er mediebildet?

Verden er litt vanskelig nå. Uansett hvilken verdensdel du peker på, kan du finne et ullent tema som folk flest vet noe om.

Europa har en stor økonomisk krise under utvikling. Nord-Amerika sliter både med økonomi- og jobbsituasjonen. Sør-Amerika går gjennom en narkotikarelatert drapsbølge som aldri før har vært sett. Midtøsten kjenner fortsatt på den arabiske våren, mens det i sentralasia aldri har vært gjennomført flere terroraksjoner.

Revolution

Og verden har selvfølgelig vært vanskelig lenge. Men hvor man tidligere har hatt behov for store medieorganiasjoner, som AP, BBC, CNN m.fl. for å få et nyansert bilde av verdenssituasjonen, har internett brutt ned mange barrierer som tidligere var vanskelig å hoppe over. Alle kan nå fungere som en reporter.

Under fjorårets tsunami i Japan, flyttet flere Apple Stores sine TVer ut i butikkvinduene og skrudde på diverse videostrømmer fra UStream, som en form for folkeopplysning: Tradisjonell TV-teknologi fra de berørte områdene var selvsagt ikke i stand til å holde seg oppe under de ekstreme forholdene.

Og folk flest er samfunnsengasjerte. For eksempel i Libya, hvor det folkelige engasjementet førte til at (tidligere) president Muammar Gaddafi ble avsatt og drept, og et fryktelig regime falt til grunne.

Likevel, under årets Upfront NYC – som er TV-industriens enorme, årlige samling for å selge reklameplasser til de største annonsørene – var en av de større nyhetene for både annonsører og presse at serien Two and a Half Mens sendetid ble flyttet fra mandag til torsdag.

Programkonseptene på TV har i årrekker vært ganske stagnerte, med konsepter som uten å være helt like, ofte har store fellestrekk med en eller annen forgjenger. Et eksempel på dette er musikksatsingen The Voice, som av mange sies å ha store fellestrekk med den verdensomspennende kjempesuksessen Idol.

Hva gjør man med generasjon Y og Z?

Selv om jeg er fra generasjon Y, så er jeg kanskje ikke 100% representativ for den generasjonens typiske mediekonsum. Jeg jobber i NRK, men har verken Get-boks, RiksTV, analog-TV i veggen eller noen annen form for tradisjonell, lineær TV-opplevelse. Skjermen er der, men den er kun koblet til en datamaskin som lar meg hente innhold fra Netflix og lignende tjenester.

Hvis jeg først setter meg ned og ser noe, så er det vanligvis enten veldig lett (f.eks. Seinfeld eller The Big Bang Theory), eller noe litt tyngre som jeg finner interessant/sjokkerende/fascinerende (f.eks. Louis Theroux’ dokumentar om autisme). I mellom ligger mye rart, som jeg ofte ser på som repeats av eldre programkonsepter (Grey’s Anatomy = The ER, NYC 22 = NYPD Blue, osv.).

Noe jeg derimot mener er et ganske generelt fellestrekk for generasjon Y, er at de – som tidligere nevnt – er samfunnsengasjerte. Folk flest leser nyheter, følger med på store hendelser rundt om i verden, og har en viss formening om hvordan verdensbildet er, og hvordan de vil det skal være. I vårt lille land kan det enkelt illustreres med rosetogene som fant sted overalt i fjor høst.

Men generasjon Y er også disruptive. En skal gjerne ta et friår eller tre, reise verden rundt, drikke seg full på en sørøstasiatisk øy, få piercinger og tatoveringer. Holde seg unna normen.

En av inspirasjonene til denne saken er kanskje ikke overraskende VICE Media, og det spennende arbeidet de gjør med mange av sine programsatsinger.

Denne generasjon Y, som sier litt fuck you til mangt og mange, vil de være interessert i den neste iterasjonen av programkonseptet The Voice? Eller trenger vi flere folk som Shane Smith og VICE Media, som tør å bryte litt med tradisjonelle konvensjoner?

5 kommentarer

  1. generasjonen er vel ikke spesielt disruptiv. og de gjør ikke spesielt mye for å holde seg unna normen, men snarere tvert om søker normen! muligens man kan anføre at normen har endret seg, men det er en litt annen sak.

    det er gode gamle «ungdomen er late og vil bare ligge på sofaen og spise søtsaker» (sånn omtrent) igjen.

    man får ett bittelite brudd mot generasjonen før, norm-messig og ofte presentasjonsmessig, som starter som en subkultur, det vokser og plutselig er faktisk det normen.

    i store trekk er det kun presentasjonen som endres, ikke innholdet…

    VICE har kun gjort en surf på «subkulturer» som type anonymous og deres tilholdssteder, tilpasset presentasjonen og formen på ønsket budskap (reklame OG inntekter til skaperne av VICE og annonsører!) til å passe inn mot gitt «subkultur» så det er spiselig i den gruppen og lett gjenkjennelig fra ordinær omgangsform/kontekst/memer/whatever.

    igjen ingen sensasjon om man klarer å løfte blikket litt, men velkommen til den virkelige verden og gratulerer med (tidlig?) 40-års krise 😉

    Svar på denne kommentaren

    • Henrik Lied (NRK) (svar til navn)

      Hvis man ser på det daglige, har du nok et poeng, navn! Men, som nevnt i artikkelen, har nettet og resten av vår teknologiske framskritt gjort det ganske enkelt å belyse emner og problemer som tidligere ikke var like lett å opplyse verden om. Og her ser man ofte at ungdom står i forkant av denne bølgen.

      At VICE har «surfet» seg til den plasseringen de nå har i medieverdenen, finnes det nok flere meninger om – se bare på meg og deg. 🙂
      Som de fleste kommersielle bedrifter er også VICE opptatt av – og avhengig av – å tjene penger, det er det selvfølgelig ingen tvil om. Men de har en slags konsekvent stil og «mantra», som jeg for min del har en form for beundring for.

      Visse saker har de rett og slett en tendens til å belyse på en mer transparent og folkelig måte enn andre, som f.eks. de tidligere nevnte nordkoreanske slaveleirene i Sibir.

      Og takk, men midtlivskrisen er forhåpentligvis et stykke unna! 🙂

    • »
      Men, som nevnt i artikkelen, har nettet og resten av vår teknologiske framskritt gjort det ganske enkelt å belyse emner og problemer som tidligere ikke var like lett å opplyse verden om. Og her ser man ofte at ungdom står i forkant av denne bølgen.
      »

      det er nok ikke helt sant. de temaer, emner og problemer det referes til og som jeg påstår VICE surfer på eksisterer det svar på an mas på internet, og mtp presentasjon og formspråk, SPESIELT i de miljøer jeg referte til (type anonymous og deres tilholdssteder). mye ungdom ja, og igjen da mye usikkerhet på det meste.

      det VICE da gjør er å ta gitt temaet (muligens ikke akkurat ofte omtalt på NRK, men mer enn velkjent blant aktuell mottakergruppe basert på annonsørers ønske!) og gjøre en noe mer (faktisk!) tradisjonell bearbeidelse av temaet (aka dokumentar etter tradisjonens alle formkrav), pakke det inn i samme type formspråk og presentasjon mottager er vant til.

      ungdom er i realiteten IKKE i forkant mtp innhold, men i etterkant (de BLIR opplyst). de er muligens i forkant mtp presentasjon. at foreldregenerasjonen blir litt overrasket over hva slags innhold den yngre generasjon er interessert i sier jo mer om medievaner og annet til foreldregenerasjonen.

      nrk kunne også ha gjort reportasjer av type nordkoreanske slaveleire, om de hadde klart å løfte huet ut av den klassiske «sultende afrikanske barn»-scenen.

      at VICE har surfet seg til dette er uomtvistelig.

      de har snappet opp ett fenomen (presentasjonen, formspråk og memer) trukket det ut av sin opprinnelse og forsøkt å gjenskape det i ny setting for derved å kunne henvende seg til en gruppe markedsførere hittil har revet seg i håret over, siden tradisjonelle saker IKKE biter.

      ikke helt uten genialitet på en måte, men heller ikke noe nytt, siden man ofte har samme type problem med hver generasjon, som tar avstand fra foreldregenerasjonen og deres gjøren og laden (litt satt på spissen). som jeg begynte er jo dette relativt gjensidig…

      »
      Våre ungdommer elsker ingenting annet enn luksus og dovenskap. Unge menn og kvinner oppfører seg dårligere enn noen gang tidligere. De forakter alle autoriteter og viser ingen respekt for alder.

      Vår tids barn har blitt våre tyranner. De reiser seg ikke engang om en eldre person kommer inn i et rom, de er uforskammet mot sine foreldre og andre, de forstyrrer alle dannede samtaler mellom fornuftige mennesker, de har dårlige matvaner og er blitt til alle læreres skrekk
      »

      intet nytt under solen med andre ord…

  2. Erland Flaten

    Hvor er de nye TV-formatene?
    Akkurat nå er de iallefall ikke på sommeråpent. Har ikke sett noen kokker ennå, men de kommer nok. Alltid disse evinnelig kokkene. Altfor mange..hva med andre yrkesgrupper?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Henrik Lied Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.