Teksten "1. There is no back button." på gul bakgrunn.

Postet til: Design, Journalistikk & Webutvikling

Bedre fortellermåter på nett


Tiden er inne for nye, bedre, rikere måter å presentere innhold på på nett.

Foto av en nettavis-artikkel. Fotografi av en gutt som drikker brus med brødtekst under.

Flertallet av vanlige nettavis-artikler ser ut som papiravisartikler. Det er nærmest en overføring av papirmediet til skjerm, ispedd noen lenker, en video innimellom, kanskje et billedgalleri på en særlig vilter dag. Men bærebjelkene er fortsatt overskrift, ingress, et stort bilde, løpende brødtekst nedover siden. Det er ikke ofte noe av leseopplevelsen går tapt om man printer den ut. Så sånn sett skraper vi bare i overflaten av hvordan man kan utnytte nettmediets muligheter pr. idag.

Krype først, så gå

På samme måte var det i filmens barndom, da mange bare satte opp et kamera og fanget det som skjedde foran det. Eller i radioens barndom, hvor mye av sendeskjema var lektorer som holdt timeslange uavbrutte foredrag. 

Fantasien hadde heller ikke beveget seg videre da fjernsynet dukket opp, og programmene bar preg av å være avfilmet radio. Men fortellerspråket i alle disse en gang nye mediene har utviklet seg. Vi har lenge hatt utrolige filmer, vidunderlige radiodokumentarer og et avansert TV-fortellerspråk, fordi mediene har hatt tid til å modnes og utvikle seg.

Nettet er i og for seg ikke lenger et nytt medium, og vi som bruker mye av vår våkne tid der tenker nok ofte at det har kommet langt. Men det er kanskje mer langs kantene, der vi utforsker og leker oss, enn midt i strømmen, tror jeg. 

Artikkel i galleriformat

Skjermskudd fra artikkel i Business Insider som inneholder overskrift, underoverskrift, piler for å bla i artikkelen, en indikator som viser man er på side 9 av 12, en avbildning av en facebook-side, og en kort journalistisk tekst om bildet man ser

Jeg ble minnet om det forrige uke, da jeg leste en liten sak i Business Insider om hvilke endringer som ville skje med Facebook etter børsnoteringen. Du kan se saken her.

Det er i og for seg ingen revolusjon i form eller innhold, men da jeg en tidlig morgen i sengen lå og leste den via telefonen (jeg tror det at jeg leste den på en liten skjerm og bladde med fingrene gjorde en forskjell, for opplevelsen når jeg i etterkant tar den frem på PC’en i etterkant er ikke den samme). Men altså: Da jeg leste denne artikkelen på telefonen, merket jeg plutselig at jeg ikke leste slik jeg ofte gjør når jeg leser nettartikler: Leser de første avsnittene grundig, begynner å skumlese ca 1/3 nedi, og plutselig har jeg hoppet av og er på etellerannet helt annet nettsted, uten at jeg egentlig selv vet hvordan jeg kom dit. Denne artikkelen leste jeg derimot fra første til siste tegn – og den var ikke engang spesielt viktig for meg. Hvorfor?

Anretningen er halve måltidet

Jeg tror grunnen er så enkel som måten stoffet er strukturert på. Det er ikke en lang løpende tekst, men en slags bildegalleri-struktur: En mini-side for hvert poeng – og så kan jeg lese det ene poenget til jeg ikke får mer ut av det, før jeg går til neste. Det er ikke teknisk mulig å skumlese. 

Om de første poengene skulle vise seg for kjedelige, eller for like hverandre, slik at jeg ikke har noe sug etter å rive konfektpapiret av neste poeng, hjelper det selvsagt ikke. Men så lenge jeg lurer tilstrekkelig på hva som er bak neste trykk, bak neste luke i julekalenderen, so to say, blir jeg værende. Og jeg investerer en helt annen konsentrasjon i å ta inn saken.

Se på fisken

teksten "What does it mean to LOVE SOMETHING on the internet today" på gul bakgrunn

Artikkelen minnet meg på noe annet og mer unikt: Et av de mer minneverdige essayene jeg har lest i år: Et essay den amerikanske mediaoppfinneren og science fiction-forfatteren Robin Sloan skrev som en gratis iPhone-app. (Det finnes dessverre bare for iPhone, så til alle dere som ikke har noen iPhone, men har lyst på en annerledes leseerfaring, anbefaler jeg å låne noens iPhone i 10-15 minutter og lese denne). 

Essayet handler om hva det betyr å elske noe på internett idag, og hvordan vi forholder oss til det vi elsker på internett. Leseopplevelsen er helt annerledes enn alt jeg har opplevd tidligere med nettinnhold.

Porsjonering

Skjermskudd av teksten "This is a tap essay. Just tap anywhere. Go for it." på gul bakgrunn

Ett av grepene Sloan bruker, er å porsjonere ut teksten i veldig små doser. Av og til bare et ord eller to. Dermed kontrollerer han rytmen han vil jeg skal lese i. Og det er ingen back-knapp. Så om jeg glemmer å konsentrere meg, er det vekk. Det er … nei. Jeg skal ikke fortelle så mye mer om det, jeg vil heller at dere skal oppleve det selv uten å vite mer om hva dere skal oppleve. Les Fish – A Tap Essay så snart dere har ti minutter å avse og en iPhone for hånden.
 

To me, the point isn’t always to get a story out into the world by any means necessary. Just as often, it’s to try out new technologies and new platforms; sometimes it’s to experiment, play and learn.
 
Robin Sloan sitert i Wet Asphalt: Why Robin Sloan is the Future of Publishing (and Science Fiction) (2010).

Teksten "1. There is no back button." på gul bakgrunn.
 

Vi er gisler av Systemet

Tiden er inne for flere som tenker nye og annerledes tanker om presentasjon av fortellinger, som utnytter mulighetene og som flytter grensene for hva vi enkelt får til. Hva vi enkelt får til. For nettmedier er dette enkelt et viktig nøkkelord: Alle nettpublikasjoner har et system som holder rede på artiklene, og som bestemmer hvordan de vises frem; det såkalte CMS’et – Content Management System. CMS’et setter brutale grenser for hva vi faktisk får til i det daglige. Holder vi oss til standarden, er det kjapt og greit å få ut sakene våre. Under panseret på NRKbeta ligger for eksempel bloggsystemet WordPress

WordPress er kjapt, letthåndterlig og greit: Man skriver en artikkel (eller post som det heter i bloggverden), trykker publish, og vips legger den seg automatisk øverst på forsiden av NRKbeta. Enkelt og greit. Men om man vil gjøre noe så enkelt som å skrive en post som IKKE skal havne på forsiden av NRKbeta, blir det straks vanskeligere. Eller om man vil legge inn noe som er vanlig i nettaviser, men ikke i blogger; en faktaboks på siden av teksten. Ingen av delene er umulig, men for en litt uteknisk journalist (som f.eks. meg) tar det fort like lang tid å ordne en sånn løsning som det tar å skrive hele saken.

Når det hender store, planlagte ting, som Hurtigruten – minutt for minutt eller rettssaken mot Breivik, eller når noe er så viktig for oss å gjøre som TerrorTwitter, klarer vi å lage noe spesielt. Men det å lage den litt mer sofistikerte hverdagssaken, mangler vi ofte de gode verktøyene til – og kanskje også fokusen på.

Desperate for the new, but disappointed with anything but the familiar

Nettavisene trenger nye måter å strukturere innhold og fortelle historier på, som utnytter mediets muligheter bedre. Den gamle papiravisstrukturen er grei nok, men det burde være mulig å ta den noen klikk videre.

Ikke sånn at jeg mener alle saker burde fortelles på sånne måter. Jeg hadde nok blitt gal om jeg hadde måttet klikke for neste setning over alt og i enhver filletekst. Og det er ikke uten utfordringer å prøve å finne nye måter å skru sammen sakene på. Men er saken litt gjennomarbeidet og har en struktur som er gjennomtenkt, kan det absolutt være verdt det. Nettmediet er modent nok nå til at vi kan begynne å utvide verktøykassen.

Har dere noen eksempler på annerledes fortellermåter dere har kommet over, og som dere vil dele?

34 kommentarer

  1. Selv tenkte jeg på det samme for noen år siden, og begynte på det tidspunktet å kode et eget CMS som var ment for de som ønsket av hvert innlegg skulle ha et eget design. Det som likevel er et problem er mengden med tid som går inn i slike artikler / sider. De som ønsker å lage sånt i dag ville jeg anbefalt å sjekke ut Anchor CMS.

    Jeg ville heller ikke ha sagt at WordPress setter noen grenser. Sjekk for eksempel TechStorm’s review av PS Vita. Denne siden kjører også WordPress.

    Det som likevel er viktig er at mennesker forenkler ting og bruker dette for å være mer effektiv. Når det kommer flere unike løsninger er dette ofte noe vi bruker lengre tid på å behandle og må venne oss til. På internett er det vanskelig nok å sørge for at brukere ikke prøver det neste søkeresultatet istedet, og det at du gir dem noe uventet gjør ikke det noe lettere.

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg er nok upresis om jeg høres ut som om WordPress setter grenser (selv om det sikkert er en grense et sted); det er hvordan vi har satt opp WordPress og grunnverktøyet jeg (som en ikke spesielt kyndig bruker) har rett ut av boksen som er den mest synlige grensen.

      Men sannsynligvis sitter de vanskeligste grensene inne i mitt eget hode – jeg gjør ting slik jeg har pleid å gjøre det, for da har jeg mer kapasitet til å tenke på teksten, som er den jeg er mest opptatt av å tenke på.

      Svar på denne kommentaren

    • Når det gjelder mulighetene til et modent CMS er det ganske utbredt misforståelse at mange publiseringssystemer legger en klam hånd over hva man kan få til. Mange systemer er svært konfigurasjonsvillige – om man ønsker å utnytte dette – eller man heller vil dyrke enkelheten i at «det bare funker». Alt til sitt bruk, der altså.

      Som et eksempel ble link to nrk.no bygget på toppen av en utdatert versjon av Polopoly, Google Docs og CoverItLive. Altså ikke så mye på grunn av, men heller på tross av.

      Svar på denne kommentaren

    • @Thomas: Lenken i din kommentar er et godt eksempel på en litt annerledes presentasjon, men med mange kjente trekk likevel. The Verge, som ser ut til å være inspirasjonskilden til TechStorm, har laget et uttrykk som bryter med mange kjente nettaviser og teknologiblogger på en god måte.

      Jeg liker godt kapittelinndelingen og plassering av bilder utenfor brødteksten. Det er litt slitsomt at brødteksten har forskjellig plassering i de ulike kapitlene, men alt i alt synes jeg det fungerer godt.

      Et annet eksempel på bruk av brede marger, og innhold plassert utenfor brødteksten, er http://thegreatdiscontent.com. Kollegaer i P3 gjorde meg oppmerksom på denne.

      Jeg liker også denne skissen til Anthony Short svært godt. link to dribbble.com
      Skisser tar sjelden utgangspunkt i virkelig innhold, og det er et problem. Men fargene, typografien og bildeutsnittene gir en behagelig og annerledes opplevelse, som jeg tror kan kle mange ulike historier og variert innhold.

      Svar på denne kommentaren

  2. Det greie med den klassiske fremstillingen er at det er veldig lett å få oversikt, og å skumlese. Det er ikkje nødvendigvis negativt!

    Eg blir skikkelig irrtert når eg til dømes kjem til stader der eg må bla, eller trykke for å få alt innhaldet. Det er jo tross alt ikkje dei heilt store begrensingane i størrelse på ei lita nettside i 2012.

    Det er jo interessant fortellerteknisk, og har sikkert sine bruksområdet – kanskje spesielt i marknadsføring – men i nyheter trur eg ikkje det har noko for seg.

    Svar på denne kommentaren

  3. For noen år siden kom jeg over en
    barne/ungdoms bok som var
    skrevet på
    denne måte.Forfatteren styrte helt
    klart måten jeg
    leste på og det var spennende og nytt!
    Out of the
    Ash tror jeg den het og den
    var på engelsk. Viktig observasjon du
    har gjort her, tenker jeg :)

    Svar på denne kommentaren

  4. Jeg blir varm i hjertet av å se etablerte navigasjonskonsepter bli utfordret med ny teknologi. Etter iPhones entré i 2007 har multitouchskjermer gitt helt andre muligheter til å oppleve innhold enn med f.eks. scrolling vha. mus og tastatur.

    Jeg håper at de som lager artikler (inkl. NRK) lar oss minne på bl.a. at Flipboard viste oss tiles, at kartløsninger bruker pinch, at CSS3 og HTML5 kan presentere innhold i flere grafiske layers, at offentlige aktører bruker datavisualisering for å fortelle sine historier istedet for grimme dokumenter, at alle plutselig vil ha tidslinjer, at infinite scroll kan brukes kreativt (og irriterende) og at innhold kan tegnes ut responsivt.

    Håper vi mimrer jevnlig tilbake til Minority Report og Tom Cruisecontrol. Det er latterlig mange muligheter som står ubrukte for å pakke inn godt innhold i brukervennlig presentasjon :)

    Svar på denne kommentaren

  5. Spennende artikkel (selv om den er i et trad. format!)

    Egentlig er dette den perfekte tiden for et mediehus å prøve ut nye formater for historiefortelling på nett, nå som folk har vent seg til bruksmønstrene til touchskjermer og smart-TVer.

    Et nettsted med et orginalt format er Cowbird link to cowbird.com
    Bildegallerier – og svære bilder! – i kombinasjon med litt tekst funker veldig bra spør du meg. De gir et unikt innblikk i en «story». Idéen med siden er også veldig bra: gi folk på gata et verktøy til å fortelle viktige historier på en engasjerende måte.

    På den tekniske fronten har man også interessante nye teknologier som begynner å modnes nå… F.eks. Natural Language Processing, som bl.a. kan brukes til å analysere kommentarer om et gitt tema på sosiale medier for å måle «stemningen» blant folk der ute.

    Men i bunn og grunn er jo journalisme menneskelig historiefortelling…
    Lange dyptgående artikler hvor det meste er tekst vil alltid ha sin plass, tror (og håper) jeg.

    Mens for noen spesifikke typer saker kunne man gjerne vært mer kreativ med formatet, som live/»breaking news», oversikts-/oppsummerings-saker, sport, kultur, livsstil…
    Fiskeappen var forresten kul – minnet meg om en barnebok.
    Kanskje det er barnebøker man burde se til for inspirasjon :D

    Svar på denne kommentaren

  6. Jeg tror det er flere grep fra papirverden som fint kan overføres til nett.

    Det er ikke noe galt i seg selv – at papirartiklers byggeklosser har funnet veien til nettet – men presentasjonen er ofte skuffende. Det skyldes kanskje kombinasjonen av kjedelige maler, og begrenset layout-, typografi- og bildebehandlingskunnskap fra de som lager innholdet? Mitt inntrykk er at effektiviseringen av publisering på papir og nett må ta noe av skylden for det vi kaller kjedelige presentasjonsformer i dag.

    For å fortelle historier på en spennende måte, trenger vi tid, gode verktøy (fag og teknikk) og godt innhold :)

    Svar på denne kommentaren

  7. Er personlig fascinert av mulighetene som ligger i scrollkit – og tankesett bak.
    I stedenfor at alle må lære å kode, tar de gode gamle wysiwig frem til fortellinger,

    link to scrollkit.com er et eksempel, hvor de da har laget «malen» og så kan du selv justere raskt til behovet.

    …litt som dr front for menigmann?

    Svar på denne kommentaren

  8. Jeg tror mye av det ligger i hvordan innholdet i artikler faktisk skrives. Jeg kjenner meg helt klart igjen i måten å lese på, men det er strengt tatt slik jeg (og flere?) leser papiraviser også.

    Ikke at jeg har journalistutdanning, men etter det jeg har fått med meg skrives gjerne nyheter med det viktigste først og mer og mer støtteinformasjon dess lengre man kommer ut i saken, slik at lesere som skummer får med seg det viktigste.

    En annen viktig faktor til at long-form ikke nødvendigvis alltid er bra, er mangelen på skikkelig typografi på nettet. Det har skjedd mye bra i de senere årene, og det skjer mye interessant i form av WOFF, javascript og CSS3, men det er fremdeles et stykke igjen før det er optimalt.

    Det verste jeg vet når jeg leser artikler på nett, er artikler som deles inn i flere sider. Det er garantert ikke et størrelsesproblem, tekst/html er etter hvert den klart minste fila som lastes ned, men desverre en finfin måte å vise mer reklame. Resultatet blir at innholdet blir mindre awesome, som igjen fører til at færre gidder å lese alt, som igjen fører til at færre gidder å dele med sine kontakter.

    Svar på denne kommentaren

  9. Det første man burde gjøre er å slutte med hvit bakgrunn. Det funker på papir, men på skjerm er det bare slitsomt. Det er mye bedre å lese med lys tekst på mørk bakgrunn. Det har vel med «papirimiteringen» å gjøre. Man burde sluttet med det for lenge siden.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>