Ny standard for HDTV diskuteres på NAB.

Postet til: Konferanser og messer & TV

UHDTV – neste generasjons «high-def TV»


Neste generasjons HDTV vil antagelig ha en bildestørrelse på 7680×4320 punkter og lydformat med 22+2 lydkanaler. På radio og tv-messen NAB i USA foreslås det at alle nå går sammen om å planlegge en felles standard for Ultra-High HDTV (UHDTV) – en standard som for forbrukerne vil dukke opp først om tidligst 10 år. Testing kan kanskje begynne fra 2020.

NAB (National Associates of Broadcasters) er verdens største messe for profesjonelle radio og TV folk, og holdes hvert år i Las Vegas (USA). I år ventes ca 93.000 entusiaster fra over 150 land – og over 100 av dem fra Norge.

Den største utfordringen med ny HDTV-standard (Ultra HDTV) er at den vil kreve ny teknologi på en rekke områder. Dermed anbefalte også NABs tekniske sjef Kevin Gage at kringkasterne nå raskt måtte komme på banen og ta ledelsen i denne utviklingen, «før noen andre gjorde det».  Han siterte Apples avdøde sjef Steve Jobs: – En masse konsumenter aner ikke hva de vil ha, før noen lager det – og viser det til dem.

Teknisk utfordring

En ny TV-standard er avhengig av en ny transportstrøm for video (MMT – MPEG media transport). Dette vil være den største utfordringen for forbrukerne, sa lederen for arbeidet med standarden ATSC 3.0, Jim Kutzner fra public-service stasjonen PBS. I tillegg trenges ny og effektiv videokoding (HEVC – high effectiv video coding), og også en ny standard for flerkanals lyd basert på Hamasaki 22.2 (en standard utviklet av den japanske nasjonale kringkasteren NHK).

Hamasaki 22.2 bruker 24 høyttalere og fordeler dem i 3 plan rundt hele rommet. NHK har nå testet en mer praktisk gjennomføring av dette som lager en «lydramme» rundt flatskjermen i stua. Testversjonen hadde 116 høyttalere med diameter på 2,5 cm. Rammen bygger bare ca 6 cm ut fra veggen, men det er nok litt igjen til denne når konsumentmarkedet. Neste generasjon HDTV (UHDTV) er antatt klar til testing først ca. 2020.

Likevel er det viktige tanker som nå presenteres i og med at ATSC 3.0 og basisen i 8K /Hamasaki 22.2 nå foreslås som en global standard. I dag er det forskjellige standarder for HDTV i rundt om i verden, og dette gjør at utveksling av TV-programmer vanskeliggjøres. (De må konverteres for å brukes på andre kontinenter.)

Hvorfor UHDTV?

Teknisk nestsjef i den europeiske kringkastingsunionen, David Wood,  stilte spørsmålet om hvorfor man trengte en ny HDTV-standard. – Det vi har sett er at der man introduserer høyere bilde og lydkvalitet så bruker seerne mer tid på kanalene. Jo bedre kvalitet, jo lengre tid brukes på kanalen.

Japanske NHK har allerede startet testproduksjon basert på 8K-standarden og Hamaski 22.2. Siste flygning med den amerikanske romfergen ble produsert med disse standardene for å vise både TV-bransjen og TV-seerne hva som kan være mulig – om noen år.

Hva tror dere? Er høyere oppløsning og flere lydkanaler noe vi trenger uten å vite at vi trenger det?

27 kommentarer

  1. Harald Korneliussen

    Litt ledende spørsmål, det der…

    Nei. I den grad vi ønsker oss høyere oppløsning og mer surround, vet vi det. Men det er også slik at skrittet fra, la oss si 320×200 til 1024×876 var verd mye mer enn skrittet til 8000-og-noe vil være verd.
    3d-tingene er i alle fall et forsøk på å tenke «nytt», selv om det egentlig er like originalt som bildetelefonen…

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Harald

      Høyere oppløsning på skjermene er både for 3D og for UHDTV et forsøk på å komme nærmere virkeligheten i det som presenteres på skjermen. Og begge er faktisk et forsøk på å gi 3D effekten til seerne. Dersom man ser på en skjerm med meget høy oppløsning er faktisk første reaksjon at bilde får mere «dybde».

      Det vanskelige her er at et slikt bilde også skal være mulig å transportere gjennom nettverk og overføringssystemer – og det krever kompressjon av bildestrømmen. Her ligger det en kjempeutfordring for UHDTV. Antagelsene går på at 8k bildestørrelsen (selv med ny kompressjonsteknologi basert på ny MPEG4 h.265) vil gi ca 90 Mbps. 4k vil gi minst 24 Mbps. (Til sammenligning sendes dagens HDTV kanaler i dag med ca 6-10 Mbps i overføringsnettene.) Internt i produksjon vil 8k kreve mye høyere bitrater enn 90 Mbps, så her venter man på mer kapasitet i nettverk, høyere prosessorkraft, mer lagring og enda bedre kompressjonsalgoritmer.

      Geir Børdalen

      Svar på denne kommentaren

    • Geir Børdalen (svar til Yngveenaker)

      Holografisk TV er faktisk forsøkt allerede, men kun som et «stunt» i produksjon. CNN gjorde en «holografisk» representasjon i studio av en person i et annet studio i forbindelse med den amerikanske valgkampen for 4 år siden (Obama). Til dette brukte de 27 kameraer og filmet personen fra alle vinkler.

      Se mer detaljer her:
      link to gizmodo.com

      Dette var imidlertid ikke en fullstendig holografisk representasjon, men et forsøk på det, og det genererte i hvert fall masse publisitet for CNN – og det norske firmaet Vizrt som stod bak deler av teknologien.

      Mange sammenlignet det med Prinsesse Leia scenen i en av de første Star Wars filmene. (Help me, Obi wan)

      mvh
      GeirB

      Svar på denne kommentaren

  2. Det er klart at et 8K-bilde vil være svært bra og stiller nok nye krav til sminkørene i NRK :-)

    Det jeg lurer på er jo hvor stor en slik skjerm må være for å få nytte av den høye oppløsningen. Hvor mye bedre er 22-kanals lyd i forhold til det vi har i dag (5-7 kanaler)?

    Dessuten vil jeg tro at datamengden for en slik TV-kanal vil være veldig stor.

    Men for all del, tanken på en 8K-TV er jo flott da.

    Svar på denne kommentaren

    • Ekspertene her på NAB antydet at man må opp i en skjerm på minst 65 tommer, og med betraktningsavstand på ca 2 meter for å se alle piksler. Men dette vil jo gi sjanser for adskillig større skjermer for vanlig stuebruk.

      Fikk sjansen til å se en slik presentasjon basert på 4 sammensatte skjermer for et par år siden – og det ser bare fantastisk ut. Dybdeskarpheten er helt fantastisk.

      (Det er den japanske nasjonale kringkasteren NHK som er det firmaet som driver mest utvikling på dette området.)

      Svar på denne kommentaren

    • Geir Børdalen (svar til Anonym)

      Hei Anonym

      Beklager å bruke «det store vi» her :.) , men du har nok rett i at dette er et stykke unna i hva folk flest følger er innertier i «hva vi trenger».

      Det som er klart er at kringkastingsorganisasjonene rundt om i verden må begynne å tenke på bedre bildekvalitet og bedre lydkvalitet lenge før konsumentprodukter er klare.

      Og signalene spesielt fra display produsentene er at det ikke vil være lenge før teknologien på høyere oppløsning enn 1920×1080 («Full HD») vil være tilgjengelig. VI har allerede sett flere eksempler på 4k skjermer og 4k prosjektorer er allerede installert i en rekke norske kinoer (Digital Cinema). NRK produserer allerede i dag drama i 4k (med Red kameraer). Dette nedkonverteres så til HD for sending.

      Svar på denne kommentaren

  3. Jeg tror det er både smart og viktig å samle seg rundt en slik standard tidlig. Før eller siden blir OLED (eller lignende teknologier) billig nok til å dekke hele vegger, slik at hele veggen blir TV-en og dermed må signalet være av høy nok kvalitet til at det kan dekke hele flaten.

    Kanskje selve tingen blir å utvikle standarder som bedre lar bruker ta i mot ønsket mengde data. Det vil si at en liten skjerm tar bare i mot et SD signal, mens store store skjermer tar i mot hele 8K signalet, begge fra samme kilden.

    Svar på denne kommentaren

    • Enig! Det må kunne nedskaleres til enheter som ikke har behov for eller mulighet til å motta høyoppløselig innhold.

      Det ville også vært fint om man unngikk å kryptere innholdet sånn som man gjør i HDMI-kabler (hvis det inngår i standarden), sånn at det blir lettere og billigere å rute lyd/bilde mellom flere enheter og å gjøre opptak fra TV/spillkonsoll/tablet/etc.

      Svar på denne kommentaren

    • Geir Børdalen (svar til Kristian)

      Hei Kristian og Jostein

      Dette gjøres delvis allerede i dag i de forsøkene man har på å vise 8k. Pr. i dag er det ikke noen 8k skjermer tilgjengelig og man bruker 4 stk 4k skjermer for å vise 8k. Da man også signalet splittes i 4 for å kunne presenteres.

      For øvrig er dette kjent teknologi som brukes mange steder mot monitorvegger osv. Men i produksjon er dette ikke mulig å forholde seg til, og vi trenger andre måter å presentere, lagre, redigere og videreformidle signalet på. (Her er det masse arbeid igjen.)

      Svar på denne kommentaren

    • Geir Børdalen (svar til DAn)

      Hei DAn

      Ja, dette vil være som om vi brukte et 40 mill pixler SLR kamera og leverte en kontinuerlig datastrøm ut fra det. (Og så er en del av diskusjonen hvor mange bilder pr sekund som er mulig – det snakkes om alt fra 50 til 120 bilder pr. sek.)

      NRKs hovedkontroller sender i dag til bakkenettet med 50 bilder pr sekund (720p50 standard). Internt produseres det med 25 bilder pr sekund (1080i25).

      Svar på denne kommentaren

  4. Jeg syns det er fint å kunne se tv i stua, altså slippe å gå ned på kinorommet for å se dagsrevyen. Med en løsning med 22+2 høyttalere må vel rommet bygges etter tv-leverandørenes spesifikasjoner.

    Men jeg skjønner jo at noe må gjøres for å tvinge oss til å kjøpe nye tv-er og høyttalere…

    Svar på denne kommentaren

    • Geir Børdalen (svar til marius)

      Hamaski 22.2 er en kjempeutfordring mot vanlige hjem, ja. NHK viste hvordan vindusruter og andre ting gir utfordringer for å plassere høyttalere rundt om i hele rommet. Derfor er ideen om en lydramme er god praktisk tilnærming til en leveranse av dette. (Men det er tidlig enda i denne utviklingen.) Her er det mange utfordringer som skal løses med ny teknologi – ikke minst på den produserende siden.

      Det viktige her er imidlertid at dette nok en gang er et forsøk på å gjengi virkeligheten slik faktisk opplever den med syn og hørsel. Og her er syn/hørsel langt overlegen det som vi foreløpig har klart å gjengi teknologisk i dagens TV standard.

      Svar på denne kommentaren

  5. Høyere oppløsning på fjernsyn er ikke lenger interessant. På dataskjemer kan høyere PPI enda ha noe for seg, men for de fleste blir dette overflødig. Nye teknologier bør heller fokusere på lysstyrke og kontrast. Dagens skjermer er milesvis fra samme lysstyrke vi finner i de gamle vektorskjermene fra 70- og 80-tallet.

    Nylig hadde jeg gleden av å se en slik monitor på utstilling (Game On 2.0 i Sandnes), min reaksjon var vemod over det vi har tapt og håp for veien fremover. Vektormonitorene er sterkt begrenset, og ikke brukbare til det vi i dag er vant til av grafikk. Likevell stiller de sterkere enn dagens LCD-monitorer på enkelte områder. Linjene som kan tegnes av en vektormonitor er krystallklare, da de ikke er begrenset av en piksel-matrise. Lysstyrken er fra en annen verden. Jeg fikk sjokk da jeg spilte Asteroids på en vektormonitor. Skuddene du fyrer av er nærmest som å få en lommelykt i tryne. Asteroids på emulator kan ikke sammenlignes. Jeg tok et bilde for å forsøke å formidle lysstyrken, men dette var noe vrient. Det ser annerledes ut i levende live, men bildet illustrerer mulighetene ganske greit. Legg merke til gløden i skuddene, om sammenlign med en emulator om du vil: Asteroids på vektormonitor

    Rene linjer kan løses med noe høyere PPI, etterhvert vil vi ikke klare å se artefakter fra pikslene. Lysstyrken tror jeg det er værre med, men jeg er håpefull.

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Aleksander Skjæveland Larsen

      Du har helt rett i at produsentene av skjermer fikk en rekke utfordringer i overgangen fra bilderør til flatskjerm – ikke minst når det gjelder lysstyrke og kontrast. Men her er i hvert fall en situasjon hvor brukervennlighet raskt gjorde at bilderørene forsvant i de fleste tilfeller.

      På produksjon ble de faktisk beholdt en god stund ekstra, fordi det tok tid å få gode referansemonitorer. (Her er OLED et godt alternativ som nå begynner å kommer, selv om prisen er veldig stiv…)

      For øvrig har skjermene som nå selges stadig fått bedre kvalitet. Men det er en utfordring å holde følge med dette på produksjonssiden etter hvert som bildestørrelsen øker for hvert år. Allerede nå er 46-55 tommer standardskjermer i salgi retning av «stue» områder. Og dette øker for hvert år.

      Og TV-skjermen er faktisk veldig «standhaftig» i forhold til å beholde brukerne. I USA melder de etter flere års nedgang i seertall at det nå er økning i TV-bruken. (Har økt jevnt og trutt de siste 3 årene.)

      Svar på denne kommentaren

      • Hei Geir, og takk for svar. Jeg ønsker å presisere at med vektormonitor mener jeg ikke de tradisjonelle CRT-monitorene, som lenge var overlegne LCD-teknologi, men en egen klasse skjermer få kjenner til. En vektormonitor kan kun tegne linjer og punkter, men gjør dette ekstremt presist og meget lyssterkt. Vektormonitorer brukes blant annet av denne grunn i HUD-displayet til jagerfly, for å kunne se skjermen i motlys. Det var ikke før jeg så en slik skjerm i levende live jeg forstod hvor begrenset lysstyrken i moderne monitorer—både CRT og LCD—faktisk er.

        Svar på denne kommentaren

  6. Hei Tom-Richard

    Helt enig at 4k/8k bilde gir mye bedre 3D følelse – og for meg som brillebruker er ikke akkurat en ekstra brille spesielt behagelig…

    Særlig ved tv-bilder fra sport (stadionatmosfærer og lignende) gir bildeinneholdet et mye bedre inntrykk i høyere kvalitet. Detaljer i gress, publikum og tydelig tegning av bevegelse, gjør at vi også oppfatter dybde på en mye bedre måte.

    Og ved visning på et stort display før man følelsen som 3D også prøver å illustrere (men kanskje enda bedre enn 3D på UHDTV).

    Svar på denne kommentaren

  7. «Hobbiten» filmes jo i 5K-oppløsning og skal ha hele 48 bilder i sekundet, noe som er dobbelt så mye som filmer i dag. En ting er jo helt klart, nemlig at det blir sylskarpt bilde, men hvordan blir det egentlig? Har kinoene utstyr til dette? Har lest litt om at du mister den gode gløden som er i filmer. Og bildefrekvensen gjorde at mange sammenliknet følelsen til TV, og spesielt sportssendinger i HD, som kan ha opptil 60 bilder i sekundet. Sykt blir det uansett!

    Svar på denne kommentaren

    • På drama produksjons siden finnes det allerede i dag en rekke systemer som produseres i bildestørrelse, 4k, 5k eller 6k. På kinosiden er imidlertid dette standardisert gjennom DCI (digital Cinema Initative), og der er det 4k – 24 fps eller 2k – 48 fps som gjelder med dagens teknologi. Les mer om DCI spec her:

      link to dcimovies.com

      Men så skjer det som du sier nye ting rundt nye produksjoner og James Cameron er en innovatør som også «tvinger» produsenter og standarder videre. Her kan du lese mer om Hobitten og nye prosjektorer for å støtte dette:

      link to christiedigital.com

      For øvrig er bruk av høyere antall framerate (bilder pr sekund) i produksjon ikke et ukjent fenomen, men dette brukes som regel til slowmotion og gir bedre bevegelser når hastigheten på videoen senkes.

      Ellers er sendesystemene i Europa basert rundt 25 eller 50 fps, og i USA rundt 30 (29,97) og 60 fps.

      Film (på film) brukte opprinnelig 24 fps (men illuderte høyere framerate ved å vise samme bilde 3 ganger i filmfremviseren), altså totalt 72 fps. Når film nå flyttes til digital form er helt klart ønsket om høyere framerate kommet tilbake, og dette diskuteres nå i flere bransjer i forhold til standarder som kommer (8k – UHDTV – Super HiVision).

      Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>