nrk.no

Programmering for samfunnet og adopsjon av hydranter

Kategorier: Konferanser og messer,Nettjenester,Open Source & Webutvikling

julepynt-roboter

Code for America tilrettelegger for at armeer av frivillige kodehoder skal kunne hjelpe til med å reparere USAs smuldrende byer.

foto av en brannhydrant med et påtegnet smil og øyne.

Jennifer Pahlka fortalte en fullstappet sal på South By Southwest om prosjektet hun hadde brukt de siste to og et halvt årene på, Code for America.

Technology for government* er antagelig det største gjespet for de fleste av dere – som tannlege-programvare.

Jennifer Pahlka, CEO i Code for America på SXSW 2012

Det ble lite tid for gjesping.

Bump!

For eksempel: En mobilapp som utvikles i Boston. Den avdekker hull i veien og plasserer dem på kartet. Appen finner hullene av seg selv når den kjenner telefonen bumpe til i bilen.

Street Bump from Connected Bits on Vimeo.

Løs dine egne problemer

Mange råder entreprenører til å fokusere på problemer de har i sitt eget liv og skape løsninger for dem. Et problem med dette, sa Pahlka, er at 35-åringer fra Stanford University har få problemer i livet sitt. Dermed lager de bare locationbaserte apps for mobiler.

Men: Hater de ikke å vente i kø hos det offentlige, hos biltilsynet, for eksempel? Har de ikke lyst å vite hva som skjer på den andre siden av disken?

Der vil de finne programvare som bare virker i gamle versjoner av Internet Explorer, og som ser ut som den ble laget på 1980-tallet – fordi de ble laget på 1980-tallet. Siden er den forsøkt flikket og lappet på. Dette er programvare det tar mye tid å bruke.

I think that developers and designers and entrepreneurs are the kind of people that if you see something that’s broken, you’re gonna fix it.

Neste versjon finnes ikke

Mye government-programvare er spesiallaget. Det er ikke mulig å oppgradere, for det finnes ikke nyere versjoner, og det finnes heller ikke nyutviklet programvare som løser oppgavene bedre, fordi ingen vet at det er et marked.

Pahlka sa mange trodde det var lite penger i markedet. Men amerikanske myndigheters IT-spending frem til 2014 tilsammen er på 172 milliarder dollar – 986 milliarder norske kroner – fordelt på $ 112 mrd føderalt og $ 60 mrd i stater og lokalt.

For å sette det i perspektiv: Hele videospillmarkedet var på $ 10 mrd og Apples samlede utbetaling til app-produsenter var på 2 mrd dollar.

De Nære Ting

Mye av fokusen i teknologiske utfordringer i USA er på nasjonalt nivå, men amerikanske byer er i en massiv finanskrise.

Byer er også noe vi har lettere for å begripe; tingene de har ansvar for er håndgripelige. Det nasjonale nivået er mer abstrakt. Derfor har CfA fokusert på byene.

Code for America blir født

I 2009 fikk Pahlka høre om problemene amerikanske byer slet med. Sammen med bla Tim O’Reilly og Clay Johnson grunnla hun den politisk uavhengige, ideelle organisasjonen Code for America (CfA). Ideen var å forsøke å bringe nettets prinsipper inn i styre og stell.

I januar 2010 hadde de satt opp en enkel nettside og ba byer melde sin interesse. 13 byer tok kontakt. Tre av samarbeidene ble virkelighet, Boston, Seattle og Philadelphia.

Har du lyst til å jobbe masse, med utfordrende prosjekter, lav lønn og på et ukurant sted?

Hvordan kan man få web 2.0-programmerere til å dra til Tucson, Arizona og skrive applikasjoner?

Naturlig nok var det stor spenning knyttet til om det lot seg gjøre å finne utviklere og designere som var villige til å jobbe ett år pendlende mellom San Francisco og byen man jobbet for – for lav betaling.

Det var ingen stor grunn til bekymring, viste det seg. De fikk 362 søkere det første prosjekt-året, 2011. de ble til 19 fellows. Man kan kanskje oversette fellow med stipendiat.

I’m here because I believe that interfaces to government can be simple, beautiful and easy to use.

Scott Silverman, Fellow, Code for America

Innkjøpsbestemmelser en hindring

USA har – som Norge – relativt tydelige regler for offentlige innkjøp, både for å forhindre viltre vannverksjefer, for å sikre like leverandør-vilkår og for at konkurranse skal sikre best pris. Men innkjøpsprosessene er også en praktisk hindring, fortalte Pahlka. De er kostbare og tidkrevende. Større prosesser rundt software kan ta to år. 

Geek Army

julepynt-roboter

Pahlka mener det aldri har vært noen annen tid i historien hvor de som leder styre og stell – og da mener hun ikke politikerne, men folkene som faktisk gjør skiten – ikke bare har ønsket input, men faktisk ber om vår hjelp.

Det er en kamp mot den langsomme bortsmuldringen av vår vilje til å gjøre ting sammen og skape det samfunnet vi ønsker å leve i. Så hvis vi skal reise en hær til å kjempe denne kampen, må det være en army of geeks.

Programvare for samfunnet

Og den første årskontingenten i geekhæren har levert sin tributt. I løpet av 2011 skapte de 21 tjenester.

SKOLER

Skjermskudd fra tjenesten. Ulike skolenavn med inntakskrav, avstand fra adresse, åpningstid og lenke til mer informasjon

En av tjenestene kom som følge av en avishistorie i Boston Globe om hvilke skoler barn kunne komme inn på, utifra hvor de bodde. Det var vanskelig å orientere seg, så gruppen skapte en tjeneste, DiscoverBPS.org, der foreldre kunne sammenlikne skolene barna deres hadde rett til å komme inn på, utifra hvor i byen de bodde. 

Programmeringen startet i august og var ferdig midt i oktober – en prosess på 2,5 måned. Om det skulle blitt laget etter vanlig prosedyre, ville tjenesten kostet 2 millioner dollar og tatt to år.

Hvordan kan vi løse problemer om det ikke kan gjøres på under to år

Snemåking

De siste vintrene har USA vært rammet av kraftige snestormer, ekstremvær som har blitt kalt Snowpocalypse. For Bostons vedkommende har ett av problemene vært at kommunens brøytemannskaper har brøytet veiene. Men under brøytekantene, som har vært opptil flere meter høye, er det brannhydranter, som brøytemannskapene ikke har hatt kapasitet til å grave ut for hånd.

Fellow i CfA Erik Michaels-Ober la merke til at folk måkte fortauene rett ved siden av hydrantene. Så han gjorde det enhver god utvikler ville gjort – han skrev et lite program.

Skjermskudd fra Adopt-A-Hydrant - et felt der man kan fylle inn navn osv og et bykart med hydranter markert

Adopt-A-Hydrant lar folk, foreninger eller firmaer ta eierskap til en brannhydrant, på samme måte som firmaer kan adoptere et veistrekk der de plukker søppel.

Med Adopt-A-Hydrant kan man si OK, jeg tar ansvaret for denne hydranten. Graver man ut hydranten sin jevnlig, får man lov til å sette navn på den. Om man derimot glemmer hydranten sin, og ikke gjør jobben, kan noen andre stjele den – og æren.

Så – effektivt sett – har Michaels-Ober løst et samfunnsproblem ved å skape et verktøy som lar folk bidra til problemløsningen, og legge til et lite konkurranseelement, såkalt gamification, som vi har nevnt kort på NRKbeta tidligere.

Adopt-A-Hydrant er den minste tjenesten som ble skapt av CfA i 2011. Men den gjør noe lite annen government technology gjør – den sprer seg organisk. Programmet er ikke handelsvare, det er Open Source, så hvem som helst kan resirkulere koden og bygge videre på den. Erik Michaels-Ober ble etterhvert kontaktet av en kar som hadde rotet rundt på Github og lurte på om de også kunne bruke den. Han tok kontakt fra fra Honolulu i øygruppen Hawaii.

Målet var imidlertid ikke å redde hydranter fra snestormer, men å redde folk på strendene fra tsunamier. Honolulus tsunami-sirener drives av batterier som blir stjålet, og myndighetene har ikke ressurser til å sjekke disse. Så dermed programmet Adopt-A-Siren.

Seattle har adoptert systemet med sitt Adopt-A-Drain, der man kan adoptere oversvømmelsesavløp og fjerne løv og kvist, Chicago bruker den også til hydranter, og i Buenos Aires kan man adoptere parkbenker.

Pahlka mener tjenester som dette inviterer oss til å tenke litt annerledes rundt government: Det er ikke en tjeneste som roper på kommunale tjenester, den kaller på oss. Selve institusjonen government er i utkanten, men ideen om government er i sentrum av tjenesten.

Myndighetenes problemer er våre problemer

government ≠ politics

Pahlka sier: Når vi blir kvitt all den emosjonelle bagasjen vi bærer på om ideen government, enten det er dette med politikk, eller køen hos biltilsynet, eller for meg akkurat nå det faktum at jeg synes det er veldig vanskelig å få fornyet passet til datteren min […]

I kjernen er government det vi gjør sammen. Og tjenesten tenker ikke på government som en størknet institusjon, men som utfordringene ved kollektiv handling.

Og det er fantastisk, for vi begynner å bli ganske bra på å få til kollektiv handling gjennom teknologi. 

Coding isn’t just about making software, it’s about rewiring society.

Det handler ikke bare om apps og tjenester, det handler om å vise hva som er mulig. Å skape politisk vilje for endring. Å gjøre ting annerledes. Å skape etterspørsel etter bedre – raskere – billigere, og om CfA-effekten; lyspæren som kommer over folks hoder når de ser i praksis hva det er mulig å få til når offentlige data er åpne og tilgjengelige.

Det handler ikke bare om å lage programmer, det handler om å trekke samfunnets ledningsnett på ny.

Vi vet at fredskorpset er den tøffeste jobben du noensinne vil elske, men det er fordi det noen ganger er de vanskeligste tingene som gir oss mest mening i livet

Alle 19 fellows fullførte programmet. Alle møtte massive hindringer. Men da hun intervjuet dem i etterkant, svarte alle sammen at om de kunne gått tilbake til starten av året og begynt på ny, ville de fortsatt gjort det igjen. Og hver eneste sa det hadde endret livet deres – til det bedre.

Syv måter å kode for samfunnet

 
Jennifer Pahlka risset opp en serie ting man kan gjøre for å bidra – 7 ways to Code for America

1. Go Into Public Service

(a big ask, but a big opportunity)
Altså å gå inn i byens administrasjon og arbeide derfra.

2. Join The Fellowship

codeforamerica.org/fellows/apply
Å søke om å få bli en av fellows‘ene for Code for America.

Prosjektet krever at man allerede har arbeids- og oppholdstillatelse, så ikke si opp jobben din i Norge ennå…

3. Join Civic Startups That Matter

codeforamerica.org/accelerator er straks oppe.
178 millarder dollar til offentlige IT-investeringer – det tallet er alt for høyt.

Pahlka forteller en historie om en aksellerator for startups der alle kom inn og sa «we’re gonna enter a billion dollar market». Men plutselig kom det et firma inn døren og sa «Vi skal gå inn i et fire milliarder dollars marked. Vi skal kutte det til halvparten og ta halvparten av det. Det er vårt milliarddollar-marked. Historien handlet om MySQL, ifølge Pahlka. Det er dette hun vil CfAs aksellerator skal gjøre. Hun vil at markedet skal halveres, men at det fortsatt skal lages bedre programvare.

4. My City Should @codeforamerica

Rett og slett mase på sin egen by, gjennom folk man kjenner, vet om, kan få tak i. Si at de burde søke om å få bli samarbeidsby. Få dem til å forstå hvordan de bedre kan utnytte teknologi.

5. Leverage Open Data

Gjøre offentlige data mer verdifulle.

Det brukes mye ressurser og politisk kapital på å gjøre data tilgjengelige til samfunnet. Men ikke alle skjønner verdien av det. Dere må gjøre deres skjerv. App-konkurranser, visualiseringer, dataanalyseutfordringer – det er deres jobb å dukke opp. Å vise hva man kan gjøre med dette.

6. Join The Brigade

brigade.codeforamerica.org

Litt som det frivillige brannvesenet. Du trenger ikke ta et år fri. Du kan hacke fra hvorenn du bor og bli koblet med andre som vil gjøre det samme i ditt miljø, og med applikasjoner i arbeid – du trenger ikke skrive den første linjen med kode.

7. Live Like A Citizen

Lev som en borger, og oppfør deg som en borger, vipp over en søplekasse for å slippe ut et dyr som sitter fast, plukk ugress i en park, eller registrer deg på en tjeneste – adopter hva-det-måttevære i din by. Men du trenger ikke en app for å fortelle deg at du skal plukke opp søppel i gaten.

Citizens don’t just complain, they fix things

Vil du ha mer?

Du kan høre sessionen som podcast.

Er du svært interessert, kan du også lese noen biter vi redigerte vekk.

Vi kom forøvrig over Civic Commons, som forsøker å gi en oversikt over samfunnsnyttige open source-prosjekter.

Hva med Norge

Det var altså Code for America.

Spørsmål:
Behøver vi liknende ting i Norge?
Hvis ja; hvordan kunne vi skapt det?

31 kommentarer

  1. Fantastisk!

    Dette kan kalles inspirerende lesning.
    Det finnes vel ikke objektive grunner til at dette ikke skulle la seg gjøre i Norge da..?

    Hva med å starte med å opprette «kodfornorge.no», ta utganspunkt i idéen fra codeforamerica.org og bruke dataen man allerede har her til lands?

    Svar på denne kommentaren

  2. Inspirerende!

    […]Honolulus tsunami-sirener drives av batterier som blir stjålet[…]
    Dette var en formulering som var lett å misforstå. Ser for meg bander med bastkledde kvinner og menn som robber lokale butikker for batterier og setter de inn i tsunami-sirenene.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Oddmund Strømme)

      Godt poeng. Det var med i kladden, men jeg kuttet det fordi saken ble så sinnsvakt lang. Valgte å prioritere referatet fra SXSW.

    • Oddmund Strømme (svar til Anders Hofseth)

      Dere kan ha en skjult seksjon hetende «er du svært, svært interessert?» i den skjulte seksjonen «er du svært interessert?» hvor dere nevner den.

  3. Karl Andersen

    Oslo har en god «Bymelding» app hvor man melder inn alt fra hull i gata, søppel, mørke gatelys etc og det går rett inn i systemet til de som utfører i motsetning til fiksgatami som vel sender mail fra programmet til aktuell kommune

    Svar på denne kommentaren

    • Gnonthgol (svar til Karl Andersen)

      FiksGataMi støtter fleire måtar å sende meldingar. Både rss, open311 og konfigurarbar e-post. Problemet er at det er få kommunar som har gitt fiksgatami.no nokon informasjon om korlies dei vil ha meldingane og då går alt til postmotaket i kommunen.

      Det er fleire kommunar der problemer med gatelys blir rapportert direkte til strømselskapet, og fleire kommunar som får meldingar til andre e-post adresser.

      Oslo kommune har ikkje gjort noko for å endre standardinstillingane. Dersom dei vil legge inn støtte for Open311 eller i det minste prøvd å tolke meldingane automatisk hadde det gjort livet lettare for administrasjonen.

      Foresten, er det nokon som vil lage nokon program som synkroniserer fiksgatami med alle mulige forskjellige løysingar som finst ute i kommunenorge så er det berre å ta kontakt.

    • Kyrre Sørensen (svar til Karl Andersen)

      Det jeg lurer på, er hvor mye det kostet å lage denne tjenesten for Oslo kommune, når de heller kunne vært fremsynte og krevet at første løsning de laget måtte kunne motta meldinger fra innbyggere på den måten de selv ønsket å sende… Jeg ønsker tall på hvor mye det koster.

      Bergen driver med det samme nå. Istedetfor å åpne sin løsning utvikler de nettside og app til sin løsning. Denne kommer godt over et år etter fiksgatami som nabokommuner bruker, og som bergen har fått inn masse meldinger på… Det er så utrolig dumt og dyrt. Tror de hadde spart mye penger på å heller kreve sin løsning åpen og lage en demo api…

  4. «Innkjøpsregler: Hun fortalte at Australia nå hadde forbudt såkalt procurement for investeringer under 100 000 dollar, fordi det ble så kostbart.»

    Vi bruker fantastisk mye penger på offentlige anbudsrunder i Norge, så jeg skulle gjerne funnet ut mer om dette, men finner ikke noe om det på Google…

    Svar på denne kommentaren

    • Ok, takk. Men hva med Australia? Finner ingenting om at Australske myndigheter slipper unna offentlige anbud under ≈600 000 NOK…

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Jostein)

      Jeg vet ikke!

      Dette er et referat av hva Pahlka sa, og hun hadde – såvidt jeg erindrer – ingen kildeangivelse. Du kan, om du er tålmodig, høre gjennom podcasten og se om hun går mer i detaljer enn det jeg hadde notert på blokken underveis.

      Alternativt kan du grave gjennom AusTender-stoffet om procurement policy – den australske Doffin-parallellen.

    • Ole K (svar til Jostein)

      Ta det med en liten klype salt, men jeg mener på at det er en slik grense i Norge også. Er rammene på under 500 000 kr er det ikke nødvendig å legge det ut prosjektet på anbud.

      Når det er sagt, så kan det jo diskuteres om en slik grense ikke er alt for lav også. I de siste tider med alle avsløringene rundt diverse tvilsomme sponsinger/tildelinger i øst og vest er det helt klart at man trenger klare regler for hvordan det offentlige skal kunne bruke penger. Samtidig kan det også oppfattes helt hinsides hvor mye tid og ressurser som går med i offentlige anbudsprosesser, både for det offentlige selv og ikke minst også for alle de som svarer på anbudene.

    • Petter Thorsrud (svar til Jostein)

      Du finner en god oversikt over offentlige anskaffelsesregler på regjeringen.no/anskaffelser – det er Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) som er ansvarlig for dette området.
      Offentlige anskaffelser er ingen enkel sak, korrupsjon kan selvsagt forekomme, men min oppfatning er at hovedprobløemet ligger i den andre ytterligheten; at mange er svært usikre engstelige for å gjøre noe feil ved anskaffelser og at i mange tilfeller koster anskaffelsesprosessen – både for kunde og leverandør – uforholdsmessig mye i forhold til anskaffelsens verdi.
      En tendens er derfor å inngå rammeavtaler, som riktignok er krevende å inngå, men som deretter kan brukes ganske fritt i et gitt tidsrom (opptil fire år) uten ytterligere bekymringer om anbudsprosesser.
      F. eks. har Departementenes servicesenter inngått ganske omfattende rammeavtaler om konsulentjenester rundt webutvikling for departementene (og DSS’ egne behov), noe som sparer enormt med byråkratisk papirmølle for DSS og departementene. Mange andre offemtlige virksomheter gjør tilsvarende.
      Men at det er behov for – og diskusjoner rundt – justeringer, oppmyking og endring av regelverket er det mange som mener.

  5. Kristian Amlie

    Jeg foreslo før Bybanen i Bergen kom for BT at de kunne lage en funksjon for å adoptere et Bybane-stopp. Den som rapportere inn oftest status på stoppet, f.eks. full bossbøtte, tagging, eller bare «alt er rent og bra» kan få spesielle utmerkelser. Dere vet hvor stolte bergensere er så jeg tror at det hadde slått ann.

    Bussruter i Norge er ofte et hefte man slår opp i, men Kolumbus i Stavanger har lagt ut ruteinfo i GTFS format slik at hvem som helst kan benytte infoen i sin app eller programvare for reiseplanlegging: Takk Kolumbus. next.kolumbus.no/2011/07/06/kolumbus_and_gtfs-data-exchange/ Alle kan kode det de vil av det.

    Har du lagt merke til at det oftest bare er en person i hver bil? I stedet for resignere kan disse ledige setene fylles ved å annonsere dem tilgjengelige. Appen Avego Driver er gratis og gjør nettopp det. Jeg er aktiv i et prosjekt i Bergen for å legge til rette for det og 7000 ansatte i vårt bedriftsområde Kokstad/Sandsli. Folk kan selv ta initativ og sette dette i gang i egen kommune eller større bedrifter/større arrangementer. Ta kontakt ved spørsmål om hvordan komme igang.

    Svar på denne kommentaren

  6. Jan Robert Johnsen

    Det er klart vi trenger et løft på dette området. Men hvem er mottaker i det offentlige for en slik ide? Jeg ble selv inspirert av dette prosjektet, og jeg vet man kan få til å samle en gjeng programmerere og kreative ideutviklere for å gjøre dette, men hvem er mottaker?

    Kan man inngå en rammeavtale med et løst sammensatt team som kan se på oppgavene i stat og kommune sammen med de ansatte? Jeg tror på små og målrettede prosjekter som letter hverdagen for det offentlige og at teamene bør være multidisiplinære for å få best effekt.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Jan Robert Johnsen)

      Noe av nøkkelen med CfA (tror jeg) er at mottakersiden var byer – Jeg tror man må være liten nok og investert nok i resultatet til å være genuint opptatt av resultatet. Så sånn sett blir nok staten / Fornyingsdepartementet litt vel stort til å kjenne varmen.

      Byene som var med på runde 1, Boston, Philadelphia, Seattle er ikke USAs største byer, men store nok til å ha utfordringer.Kanskje det man må gjøre er å få til noe sammen med la oss si Stavanger eller Drammen – eller Bergen, der har vi jo åpenbart minst en ildsjel allerede i dette kommentarfeltet.

      Men det må være noen i mottakerenden som brenner for resultatet og ser at det kan gjøre en forskjell, og som kan dra kodekreftene så tett til seg at de får føle hva som trengs, og ikke bare lager noe det er morsomt å lage.

      Og jeg tror selvsagt også Pahlkas brennende engasjement og sterke personlighet og de muskelsterke støttespillerne har vært en drivkraft. Det kreves noen som vil og kan legge inn betydelig innsats før man ser om det flyr. Dette koordinerende og pådrivende elementet er også vesentlig.

  7. Thorstein Johannessen

    Rake motsetningen av Kristiansand. Her har Agder kollektivtrafikk tidenes mest tungvindte frames-baserte løsning som ingen skjønner noe av. Det står også at man ikke skal bruke informasjonen til kommersielle formål. Eller noen formål, utenom å finne ut når bussen (skal) komme. Samtidig står det «Incorrect copyright» i det nydelige menysystemet deres, såkalt «Deluxe Tabs». De har forhåpentligvis noe nytt på gang, for jeg var på nippet til å lære meg Obj-C bare for å lage et bedre system til iPhone, evt. andre enheter…

    Svar på denne kommentaren

  8. Kult konsept, vi kunne veldig gjerne gjort det samme i Norge. Helt klart at kollektivtrafikken mer enn gjerne kan nyte godt av bedre UX og UI, men hva om vi tenker litt mer ambisiøst?

    Hva med et OSS Altinn? Et som faktisk fungerer og fungerer sømløst på alle enheter? Nå har Altinn igjen vist sine kvaliteter i form av nok et komplett krasj, samt at media har publisert prislappen. Er det virkelig alt man får for 1 miliard kroner? Et system som blottleger individer og totalkolapser ca. En gang i året?

    Jeg har vel mine tvil, men vi har jo lov til å hope.

    Svar på denne kommentaren

  9. Håvard Sørli

    «OSS Altinn» – Den tanken har slått meg flere ganger.

    Det burde egentlig være en selvfølge at all time-, og prosjekt-basert utvikling som betales av det offentlige frigjøres under en åpen lisens. Det vil etter en tid kunne føre til et Nordisk & nord europeisk samarbeid om offentlige systemer på en rekke områder.

    En av utfordringene i Norge er at vi har for mye penger. Vi har desverre råd til å rote bort ressursene. Manglende «sult» hemmer innovasjon og evne til å «tenke ut av boksen». Det er egentlig helt hinsides enhver fornuft at vi skal sitte i lille Norge og lage absolutt alle systemer til offentlig bruk – uten at andre kan bruke hele eller deler av de igjen.

    Jeg har selv deltatt i en slik delingsprosess ifm nytt medlemsystem til Norges speiderforbund. Det startet i Norge og er nå på vei ut til flere av speiderforbundene i resten av Norden. Et av de grunnleggende tankene fra starten i medlemsystem prosjektet var deling med andre land og organisasjoner. En må være forberedt på at ting tar tid i en slik prosess, men det går riktig vei.

    La oss utfordre Stortinget til frigjøre alle offentlige it prosjekter. La all utvikling være helt åpen. Del kode og utvikling på Github, Sourceforge eller lignende. Dersom flere hadde innsikt i hva som foregår ville det vært mulig å si i fra tidligere. La innbyggerne få innsyn og mulighet til å gi løpende tilbakemelding i prosessene mens de er i gang. Ikke bare når det går galt, også når det går bra. Hvorfor må det lekkes fra en Veritas rapport for å gjøre opp status?

    Vi er så spesielle i Norge. Vi har sære regler. Ja, vi har mange regler, men naboene våre har en del av de samme variablene og en del andre regler. Vi har innbyggere, kommuner, fylker, inntektsskatt, merverdiavgift, skatter, sykdom, sykepenger, pensjon, trygdeytelser og mye mer felles. Satsene på skattene og ytelsene varierer, men grunnmuren er stort sett felles. Det bør være muligheter for betydelige synergieffekter både mellom prosjekter og mellom land.

    Det hadde vært en bra start og frigjøre «Altinn». Det en rekke andre offentlige etater / organisasjoner som har store it prosjekterer på gang eller under planlegging. De jeg kommer på i farta er NAV, Helsevesenet (Sykehus – pasientsystem – kommunikasjon) og Justis (Politi, domstolene, fengslene). Alle disse har sine «like» i et av våre naboland. Hvem blir den første etaten til å «gå åpent» ?

    Ideen om total åpen utvikling av alle offentlige it prosjekter vil garantert by på mye motstand. Det er flott. Kom igjen. Delta i debatten. Dette krever en mobilisering.

    Blir du med ?

    Svar på denne kommentaren

    • Morten Olsen Lysgaard (svar til Håvard Sørli)

      Ja! Jeg ønsker å jobbe for at åpene plattformer, løsninger og ikke minst data kommer på politikernes dagsorden.

  10. Hei!

    Om noen bur eller vil flytte til Asker kommune,og i tillegg har kvalifikasjonene i orden,så har det dukket opp ei spennande stilling som «Rådgiver for anskaffelser» :

    tinyurl.com/c9bq5wr <-Søknadsfristen er 22.04.2012

    Da kunne vedkommende fått jobbe på innsiden 😉

    P.S: Jobber eller bur ikkje i Asker kommune .

    Svar på denne kommentaren

  11. SXSW 2012: fordøyd og oppsummert | Kjøkkenfesten

    […] for ett år, og jobbe for det offentlige for langt lavere lønn. NRKbeta har skrevet en flott oppsummering av hennes foredrag. I Boston kan du adoptere din egen brannhydrant via en fiffig App, og deretter love at du skal […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Mr. Hassan Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.