LYTROs bildesjef Eric Cheng tar bilder av selskapets CEO iført blond parykk for anledningen.
LYTROs bildesjef Eric Cheng tar bilder av selskapets CEO iført blond parykk for anledningen.

Postet til: Foto & Gadgets

Lytro – Foto 3.0


Ryktene om konseptkameraet Lytro har i mange år sirkulert på internett. Et kamera som skulle være i stand til å ta bilder, hvor man selv kan bestemme hvor fokus ligger i etterkant.

Nå er ventetiden for de av oss som har fulgt med på dette prosjektet en stund definitivt over, og kameraet er i kommersielt salg. 29. februar ble første kamera sendt ut på markedet. På SXSW2012 hadde også Lytros «Director of Photography», Eric Cheng, en times gjennomgang av hva kameraet er godt for i dag, hvordan teknologien fungerer, og hva vi kan forvente oss i framtiden.

Lytros bildesjef Eric Cheng tar bilder av selskapets CEO iført blond parykk for anledningen.
Lytros bildesjef Eric Cheng tar bilder av selskapets CEO iført blond parykk for anledningen.

Light Field Capture

Litt basic foto-kunnskap først: Et «vanlig» fotokamera fungerer rent prinsipielt ved at man har en bildebrikke eller film som man gjennom et objektiv slipper lys inn på.

Dette lyset registreres så i enten brikken eller filmen som et 2D bilde. Man måler altså hvor mye lys som treffer de ulike punktene på en flat bildebrikke, og ut fra det får man et bilde.

Cheng drister seg til å kalle dette Foto 1.0 og Foto 2.0, hvor analog film representerer den første generasjonen, mens digitalkameraene er versjon 2.



«Light Field Capture» heter teknologien som Lytro bruker for å fange lyset på en helt annerledes måte enn man tradisjonelt sett har gjort. Ved å ikke bare registrer lyset som treffer kameraet, men også rettningen på de ulike lysstrålene, er Lytro i stand til å ta vare på informasjonen som gjør det mulig å stille fokus i etterkant.

I løpet av 1990-tallet ble det definert opp konseptuelle skisser på hvordan dette skulle være mulig å gjennomføre rent praktisk. I løpet av 2000-tallets første 10 år ble det mulig å gjennomføre Lab-forsøk hvor man klarte å fange «The Light Field», og nå, endelig, i 2012 har Lytro laget et produkt som er tilgjengelig for oss alle.

Lytro har altså bygd et kamera som er i stand til å fange 11 Megarays. Et tall som sier hvor mange «light rays» kameraet er i stand til å fange i et bilde. Oversatt til 2D-bilder blir dette 1,2 Megapixler, noe som på ingen måte er imponerende hva pixler angår, men en spennende start på noe som kan bli stort.

Kameraet har 8 ganger optisk zoom, et objektiv med lysstyrke på f/2.0 og produserer et nytt filformat ved navn «Light field picture file» (.lfp) hvor hver av filene er på 16MB med rådata.

Prisen er satt til $499 for 16GB-versjonen, mens en 8GB-versjon koster $399. Bestiller du nå, kan du i beste fall regne med å få kameraet levert i Mai. Det er hvis du på ett eller annet vis klarer å få dem til å levere til Norge.

Foto møter Moores lov

Noe av det mest spennende og interessante med introduksjonen av Lytro er at fotokameraers kapasitet nå for alvor blir et produkt av Moores lov.

Den eneste begrensingen som i dag ligger i Lytros kapasitet ligger i dets muligheter til å prosessere tall, noe Moores lov vil være med på å sørge for at stadig blir bedre. Dette åpner selvsagt for nesten uendelig med muligheter framover.

Kameraet har en noe spesiell utforming rent fysisk. Det er helt firkantet og avlangt med målene 41 mm x 41 mm x 112 mm, og har svært enkel og oversiktlig betjening. En power-knapp, en slider for å zoome, en USB-kontakt og en trykkfølsom skjerm.

LYTOS
Lytro

Etterbehandling

Selve kameraet tar opp rådata, og du setter fokus ved å trykke på skjermen der du vil ha fokus. Du kan også bestemme hvor fokus skal ligge i ettertid ved å behandle kameraets råfil i Lytros programvare. Programvaren finnes foreløpig bare for Mac, men en Windows-versjon er visstnok rett rundt hjørnet.

Du kan enten eksportere ut som 2D-jpg bilder, eller som interaktive «bilder» hvor du selv kan sette fokus ved å trykke i bildet. Ta en titt på bildene under, og lek litt rundt. Du zoomer ved å dobbeltklikke i bildet, og setter fokus ved å klikke.

Hva kan vi forvente oss?

Selv om Lytro er tilgjengelig i dag, er dette en teknologi som det knyttes store forventninger til framover.

Med Moores lov i ryggen vil denne teknologien på et eller annet tidspunkt kunne bygges inn i alt fra mobiltelefoner til speilreflekskameraer, så er det bare opp til utviklere og brukere å finne ut hvordan det på best mulig måte kan brukes.

Spesielt spennende kanskje innen video. Å skyte en scene, for deretter å kunne ligge å skli fram og tilbake i den scenen i etterarbeidet høres rett og slett ut som en våt drøm.

Av andre spennende ting vi kan forvente oss nevner Lytros Eric Cheng følgende,

- Justerbar DOF (dybdefokus)
- Justerbar Aperture
- Ekte tilt-shift
- Avansert multidiemensjonal visualisering
- Muligheter for å editere i «the light field»

En av de mer spennende sakene det jobbes med hos LYTOS er det de har gjemt under begrepet «Avansert multidiemensjonal visualisering». Her er en liten video fra hva de visste oss på SXSW2012.

Foreløpig for entusiasten

Lytro er foreløpig et svært morsomt, men dog noe smalt kamera. At teknologien vil forsette å utvikle seg og by på spennende muligheter, er vi ikke i tvil om.

På spørsmål fra salen om hvem Lytro er for i dag ramser Cheng opp tre kategorier. De som ser seg om etter nye kreative muligheter, de som vil være først ut med å lære om det de håper og tror blir en stor greie innen fotografi og Gadget-elskeren.

Vi vil iallefall ha et kamera så kjapt som mulig, og gleder oss til å følge med på Lytro framover.

15 kommentarer

  1. Jeg er litt usikker på om fokuset på Moores-lov holder vann. En av utfordringene her vil jo være å lage sensorer som kan fange og lagre nok informasjon. Her vil (stort sett) de samme fysiske begrensningen som andre kamerasensorer møter være gyldige, kanskje spesielt lysfølsomheten og støy.

    Det hadde vært fint med kamera som blir bedre jo mer regnekraft vi får, men jeg tror ikke det er eneste utfordringen her.

    Moores-lov er heller ikke lenger gyldig, så dette faller litt fra hverandre.

    Svar på denne kommentaren

    • Egil Ljøstad (svar til Håkon K. Olafsen)

      Sensorene er veldig følsomme nå og har et signal-støyforhold nå som er ganske bra. HDR-teknologien er en måte som utnytter dette fullt ut. På videostrømmer lastes eksponeringsinformasjonen ut to ganger på hver eksponering fordi CMOS-teknologien holder på informasjonen inntil neste eksponering utføres. Man henter da ut øvre og nedre del av eksponeringsskalaen og kan hente dette ut i etterarbeid.

      Svar på denne kommentaren

  2. Olav Midtgård

    Dette er Framtiden, selveste. Tror denne teknologien tar av !
    (=nok en: Det du ikke visste at du trengte osv…:-)
    Hvordan /hvorfor ?
    Fra 1. utgaven på 1.2 megapxel er det:
    -Kort veg til HD-oppløsnming / -snart lager de 5-6 mpix.
    HD: Når hurtigminne /prossessor kraftig nok:
    Kan filme, og bestemme fokus /DOF etterpå !(Fokuskontroll, = «evigvarende» problem i filming)

    5-6 mpix stillbilde er rikelig til svært mange formål (WEB /trykksak). Eliminerer fokusfeil = eliminerer vanligste årsak til mislykket bilde !

    Svar på denne kommentaren

  3. Harald Korneliussen

    Min hovedinnvending mot stereoskopisk film, er at det bare gir en halv dybdeeffekt, siden en i praksis må «koble ut» øyets evne til å bedømme avstand ved hjelp av fokus. Det er ikke alle det er like lett for, og da kan det fort bli hodepine.

    Det er kul teknologi, men en har ikke utnyttet informasjonen som ligger i et light-field bilde før en klarer å gjengi det på en måte så øyet kan gjøre jobben sin på en naturlig måte. Når den dagen kommer, tror jeg dog vi står overfor en fantastisk opplevelse :)

    Svar på denne kommentaren

  4. Avdøde Reidar Tangen! Han var forskningssjef i Opticom. Han var i ferd med å lansere kamera på størreøse med et kreditt kort med denne løsningen for over ti år siden. Synd han døde.

    Svar på denne kommentaren

  5. Det er jo moro; men er det mer enn det?

    Skal ikke påstå å ha lest så mye om det, men jeg spekulerer i at for å fange opp retningen på lyset, så er selve bildebrikken på en god del mer enn 1.2mpx; der hver pixel har linse for bare å oppfatte lyset fra en retning og ignorere resten. Og så blir det hele nedsamplet i en tredimensjonal sak som gir det litt spesielle resultatet.

    Men hva er da poenget? Bortsett fra moroa vist over, som for all del, er moro nok. Det jeg lurer på er på iso100 og F2, hvor mye lys trenger den egentlig for god eksponering sammelignet med en vanlig sak med bayer-filter? Da går jo en del av lyset tapt, men jeg tror så mye mer går tapt med Lytro.

    Svar på denne kommentaren

    • Olav Midtgård (svar til Stefan Nesse)

      God kilde på Lytro kameraet:
      link to dpreview.com
      (Utfra publiseringhsdatoer, antaes dpreview som en del av NRK’s kildetilfang for artikkelen. Kanskje uskikk å linke andre nettsider her, gyldig unntak må finnes for dpreview… :-)

      Opptaksenheten fanger 11 «megarays» (iflg. artikkel over). Man er ganske optimistisk, ref. dpreview, s. 5, siste avsn. før «The final word» :
      DER peker artikkelforfatter Richard Butler på det potensialet denne nyvinningen muligens har….41 mpix mobilkamera osv…

      Svar på denne kommentaren

      • hehe… Nix. Hadde faktisk ikke sett den artikkelen der på dpreview når jeg skrev i går.

        Artikkelen er stort sett skrevet på bakgrunn av foredraget til Cheng her på SXSW2012.

        Link mer enn gjerne til andre nettsteder i kommentarfeltet vårt. Er det relevante og gode linker er det ingen ting vi heller ønsker oss! :)

        Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>