nrk.no

På reportasjetur med nettbrett

Kategorier: Apps,Foto,Journalistikk,Nettbrett & NRKbeta


Nå straks reiser jeg på reportasjereise – uten PC. Jeg er spent på hvordan det skal gå…

Om en ukes tid skal Marius Arnesen og jeg dekke South by Southwest-konferansen (SXSW) for NRKbeta. Vi kommer til å dekke ulike ting, vi har ulike arbeidsmetoder og vi har med ulik utrustning.

Marius trives best når han bærer tungt (selv om han bærer betydelig lettere enn tradisjonelle videojournalister). Han har med seg en Canon 5D mk II med tre objektiver og en romslig mac. Ikke ulik pakken han hadde med til CES i 2009, egentlig. Jeg har tenkt å prøve å klare meg med i overkant av 1 kg utstyr – dette er tross alt ting jeg må bære med meg fra morgen til kveld i dagesvis, for det er lite plass for pit stops på hotellet i timeplanen.

Pakken jeg har valgt gir noen begrensninger, forhåpentligvis ikke fler enn at jeg takler dem.

Det jeg tar med er:

En bunke ulinjerte notatblokker og en håndfull tusjpenner

Mesteparten av artiklene jeg skal skrive vil bygge på ting som sies på sessions jeg er tilstede på. Jeg skriver raskere for hånd enn på tastatur, og det krever mindre av oppmerksomheten min. Det blir litt dobbeltarbeid med renskrivning i etterkant, men det er uansett lite av de opprinnelige notatene mine som blir med i artikler, og de fleste sessions blir tilgjengelige som streaming audio i etterkant så jeg kan sjekke sitater. Og så er det lettere å sitte godt i konferansestoler med en skriveblokk enn med et tastatur på fanget 8 timer i strekk.

Jeg tar med meg en fyldig bunke blokker over til Austin, og fyller opp bagen med et par nye hver morgen. Disse blokkene er ofte nyttige som referanse to år etter også, så de blir med hjem i kofferten når de er ferdigutskrevet. Når jeg får tid, renskriver jeg og arkiverer elektronisk. Og inntil jeg får tid havner de i et skap på jobben. Fjorårets notater renskrev jeg et halvt år senere. Jeg slo opp i dem senest i går.

Et micro four thirds-kamera

Kameraet er lite og udramatisk. Det gjør at jeg kan ha det med overalt, og ingen henger seg opp i det, enten det er dørvakter eller folk jeg tar bilde av. Likevel gir det gode bilder. Det gir også fullt sendbar HD-video, om man ser bort fra at den innebygde mikrofonen er ubrukelig. Jeg kunne i og for seg tatt med en adapter og en mygg-mikrofon, men om det er noe som skal filmes, er det antagelig bedre å overlate jobben til Marius – han er en habil fotograf.

Jeg er mer av en knipser, og tar primært bilder for å illustrere saker. Sånn sett kunne jeg nesten klart meg med mobil-kameraet, som er anstendig nok mesteparten av tiden. Bildene i denne saken er tatt med en iPhone, de har tilstrekkelig kvalitet til å vise hva jeg snakker om. Men det er nyttig å ha en lengre linse i store konferansesaler. Derfor har jeg med dette kameraet med en 14-42mm zoom (tilsvarer 24-84mm fullformat) og en 40-150mm telezoom (80-300mm fullformat). Da kan jeg ta greie portretter av folk som snakker eller projeksjonen av presentasjonene deres selv om jeg ikke har fått plass langt fremme.

Kvaliteten på bildene fra dette kameraet er også såpass at jeg kan zoome meg endel inn i bildene i Photoshop i etterkant, men så lenge telezoomen veier under 200 gram og er mindre enn en knyttneve stor, går det greit å ha den med.

En annen fin ting med telelinsen: På konferanser pleier jeg også å ta bilde av alle slides’ene i presentasjonene, det sparer meg for endel notering. For oversikten er det greiest om bildene er lesbare på direkten uten noe zooming.

Skulle jeg gjort videointervjuer ville jeg også tatt med meg en vidvinkelzoom: 16:9-utsnittet på video gjør at det man trodde var en grei nok vidvinkel på normalzoomen plutselig likner mer på et normalobjektiv i en videointervjusituasjon.

Et nettbrett

Jeg bruker ofte nettbrettet i selve skriveprosessen også hjemme. Både til å strukturere tema (da bruker jeg Mindnode) og til å skrive førsteutkastet til saken – iPaden ligger bedre i fanget om jeg sitter i en god stol eller sofa enn en laptop gjør.

Men redigering og ferdigstyling av artikkel er lettere å gjøre på PC. At tekstredigering er lettere på PC, har litt med skjermstørrelse å gjøre, litt at det er vanskelig å flytte rundt på skrivemerket i teksten med store pølsefingre på en touch-skjerm og litt at man må trykke i teksten for å markere områder, klippe og lime – det er knøvlete. Men skulle jeg tatt med den lille Lenovo X200’en som jeg arbeider på til daglig, er den på størrelse med 3-4 iPader. Og strømforsyning pluss ledning til den veier mer enn hele kameraet. Dessuten har den en pekepinnemus jeg får intense nakkesmerter av etter en halvtime, så jeg måtte hatt med et wacom-brett i tillegg. Selv den lille tassen Bamboo Pen&Touch jeg har på pulten er nesten så stor som en iPad. Da har jeg plutselig en rigg som krever at jeg sitter ved et bord og arbeider. Da er det mer fleksibelt med et nettbrett og å bruke hele den berøringsfølsomme skjermen.

Det at IOS er så nazi på nettleserens tilgang til filsystemet er imidlertid tungvint. På PC kan man laste opp bilder fra PC’en og rett inn i publiseringssystemet. Når man bruker iPad, må man enten bruke en app, som WordPress eller Blogpress, eller sende saken inn i publiseringssystemet via mail. Vi har en løsning for dette også, basert på Postie. Etter å ha testet litt, er favoritten min foreløpig WordPress-appen, den gir meg større kontroll over bildene.

Men det var litt for lett å komme borti publish-knappen inntil jeg fant en innstilling som gjorde at jeg kunne lagre saker som kladd i stedet for å kjøre dem rett ut.

En bildebrikke-leser

I prinsippet kunne jeg brukt et EyeFi-kort til å overføre bildene trådløst og kontinuerlig. Men ettersom jeg tar veldig mange bilder underveis og bare trenger noen få av dem, er det ikke noe stort problem å laste over de jeg trenger og la resten bli liggende på kameraets bildebrikke til jeg er tilbake i Oslo. Jeg innbiller meg også at jeg får litt mer batterilevetid ut av dette.

Et tastatur til nettbrettet

I høst hadde vi en diskusjon i kommentarfeltet under saken Test av iPad i skolen om skrivehastighet på nettbrett-tastatur. Den gang sa jeg 22% reduksjon i skrivehastighet kan jeg fint leve med om jeg sitter mer komfortabelt. Og det tror jeg fortsatt jeg kan. Men om jeg også skal redigere sakene på iPad, utstyre dem med bilde, tags osv, tror jeg belastningsskadene melder seg etter noen dager. Derfor har jeg nå bestilt et eksternt tastatur. Det tillater meg å bruke piltaster i redigering, bruke hurtigtaster og dobler effektivt sett skjermstørrelsen, ettersom det ikke lenger trenger være plass for skjermtastaturet. Jeg tror det er verdt 800 kr. Tastaturet dobler som deksel for iPaden og har eget oppladbart batteri (lader via mini-USB) med lang batterilevetid.

Men hvis jeg har med et sånt tastatur, hvorfor kan jeg ikke likegodt ha med den minste macbook air’en, har flere kolleger spurt.

Vel, den første grunnen er at jeg ikke har noen macbook air. Men jeg har en iPad som er så full av tingene jeg bruker i hverdagen at den antagelig ville blitt med uansett, altså én ting mindre å slepe på. Men det er også ting som at jeg er veldig glad i stor touchskjerm. Pekeplate er ikke det samme. Og så er det batterilevetid. En macbook air har nominelt rundt 5 timer batterilevetid. iPad’en har det dobbelte. Jeg kunne ha gått i presse-lounge’n og ladet mens jeg skrev, men jeg kunne ikke fulgt en session samtidig. Dermed er det å ha lading nok til å kunne gå hele dagen uten påfyll verdifullt.

Appene i arbeidsflyten

Som sagt liker jeg å bruke tankekart-verktøyet Mindnode i diponeringen av saken.

Så pleier jeg oftest å bruke den innebygde Notes-appen til å skrive sakene nesten-ferdige. Den er kjapp og enkel og jeg pleier uansett å skrive inn kodene for formatering etc manuelt, så jeg trenger ikke noen avansert editor. Notes er dessuten koblet til gmail-kontoen min, så da har jeg en backup og jeg kan pendle mellom telefon og nettbrett.

For å beskjære bilder og fjerne det verste grumset, har jeg pleid å bruke Photogene. En annen mulighet er å teste ut nye Photoshop Touch – juryen er fortsatt ute på om jeg skal ta bryet med å bytte ut noe som virker.

Til å laste inn bilder kommer jeg til å bruke appen WordPress.

Å utstyre saken med tags og gjøre den klar for publisering fungerer bedre på webutgaven av wordpress-editoren, ettersom WordPress-appen ikke henter inn lister over tags vi har brukt tidligere på NRKbeta, så siste finpuss skjer i nettleseren.

…og det tror jeg skulle være det.

Om det dukker opp store overraskelser, er det tilgjengelige maskiner i presseloungen. Og Marius Arnesen bærer jo med seg litt mer, så om det skjærer seg helt, får jeg prøve å lene meg på ham – selv om det blir litt pinlig.

13 kommentarer

  1. Jo E. Brenden

    Herlig holdning!

    Har selv begynt å bytte ut trangen til å bære masse tungt utstyr med «less-is-OK»-holdning.

    Et Logitech-tastatur, WriteRoom med DropBox-sync og en iPhone er ofte nok for saker som skal på trykk i avis og nett.

    Intervjuene orker jeg ikke å skrive ned på notatblokka lenger. Tar et lydopptak med mikrofonen, forsøker å gjøre intervjuene korte og konsise for å slippe mye etterjobb (gjennomlytting og redigering).

    Min holdning i 2012? Forsøk å minimiere utstyret så mye som mulig. Da holder ryggen lenger.

    Svar på denne kommentaren

  2. Fredrik Graver

    Interessant lesing. Jeg har også begynnt å droppe laptoppen når jeg drar på tur (har 17″ MBP) og tar bare med iPaden.

    En app jeg vil anbefale er Notes Plus (itunes.apple.com/no/app/notes-plus-handwriting-note/id374211477?l=nb&mt=8) Den har, siden v. 3 kom ut, handwriting recognition (in-app purchase for 14kr.) som fungerer tålelig bra – også på norsk. Innebygget lydopptak har den også. Jeg har helt kuttet ut notatblokkene. Jeg har testet flere av disse notes appene, og denne er den som fungerer best for meg, selv om det ikke er den billigste eller mest populære. En ting å være obs. på med den: hvis man bruker dropbox-synching (som jeg gjør) er den meg treg etter oppstart men den etablerer kontakt med db og synchroniserer. Jeg har en stor database, og det tar ca. 90 sek, så fungerer den meget godt.

    Jeg valgte også et annet tastatur: logitech.com/no-no/tablet-accessories/keyboards/devices/fold-up-keyboard-ipad Det er litt bredere enn det du har, noe jeg mener gjør det litt lettere å skrive med.

    Husk Amerikansk plugg til laderen 😉

    Svar på denne kommentaren

    • Lurer på hvor godt det hadde funka å bruke Samsung Galaxy Note til slikt. Eller ett Thinkpad nettbrett, siden dem også kommer med penn som del av pakka.

  3. Viss du nokon gong vurderer å oppgradera tenkepadda di, så har X220 styreflate i tillegg til knott, pluss ein heilt fantastisk IPS-skjerm (X220t har visst i tillegg Wacom-tablet bygd inn i sjølve skjermen, som du kan rotera heilt rundt).

    Svar på denne kommentaren

  4. Interessant lesning. Jeg har prøvd meg på bare iPad selv, men fikk ikke til å bare ha iPad når jeg måtte sammarbeide med andre på windowsmaskiner via Google Docs (som er helt forferdelig på iPad). MEN det har vært genialt å slippe stor mbp i håndbagasjen og bare ha iPad i hånda på fly og iPaden gjør jobben stort sett når jeg kommer frem.

    Vi er nok ikke helt der hvor tablets helt greier å ta over på turer, men nesten. Jeg gleder meg til det blir mulig. Blir også spennende å se hvilke erfaringer du gjør deg på SXSW med dette oppsettet.

    Svar på denne kommentaren

  5. Bertil Svensson

    Er det mulig å bruke disse Logitech tastaturene i fanget uten at tastatur og iPad faller fra hverandre? Og sitter en litt bakoverlent, risikerer en å få seg en smekk på fingrene? Hvor tjukk/klumpete blir en slik kombinasjon i forhold til en MBA, eller bare en iPhone med standard Apple Bluetooth tastatur?

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Bertil Svensson)

      Prøvde å klemme inn en fotosession, men det ble veldig vanskelig å ta noen bilder som viste forholdet på en god måte. Du får ta til takke med tekst:

      Du kan skrive i vei i fanget uten problemer, ja.

      Kan du lene deg bakover uten at den smekker over fingrene? På øyemål ser det ut til at du kan lene den rundt 30 grader før den velter, så en normal benvinkel bør gå.

      Den er så tykk som en Macbook Air er på det tykkeste, men Air’en ser jo betydelig slankere ut.

      Tastene i seg selv er gode å skrive på (bedre enn det løse thinkpad-tastaturet mitt synes jeg), men det er selvsagt litt trangere. Det er VELDIG godt å ha piltaster, men foreløpig litt fremmed å pendle mellom tastatur og peking på skjerm (man har jo ikke mus).

      Mengden skjerm man har tilgjengelig når ikke tastaturet er der, er meget behagelig.

  6. Interessant artikkel! Blir spennende å se hva dere kommer fram til med henhold til tung vs. lett oppakning. Jeg reiser selv endel, og har tenkt endel på dette. Hadde vært kjekt å reise lettere, så lenge man ikke må kompromittere for mye på resultat.

    I den anledning har jeg er spørsmål, hvordan er arbeidsflyten mellom iPad og Word? Kan man large .doc(x) direkte i Notes(eller annet tekstbehandlingsprogram på iPad) som man kan åpne direkte i word på macen, eller må det gjennom konverteringer?

    På forhånd takk for svar, og til nrkBeta: Stå på med det flotte arbeidet!

    E

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til E)

      Arbeidsflyt Pages på iPad – Word på PC flyter glatt for meg. Det kan hende det skyldes at jeg holder meg unna docx – mest pga at søsterformatene xlsx og pptx av og til lager kødd når man åpner i google docs, open office eller i preview på IOS. Har ikke giddet å bore meg så mye ned i hva som lager problemer / ikke lager problemer – styrer bare unna og klarer meg med 2003-formatene.

      Det er også ofte når jeg skriver at jeg ikke brukes Pages, men bare bruker Notes og venter med formatering til slutten. Fort gjort å surre seg bort i fontvalg og detaljene i formatering i stedet for å bli ferdig. Flyten notes -> word blir å skrive brødtekst, sende via mail og lime inn. Det er ikke sømløst, men går greit.

      Det finnes en test av endel apper her

  7. Haakon Eriksen

    Spørsmål: Hvis du skriver fortere for hånd enn på tastatur, betyr det at du skriver helt dyrisk fort på tastatur, eller at du ikke kan touch?

    Det er et spørsmål med visse baktanker, for jeg lurer på om det er noen korrelasjon mellom å skrive sakte på tastatur og det å synes at det å bruke ipad til daglige gjøremål som e-post og ta notater er helt greit. Selv har jeg gjort et par halvhjertede forsøk på å bruke ipad som laptop-erstatning, men jeg synes ting går veldig sakte, og jeg ender opp med å utsette å svare på mail til jeg kommer til et «ordentlig» tastatur. Forøvrig har jeg også en Asus Transformer, og jeg synes det føles ganske krøkkete å rekke hånden ut over tastaturet for å bruke touchskjermen, men det kan godt hende det også er mye en vanesak.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Haakon Eriksen)

      Hehe. Jeg skriver ikke touch, men 7-fingers LFT (Let Finn Trykk). Tok en selvtest i høst for en kommentar om noe tilsvarende, og fant den gang ut at jeg skriver 45 (engelske) ord i minuttet på PC, 35 ord i minuttet på iPad. 3 tastefeil på begge. Det er – såvidt jeg skjønner statistikken – til å leve med. Det handler nok litt om vane, ja.

    • Heh, 88 wpm, null feil – eg trur på den korrelasjonen. Eg blir berre utruleg frustrert av touch-skjermar. Ordprediksjon hjelper litt, men ikkje nok, og det har eg jo på vanleg data uansett. Kombinert med at eg ikkje får favoritthurtigtastane mine (t.d. ctrl+visk for å sletta ord bakover, ctrl+k for å klippa ut resten av linja, alt+f/b for ord-fram/tilbake), så kjennest skriving på tukleskjerm ut som å skriva kyrillisk opp-ned i sirup med boksehanskar på. YMMV.

      det finst vel ei råd

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.