GPS-loggere i loket
GPS-loggere i loket

Postet til: NRK & TV

Nordlandsbanen – minutt for minutt


Klokken er halv åtte om morgenen, torsdag 23. februar. På spor fem på Trondheim sentralstasjon står tog 471 klart til avgang mot Bodø; 729 kilometer med jernbane krydret med 42 stasjoner, 156 tunneler og 361 broer fordelt over en 10 timers reise gjennom Trøndelag og Nordland. Foran i lokomotivet står et kamera, på taket ligger to GPS-antenner og på perrongen løper en fotograf fram og tilbake for å filme menneskene som stiger på.

Saltfjellet - polarsirkelen
På vei over Saltfjellet passerer Nordlandsbanen Polarsirkelen. NRK har filmet hele turen fra Trondheim til Bodø - 9 timer og 50 minutter med jernbane gjennom skog, langs fjord og over fjell. Foto: Sindre Skrede / NRK

Etter prosjekter som Bergensbanen, Flåmsbanen, Holmenkollbanen og ikke minst Hurtigruten minutt for minutt, snuser NRK nå på Nordlansbanen. NRKbeta ble med på togturen.

— Vi vet ikke hva vi får, eller helt hvordan vi skal bruke dette opptaket – jeg tror kanskje det enkleste er å si at vi er ute for å eksperimentere litt, sier prosjektleder Thomas Hellum fra NRK Hordaland.

— Håpet er naturligvis at det kommer på TV en gang, men i hvilken form og eventuelt når vet vi ikke, sier han.

Hektisk opprigg

Klokken er ti over halv elleve på kvelden onsdag 22. februar. Mens de fleste andre har gått fra jobb, skal det vesle teamet fra NRK straks i gang med sin. Med avangstid klokken 0738 bare åtte timer unna, og ønske om litt søvn før det hele braker løs, er det om å gjøre å jobbe effektivt for å få rigget opp kamera og opptaksutstyr.

Som frontkamera brukes Sonys XDcam, som tar opp 1080i/50.

Ideelt sett burde kameraet stått utenfor lokomotivets førerhytte. Det kan dog bli problematisk med tanke på både temperatur og vann på linsen – men også fordi kameraet tar opp på disker med plass til «kun» 50 GB – nok til ca 90 minutter. For en togtur på 9 timer og 50 minutter, blir det fort litt for lite. Kameraet må derfor plasseres slik at en enkelt kan komme til for å bytte disker underveis – som i praksis betyr inne i førerhytten.

Thomas Hellum fester frontkameraet i lokomotivets førerhytte.
Det er viktig å få kameraets linse så nær vinduet som mulig, for å unngå reflekser. Et sort teppe rundt linsen hindrer uønskede refleksjoner fra lys i førerhytten. Her er Thomas Hellum i gang med å finne den ideelle plasseringen. I bakgrunnen Jon Ståle Carlsen fra NRKbeta. Foto: Sindre Skrede / NRK

Lokomotiver er ikke nødvendigvis utformet for å feste kameraer på en ordentlig måte. Vanlige stativer kommer ofte til kort når det gjelder å få kameraet plassert der man vil ha det. I bagasjen Hellum har med seg fra Bergen finnes løsningen: en svart, hjemmesnekret kasse, hvor lokket er hengslet i én ende. Kassen er bygget etter mål, og viser seg å passe perfekt på disken foran frontvinduet i førerhytten; i alle fall etter litt finjustering — med stikksag.

På toppen av kassen står feste for Sonys XDcam, NRKs standardkamera. Hellum setter kameraet på plass, og sjekker utsnitt og vinkel. Ved hjelp av hengslene får han løftet bakenden på kameraet litt opp, for å få en pen miks av skinnegang, landskap og himmel; ikke spesielt lett å beregne når utsikten foreløpig er begrenset til en verkstedshall.

XDcam - utsikt fra førerhytten
Kameraet plasseres så tett opp i lokomotivets frontrute som mulig for å hindre refleksjoner. Ved hjelp av en trekasse bygget etter mål, kommer kameraet høyt nok opp. Lokket er hengslet i front, og ved hjelp av trekiler (trehvite på bildet) vinkles kameraet slik at utsnittet blir pent. Foto: Sindre Skrede / NRK

På taket av lokomotivet ligger Jon Ståle Carlsen fra NRKbeta. De siste ukene har han bygget og programmert en egen GPS-logger, som sammen med et kompass og akselerometer logger togets posisjon og retning samt bevegelser i alle tre akser hvert eneste sekund. Den hjemmelagede GPS-loggeren står i lokomotivets førerhytte, ved siden av en iPhone 4s som også logger det samme ved hjelp av en ekstern antenne.

— Jeg begynte egentlig med iPhone som utgangspunkt, men fant ut at det var for unøyaktig: derfor bygget jeg min egen. Nå kjører jeg begge deler, så får vi se hva som kommer best ut, sier Carlsen.

Jon Ståle Carlsen monterer GPS-antennene på taket av Di. 4
Jon Ståle Carlsen monterer GPS-antennene på taket av Di. 4. For å få et godt signal er det viktig at antennene plasseres med fri sikt til himmelen. Foto: Sindre Skrede / NRK

Ved hjelp av gaffa og en brødpose blir antennene festet til taket. Antenneledningene stikkes inn gjennom vinduet og kobles til loggerne – og selv inne i verkstedhallen viser det seg at dekningen er god.

Carlsens GPS-antenner på taket av Di. 4 652. Én går til en iPhone 4s, den andre til en hjemmelaget GPS-logger. Foto: Jon Ståle Carlsen / NRK
Carlsens GPS-antenner på taket av Di. 4 652. Én går til en iPhone 4s, den andre til en hjemmelaget GPS-logger. Foto: Jon Ståle Carlsen / NRK

Den gang og nå

Klokken er ti over halv åtte, torsdag 23. februar. Kamera går. Tog 471 siger sakte ut fra Trondheim sentralstasjon.

Dagtog Trondheim-Bodø nesten klart til avgang - bare NRK-folket på perrongen kommer seg om bord!
Nesten klart til avgang: tåke og lett regn preget avgangen fra Trondheim. I lokomotivet er frontkameraet klart til opptak, på perrongen planlegger NRK de siste detaljer før toget skal gå. Foto: Sindre Skrede / NRK

Det første persontoget fra Trondheim til Bodø gikk den 1. februar 1962. Den gang bestod toget av B3-vogner trukket av et Di. 3. Toget denne dagen, litt mer enn 50 år senere, består også av B3-vogner (om det er de samme skal ikke journalisten spekulere i), men trukket av et Di. 4-lokomotiv fra 1980.

Vi ruller forbi Hell stasjon, med sitt berømte skilt «Hell Gods-expedition». Bak i toget rusler journalist Martin Steinholt fra NRK Nordland mellom vognene, på jakt etter en god historie eller to. Et par fra Singapore er på reise for å oppleve Nordnorsk natur. En småbarnsfamilie har vært på ferie, og er på vei hjem til Bodø. Konduktøren går gjennom vognene og stempler billetter.

Teknisk oversikt

Lokomotivets førerhytte. Til venstre sees frontkameraet (Sony XDcam) hvor Jon Ståle Carlsen passer på. TIl høyre lokfører Espen Løseth. Foto: Sindre Skrede / NRK
Lokomotivets førerhytte. Til venstre sees frontkameraet (Sony XDcam) hvor Jon Ståle Carlsen passer på. Til høyre lokfører Espen Løseth. Foto: Sindre Skrede / NRK

Foran i loket holdes det et strengt øye med kamera og opptaksutstyr. Vi lar NRKs mann i førerhytten forklare oss det tekniske oppsettet:

Frontkameraet tar opp kontinuerlig til disker med kapasitet på 50 GB/95 minutter. I tillegg sendes et SDI-signal ut fra kameraet til en harddiskopptager fra BlackMagic Design, kalt HyperDeck Studio. Opptageren tar opp på 256 GB SSD, og har plass til to slike om gangen. Når én disk er full, bytter opptageren automatisk til neste disk, og den fulle disken kan byttes ut med en ny.

Den som passer kameraet i front, må derfor alltid følge med på hvor mye plass som er igjen på de forskjellige opptaksmediene:

Ved siden av kameraet og opptageren, ligger Carlsens GPS-loggere. Én av dem er hjemmelaget; loddet sammen på Carlsens kontorpult, programmert i sene nattetimer og satt inn i en pen boks med dertil høvelig LCD-skjerm. Den andre er en helt vanlig iPhone 4S, som bruker programmet MobileLogger til å hente ut posisjon, retning og akselerometerdata. iPhonens interne GPS-antenne er rimelig god, men for å få bedre nøyaktighet brukes en GPS-mottager fra Bad Elf, som har blitt lettere modifisert av Carlsen og koblet til en ekstern antenne.

GPS-loggere i lokomotivet
I lokomotivets førerhytte ligger GPS-loggerne. Disse henter signaler fra to antenner på taket. Foto: Sindre Skrede / NRK

Alt av NRK-utstyr i loket henter strøm via en UPS (Uninterruptible Power Supply), som igjen er koblet til et strømuttak fra lokomotivets generatorer. En UPS er i all enkelhet et oppladbart batteri, som tar over dersom strømmen fra nettet (lokomotivet) skulle svikte. Frontkameraet er i tillegg koblet til en strømstyringsenhet som merker om den eksterne strømforsyningen (i dette tilfellet en UPS) faller ut: i så tilfelle tar kameraets egen batteripakke over.

Frontkameraet er utstyrt med det som internt i NRK er kjent som en «ristelinse» – en linse hvor ett (eller flere) av linsens optiske elementer beveger seg motsatt av bevegelsene linsens utsettes for. Slik dempes vibrasjoner og risting på filmen som tas opp. Linsen er produsert av Canon, og har det litt kryptiske navnet HJ15ex8.5B KRSE-V.

Resultatene man får fra denne linsen står i sterk kontrast til hvordan filmene i denne artikkelen ser ut, hvor kameraet er både håndholdt og filmet med linser uten optisk stabilisering i et svært ristende arbeidsmiljø. Resultatet er bilder som er ubehagelige å se på i lengden.

— Den er ikke like vid vinkel på denne ristelinsen som optikken jeg ellers hadde tenkt å bruke, men dieselloket vibrerer ganske kraftig, så en linse uten stabilisering var i grunnen ikke noe alternativ, sier Thomas Hellum.

Automatikk

Det å justere eksponeringen – det vil si hvor lyst eller mørkt bildet skal være – kontinuerlig underveis, ville vært en ganske krevende oppgave for personen i lokomotivet over så lang tid. Kameraet er derfor satt til å justere blenderåpningen automatisk underveis.

— Det går an å programmere hvor raskt kameraet skal reagere på endringer i lysforhold, og hvilke deler av bildet det skal prioritere å ha korrekt eksponert, forklarer Hellum.

Kameraet jobber kontinuerlig med å justere blenderåpningen for å få et pent eksponert bilde.
Kameraet jobber kontinuerlig med å justere blenderåpningen for å få et pent eksponert bilde.

Den automatiske eksponeringen fungerer bra, men vekslende lysforhold gjør at kameraoperatøren likevel passe på at kameraets bildebrikke får passelig mengde lys; blenderåpningen i linsen (som går fra f/2.8 til f/22) klarer ikke stenge ute nok lys når det blir full sol på et snødekket landskap. Da må fotografen legge på et såkalt gråfilter, eller engelsk «neutral density filter» (ND). Dette filteret stjeler lys, og gjør at kameraet oppfatter omgivelsene mørkere enn det de egentlig er. Kameraet kan dermed jobbe mellom blender 4 og 16, selv om det er svært lyst.

Som sidekamera og intervjukamera brukes Canons XF305. I tillegg brukes et GoPro-kamera og et Sony Handycam til å fange innklippsbilder.

Polarsirkelen

Første del av turen ut fra Trondheim byr på mye grått vær, regn og tåke. Jo lengre nord toget kommer, jo penere blir det – og i det vi passerer Mo i Rana klarner det opp. Toget tar fatt på stigningene opp mot Saltfjellet, hvor banens høyeste punkt på 680 meter skal passeres.

Nordlandsbanen - på vei mot Saltfjellet
På vei mot Saltfjellet og polarsirkelen. Foto: Sindre Skrede / NRK

GPS-loggerne tikker og går, og den siste SSD-en byttes. Over selve Saltfjellet forsvinner de fleste skyene, og aftensolen bader landskapet i en vakker, rødgul farge. Ved polarsirkelmonumentet står en mann og vinker med en sopelime. Har han fått nyss i at det filmes, tro? En sammenligning med diverse stunt under «Hurtigruten minutt for minutt» er fristende.

På vei ned fra fjellet begynner det å snø så smått. Carlsen kjører vindusviskeren – men snøen fryser til is på den kalde ruten. Da er oppvarmede vinduer og spylervæske godt å ha.

Saltfjellet, like før polarsirkelmonumentene.
Saltfjellet - like før polarsirkelmonumentene. I horisonten lurer snøbygene. Foto: Sindre Skrede / NRK

Klokken er halv seks i det toget glir inn på stasjonen i Bodø. Et hektisk nedriggingsarbeid startes. Alt har gått etter planen: været har i sannhet vist de vekslende forhold langs Nordlandsbanen, fra tåke og regn, snøbyger og sludd til nydelig sol og skyfri himmel; kameraene har oppført seg eksemplarisk; ingen strømbrudd, ingen avbrutte opptak, ingen kriser; GPS-loggerne har registrert posisjon, retning og helning underveis – hver for seg har de mer enn 30 000 oppføringer i loggene sine.

— Når vi kobler sammen posisjon og retning med filmen vi nå har tatt opp, kan vi lage ganske mye moro. Tror vi da. Vi vet jo ikke – ennå, sier Thomas Hellum.

Sikkert er det i alle fall at ingenting er bestemt. NRK har hentet inn materialet, men nøyaktig hvordan det blir brukt er fremdeles uvisst.

Personene bak (og delvis foran) kamera under filming av Nordlandsbanen. Fra venstre: Sindre Skrede, Jon Ståle Carlsen, Thomas Hellum, Martin Steinholt og Hanne Kristoffersen - sistnevnte med på turen fra NSB som sikkerhetsansvarlig. Foto: Bjørn Eirik Rygg Lunde / NRK
Personene bak (og delvis foran) kamera under filming av Nordlandsbanen. Fra venstre: Sindre Skrede, Jon Ståle Carlsen, Thomas Hellum, Martin Steinholt og Hanne Kristoffersen - sistnevnte med på turen fra NSB som sikkerhetsansvarlig. Foto: Bjørn Eirik Rygg Lunde / NRK

Se smakebit!

Her kan du se et eksklusivt klipp fra opptaket av Nordlandsbanen minutt for minutt – med film fra frontkameraet, og et par klipp filmet med et GoPro minikamera.

Tanken bak å samle inn GPS-informasjon samtidig med opptaket er å legge et lag av informasjon over den ferdige videoen (kalt agumented reality – AR).

Målet er å lage noe lignende som på disse testklippene fra Hurtigruten minutt for minutt. Her er stedsnavn, båter og så videre merket med navn. Nedenfor sees klipp med hvordan informasjonslaget er tenkt å se ut på nettv, samt et eksperiment som er gjort med å legge inn dataene på teksttv side 777. Slik kan man skru av og på informasjonen når en vil.

Hurtigruten AR med nett-grafikk:

Hurtigruten AR med teksttv-grafikk:

Hva mener dere om løsningen over? Hvordan vil dere i tilfelle ha slik informasjon presentert?

Det å tilrettelegge hele Nordlandsbane-opptaket for nedlasting er en formidabel jobb som vi eventuelt må vurdere. Om ikke annet kan dere få laste ned klippet dere ser i YouTube-spilleren over, uten overganger og innklippsbilder, enten som prores eller mpeg 4. (Høyreklikk og velg «lagre som». Filstørrelser henholdsvis 2,04 GB og 251 MB.)

I tillegg kan dere laste ned tilhørende data fra GPS-loggerne: henholdsvis iPhone og Carlsens hjemmelagede modell (høyreklikk og velg «lagre som» for å laste ned). Akselerometerdata fra begge systemene er utsatt for de samme rystelser og vibrasjoner som kameraet, men har naturlig nok ikke et system som kompenserer for dette. Dataene som logges fra akselerometerne blir dermed svært varierende.

Da har dere muligheten til å leke og teste litt dere også. Hvis du ikke er noen film- eller dataguru, kan du så klart dele idéene dine i kommentarfeltet. Det er takket være denne typen eksperimentering og utveksling av ønsker og påfunn at vi har kunnet lage programmer som Bergensbanen og Hurtigruten.

53 kommentarer

  1. Dette er veldig, veldig bra. Nordlandsbanen over Saltfjellet er en opplevelse. Trønderdelen av banen er bare middels spennende, etter min erfaring, men så kan det også være at jeg aldri har vært veldig bevisst når toget har reist gjennom den delen.

    Nettopp over Saltfjellet ønsker jeg meg en veldig ren sending, nesten bare med et pling når vi passerer polarsirkelen. Voksenopplæringsaspektet nettopp da kan kanskje være at polarsirkelen flytter litt på seg, og ikke er på det stedet der det står monumenter. Der slakker toget av om sommeren, slik at turistene kan se. (Kan de sees på opptaket?)

    Nordlandsbanen og krigshistorien er tett knyttet til sammen, og selv om det ikke bør bli en langdryg historietime, kan jo vi seere få vite hvem som bygde banen.

    På Grong er det en ganske unik matmulighet, men den burde dere kanskje visst om før programmet gikk. Det er en kinesisk restaurant på stasjonen, og som kan levere mat i døråpninga. Før tok til og med NSB opp bestillinger, og formidlet videre til dem.

    Når det gjelder det tekniske, var jeg godt fornøyd med det som foregikk med Hurtigruten. TV-bildet var ganske rent, mens man kunne finne ekstratilbud på nettsiden.

    Svar på denne kommentaren

  2. Kjempebra tiltak! Jeg gleder meg til å kunne se hele strekningen på TV, eventuelt laste ned. Dessverre eksisterer ikke Bahn-TV på Astra lenger. Der kunne jeg sitte i timevis å betrakte landskap og bebyggelse filmet fra loket, samtidig som jeg fulgte med på kartet.
    Svært interessant å få innblikk i hvordan dere planlegger og gjennomfører et slik prosjekt.

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Gerd!

      Det var litt tåkete på begynnelsen av turen, men slett ikke nitrist eller bare grått og kjedelig (i alle fall ikke slik jeg som bergenser vil definere nitrist og kjedelig). Tåken lå stort sett litt i høyden, så man fikk definitivt et inntrykk av landskapet rundt, om enn ikke full uttelliing.

      Svar på denne kommentaren

  3. Arne Stenstadvold

    Hva med å ta for seg «Telemarkskanalen, sluse for sluse». Det er jo en fantastisk tur fra Skien opp til Dalen og evt ned igjen.
    MS Victoria fra Skien og opp, direktesendt, som Hurtigruten. 10 timer. Må vel gå fint vel??
    Atter en urnorsk slow-TV mulighet. 120 år historie langsmed kanalen og dens sluser.

    Svar på denne kommentaren

  4. Når dette skal filmes på alvor, bør man velge det nordgående nattogget en kveld rundt sankthans med godt værvarsel. da får man se Nordlandsbanen fra sin aller fineste side, med soloppgang i Namdalen, snø på toppene, nytt og friskt løv på trærne, våren på Saltfjellet osv.

    Ja, jeg har tatt turen en rekke ganger.

    Svar på denne kommentaren

  5. Jeg synes det bør være med mere motorlyd på opptaket. Dette er tross alt et dieseltog, dette. Skjønner at prating i førerrommet ikke skal ut på TV. Foreslår at dere setter en mikrofon i bakre førerrom. Der er det skikkelig lyd! Ihvertfall mikse det slik at vi hører det av og til…

    Svar på denne kommentaren

    • Åge Taule (svar til Egil)

      Denne recorderen ble anskaffet sent i høst for å ha en rimelig backupmulighet i forskjellig situasjoner, og fordi vi var nysgjerrige på mulighetene den kunne gi oss. Den gang kunne den bare gjøre opptak i ukomprimert HD (1080i50)som har en datarate på ca 1,5Gb/s. Dermed endte vi på Crucial RealSSD C300, rett og slett fordi det var det leverandøren (Video4) anbefalte for slike hastigheter. DNxHD opptakene på Nordlandsbanen er i 220Mb/s, så her er det sikkert flere disker som kunne gjort jobben.

      DNxHD er såvidt jeg vet ikke optimalt i FCP, men det lar seg bruke (det er lenge siden jeg redigerte selv, så dette er jeg blitt fortalt). For Premiere vet jeg ikke. Men foreløpig er det kun det som er mulig i tillegg til ukomprimert video på denne recorderen. På Jan Eggums 60-års konsert, som ble sendt i romjulen, mastret vi i ukomprimert HD, som så ble spilt inn i FCP for redigering etterpå.

      Men om DNxHD opptakene som ble gjort på Nordlandsbanen blir brukt, eller kun skal få leve som backup, gjenstår å se…

      Svar på denne kommentaren

  6. Jeg må si at NRK ikke er tro mot rail fans. Sitte på så flott materiale uten å legge det ut er nærmest en skam.

    Flott prosjekt, men jeg bare håper dere får med motorlyden og skinnelyden. Og ikke skift så mye vinkler slik dere gjorde med Hurtigruten 365.

    Håper jeg ikke virker altfor negativ her.:)

    Svar på denne kommentaren

        • Som nevnt vet vi ikke nøyaktig når det blir, men vi har en del idéer og planer, så får vi se hva det blir av alt sammen til slutt.

          Vi hadde en egen mikrofon som hang på utsiden av lokomotivet for å fange opp best mulig lyd. Denne ble pakket inn i plastfolie og en «raggsokk» og ble behørlig tapet på alle bauger og kanter for å hindre vanninntrengning. Når loket går med hastigheter opp mot 100 km/h er det ikke så lett å finne en mikrofonplassering utendørs som gir annet enn vindstøy. Vi la mikrofonen i trappen/stigen opp til førerhuset, og det lot til å virke ganske bra.

          Lyden fra denne mikrofonen er den du hører på testklippet vi har lagt ut.

          Svar på denne kommentaren

  7. Kaare K. Johnsen

    Får ikke lastet ned klippet fra Nordlandsbanen, verken prores (mov) eller mp4. Kommer melding om «Kan ikke laste ned …». Hvis jeg i stedet prøver å venstreklikke på lenkene, kommer «File not found».

    Svar på denne kommentaren

  8. Kaare K. Johnsen

    Jeg håper virkelig dere unngår å få en slik ubehagelig høy ule/pipelyd (fra motoren? skinnene?) som det er på den smakebiten fra Nordlandsbanen! Hvis det blir slik, blir jeg nødt til å se på programmet uten lyd.

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Rolf!

      Vi er i gang med et prosjekt hvor vi filmer Nordlandsbanen flere ganger gjennom hele (jubileums)året. Nøyaktig hvordan resultatet av dette blir til slutt, vet vi ikke – men du kommer garantert til å få se Nordlandsbanen på TV eller nett – eller begge deler -i en eller annen form.

      Svar på denne kommentaren

  9. Flott at dere filmer turen i nordlandbanen, er så flott strekning når været er bra, både fjell og daler. Men har dere bestemt at det blir sendt minutt for minutt, eller blir det bare klipp som blir vist på tv og nett?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>