on Maiden Voyage

Postet til: DRM, Fildeling, Film & TV

Hollywood med stø kurs mot isfjellet


Situasjonen var idiotisk i 2005. Og er det fremdeles. Når skal film- og fjernsynsbransjen hoste opp noen skikkelige tjenester på nett?

Bakgrunnen for denne litt oppgitte innledningen er at flere har gjort meg oppmerksom på denne stripen fra Oatmeal.

Den handler om en kar som desperat prøver å få kjøpt TV-serien Game of Thrones på nett. Det viser seg å være vanskelig. Han har penger, han prøver hardt, men til slutt må han gi opp. Og djevelen på høyre skulder vinner.

Det er en irriterende historie. Men for meg blir den ekstra irriterende fordi jeg tegnet denne i 2005. Ja, for snart syv år siden! Før vi startet NRKbeta. Før du visste hva Facebook og Twitter var. Før YouTube var ute av beta. Før nettbrett og skikkelige smarttelefoner. Før Spotify. Mye har blitt snudd på hodet siden da. Bare ikke rettighetshåndtering i film- og fjernsynsbransjen. Historien var nemlig identisk.

Jeg brukte denne historien i presentasjonene mine for en del år siden. Men sluttet fordi den begynte å bli litt tilårskommen i en bransje der alt utvikler seg fort. Men jeg må kanskje ta den opp igjen. Og tillater meg å repetere hele greien her nå:



Om ikke annet, så har de fleste TV-kanalene i Norge begynt å sende i HD etter at denne ble tegnet. I 2005 fikk du teknisk sett vesentlig bedre kvalitet på TV-programmene fra The Pirate Bay sammenlignet med det du så på tradisjonelt TV.

Sa du intet nytt?

Joda, en del har skjedd siden 2005. Vi har fått filmer i iTunes, Comoyo, SF Anytime, Voddler, NetFlix, Hulu og diverse. Men alle sammen med variabel kvalitet, begrenset utvalg, ikke nødvendigvis tilgjengelig i Norge, begrenset plattformstøtte osv.

Situasjonen er så hjelpeløs at det blir vanskelig for en teknisk oppegående pappa å forklare seg når poden stiller en til veggs. På lørdag hadde pappa og de to guttene på syv og åtte bestemt seg for å se film. Vi var ute i bilen og de meldte at de ville se animasjonsfilmen Rio. Jeg sier at vi kan stoppe i en butikk og kjøpe den. Da kommer det kontant og undrende fra åtteåringen:

«Kan vi ikke bare kjøpe den på internett?»

Jeg svarer at joda, det kan vi kanskje. Men sansynligvis ikke med norsk tale. Åtteåringen gir seg ikke: «hæ? kan du ikke bare velge norsk tale?». Jeg må prøve å forklare at det kan du ikke sånn uten videre. Jeg sjekker iTunes på mobilen og ser at de faktisk har Rio i den norske iTunesbutikken. Men bare med engelsk tale.

Tilfeldigvis har de en fysisk kopi av Rio på DVD i den lokale Rimibutikken. Og det kommer enda en gang fra åtteåringen da jeg la denne arkaiske fysiske plastplaten på handlebåndet: «pappa, jeg skjønner ikke hvorfor du ikke bare kunne kjøpe den filmen på internett.»

Nei, gutten min. Det skjønner ikke jeg heller.

Gutten bruker langt mer tid på dataspill enn filmer. Og har aldri sett et dataspill på en fysisk plastplate. Han er vant til at denslags kjøper vi på nett. Da jeg tok frem denne gamle artikkelen så jeg også mine tre råd til filmbransjen i 2005:

1. Lag brukervennlige høykvalitetsalternativer til ulovlig nedlasting.
2. Husk: verden er sammenkoblet. Systemet med regionsperre på DVD var en dårlig idé allerede tilbake i 1996 da DVD ble født. Og er en enda dårligere idé i dag.
3. Tilgjengelighet! Folk vil spille innholdet på alle dingsene sine.

Men jeg var naiv. Jeg så på det hele med publikums øyne. Bransjen er så mye mer kompleks. Det er så mange som vil ha en del av kaken. Det er så mange som vil ha kontroll på kunden. Det er så mange som vil ha kontroll på hvilken dings du spiller innholdet. Og det blir ikke bedre av idiotisk teknologi som gjør det umulig for selv teknisk svært oppegående mennesker å forstå hvorfor de ikke får se innholdet de kjøpte.

Det er så mange som vil ha kontroll at de risikerer å ende med å miste kontrollen totalt alle sammen.

Og jeg har ikke bedre råd å komme med enn dem jeg hadde i 2005. Her på NRKbeta har vi repetert og utdypet dem. Vi har analysert musikkindustrien og snakket med Peter Sunde om The Pirate Bay.

En gang for mange år siden holdt jeg et foredrag for et stort medieselskap ombord på en av de mange cruisebåtene som går mot kontinentet fra Oslo. Vi var flere som prøvde å nevne at internett var kommet for å bli og at bransjen ville endre seg. Publikum var lite begeistret for det de hørte. Da foredragsholderne var på vei av båten etter endt seminar og den skulle ta passasjerene trygt sørover hvisker en av de andre foredragsholderne meg i øret: «Vi har nettopp holdt foredrag på Titanic».

Har dere noen bedre råd til bransjen? Eller enda bedre: er det noe vi har gått glipp av? Noe vi ikke har skjønt? Finnes det en stor høykvalitetstjeneste med et formidabelt utvalg film- og TV-innhold der ute?

113 kommentarer

  1. Dette er da ikke vanskelig. Serien kan kjøpes på nett, f.eks. her:

    link to cdon.no

    Her får du også norsk teksting. Hvis du e rmillionær, har du også råd til en Blu-rayspiller.

    Hvis du synes det er tungvint, kan du kjøpe noe annet, eller spare pengene.

    Skjønner ikke hva som er problemet?

    Svar på denne kommentaren

      • Toralf Sandåker (svar til Thomas)

        Da kan du vel kjøpe en annen film? Hvis tilbyder ikke kan skaffe den «Nå» er det jo deres problem. Det finnes andre filmer, og de taper salg. Ingen må se en film, det er høyst frivillig. Vi snakker ikke diabetesmedisin her.

        Svar på denne kommentaren

        • Poenget er, Sandåker, at filmbransjen kunne for MANGE år siden ha nyttiggjort seg teknologien som «piratene» bruker for distribusjon. Torrenten fyller 10 år i år, og det er helt utrolig at bransjen har brukt så mye energi på å stikke kjepper i hjulene på noe de heller kunne ha utnytta. Folket kjenner jo til teknologien og teknikken; det er jo bare å kaste seg over det!

          At du diskuterer det fysiske formatet viser at du ikke helt har skjønt poenget med artikkelen/debatten. Dette skriver jeg ikke for å være nedlatende eller noe annet negativt, men skytset du retter faller helt på siden av blinken.

          Det er klart at rettigheter på tvers av grenser vil være et problem, men dette er jus som burde kunne la seg løse – dersom det i det hele tatt finnes vilje til det. Uheldigvis har det ikke sett sånn ut foreløpig.

          Jeg har ingen problemer med å forstå at man «MÅ se neste episode NÅ» – jeg har vært der selv. Da holder det ikke at jeg kan bestille noe fra CDon og vente i flere dager. Det er ikke diabetesmedisin, men det er ikke det dette handler om.

          HVORFOR skal en så stor bransje, som på enkelte teknologiske områder er svært langt framme være sinker på denne? Som attpåtil kunne vært med på å vinne kampen mot piratvirksomhet samtidig som de tjener penger på det – ikke mens de bruker millioner på advokater for å stoppe ulovlig virksomhet.

          Steng et sted, og du har 5 speil oppe i løpet av to timer.

          Jeg er 100% enig med Erik S her.

          Svar på denne kommentaren

          • Toralf Sandåker (svar til Bjarne R Olsen)

            Jeg er også helt enig med Eirik, og jeg skjønner nok mer enn du tror av dette.

            Men jeg skjønner fremdeles ikke hva som er problemet med å avstå fra dette «behovet» for å kjøpe en film NÅ, når den ikke er tilgjengelig. Det er som sagt ikke diabetesmedisin vi snakker om, ei heller heroin.

            Om butikken er stengt for helgen og du vil kjøpe øl, kan du gå på bar eller restaurant, eller ta opp et par flasker fra kjelleren, om du har noen til overs. Eller du kan drikke vann fra springen og holde deg edru.

            At filmbransjen ikke vil eller kan levere det som noen her i Norge vil ha når de vil ha det, er jo ikke større problem enn at de går glipp av omsetning. Det er jo filmbransjens problem og ikke brukernes.

            Det jeg savner i Eiriks artikkel er nettopp det åpenbare alternativet: at vi som forbeukere begynner å bruke forbrukermakt og bruker pengene våre på noe annet, noe som er tilgjengelig. Da må leverandørene enten gå konk eller skjerpe seg.

            Men det går ikke hvis vi skriker etter filmer som om det var dop.

            Svar på denne kommentaren

            • Problemet med å avstå er at forbrukere ikke gidder å avstå. Man er villig til å betale, men det er ikke mulig.

              Samtidig legger piratene ut sine versjoner i ekstremt bra kvalitet, miljøet rundt sørger for teksting på flere språk – og man kan få alt levert automatisk gjennom en RSS-strøm.

              Piratene leverer innhold raskt, på en bedre og mer dynamisk platform, uten DRM og med mulighet for automatisering. film- og tvbransjen leverer treigt, i dårlige formater uten mulighet for automatisering.

              Svar på denne kommentaren

              • Toralf Sandåker (svar til Jarle)

                > Så du er egentlig mot alle netttjenester?

                Tvert imot, jeg er en entusiastisk bruker av både nett og annen teknologi. Jeg har vært nettentusiast siden 1993.

                > Du fremstår mest av alt som teknologisk avlegs og bakstreversk med den type argumenter.

                Det skal du få lov å mene. De som kjenner meg, beskylder meg for å være overlag teknofrik, så da har vi balanse.

                Pleier du å karakterisere dem som skriver innlegg du er uenig i, fremfor å diskutere med dem?

                Svar på denne kommentaren

            • Problemet er jo at det er fullt mulig å se filmen eller tvserien NÅ. Sålenge en bare laster ned gratis. Det blir da ganske enkelt det opplagte alternativet for de fleste.

              Hadde hollywood gjørt det MULIG for folk å betale for det så hadde veldig mange gjort nettopp det.

              Svar på denne kommentaren

      • Toralf Sandåker (svar til Martin)

        Takk, jeg har fått med meg den. Og dessuten lest Andy Ihnatkos kommentar til den:

        link to ihnatko.com

        Her snakkes mye forbi hverandre. Jeg er, som sagt, helt enig i hva Eirik Solheim skriver om det håpløse i hvordan deler av filmindustriens rettighetshåndtering fungerer. Eller ikke fungerer.

        Men jeg deler ikke opphisselsen til mange av dem som kommenterer her. Det er ingen menneskerett å se en TV-serie NÅ. Det er ingen menneskerett å se en amerikansk TV-serie i Norge før den er lovlig tilgjengelig i Norge. Det er ingen menneskerett at alt skal være tilgjengelig når som helst, hvor som helst.

        Men det er dårlig business for rettighetshaverne å ikke gjøre innholdet tilgjengelig på den måten betalende forbrukere ønsker. Og det er strategisk dumt. Veldig enig i det.

        Så hva gjør vi med det? Jeg mener: gi f.. i dem som ikke vil ha pengene dine, og bruke dem på noe annet. Noe som ER tilgjengelig.

        Problemet her er kanskje at filmindustrien vet at det er mange potensielle brukere der ute som er så avhengige av å få øyeblikkelig behovstilfredsstillelse, og på den måten opprettholder en ubalanse i markedet. De blir nyttige idioter som bygger opp selgers marked. Disse seriene og filmene blir så attraktive at det koster for lite å fortsette med den tåpelige policyen selskapene har.

        Hadde film- og serieinteresserte ignorert dem, latt dem seile sin egen sjø og lagt pengene i noe annet, altså strupet etterspørselen, ville produsentene mistet grepet. Med større tilbud enn etterspørsel øker tilgjengeligheten og prisene går ned, og vi får byttet ut dårlig business med ny business som skjønner markedet.

        For det er tilbud og etterspørsel det handler om. Med alle de nettfrelste mediekonsumentene som hyler etter «film nå», øker etterspørselen til produsentenes fordel. Hvorfor ikke flokke seg om alternativene?

        Svar på denne kommentaren

        • Tingen er at betalingsvillige kunder ikke får mulighet til å kjøpe produktet de ønsker på grunn av et antikvarisk rettighetsregime som ignorerer at en digital plattform eksisterer. Dette i seg selv er ikke et stort problem. Det er bare å ta pengene andre steder.

          Utfordringen er at det samtidig eksisterer et ulovlig alternativ. Selv uten pris som faktor er det i all hovedsak mye bedre enn lovlige alternativer. Mange vil naturligvis benytte seg av muligheten.

          Problemet begynner så når rettighetshaverne ser at folk benytter seg av denne muligheten. Da får man drakoniske lovforslag som SOPA og PIPA, og hele internetts anonyme frihetskultur står i fare. Dette er hovedproblemet.

          Svar på denne kommentaren

        • Problemet er, som andre har påpekt, at filmindustrien, i stedet for å løse problemet og se hvordan de kan tjene penger i lassevis, står bak lover og lov-forslag som SOPA, ACTA og endringer i den norske åndsverksloven. Resultatet er dårlige nyheter for deg og meg. Selv om vi aldri har lastet ned noe ulovlig (eller «ulovlig», ymmv). Selv om vi pent kjøper DVD’er. Selv om vi venter hele år for å få se neste episode av Dexter eller Breaking Bad.

          Det er mulig jeg, som du, bør rette indignasjonen mot de som laster ned fra nettet, men i dette tilfellet mener jeg at det faktisk er filmselskapene som skaper problemet.

          Svar på denne kommentaren

          • Toralf Sandåker (svar til Martin)

            Jeg retter slett ikke indignasjonen mot dem som laster ned ulovlig, snarere mot dem som laster opp og særlig lager løsninger som kobler ned- og opplastere. I tillegg selvsagt til industrien selv, men jeg gidder ikke felle så mange tårer for private selskaper som ikke vil ha kunder eller omstille seg. De går før eller senere samme vei som skrivemaskinen hvis de ikke raskt gjør neo mer smart.

            Det jeg derimot prøver å´få fram, er at brukerne som sutrer over elendigheten i stedet for aktivt å bruke pengene på annen måte, ikke har min medlidenhet. Og når argumenter for ulovligheter nærmer seg argumentene som brukes om rusmisbrukere (må ha det, bare må ha det), er det vanskelig å ta dem på alvor.

            Svar på denne kommentaren

            • Men denne diskusjonen er egentlig poengløs Toralf, for uansett hva som er rett og galt er dette realiteten. Den enkleste (eneste?) måten plateselskap/tv-selskap etc kan tjene penger på nå er å bli bedre enn piratene, ikke å kjøre holdningskampanjer.

              Svar på denne kommentaren

              • Toralf Sandåker (svar til Erlend)

                Jeg snakker ikke om holdningskampanjer. Kopierer du bevisst ulovlig, risikerer du å bli rettsforfulgt. Som andre lovbrytere løper du en risiko, og den kan du ikke fri deg fra. Loven gjelder uansett hvor dumme de er i film- og musikkindustrien.

                Svar på denne kommentaren

  2. Joar R. Rasmussen

    Er dette en dårlig spøk, eller er du vanskelig med vilje på noe vis nå?
    Hvis du trenger å få ting inn med teskje, så skal jeg gjøre det: Dette handler om å få kjøpt OG LEVERT film over internett. Å fange innhold på plater av plastikk slutta de fleste med rundt årtusenskiftet, med god grunn..

    Svar på denne kommentaren

    • Toralf Sandåker (svar til Joar R. Rasmussen)

      Jeg er fullstendig klar over at det er snakk om å kjøpe og få levert film over nett. Når det ikke e rmulig, er jo ikke det mitt problem, men selgerens/utgiverens? Jeg ironiserer litt fordi artikkelen helt utelater den selvsagte muligheten å kjøpe noe annet eller la være å kjøpe.

      Det er kunden som bestemmer, og selgeren som vinner eller taper.

      Svar på denne kommentaren

      • Poenget er ikke at jeg har lyst til å se en film eller serie, jeg har lyst til å se én bestemt film eller serie, og jeg har ikke lyst til å vente til den kommer på DVD/Blu-Ray et år etter utgivelse i USA. Et godt eksempel er den nye Muppetsfilmen, som Disney til slutt bestemte at ikke var egnet til det norske publikummet, og de kommer nok ikke til å gi den ut før til høsten her i Norge.

        Når verden nå er blitt så globalisert, og det i tillegg er så enkelt å gi ut en film over nettet, gir det ikke mening at man må vente på at noen andre har sett den først, for så å kunne trykke opp en mengde plastikkplater før man kan lansere den på nettet og.

        Svar på denne kommentaren

      • Skjønner ikke hva du maser om at man «bare kan finne noe annet».
        Greia er at det er utrolig at man fortsatt ikke kan kjøpe en film på nettet og laste den ned lovlig.
        Hvorfor man MÅ se på film akkurat da? Vel, kanskje fordi man har lyst til å se den filmen, og man ikke vil planlegge en uke i forveien for å få en plastplate i posten som nå skal rippes for å ha den på harddisk.
        Du sier det er selger/utgivers tap, men det er det jo ikke. Det er kunden som taper, utgiverne tjener i bøtter og spann uansett i andre markeder (TV, andre land osv).
        De kunne tjent mer, men de TAPER ikke penger.

        Svar på denne kommentaren

      • Mange av oss gjør da også det. Men det gjelder jo tross alt en fryktelig del av all tilgjengelig film.

        Dessuten blir dette brukt mot oss: Når salget av noe går dårlig for filmbransjen, argumenterer de med at «piratkopieringa har skylda, vi må få tøffere lover»

        Svar på denne kommentaren

  3. God råd til bransjen: i slike overgangstider er det mulig å kapre store markedsandeler og få et forsprang på dem som sitter på gjerdet. Det lønner seg ikke å vente. Om to år kan løpet være kjørt og muligheten til å etablere seg i en ny kanal eller et nytt marked er mindre, kanskje borte.

    Svar på denne kommentaren

  4. Jeg skjønner ikke hvorfor folk jobber så hardt for å gi penger til en bransje som har milliard-inntekter og bruker disse pengene på å sloss mot det viktigste verktøyet vi har i kampen mot fattigdom, analfabetisme, klimaendringer, krig, osv., osv. (altså internett)

    Ikke bare det, men de gjør det ved å korrumpere politikere og tjenestemenn og undergrave demokratiet og nasjoners selvråderett.

    Hvorfor skulle jeg ha lyst til å gi penger til disse folka? Prøv å bytt ut så mye underholdning fra disse med indie underholdning fra f.eks. Vodo og Jamendo (og mange andre steder) som mulig, og pirat resten med glede.

    Svar på denne kommentaren

    • Toralf Sandåker (svar til Børge A. Roum)

      Piratkopiering er selvsagt helt uakseptabelt som alternativ til å kjøpe. Akkurat som brekk er et uakseptabelt alternativ til å vente til butikken åpner.

      Men det er jo en helt grei oppfordring å bruke pengene på noe annet. Det er sannsynlivis den eneste måten å få endringer på her.

      Svar på denne kommentaren

      • Jeg får et inntrykk av at du ikke helt har forstått hvilke mekanismer
        som virker her og hva som er problemet.

        Hele premisset er jo at man gjerne vil gi penger til skaperne, men at
        det i praksis er umulig. Hvis noen ikke vil ha pengene dine, er det
        begrenset hvor mye forbrukermakt du kan utøve, utover å påpeke at de
        kunne ha fått pengene dine hvis de ønsket det.

        Du kan gjerne synes at piratkopiering er uakseptabelt (selv om det på
        ingen måte er noe selvsagt over påstanden), men når du setter opp å
        kjøpe innholdet og å piratkopiere det som de to alternativene
        demonstrerer du at du har gått glipp av essensen i artikkelen: Å kjøpe
        innholdet er ikke et alternativ. Det går ikke an.

        Svar på denne kommentaren

        • Toralf Sandåker (svar til asmundg)

          Jeg forstår dette meget godt. Jeg har hatt medieteknologi som arbeidsfelt i snart 25 år. Først som konsulent for mediebedrifter, de siste 11-12 årene som teknologijournalist. Men kanskje derfor ser jeg dette også i et annet perspektiv enn dem som fortsatt, etter 6-7 år er oppgitte over at filmprodusentene ikke kjenner sin besøkelsestid. Og stopper med det.

          Jeg er ikke uenig i det, tvert imot, jeg mener filmindustrien gjør noe veldig dumt. Men jeg er like oppgitt over strategien til dem som hyler høyest om de håpløse medieprodusentene (den var ikke til Eirik Solheim, han er en saklig og velorientert observatør på dette feltet). Det virker som om de ikke skjønner at den eneste forbrukermakten som hjelper, er å velge noe annet – å gjøre de produktene som ikke tilbys legalt uinteressante. Da svinner markedet for dem hen, og åpner vei for andre medietilbud; indie-film og -musikk, nye produsenter som har annen policy osv.

          Eller man kan rett og slett sette av litt mer til ferien, eller neo helt annet.

          Slik jeg ser det, er den store skare av folk som hyler etter mediebransjens trege og dårlige kundetilfredsstillelse, mediebransjens nyttige idioter.

          Svar på denne kommentaren

      • Jeg ser at du drar opp dette argumentet om å bruke pengene på noe annet i stedet (implisitt en annen film/TV-serie). Du mener altså at forbrukerens makt mot markedsøkonomien er å støtte alternativet til det produktet en gitt leverandør ikke klarer å levere. Dessverre er det slik i dag at uansett hva du bruker penger på når det kommer til film og/eller TV-serier så havner det i de aller fleste tilfeller i samme lomme.

        Ta for eksempel det kjente Warner Brothers: La oss si at du har lyst å kjøpe en film som er distribuert av Warner Bros. Problemet er at denne filmen ikke lar seg kjøpe i digital versjon, og release date for DVD er enda mange måneder unna. Hvis man følger ditt tankesett om å heller bruke pengene på noe annet (som en passiv-aggressiv protest) kan man f.eks. føle seg fristet til å kjøpe en film utgitt av New Line Cinema i stedet, som er tilgjengelig i digital versjon. Eller kanskje en TV-serie fra HBO som også er tilgjengelig digitalt. Her kommer problemet: Warner Brothers, New Line Cinema og HBO er alle del av samme mediakonsern, Time Warner. Dette gjelder også Cartoon Network, CNN, DC Comics, Turner Broadcasting System, Castle Rock Entertainment og AOL, bare for å nevne noen av de kjente merkevarene i Time Warners katalog. Å «protestere» mot et selskap ved å prøve å bruke markedsøkonomiske metoder hjelper altså ikke: pengene havner i samme lomme uansett, fordi mediekonsernene er så flinke til å gi oss en illusjon av stort utvalg.

        Svar på denne kommentaren

        • Toralf Sandåker (svar til Stian)

          Hvorfor må alternativet være film? Hva med musikk, øl, eller en iskrem?

          Eller er hele verden avhengige av å se visse amerikanske filmer og TV-serier?

          I så fall har jo produsentene fått det akkurat som de vil.

          Svar på denne kommentaren

          • Det er vel greit å ha det synet om man ikke er interessert i film, men i denne saken er jeg først og fremst en film- og serieentusiast, ikke en forbruker. Det er ikke et alternativ å velge bort musikk, film og serier, disse gjør livet verdt å leve. TV har jeg for det meste sluttet med, og man kan åpenbart ikke gå ut og drikke øl hver gang man har lyst til å se en film heller. Jeg sprakk på piratkopiering da jeg var midt i en serie med noen snasne cliffhangers. Alternativet var å vente til neste år. Sånn er det ikke lengre. Fraværet av tilgjengelighet fra produsentene når teknologien er rett og slett absurd. Har gått over til US itunes og Netflix nå, det hjelper endel, om enn ikke for de som ønsker norske undertekster.

            Svar på denne kommentaren

      • Problemstillinga er ikke om man skal vente til butikken åpner neste morgen, eller begå. Valget er mellom å gjennomføre brekket, når man vet at butikkeieren kun selger til folk i spesifikke land pga. et regelverk de har laga sjæl, men ikke til deg.

        Svar på denne kommentaren

          • Pål M. Lykkja (svar til Toralf Sandåker)

            Toralf Sandåker skrev: «Sådan er kapitalismen. Du velger blant tilgjengelige tilbud, eller avstår. De som ikke blir valgt, forsvinner fra markedet. Lovbrytere bures inn.»

            Kapitalisme kan være veldig mye, allerede Adam Smith forstod at man ikke kan la kapitalistene få bestemme spillereglene alene. Det er forresten ikke før man kom inn på 2000-tallet at verden begynte å forstå hva Adam Smith egentlig mente, det er de fleste Adam Smith eksperter enige om tror jeg.

            Jeg så en dokmentar om oljehistorie for noen dager siden der «de syv søstre» (syv multinasjonale aktører) forhandlet med araberstatene. Det morsomme var at da noen av statene ymta frampå at denne olja tilhørte jo egentlig de landene den kom ifra så ble britene fly forbanna og henviste til en emir som hadde skrevet på et papir at oljen var i følge Koranen for verdensmarkedet. Det var et svik mot Koranen med andre ord å nasjonalisere oljen :-)

            Dersom du tar en titt på boka «Thinking, Fast and Slow» så vil du se at forutsetningene som ligger til grunn for markedstenkningen har forbausende lite med virkeligheten å gjøre. Også «The Penguin and the Leviathan: How Cooperation Triumphs over Self-Interest» er verd et besøk.

            Disse bøkene vil ikke endre den gjengse oppfatning om hvordan markedet fungerer fordi folk flest skifter ikke mening i særlig stor grad etter 20-åra. Men den yngre generasjonen er det håp for.

            Svar på denne kommentaren

      • Menneskerettsfråsegna artikkel 27:

        (1) Alle har rett til fritt å vere med i det kulturelle livet i samfunnet, til å nyte kunst og til å få sin part av dei vitskaplege nyvinningane og godane som følgjer med dei.

        Nedlasting til privat bruk av kultur som ikkje er praktisk tilgjengeleg på annan måte er ikkje tjuveri (i verste fall kan det vere brot på lov om opphavsrett i enkelte land), det er ein menneskerett. Men det er klårt betre å låne DVDen på biblioteket, om dei har han der.

        Svar på denne kommentaren

  5. Anbefaler sterk Free Ride av Robert Levine som gir litt bredere innsikt i temaet og litt flere sider enn det som er vanlig.
    link to amazon.com

    Ellers er det mange flere sider ved distribusjon av film også. F.eks. at hitil DVD salg og nå nettsalg ødelegger kinoenes muligheter. Det gjelder også TV serier med salg av rettigheter i forskjellige markeder. Det var grunnen til regionene som hadde noe for seg.
    Uten detaljert planlegging av hva som selges når i hvert marked ville bransjen tape mye!
    Og til de som tror st bransjen er så stor og tjener så mye penger er det også en sannet med noen modifikasjoner.
    Alt dette og mye mer gjør det ikke bare enkelt å selge på nettet.
    Nå mener jeg at man skal ta seg sammen og gjennomføre også ting som ikke er så enkelt!
    Filmer og TV-serier m.m. skulle vært lett tilgjengelig. Her har bransjen bommet skikkelig. Men lett har de det ikke. Kanskje en dag?

    Svar på denne kommentaren

    • digital distribusjon av film er da vanlig også i kinobransjen? eller har jeg gått glipp av noe?

      hvis jeg da ikke tar feil så er det jo ikke noe hinder i verden for å kjøre en film på alle digitale kinoer i verden samtidig…

      merkelig nok…

      Svar på denne kommentaren

  6. Jeg er 100% enig med artikkel-forfatteren. Det er rett og slett sinnsykt at man ikke kan kjøpe hva som helst av video når som helst via nettet.

    Men jeg ser 3 hovedgrunner til at det er sånn.

    1: Teknologi – Multicast er utrolig mye billigere enn unicast – sånn er det bare. Å multiplekse et signal via de tradisjonelle distribusjonskanalene for video er til sammenligning en «helt annen story» enn å la hver enkelt sitte å se hva som helst når som helst. Det å drive on-demand-tjeneste er dyre saker – blir ikke fete kontorer og høye lønninger av sånt. Noen (apple, hulu, thepiratebay) får det til som nevnt i artikkelen, men da treffer de neste problem.
    2: Rettighetshavere og sausen av nisser som skal ha noe er kompliserte greier. Bare se på NRK som ikke lengre legger dagsrevyen ut som podcast fordi TONO ikke liker tanken på at 20 sekunder norsk musikk kanskje kan være i et av innslagene. Jeg regner med at RIAA har samme utfordring i det amerikanske markedet som TONO har her. Og siden lovverkene ble skrevet før internet så er det ingenting som er standardisert over landegrensene.
    3: Kvalitet – selv om noen av oss i Scandinavia og deler av USA har rimelig feite fiberlinjer rett inn i stuene våre så er ikke dette tilfellet for «de store markedene». Så lenge man ikke kan selge et produkt som er bedre enn 1-2 Mbit så sier det seg vel selv at plater fremdeles blir tingen i noen år fremover. NRK nett-tv er vel maks 2 MBit eller noe sånt – ikke helt ideelt – i verdens rikeste land som P3 liker å kalle det. Men sånn er det. Vi klarer ikke engang de helt enkle datamengdene uten å skalere opp. Jo mere innhold vi skal gjøre/holde tilgjengelig – jo dyrere blir det i backend – jo høyere kvalitet vi skal servere – jo dyrere blir linjene vi må leie – og hvor er pengene? Hvem skal betale for alt dette her? Kisen i kina som trykker DVD-platene er fornøyd enn så lenge.

    Men tro meg – det kommer til å endre seg litt her hjemme på berget. Det er ting i anmarsj som jeg tror du vil like. Det tvinger seg frem fordi flere og flere velger å bruke de eksisterende nett-tv-løsningene. Det popper også opp flere og flere distributører som baserer ser på internet som platform. Så fortsett å stille spørsmål – så kommer endringene kanskje litt fortere :)

    Svar på denne kommentaren

  7. Flott at du tar opp akkurat dette. Og den tegne-stripen var faktisk helt genial.

    Jeg tror at skal man finne ut av dette må man se litt til siden. Nemlig til spillbransjen.

    I mange år har spillbransjen hatt samme problem som blir beskrevet her. Så kom steam. Og spillerne kunne laste ned spill direkte etter kjøp. Hvorfor har ikke Hollywood kastet seg på samme båt? Du må jo være blind for ikke å se at Valve har vokst seg fete på pengene våre. Piratene har også blitt færre ettersom Steam gjør det mer tilgjengelig enn piratene.

    Men selv om digital distribusjon er både enklere for selger og utvikler så er spillene på steam generelt dyrere enn i butikk. Er ikke dette rart? At om du kjøper et fysisk produkt som åpenbart er dyrere å produsere og selge, så betaler du MINDRE enn om du kjøper en digital kopi?

    Årsaken til dette er selvfølgelig ikke Valve, men bedrifter som GameStop som truer med å ta bort produktet fra hyllene. En krampetrekning fra en døende detaljist bransje. Og om GameStop faktisk hadde tatt bort spillet fra hyllene ville salgene stupt.

    Spillbransjen har enorme utviklingskostnader, og kan derfor ikke ta sjansen på at online salget er nok til tjene inn flere år uten inntekt mens spillet ble utviklet.

    Denne utfordringen kan DIREKTE oversettes til filmbransjen også. Men ettersom filmbransjen er mye eldre og mye mer etablert vil overgangen fra DVD / Blueray til nettsalg være mye vanskeligere. Hollywood har rett og slett ikke råd til å miste plassen i butikkhyllene akkurat som spillbransjen ikke har det.

    Så resultatet er at Hollywood spør seg selv hvordan de kan beholde de gode relasjonene med detaljistene og likevel komme piratene til livs. med andre ord istedet for å gjøre noe med selve problemet ender de opp med å prøve å gjøre noe med symptomene istedet. Nemlig SOPA / PIPA.

    Overnevnte situasjon passer bedre til film enn til tv-serier, men det er også veldig mange likhetstrekk.

    Netflix har prøvd i lang til å bli tv/filmverdenens svar på Steam, men møter store utfordringer fra produsentene som ikke vil selge rettigheter.

    Så med andre ord dette er ikke Hollywoods feil, fingeren på pekes på detaljistene.

    Svar på denne kommentaren

  8. Ett av problemene til underholdningsindustrien er påvirkning fra eiere med vikarierende motiver. Hadde alle bare vært interessert i å optimalisere den kreative prosessen og distribuere produktene mest mulig effektivt hadde alt vært mye enklere. En stor del av kapitalen som er investert i den tradisjonelle underholdnings-industrien er låst opp i industrielle foretak for produksjon og distribusjon av fysiske media. Investorer som er tungt representert i dette segmentet er nok den største grunnen til at mediebransjen oppfattes som reaksjonær og bakstreversk mht ny teknologi. Legger man til et element av grådighet nærmer man seg et komplett bilde. Det er mange som drømmer om å kunne eliminere 95% av kostnadene knyttet til formidling av kunnskap og underholdning ved å kvitte seg med fysisk medie, og samtidig kunne opprettholde samme enhetspris i markedet. Driftsmarginer som disse menneskene drømmer om vil ikke konsumentene uten videre akseptere, og fri konkurranse setter normalt grenser for slikt. Dette er bakteppet for utvikling og bruk av DRM, etablering av bransjekarteller og utstrakt lobbyvirksomhet for å påvirke lovgivning i retning av å beskytte gjeldende praksis.

    Svar på denne kommentaren

  9. Veldig enig, men hørte det single litt i glass også. Opplever ofte at innhold fra NRK Nett-TV er tilgjengelig på PC og ikke iPad. Og ikke mange timer siden NRK sa at de ikke vil støtte Xbox på sin nye plattform fordi brukerne må betale. Minner om Trafikanten som ikke ville gi ut informasjon til Google fordi de selger annonser.

    Svar på denne kommentaren

    • Hei ThorH

      Til glassingling :.)

      Ikke noen vond vilje fra vår side. Når vi har vurdert støtte til plattformer har vi nøye gått igjennom dette med hensyn til utbredelse, teknisk egnethet, åpenhet i plattformer og tekniske utfordringer (les: hvor mye jobb betyr det at vi må gjøre for å tilpasse til denne).

      Det betyr at vi har gjort en prioritet av plattformer som er åpne (ikke bak noen former for betalingsmur) og plattformer som har stor utbredelse (eller at vi mistenker at de kommer til å få dette). Her er vi også brukt Analyseavdelingen til NRK for å gjøre vurderinger – sammen med våre egne tekniske eksperter.

      Dette har i sum ført til en prioritering, men denne prioriteringen er selvsagt alltid mulig å endre – etter gode innspill og dersom det skjer endringer i forutsetningene.

      mvh
      GeirB

      Svar på denne kommentaren

      • Toralf Sandåker (svar til Geir Børdalen)

        Hva slags betalingsmur sikter du til for å kunne se Nett-TV på en iPad? At du må betale for iPaden?

        Det er jo bare å sørge for at Nett-TV-løsningen til NRK støttes av iPad, som har mange titalls tusen, kanskje hundretusener av brukere, rett i web-leseren?

        Slik det er nå, fungerer NRK Nett-TV og Nettradio som en av de mest proprietære løsningene vi har.

        Svar på denne kommentaren

          • Å ikke støtte iPad, som er den suverent største plattformen for tavler, handler ikke om begrensninger i iPad, det handler om manglende vilje til å støtte den uten sammenligning største plattformen i sitt segment. Det kaller jeg å være proprietær.

            NRK Nett-Tv funker ikke når min nettleser kjører i 64-bitsmodus. I 2012. NRKs nettradioløsning funker ikke på Mac i det hele tatt, man må bruke tredjepartsløsninger som støtter MP3-strømmer.

            Det kaller jeg proprietært.

            Fint at du kan kjøre Nett-Tv greit med Ubuntu. Skulle bare mangle, selv om Linux er en liten nisje også sammenliknet med Mac. Det er likevel mange nok som bruker det til at det ville vært proprietært å ikke ha en løsning for det.

            Svar på denne kommentaren

            • At NRKs utdaterte nett-TV ikke støtter iPad, skyldes at den er fra en annen tidsalder – da den ble satt opp for ti år siden fantes ingen iDingser.

              Det er satt inn mellomløsninger for å dekke iPhone/iPad, men det er ikke alt innhold som finnes i nett-TV som er tilgjengelig her. Det skyldes ikke vrangvilje og proprietærtankegang, men hvor mye ressurser som investeres i midlertidige løsninger.

              Den nye nett-tv’en, som beta-lanseres om kort tid, og som allerede er i intern beta i NRK, spiller fint på iPad. Og ja, den spiller radio også. På Mac, tilogmed. Gled dere!

              Svar på denne kommentaren

            • Martin (svar til t)

              Grunnen til at jeg trakk frem Ubuntu var at det pr. definisjon da er fritt tilgjengelig for alle å støtte det. Hvis noe som fungerer på Ubuntu ikke fungerer på en annen platform, går det på viljen. Så jeg kan jo skjønne frustrasjonen din, men den må jo rettes til de som har ansvaret. I dette tilfellet ser det ut til å være Apple, ikke NRK.

              (Det kjører for øvrig like fint på min kones iMac.)

              Svar på denne kommentaren

              • NRK har vel så vidt jeg vet kun laget en iphone app, så hvis man streamer med iPad og kobler den til en prosjektor/tv så blir bilde relativt lite… er langt ifra en optimal løsning foreløpig. Samme gjelder for TV2. De har en sportsapp der man kan streame fotball i HD-kvalitet (VELDIG BRA), men fortsatt ingen tv2sumo app til iPad (samme problemet som NRK sin)

                Svar på denne kommentaren

  10. Seriøst: Jeg har kjøpt/leid ca. 3 filmer via nett de siste to årene og ikke kjøpt noe fysisk. Fra oldtiden har jeg vel et par hundre DVD-er, inkludert serier. Jeg har derimot lastet ned kanskje tusen filmer, i HD-kvalitet, samt et utall tv-serier, mange av dem også i HD, de siste årene. Jeg har et program som automatisk laster ned de siste epsiodene av favorittseriene mine. Alt det jeg kunne ha kjøpt, om det var mulig, har jeg i det stedet fått gratis og på en superenkel måte.

    Jeg har Netflix, betaler for både Wimp og Spotify. Så viljen min er der, forsåvidt. Men gratis og lett tilgjengelig slår dyrt og vanskelig tilgjengelig.

    Og hvorfor får jeg ikke sett nye norske filmer som er sluppet på dvd på nett? Finnes knapt!

    Svar på denne kommentaren

  11. Ting tar tid. Og det tar nok lang tid pga alt som er involvert: Rettigheter, penger, kultur, tekniske løsninger, produktutvikling, etc

    Det tok over 20 år fra det var mulig, til vi fikk digitale TV-signaler, så det går de unektelig raskere og raskere.

    Snart er alt tilgjengelig på TV, ingen downloading, ingen arkivering, muligens ett klikk for å plassere i egen liste om du vil se noe igjen, sikkert ikke engang nødvendig med egen fjernkontroll. Liker, del og liknende vil dø sakte ut.

    Noen år etterpå vil også søkesidene være nydelige og oversiktlige og interessante. Og det kommer til å koste veldig lite….

    Svar på denne kommentaren

  12. En DVD/BluRay må jeg fysisk skaffe et sted, jeg må planlegge i god tid hva jeg vil se. Og så må jeg lide meg igjennom trege menyer, som i tillegg sikkert har trailere og pirat-advarsler jeg ikke får skippet.
    Eller jeg kan laste ned filmen (ulovlig, ettersom at de lovlige alternativene lukter råtten fisk) mens jeg lager middag, og når jeg dobbeltklikker på filen så starter filmen uten noe som helst mas. Og bransjen lurer på hvorfor folk stjeler?

    link to xkcd.com

    Svar på denne kommentaren

  13. Hva får deg til å tro at man ikke er interessert i film om man avstår fra å bruke ulovlige alternativer? Noen av oss er då interesserte i film og andre medier at vi kjøper Blu-ray-filmer, DVD-er, går på kino, kjøper CD-er og går på konserter. Riktignok blir det få CD-er, de siste årene har jeg kjøpt nesten all min musikk på iTunes. Det skulle jeg gjerne gjort med film også. Men så lenge jeg ikke kan det, bruker jeg de andre lovlige alternativene. Det er faktisk også greit, selv om det ikke er ønskealternativet.

    Svar på denne kommentaren

    • Hm, nå handler vel saken om at man ønsker å betale og at selv om det finnes teknologi så velger deler av bransjen å ikke benytte seg av den, et valg som framstår som ubegripelig. Jeg går på kino, kjøper vinyl og digitale tracks på itunes (har aldri lastet ned musikk ulovlig forsåvidt), streamer fra Wimp, har hyllemetre med dvd’er, både filmer og serier. Jeg tviler ikke på at du er interessert i film, det var ikke poenget heller. Poenget var at når jeg ser på saken som forbruker så kan man jo la være å se film, men i denne saken er jeg først og fremst en film- og serieentusiast, hvor å vente ett år når jeg kan få det i dag virker helt meningsløst. Populærkultur er også ferskvare, tidvis flyktig og fort utdatert. Jeg forstår heller ikke helt hvordan du tenker, fordi forbrukermakten håndheves like effektivt, om ikke mer, ved å laste ned det mest ubegripelig utilgjengelige fra nett som å la være å se filmen.

      Svar på denne kommentaren

    • Det har noe med det å være praktisk og pragmatisk, kontra det å ha «rett» for enhver pris. Joda, det er rett at folk ideelt sett burde avstå fra ulovlig kopiering. Det er også rett at mye av materialet med mye tid og stunder blir tilgjengelig på runde plastskiver, og sånn sett at folk *kan* se film hjemme uten å kopiere ulovlig.

      Men, i den virkelige verden er det også slik at disse filmene finnes tilgjengelig ulovlig. Det er også slik at vi lever i en globalisert tidsalder: når film-venner av meg i USA skriver om og diskuterer en film, får jeg lyst til å være del av den samtalen – se filmen og delta i debatten. Da er svaret «kjøp den på DVD om 8 måneder» veldig dårlig.

      De trenger ikke *like* det, men realiteten er altså at når de legale alternativene er dårlige, så blir det mer fristende å gripe til de ulovlige.

      Bransjen selv skriker høyt om alle problemene ulovlig kopiering medfører. Men de gjør (tilnermet) ingenting for å gi oss gode legale alternativer. Dermed bidrar de til å gjøre ulovlig kopiering mer populært. Og det bør jo være et paradoks for en bransje som ønsker å redusere ulovlig kopiering.

      Du kan gjerne sette deg på din høye hest og hevde at dårlige legale alternativer ikke BURDE medføre mer ulovlig kopiering. Jeg er enig med deg i det. Du har *rett*.

      Men det løser altså ikke problemet. For til tross for at det ikke BURDE ha denne effekten, så har det det altså likevel.

      Da kan bransjen velge om de vil tilpasse seg virkeligheten, eller om det vil fortsette å løpe i ring og skrike om at virkeligheten ikke BURDE være slik den rent faktisk er.

      Svar på denne kommentaren

    • Dei fleste av DVDane eg har kjøpt eller fått i det siste har hatt feil på seg. Når eg rippar dei for å leggje over på PopcornHour-boksen får eg lesefeil på plata. Dei kan heller ikkje sjåast på PCen, og den gamle DVD-spelaren har teke kvelden for lenge sidan. Eg er ganske sikker på at det ikkje er noko i vegen med DVD-spelaren i maskina. Har prøvd med fleire, og alle syner lesefeil same stad på ein DVD.

      No har eg gitt opp å kjøpe nye DVDar, og lastar ned i staden. Dersom filmprodusentane ynskjer at vi skal kjøpe DVDar, får dei i alle fall lage DVDar av skikkeleg kvalitet!

      Svar på denne kommentaren

  14. Denne debatten var litt …. eh … snodig. Føles som jeg nettopp har kommet på beina etter en litt røff berg-og-dalbanetur. Det var morsomt, men jeg føler meg litt ør i hodet og oppgitt.

    Å vente, eller å spise en is heller enn å se film er forslag som faller for døve ører i dagens ”klikk og dra –samfunn”. Dessuten hører vel den debatten mer hjemme under samfunn og filosofi.

    Saken er den at utilgjengelig media = økt piratvirksomhet. Så lenge dette vakuum finnes vil det alltid være noen som vil tilfredsstille det, med eller uten lov.

    Industrien oppfatter at de kun har ett valg: å prøve å knekke piratene. De vil ikke høre på forslag som går ut på at gode raske løsninger vil både gi en pen avkastning og i stor grad knekke piratene.

    De har vel sine grunner for ikke å høre på dette. Markedsstrategi, timing, avtaler, rettigheter, ulike nasjonale regelverk, kanskje de til og med har helt andre, mer storpolitiske mål med å være vrange i denne saken – i tillegg til at de åpenbart sitter med tommelen oppi ræva og fantaserer om at internett er en forbigående motegreie.

    Den dårlige nyheten er at denne mektige industrien setter alt inn på å bryte ned personvern og frihet på nett i kampen mot det de ser som deres verste fiende – piratene. Det vi lenge trodde var et velfungerende anarki ender vel snart opp som et lukket og overvåket abonnementssystem, dessverre…

    Svar på denne kommentaren

    • Sjekk Free Ride som jeg nevnte ovenfor så finner du et «litt» mer nyansert syn!
      «Anarkiet» som du kaller det er ikke velfungerende når det foregår en radikal mengde med alvorlig tyveri i form av tilgjengeligjøring av filmer på måter som er langt bortenfor det som bør aksepteres. At det er vanskelig å gjøre noe med det uten å ødelegge andre viktige ting er en annen sak!
      Kanskje noen flere burde vært interessert i å arbeide med løsninger i stedet for bare å kritisere dem som kanskje er den svakeste parten?

      Svar på denne kommentaren

    • Fin oppsummering av debatten.

      Tidligere i tråden ble det sammenlignet med Valve, men for meg er det mer nærliggende å se til Apple og Appstore: Det er vel få som kunne tenke seg inntektene Apple har fra disse Appene. At utviklerne får pengene sine er selvsagt en annen sak. Hva gjorde Apple og Valve, jo, laget løsninger som ikke bare var like god som piratenes, men også bedre. Dessuten har man på disse platformene inntill nylig kunne være trygg på at det man laster ned er trygg programvare uten virus. Den sikkerheten mangler nok på de fleste torrentsider.

      Hva gjør filmbransjen? Allerede ser vi at digital film muliggjør verdenspremierer på film. Det kommer muligens for sent, men vi er i alle fall ett skritt nærmere rask distribusjon av film.

      Filmbransjen mangler en standard. Det som forundrer meg er at ingen av de store filmditributørene ønsker å lede an. Hvis vi igjen ser til Apple har de jo hentet inn store penge på å være først ute med en god løsning.

      Svar på denne kommentaren

  15. Og i samme gate føler jeg:
    Den Norske bok kartellet har snart kun engelsk lesende IKKE kunder, ungdom kjøper/bruker kindle og får ikke en eneste norsk moderne bok resultat:
    utilgjengelig media = kraftig minsket norsk kunnskap
    De har vel får mange år siden gått på isfjellet og skjønner ikke hvorfor folk(ungdom) ikke vil ha papirbøker. For og henge meg på Hr. Solheims supre innlegg og p.t. min største irritasjon som skal ha med «bøker» på sommerferie med motorsykkel.

    Svar på denne kommentaren

  16. Bokforlagene er det ikke så farlig med. Det er ikke så usannsynlig at de går samme veien som Kodak i løpet av noen år.
    Husk at forlagenes største oppgave har vært trykkking og distribusjon. Ingen forfatter kune løse det avlene.
    De to andre oppgavene er redigering (hjelp til forfatteren) og markedsføring. Redaktører er lett tilgjengelige – og forsvinner forlagene vil de bare bli lettere å få tak i.
    Markedsføring er litt verre, men også veldig mulig.
    Hva skal man da med forlagene?

    Svar på denne kommentaren

  17. Det er ikke moralsk riktig, ei heller lovlig, å laste ned innhold, så lenge det ikke er spesifisert som åpent for alle uten lisens eller noe, greit nok.
    Å si det er som å stjele en bil faller på sin egen urimelighet, men i mine øyne faller piratkopiering/nedlastning et sted mellom å ta nedfallsfrukt og å gå på epleslang hos en storbonde.

    Noe tap for bonden, men så lite at som enkeltperson har man null kvalmer med å ta et eple eller tre.

    Det som gjør torrents så utrolig greit er man har muligheten. Jeg har ved flere anledninger prøvd å betale for filmer/serier, med lite hell.
    Den prosessen jeg må igjennom for å finne en serie eller film er ikke bare minst like mye stress som å finne en torrent, men som oftest får jeg ikke lov å kjøpe det jeg vil grunnet soner og rettigheter.

    Så hvorfor skal jeg vente?
    Det finnes for meg null grunn til å vente med å se en sak jeg vil se bare fordi det er en smule etisk forkastelig, et par molekyler ulovlig.

    Jeg føler meg tvert i mot dobbelt belønnet av å laste ned en torrent.
    Både fordi jeg får det produktet jeg vil ha, og fordi jeg føler jeg slår et bitte lite slag i trynet på en bransje som vil at jeg skal tilpasse meg dem.

    Vi lever i fremtiden, som en venn av meg stadig sier, det må folk på et tidspunkt rett og slett akseptere!

    Svar på denne kommentaren

    • Det er nok et godt hakk mer en epleslang å nedlaste ulovlige filmer.
      Skal du først lage et bilde som ligner litt er det som om noen reiste rundt i dit nabolag og brøt opp dører eller vinduer. Du visste ikke hvem det var og så det heller ikke selv, men du fikk høre om det av en venn. Så gikk du selv rundt og så hvor ingen var hjemme og døren var åpen. Der gikk du inn og tok eplene dine – eller andre ting som i seg selv ikke fører til vesentlig tap for eieren. I tillegg forteller du til dine venner at det er mulig å gjøre dette.
      Du er forbryter og fortjener straff også som nedlaster, men den store forbrytelsen er å gjøre filmene tilgjengeligtil andre enten ved å legge dem ut eller å sørge for teknisk infrastruktur med vesentlig formål å fasilitere tyveri.
      Det sies uendelig mye om at tyveriet ikke er så farlig, men nesten ingenting om hva som burde å kunne gjøres med det. Amazing.

      Svar på denne kommentaren

      • You wouldn't steal a kiss (svar til NilsM)

        Det slår meg gong på gong kor dårlege metaforar me har for digital etikk (link to youtube.com er ein vittig illustrasjon på kva som skjer når metaforar om fysisk tjuveri blir brukt om illegal kopiering).

        Eg har enno til gode å sjå ein metafor som oppfyller kriteria:
        1. opphavspersonen mister ingen fysisk gjenstand ved handlinga
        2. handlinga er tilnærma kostnadsfri (det er ikkje slik at opphavspersonen hadde 100 kopiar som ho kunne selja og no berre har 99, ho har alltid uendeleg med kopiar)
        3. handlinga er transitiv: du kan kopiera vidare til andre (igjen, tilnærma kostnadsfritt og utan at du mister noko fysisk)

        Desse kan me vel alle vera samde om, det meir omstridte er i kor stor grad opphavspersonen har lidd økonomisk tap. Hadde du vore interessert nok i Game of Thrones til å kjøpa DVD-en som visstnok kjem om fem dagar viss du ikkje hadde vore interessert nok til å ta ein illegal kopi i utgangspunktet? Det hadde sjølvsagt vore større sjanse for at du kjøpte DVD-en om ingen hadde lagt ut kopiar på nettet i utgangspunktet, men det blir hypotetisk, det gjeld ikkje den verkelege verda. I alle fall er det ikkje noko enkelt svar på det spørsmålet, og difor vil alle metaforar som har økonomisk tap som premiss feila retorisk: du blir ikkje overbevist av ein dårleg metafor viss du ikkje er samd i premisset.

        Svar på denne kommentaren

        • Dessverre er dine kriterier ikke relevante for det å stjele åndsverk:

          1. Opphavspersonen (juridisk eller fysisk) lever ikke av å selge fysiske varer, men av å selge rett til å nyte godt av et verk. Det er en immateriell verdi. Opphavspersonen har etter loven enerett til å spre kopier av verket. Handler du mot dette er du kriminell, enten du liker loven eller ikke.

          2. Å spre et verk er ikke kostnadsfritt, det er bare tull. Det kreves både markedsføring, logistikk og kontroll, bl.a. for å fordele betalingen mellom dem som er med på å spre verket etter avtale (i tillegg til det skaperen av verket skal ha). Spørsmålet blir da hvor mange eksemplarer kostnadene skal fordeles på. Kostnadene gjentar seg gjerne i perioder hvis oppmerksomheten om verket skal holdes varm. Din argumentasjon er en tilsnikelse. Mens du på den ene siden viser til ikke-fysiske varer, hopper du i neste over til å snakke om kostnadsfri deling – fritt for fysiske kostnader. Tror du verket er tilkommet av seg selv av personer som ikke lever i en fysisk verden?

          3. Igjen et irrelevant kriterium (du mister inntekten fra immaterielle rettigheter). Det er ikke et argument at alle de som stjeler ikke ville batelt likevel. Loven er ikke slik at kunden har rett til å bestemme pris eller til å stjele immaterielle verdier. Det er lovbrudd likefullt. I dag vet nok alle voksne og nesten-voksne dette meget godt, og har ingen annen unnskyldning enn at de er villige til å begå lovbrudd.

          Skal vi ha en meningsfylt diskusjon, må den basere seg på en felles forståelse av hva som er lov og ikke lov, den kommer vi ikke unna. Man kan mene hva man vil om loven, og alle har rett til å argumentere for å endre lover. men man må likefullt følge loven eller risikere å bli rettsforfulgt og straffet.

          Dette gjelder selv om man synes det er forbundet med «sterke ubehag» som venting eller fysisk bevegelse til en butikk for å få tilgang til noe andre har skapt og eier rettighetene til.

          Svar på denne kommentaren

          • You wouldn't steal a kiss (svar til Toralf Sandåker)

            Hæ? Dette var snakk om kva som skjer når du kopierer noko immaterielt, og korleis fysiske metaforar ikkje passar. Eg prøvde ikkje å argumentera for at illegal kopiering er rett, verken etisk eller rettsleg. Merk ordet eg brukte: illegal. Det betyr «ikkje lovleg».

            Metaforar som «epleslang» eller «biltjuveri» passer ikkje om illegal kopiering, det var poenget.

            Til ditt punkt 1: Ja, opphavspersonen har opphavsrett. Men opphavspersonen har ikkje fysisk objekt ved kopieringa, difor skurrer metaforen «epleslang» eller «biltjuveri», og folk blir ikkje overbevist viss dei ikkje er samde i utgangspunktet.

            Til ditt punkt 2: Eg snakka ikkje om å markedsføra verk, eg snakka om den handlinga som blir utført ved illegal kopiering. Viss eg skriv «scp 1.2.3.4:~/fil fil» på maskinen min, så får eg (kanskje) kopiert over fila «fil» frå maskinen med IP-adresse 1.2.3.4 til min maskin. Det er dette som skjer kostnadsfritt, uavhengig av kven som har opphavsrett eller kva dei har gjort. Viss eg skulle kopiert ei bok på «gamlemåten» med kopimaskin (eller blekk og manuskript eller kva som helst), så hadde det vore langt frå kostnadsfritt. Dette er ein forskjell mellom fysiske og digitale kopiar, og nok ein grunn til at dei fysiske metaforane me bruker ikkje fungerer.

            Til ditt punkt 3: Kva har dette med at den som kopierer noko, kostnadsfritt kan kopiera det vidare? Det er eit faktum: viss eg har skrive «scp 1.2.3.4:~/fil fil» og opnar alle brannmurar, så kan kven som helst skriva «scp MINIP:~/fil fil» og få fila kostnadsfritt. Om det er moralsk eller rettsleg gale, er eit anna spørsmål. Poenget er at viss eg har gått på epleslang og spist meg mett, så kan eg ikkje gi deg like mange epler som eg tok. Metaforen fungerer ikkje.

            Ja, det å skapa eit åndsverk kostar tid og pengar, det same gjeld markedsføring (og dei fleste former for betalingsbasert digital distribusjon, som faktisk har ein merkbar kostnad, i motsetning til torrentar). Ja, illegal kopiering er nettopp det, illegal. Men nei, illegal kopiering er ikkje epleslang eller biltjuveri, ikkje meir enn det er saftpressing eller atomfysikk.

            Det siste punktet, som eg ikkje skreiv opp som eit kriterium, var altså økonomisk tap. Viss eg hadde vore trygg på at illegal kopiering førte til økonomisk tap, så hadde eg skrive det opp. Men det er eg ikkje. Men no kom eg på endå eit kriterium på illegal kopiering, som me vel alle kan vera samde i:

            4. Det er illegalt.

            Svar på denne kommentaren

          • Gunnar Tveiten (svar til Toralf Sandåker)

            Du roter det veldig til for deg selv. For det første, fortsetter du å terpe på lovverket, til tross for at flere, meg inkludert, har påpekt at bare å peke på hva som «burde» skje i en tenkt ideell verden ikke er veldig konstruktivt for å løse virkelige problemer i den virkelige verden.

            For det andre:

            Du bør være presis, dersom du snakker om lover. Det handler ikke om å «stjele et åndsverk», det handler om ulovlig kopiering.

            Å stjele innebærer å ta gjenstander som tilhører andre. Å kopiere ulovlig innebærer å kopiere informasjon i strid med åndsverkslova. Begge deler er ulovlig, men det er altså like fullt to *ulike* ting.

            Dette med kostnader og åndsverk er vanskelig. Poenget er at tradisjonelle varer gjerne har en betydelig marginal stykkpris. Mens åndsverk har svært lav marginal stykkpris, men ofte høy pris for første eksemplar.

            Lager du vinduer koster det kanskje 50000 + 3000 * X der X er antall vinduer du produserer. Selger du disse for 5000 så har du profitt ved over 25 solgte vinduer, du kan aldri selge disse for under 3000 med profitt, uansett hvor mange du lager.

            Med åndsverk er det annerledes. Ett nytt album som distribueres digitalt koster kanskje 1000000 + 0.02 * X noe som innebærer at om det selges for 100,- så har du profitt om du selger over 10000 eksemplarer.

            Forskjellen er hvilken brøk av salgsprisen som er pr-eksemplar kostnader. Ved digital distribusjon av musikk er det en veldig liten del.

            Mange av problemene oppstår når man priser to så ulike produkter på samme måte: pr. stykk. Dette er fornuftig når kostnadene i betydelig grad er knyttet til antallet som produseres, men tåpelig når kostnadene er nermest uavhengige av antall kopier.

            Svar på denne kommentaren

            • Toralf Sandåker (svar til Gunnar Tveiten)

              Man burde kanskje ikke være så dum å svare på slikt tøv, men la gå:

              > For det første, fortsetter du å terpe på lovverket,
              > til tross for at flere, meg inkludert, har påpekt
              > at bare å peke på hva som “burde” skje i en tenkt
              > ideell verden ikke er veldig konstruktivt for å
              > løse virkelige problemer i den virkelige verden.

              I den virkelige verden gjelder de lovene som faktisk gjelder. Jeg er kanskje gammeldags, men jeg mener faktisk de skal følges.

              Mener du vi burde gjøre det lovlig å forsyne seg av andres eiendom dersom tyveri ble ubehagelig vanlig?

              > Du bør være presis, dersom du snakker om lover.
              > Det handler ikke om å “stjele et åndsverk”, det
              > handler om ulovlig kopiering.

              Det spiller ingen rolle. Begge deler er straffbart. Åndsverkloven inneholder egne straffebestemmelser, og deler man eller selger ulovlig kopiert materiale som om det var lovlig, rammes det i tillegg av straffeloven.

              Det er en velkjent strategi blant en del pirater og deres forsvarere å lulle seg inn i mumbo jumbo om at piratkopiering ikke er like ulovlig som tyveri av fysiske gjenstander. Det er ikke bare feil, det er også feigt, og forleder folk med mindre orienteringsevne til å se lett på lovbrudd. Voksne mennesker bør være ærlige nok til å si fra at de piratkopierer selv om det er ulovlig, og være villige til å ta konsekvensene dersom de blir tatt for det.

              > Dette med kostnader og åndsverk er vanskelig.
              > Poenget er at tradisjonelle varer gjerne har en
              > betydelig marginal stykkpris. Mens åndsverk har
              > svært lav marginal stykkpris, men ofte høy pris
              > for første eksemplar.

              Totalt irrelevant. Det er ikke kostnadene som er poenget her, men verdien av åndsverket som blir ulovlig kopiert. Den verdien fastsettes faktisk av opphavsmannen alene, eller den han har lisensiert til å selge (eksemplarer av) verket.

              Kjøperne kan selvsagt forhandle om prisen, men blir de ikke enige, er det opphavsmannens pris som gjelder. Da må kjøperen velge mellom å akseptere prisen eller avstå.

              Dessverre er det mange som velger en tredje, ulovlig løsning. De bemektiger seg opphavsmannens verdier uten å betale, eller tar imot fra andre som har gjort det.

              Begge deler er like ulovlig og like straffbart.

              Det var slikt de fire bak Pirate Bay fikk sine endelige dommer for, fra fire til seks måneder fengsel, og til smamen bøter på 46 millioner kroner. Etter gjeldende svensk lov, som er til forveksling lik den norske:

              link to dagbladet.no

              Svar på denne kommentaren

              • Gunnar Tveiten (svar til Toralf Sandåker)

                De lovene som gjelder gjelder ja. Men det er altså slik, rent faktisk at til *tross* for at disse lovene finnes, og gjelder, så er altså piratkopiering like fullt vanlig. Mitt poeng er at å påpeke at det ikke «burde» være det ikke er noe trylleformular som endrer noe på denne realiteten.

                Da må vi altså velge. Enten akseptere at ting er slik de er i dag. Eller endre noe. Å gjenta (som bransjen har gjort noen tiår) at lovene er som de er – samtidig som de unnlater å gjøre noe for å bedre de legale alternativene, er etter min mening det samme som å *ikke* endre noe. Da kan de heller ikke forvente at problemet skal bli mindre. (de kan gjerne si at det «burde» bli det, men må innse at det neppe vil skje)

                Jeg mener altså at bransjen burde gjøre noe. Jeg mener at en av tingene de burde gjøre, er å la lovlydige folk som har penger, og har lyst til å kjøpe produktene deres på en enkel og grei måte, få lov til det. Jeg mener IKKE at det er «forpliktet» til å gjøre dette, men jeg mener altså at det ville være fornuftig av dem.

                Vi snakker altså tilsynelatende noe forbi hverandre. Jeg snakker ikke primært om hva opphavsmenn har rett til å gjøre. Jeg snakker primært om hva jeg synes de bør gjøre. De kan helt åpenbart velge å gjøre det de til nå har gjort, også i fremtiden. Men jeg tror altså at resultatet blir mye piratkopiering. Jeg tror det hadde blitt mindre av det dersom de legale alternativene fantes og var gode.

                Det at to ting begge er straffbare, gjør dem ikke til synonymer. Feilparkering og voldtekt er også begge deler straffbart, det er imidlertid ikke noe godt argument for å kalle feilparkering for voldtekt. Dersom du mener ulovlig kopiering, så synes jeg du bør si det, og ikke «stjeling», som altså er noe annet.

                Svar på denne kommentaren

                • Anbefaler igjen litt videre studier og bredere synspunkt.
                  Google og andre i teknologibransjen har brukt mye mer penger på mye mer effektiv lobying mot amerikanske myndigheter enn film og musikkbransjen.
                  Så vidt jeg kan se har det ødelagt lovgivning som er forsøkt gjennomført for å kunne sette i hvert fall en viss stopper for ulovlig kopiering også i USA. Det er ting vi burde tenke på her også. Men kanskje er mulighetene allerede bedre hos oss, ref. svenskenes så rettmessige straff til Pirat Bay folkene.
                  Kanskje det finnes andre måter å stoppe ulovlig kopiering på også?
                  Din påstand om at piratkopiering vil foregå uansett holder bare ikke mål i denne diskusjonen. Når vi vet hvor dramatisk skadelig det er for rettighetshaverne bør vi være villige til å hjelpe til å gjøre noe. At det er mulig tror jeg i motsetning til deg sterkt på.
                  At det inngår at filmer m.m. BØR selges enkelt på internett er så, men det er ikke det viktigste. Det viktigste er at jeg har kontroll over det jeg eier – altså det jeg faktisk har brukt en del av mit liv til å skape.

                  Svar på denne kommentaren

                  • You wouldn't steal a kiss (svar til NilsM)

                    Kanskje det finnes andre måter å stoppe ulovlig kopiering på også?
                    Din påstand om at piratkopiering vil foregå uansett holder bare ikke mål i denne diskusjonen. Når vi vet hvor dramatisk skadelig det er for rettighetshaverne bør vi være villige til å hjelpe til å gjøre noe. At det er mulig tror jeg i motsetning til deg sterkt på.
                    At det inngår at filmer m.m. BØR selges enkelt på internett er så, men det er ikke det viktigste. Det viktigste er at jeg har kontroll over det jeg eier – altså det jeg faktisk har brukt en del av mit liv til å skape.

                    «Det viktigste» – men kor viktig er det? Den lovgivinga du nemnte ville jo gjera kontroll over åndsverk viktigare enn sånne ting som privatliv og fri kommunikasjon.

                    Viss det å stoppa piratkopiering er det aller aller viktigaste, så er det ikkje verre enn å forby internett. Eller, litt mindre drastisk, å berre forby kryptering (og obfuskering), og i staden påleggja alle ISP-ar å overvaka all nettrafikk i all tid, og kutta linjene til dei som sender trafikk som ikkje er fullstendig leseleg. Ingen har noko privatliv lenger, men du kan iallfall skriva ei bok på skrivemaskinen utan å bekymra deg for at nokon kjem til å lesa ho før du seier at dei får lov.

                    No sette eg det veldig på spissen her, men det er dessverre ofte ein kamp mellom nettopp kontroll over åndsverk, og privatliv og fri kommunikasjon. Hmm, «ofte» … faktisk klarer eg ikkje å sjå føre meg korleis du nokon gong kan 100 % hindra ulovleg kopiering med nettregulering, utan samtidig å ta vekk moglegheita for å kommunisera privat over internett. Så lenge det er mogleg for meg å senda ein epost med kryptert innhald, så går det an å senda ulovlege kopiar av noko over Internett. Det er umogleg å seia kva ein kryptert epost inneheld utan å ha dekrypteringsnøkkelen. Tek du vekk moglegheita for å senda kryptert innhald, så tek du vekk moglegheita for å kommunisera privat på internett (ingen trygg nettbank, kvar fjortenåring kan ta over innlogginga di med firesheep, du må sykla til forleggaren for å få overlevert manuskriptet før rivalen din snappar det opp, spørsmåla dine til klamydiahjelpen.no er fullt lesbare, osb.)

                    Merk: «med nettregulering». Bittorrent viser allereie alle IP-adressane involvert, så der speler ny regulering inga rolle, du har alle bevis du kan få der. I tillegg går det jo an å bruka sånn kjedeleg politiarbeid for å finna ut kven som sat med kameraet i kinosalen.

                    Svar på denne kommentaren

                    • You wouldn’t steal a kiss – du skriver mye jeg er enig i.
                      Men at jeg skulle ha referert til noen lovgivning som skulle ha som resultat det du utbroderer kan ikke jeg se.
                      Kreativitet please, ikke oppramsing av ting som ikke har noen som helst sammenheng med det noen ønsker seg, inklusive meg.
                      Kanskje det viktigste ikke er å se på de enkelte som kopierer, men på de som legger til rette. Kunne kaanskje hjelpe i noen situasjoner.
                      Så må vi huske at det hjelper mye at det blir litt vanskelig. Selv om det er teknisk mulig å kopiere ulovlig gjør ikke så mange det hvis det hadde vært litt vanskeligere enn i dag.
                      Nå synes jeg selv det høres vanskelig ut også langs like linjer. Å gi opp først er imidlertid en dårlig strategi.

                      Svar på denne kommentaren

                  • Pål M. Lykkja (svar til NilsM)

                    «Når vi vet hvor dramatisk skadelig det er for rettighetshaverne bør vi være villige til å hjelpe til å gjøre noe.»

                    Kan du dokumentere dette? Jeg har ennå ikke sett noen god dokumentasjon på denne påstanden, men jeg har sett MANGE henvisninger av den sorten som er ment for å påvirke opinionen. For eksempel at piratkopiering i en måned medfører inntektstap tilsvarende Frankrike sitt BNP. link to boingboing.net

                    Går man seriøst og empirisk til verks så viser det seg at det er en motsatt sammenheng mellom kulturproduksjon og sterk ip-lovgivning. Som jeg har vært inne på før, når man baserer politikk på ullne moralske sannheter som hylles som ukrenkelige og selvinnlysende, så kan det bære feil av sted.

                    Svar på denne kommentaren

                    • Hvor skadelig det er for rettighetshaverne er dokumentert ganske bra i boken Free Ride og ganske mange andre steder.
                      Det har forøvrig ingenting med det du henviser til her. Det er en typisk System 1 slutning som ikke holde vann overhode. Kanskje det ikke er de som har gått til sak som krever disse ersttningene, men en feilaktig lovgivning som ikke gir dem noe valg? Eller kanskje andre årsaker? I alle tilfeller ikke særlig interessant når det kommer til skadene for rettighetshaverne.
                      Da er det mer interessant hva som skjer hvis du fra familie, venner og egne resurser samler sammen noen milioner og lager en film. Du gjør som så mange sier her filmen lett tilgjengelig for nedlasting mot betaling – uten tekniske problemer.
                      Likevel har eksempler vist at den blir piratkopiert i stort monn. De som gjorde den tilgjengelig for piratkopiering var de største forbryterne. Kanskje noen av de som piratkopierte for selv å se på den ville betalt hvis filmen ikke var gratis tilgjengelig.
                      Det er vel størstedelen av den direkte økonomiske verdien for rettighetshaveren.

                      Svar på denne kommentaren

                      • Pål M. Lykkja (svar til NilsM)

                        Fint med tipset til boka «Free ride». Får virkelig håpe jeg finner den dokumentasjonen der som verden ikke har fått se i andre sammenhenger. Skal kjøpe boka.

                        Jeg har ikke foretatt en system 1 feil, jeg hevder bare en empirisk sammenheng, og prøver å samle så mye dokumentasjon og motdokumentasjon som mulig slik at man i hvertfall kan si at man prøver å nærme seg sannheten så mye som mulig. Denne framgangsmåten skyr opphavsrettbransjene som pesten ved at de er veldig selektive med hvilken data og statistikker de gir ifra seg i frykt for å avsløre sine dårlige argumenter (vil jeg anta). Uansett, om du drikker blåsyre og hver gang havner på sykehus så har man i det minste en interessant korrelasjon som man bør se nærmere på.

                        Svar på denne kommentaren

      • Pål M. Lykkja (svar til NilsM)

        «Det sies uendelig mye om at tyveriet ikke er så farlig, men nesten ingenting om hva som burde å kunne gjøres med det. Amazing.»

        Hva med tyveriet fra det offentlige domenet da?

        Hva er et menneske uten verktøyene kultur, vitenskap, historie, tradisjon, utdannelse? Gjør opphavsmannen «opp for seg»? En huleboer ville ikke vært i stand til så mye. Til og med det å kunne oppfatte symboler var ikke steinaldermennesker i stand til mer enn en hund kan se forskjell på dame og herre toalett symboler, i følge forskning.

        Derfor er det ikke mulig å trekke en grei grense slik det er langt lettere å gjøre med fysiske gjenstander. Man kan derfor ikke bruke tyveribegrepet. Og om noe er tyveri så er det minst like sansynlig at privatpersoner har stjålet fra fellesskapet og egentlig er snyltere å regne.

        De som laster ned skaper kultur i det minste. Dersom man hadde hatt et system med evig vernetid på intellektuell eiendom så ville kulturen mest sansynlig stoppet helt opp.

        Mange bruker «naturretten» som argument for opphavsretten. Men de gangene som naturretten har blitt brukt i forhold til retten til liv for eksempel så har man fått noen abortlover som sikker var «moralsk høyverdige» og konsistente med et absoluttistisk retten til liv dogme, men som påfører samfunnets medlemmer langt mere smerte enn ved selvbestemt abort. Et samfunn der man ikke har mulighet til å kreve skatt på grunn av en bokstavtro naturretstolking av eiendomsretten ville ikke jeg ha bodd i, det er jeg ganske sikker på.

        Det kan lett forstås slik at respekten for opphavsrett er så enkelt som å forstå forskjellen på mitt og ditt, men intuitive og åpenbare forklaringer er veldig ofte misvisende og feil når man analyserer tingene grundigere. Kahneman har forsket på intuitive feilslutninger i 40 år og har utrolig mange gode eksempler på akkurat dette. link to amazon.com

        Svar på denne kommentaren

        • Har sjelden sett noen som blander så mye rariteter sammen på en gang som skribenten her.
          Han trekker inn naturretten og argumenterer mot den uten at noen andre på forhånd har argumentert for den eller basert seg på den.
          Han synes å ha problemer med læring fra våre forgjengere.
          Han karakteriserer sine stråmenns løsninger som «intuitive» påfunn som ikke vil holde opp for tenkning og forsøker dermed å karakterisere sine motdebatanter uten debatt.
          Han finner motargumenter mot sine egne fremstillinger av sine motdebatanter. Et forsøk på å fremstille det som om motdebatantene måtte mene det han argumenterer mot?
          Ikke dårlig dette :-)

          Dette er vel neppe riktig sted å debatere hele den bakenforliggende filosofien.
          I første omgang bør det holde her å si om du mener man kan ha rettigheter til det du selv skaper eller ikke og om disse rettighetene bare skal gjelde hvis du selv fremstiller din egen mat (og kanskje andre såkalte fysyske varer også) eller også for andre ting du skaper.
          Det er selvfølgelig også et spørsmål hvor sterkt slike rettigheter kan eller bør håndheves.
          Skulle det vise seg at mange faktisk mener at slike rettigheter er irelevante eller ikke finnes har vi et dypere problem. Men det synes ikke å være sken.

          Svar på denne kommentaren

          • Pål M. Lykkja (svar til NilsM)

            Har sjelden sett noen som blander så mye rariteter sammen på en gang som skribenten her.
            Han trekker inn naturretten og argumenterer mot den uten at noen andre på forhånd har argumentert for den eller basert seg på den.

            Hva mener du skal foreligge som premisser for uforming av opphavsretten på da dersom du ikke mener den er basert på naturretten? Mener du at den uformingen av opphavsretten som gir best resultater totalt sett skal være utslagsgivende for lovgivningen?

            Han synes å ha problemer med læring fra våre forgjengere.
            Han karakteriserer sine stråmenns løsninger som “intuitive” påfunn som ikke vil holde opp for tenkning og forsøker dermed å karakterisere sine motdebatanter uten debatt.

            Du skrev jo selv at piratkopiering var å betrakte som tyveri, og det er jeg ikke enig i. Den kommersielle delen og forfatterne driver minst like mye med tyveri som piratene, de legger nemlig beslag på offentlig kunnskap uten å betale for dette.

            At opphavsretten i bunn og grunn er bløffmakeri og baserer seg på intuitive påfunn som bransjene aldri vil diskutere på en åpen måte er velkjent. Om du vil bevise det motsatte så er du velkommen til det.

            Han finner motargumenter mot sine egne fremstillinger av sine motdebatanter. Et forsøk på å fremstille det som om motdebatantene måtte mene det han argumenterer mot?
            Ikke dårlig dette :-)

            Jeg angriper de vanligste argumentene som opphavsrettilhengerne bruker. Siden jeg oppfatter deg på den siden ved at du hevder piratkopiering er et onde, så prøver jeg kanskje litt forhastet å argumentere mot dette. Du må gjerne fortelle hvorfor du synes piratkopiering er tyveri.

            Dette er vel neppe riktig sted å debatere hele den bakenforliggende filosofien.

            Hvorfor ikke? Det er jo det som gjør at man skjønner hverandres ulike filosofiske standpunkter. Dersom jeg for eksempel skjønner at en person er for noen familielover på grunn av religiøs overbevisning så vet jeg at den personen ikke er interessert i å høre på nytte-kostnads argumentasjon, fordi det er irrelevant for den personen uansett.

            I første omgang bør det holde her å si om du mener man kan ha rettigheter til det du selv skaper eller ikke og om disse rettighetene bare skal gjelde hvis du selv fremstiller din egen mat (og kanskje andre såkalte fysyske varer også) eller også for andre ting du skaper.

            Hva mener du med rettigheter? Er disse rettighetene noe som staten kan forsyne seg av dersom det er til samfunnets beste? Du beskylder meg for å argumentere med stråmenn, men her prøver du å få meg til å godta dine premisser uten diskusjon. Det du egentlig gjør er som abortmotstandere gjør: «er du enig i at loven skal beskytte den svakeste blant oss», «er menneskelivet ukrenkelig».

            Det er selvfølgelig også et spørsmål hvor sterkt slike rettigheter kan eller bør håndheves.

            Å? På basis av hvilke prinsipp(er)?

            Skulle det vise seg at mange faktisk mener at slike rettigheter er irelevante eller ikke finnes har vi et dypere problem.

            Her er du veldig enten eller på motpartens vegne synes jeg.

            Men det synes ikke å være sken.

            I denne debatten eller i den generelle opphavsrettsdebatten?
            I de 10-20 opphavsrettskrigene som har vært de siste 300 åra så har dette vært saken. Når du ikke har fått med deg dette så skjønner jeg hvorfor du karakterisere argumentene mine som rariteter, du kjenner tydeligvis ikke til opphavsrettsdebattene sin historie. Det er helt ok. Vil anbefale William Patry sine siste to bøker som introduksjon til denne historien.

            Svar på denne kommentaren

  18. Filosofisk: Debatten minner meg like mye om den gamle bonden som argumenterte mot å ta i bruk traktoren og ville holde seg til hest.. argumentene var sikkert gode og en del var sikkert bærende streke og sanne i den tid de var sagt i, men likevel dømt svake av historien… Å leve handler nok om å tilpasse seg mulighetene som finnes. Hvor godt man tilpasser seg disse mulighetene, det er denne sak…

    Svar på denne kommentaren

    • Toralf Sandåker (svar til MortenS)

      Det var en merkelig oppsummering av debatten, all den tid du vel ikke finner ett eneste innlegg her som argumenterer for at man bør holde seg til «gamlemåten».

      Tvert imot, alle er så rørende enige at man skulle tro det bare var en menighet som kom hit for å få bekreftet det de trodde fra før.

      Andre likhetstrekk med menigheter finner vi i at når man prøver å pirke litt i den rørende enigheten, så blir man beskyldt for «ikke å ha forstått». Underforstått, «hvis du hadde forstått, så hadde du vært enig, du også».

      Lukkede menigheter har det med å stemple alle som ikke følger den smale sti som «ikke-troende». Men det overrasker at de samme tendenser finnes her på forumet, selv om det er unntak.

      Min oppsummering er at jeg er stor fan av NRK beta, men er mer skeptisk til fanklubben deres.

      Svar på denne kommentaren

      • Hovedproblemet er vel strengt tatt at flertallet her på forumet syns «ulovlig nedlasting» er helt ok, mens du er moralens siste skanse. (Kreds for det!)

        Grunnen til at jeg setter «» omkring ulovlig nedlasting er fordi man ikke anser dette som et tydelig lovbrudd. Man føler ikke at man bryter noen tydelig lov ved å klikke på en knapp på sin datamaskin som igjen medfører at man 20 minutter seinere har en 720p film på sin TV.

        Det er egentlig de grunnleggende oppfatningene omkring hva et åndsverk faktisk er som ikke har et fast fotfeste blant oss «allmuen».

        At en film skal gjennom X antall «vinduer» før de tilgjengeliggjøres i vårt land og i den kanalen vi ønsker, er utelukkende fordi produksjonsselskapene vil melke mest mulig spenn ut av deres produkter. Og hittil har de ikke funnet en god nok måte å tilgjengeliggjøre slikt innhold til oss på som lever opp til våre forventninger. Vi skal ha ting nå! Med en gang! Og vi vil ikke i butikken og kjøpe en DVD boks. Film og TV er ikke lenger et fysisk produkt vi ønsker, akkurat på samme måte som CDene er døde.

        Svar på denne kommentaren

        • Christian skriver:

          «Hovedproblemet er vel strengt tatt at flertallet her på forumet syns “ulovlig nedlasting” er helt ok, mens du er moralens siste skanse. (Kreds for det!)»

          Det er ikke min oppfatning. Jeg opplever tvert i mot at folk VIL betale og ha høy kvalitet og enkelhet. Men at det er rettighetshaverne som lager problemer for seg selv – og dermed kundene – ved å ikke tilby riktige produkter.

          Jeg er uenig i Toralf Sandakers vinkling; at dette først og fremst er et problem for de som selger. Det er det vel ikke! La oss sammenligne med mat: Om butikken ikke vil selge meg en ingrediens til maten jeg skal lage, så er det selvsagt et problem for butikken (som mister salget), men først og fremst for meg – som ikke får tak i produktet.

          Svar på denne kommentaren

          • Toralf Sandåker (svar til Øyvind Solstad)

            > Om butikken ikke vil selge meg en ingrediens til
            > maten jeg skal lage, så er det selvsagt et
            > problem for butikken (som mister salget), men
            > først og fremst for meg – som ikke får tak i
            > produktet.

            Men du sulter ikke av den grunn? Og du går vel ikke å stjeler ingrediensen i en butikk som har? De lovlige alternativene er å bytte butikk eller å lage noe annet.

            Jeg misliker sterkt at jeg ikke får tak i ferske fiken i spiselig kvalitet i norske butikker i sesongen, jeg synes det er dårlig av handelen å ikke tilby det – de er en kort flyreise unna. Men jeg hverken smugler dem eller stjeler dem når jeg må reise ut av landet for å få tak i dem. Og jeg blir en veldig illojal kunde hos dem som ikke kan levere.

            Jeg misliker også sterkt at jeg ikke kan kjøpe en god flaske whisky i butikken på en søndag, slik de kan i mange andre land. Men jeg bryter meg ikke inn på polet av den grunn, jeg brenner heller ikke hjemme.

            Avhengighet av mediekonsum er ingen unnskyldning for å bryte loven. ingen MÅ se en film.

            Vi har frie valg selv om filmbransjen ødelegger for seg selv ved ikke å levere. Og ett av de frie valgene er å bryte loven. Det må hver enkelt ta ansvaret for.

            Det er klart, er man addict, så er man kanskje ikke helt tilregnelig. Men pusherne, som gjør ulovlig konsum mulig, og ofte tjener penger på andres avhengighet, vet hva de gjør. De bør oppspores, stilles for retten og dømmes.

            På lik linje med våpenlangere, doplangere og simple tyver.

            Svar på denne kommentaren

            • Det er meiningslaust å samanlikne opphavsrett med mat. Det er ikkje mogleg å ta opphavsrett på ein matrett eller ei matoppskrift eller ei matvare. Monopol på matvarer er forbode eller strengt kontrollert (jf smør), og ein får kjøpt same matvare frå mange produsentar i mange butikkar. I motsetnad til kultur der monopolet framleis gjeld.

              Grensene for kulturmonopolet fungerer ikkje. Det er ein menneskerett å delta i kulturlivet, og ein kan i praksis ikkje det utan å ha eit felles referansegrunnlag frå notida. Det er òg ein menneskerett for kulturskaparane å kunne tene pengar på verka sine. Dei store film- og musikkmonopolistane som prøver å kontrollere populærkulturen nektar folk begge deler. Dei prøver å handheve kulturnekt for store grupper, som medfører at skaparane taper inntekter.

              Svar på denne kommentaren

              • På smør er det faktisk sterke monopollignende tilstander i Norge, det samme på mange andre matvarer. Men la dt ligge. Sammenligningen til Sandåker fungerte fint.
                Denne menneskeretten din til å delta i kulturlivet må du nok tenke litt mer over. Retten er basert på ytringsfrihet som består både i å selv kunne ytre seg og i like stor grad å få lov å se og høre det som blir tilbudt deg.
                Det betyr ikke at du har rett til å se eller høre alt som måtte eksistere. Retten til produsenten går i stor grad foran retten til konsumenten.
                At firma i film og musikk bransjen har gjort mye tvilsomt opp gjennom tidene er det lite tvil om. Det har til tider gått ut over skapere. Men det som ofte glemmes er at det hele koster penger å produsere og distribuere. Historiene om stor profitt og stygge ulver er i stor grad overdrevet.
                Sjekk premissene før du hevder for mye.

                Svar på denne kommentaren

                • Sturle (svar til NilsM)

                  Denne menneskeretten din til å delta i kulturlivet må du nok tenke litt mer over. Retten er basert på ytringsfrihet som består både i å selv kunne ytre seg og i like stor grad å få lov å se og høre det som blir tilbudt deg.

                  Dei kulturelle rettane står i artikkel 27 i Verdsfråsegna om menneskerettane, etter retten til undervisning. Dei kulturelle rettane har ingenting å gjere med meinings- og ytringsfridom, som er artikkel 19. Den handlar om retten til å gjere seg opp sjølvstendige meiningar, og nemner ikkje kultur i det heile. Her er heile artikkel 27:

                  (1) Alle har rett til fritt å vere med i det kulturelle livet i samfunnet, til å nyte kunst og til å få sin part av dei vitskaplege nyvinningane og godane som følgjer med dei.
                  (2) Kvar einskild har rett til å få verna dei moralske og materielle interessene som han har skapt seg gjennom vitskapleg, litterært eller kunstnarleg arbeid.

                  Tenk litt sjølv, du. Kulturmonopolistane bryt både første og andre avsnitt. For dei første gjer dei ikkje kulturen tilgjengeleg for alle, og for det andre hindrar dei skaparane i å få inntekter gjennom lovleg sal.

                  Svar på denne kommentaren

            • Pål M. Lykkja (svar til Toralf Sandåker)

              «Jeg misliker også sterkt at jeg ikke kan kjøpe en god flaske whisky i butikken på en søndag, slik de kan i mange andre land. Men jeg bryter meg ikke inn på polet av den grunn, jeg brenner heller ikke hjemme.»

              Så lenge lovene ikke er laget på en demokratisk måte så mener jeg man kan velge å følge loven eller ikke. Vi vet at både narkotikalovene og opphavsrettslovene er diktert av helt andre enn norske folkevalgte. Dessuten så kan man lett hevde at så lenge opphavsrettseierne ikke har betalt samfunnet for innsatsfaktorene de har brukt i produksjonen (dvs. utdanning, kunnskap og kultur) så trenger ikke folk å betale dem for deres ferdigprodukter. En parallell: Dersom jeg stjeler en bil så kan ikke jeg kreve at politiet arresterer og straffer eieren som stjeler bilen tilbake.

              Svar på denne kommentaren

                • Pål M. Lykkja (svar til Åsmund VT)

                  Dersom jordbrukerne ikke betaler tilbake hver eneste krone samfunnet har brukt på utdanningen deres, med renter, så har de tatt seg til rette på felleskapets bekostning. Å si at man skal ta maten deres er for liten straff for slikt tyveri, dødsstraff er kanskje mere riktig, pirater som de er :-) )

                  Svar på denne kommentaren

              • Nå har faktisk jeg betalt for all min utdanning flere ganger gjennom skattene, men uansett er utdanningssystmet slik samfunnet er organisert så du kan ikke forvente at noen ikke skal bruke det eller bli automatisk forpliktet overfor deg bare fordi de har fått seg en utdannelse.
                Du er nå så langt ute på jordet at dette blir helt uinteressant!

                Svar på denne kommentaren

                • Pål M. Lykkja (svar til NilsM)

                  NilsM: Tok du ikke ironien? Dersom du sier at å piratkopiere er tyveri, så lurer jeg på hvorfor det ikke er tyveri etter norsk lov 70 år etter opphavsmannens død? Hva om disse 70 årene er 70 år for mye, men at kreftene som vil snylte på samfunnet er sterkere enn forsvarerne av det offentlige domenet? Da sier det seg selv at demokratiet ikke fungerer særlig etter hensikten.

                  Du ser lignende i forhold til bankkriser. Når det går bra så ønsker bankene 100 prosent profitt og minst mulig til samfunnet. Når det er bankkrise så ber de samme investorene samfunnet å hjelpe dem for samfunnets skyld. Privatisere profitten, sosialisere tapet.

                  Er dette tanker som du mener eer helt ute på viddene? Trodde du kanskje at piratkopiering dreide seg om at det store flertallet ikkje skjønner forskjellen på «mitt og ditt», leilighet skaper tyv etc.? Jeg mener det ikke er slike trivielle ting det er snakk om i, da hadde det jo vært enkelt.

                  Svar på denne kommentaren

                  • Jeg mener det stort sett er enkelt med mit og dit i forhold til copyright. Om 70 år er for lenge eller ikke er en sak å diskutere, men endrer ikke på prinsippet.

                    Det med bankene har du ikke tatt med at det faktum at politikerne velger å redde bsnker med våre penger oppfordrer bankledelsen til å ta mye større risiko enn de ellers kunne. Går det galt blir de reddet – og beholder i mange tilfeller latterlig nok jobbene sine. Går det bra tjener de mye. Selv aksjonerene har vanskelig for å motstå ledelsen på dette.
                    Denne mekanismen er en av flere som bidrar til store svingninger og kriser.

                    Ellers har filmbransjen gåt dramatisk nedover i omsetning og fortjeneste de siste årene. Pieatkopiering har bidratt en god del til det.
                    Problemet for oss forbrukere er og blir om de i fremtidn vil tjene nok til å lage mange gode filmer. Husk de store filmene er dyre og mange går med tap. Jeg ønsker meg i hvertfall flere filmet og betaler for det.

                    Svar på denne kommentaren

                    • Sturle (svar til NilsM)

                      Ellers har filmbransjen gåt dramatisk nedover i omsetning og fortjeneste de siste årene. Pieatkopiering har bidratt en god del til det.

                      Du lyg.

                      Eg kan dokumentere det motsette. Kinobesøket auka 5,7% frå 2010 til 2011. For norske filmar vart resultatet enno betre. Samstundes vert stadig fleire filmar produsert (opp 30% siste tiår) og filmindustrien tener rekordmykje pengar. Uavhengige filmar gjer det svært bra i høve til tidlegare då berre dei store studioa tente pengar.

                      Det er ein klår korrelasjon mellom utbreiinga av privat nedlasting og filmproduksjon. I land der nedlasting er vanleg har filmproduksjonen auka mykje meir enn i andre land. Eg skal finne referansen om du ikkje trur meg.

                      Svar på denne kommentaren

                    • Pål M. Lykkja (svar til NilsM)

                      «Jeg mener det stort sett er enkelt med mit og dit i forhold til copyright. Om 70 år er for lenge eller ikke er en sak å diskutere, men endrer ikke på prinsippet.»

                      Det du skriver her kan bety veldig mye, du kan fylle dette utsagnet med ganske mye jus og prinsipper og få omtrent det resultatet du vil. Derfor er utsagnet omtrent meningsløst inntil du presiserer hva du mener. Jeg har lyst til å gripe fatt i dette, men jeg har forstått det slik at du mener det er unødvendige detaljer og avsporinger av debatten. Har jeg misforstått?

                      Ellers har filmbransjen gåt dramatisk nedover i omsetning og fortjeneste de siste årene. Pieatkopiering har bidratt en god del til det.

                      Ja, omtrent som ulovlig privatbilisme trosset flagglovene og utkonkurrerte hestedrosjene?

                      Problemet for oss forbrukere er og blir om de i fremtidn vil tjene nok til å lage mange gode filmer. Husk de store filmene er dyre og mange går med tap. Jeg ønsker meg i hvertfall flere filmet og betaler for det.

                      Det er sikker like mange måter å organisere opphavsretten som det er å organisere utdanning. Man kan organisere utdanning slik at de 1000 beste studentene får alle stipendier, eller man kan fordele dem til de som kommer over en viss terskel (kommer inn på skole f. eks.) Man kan til og med operere med ulike kvalifiseringskriterier alt etter hvilken utdanning studentene ønsker å ta (søkere på kunsthøgskolen kan få krav til kreativitet etc.). Opphavsretten er ikke differensiert, datakode eller poesi, 70 års vernetid og de samme unntaksreglene uansett, det er «one size fits all», den er konstruert med tanke på papirdistribusjon også.

                      Svar på denne kommentaren

  19. Siden eg leste de første diskusjonan om piratkopiering på slutten av 90 tallet har eg funne veldig få som faktisk har påpekt kjerna i probleme. Menneske e lat av natur. Har man valge mellom å oppnå det samme måle på en veldig enkel måte eller en komplisert måte, blir den enkle måten valgt.

    Hvis valge står mellom å laste en film, eller bestille på f.eks cdon, vente i en uke, gå på posten\butikken og hente pakken, pakke ut pakken, etc så sir det vel seg sjøl ka valge blir.

    Et eksempel på at det funke e itunes og steam. Så lenge det e det enkleste alternativet, vil de fleste betale for det.

    Og her kommmer og et problem med digital distribusjon. Hvis man via RSS automatisk får nyeste episode av en tv-serie når den kommmer, og man kan vise den på det man har av utstyr med skjerm, vil det blir valgt foran dårlige streamingløsninge som kun fungere i properitere miljø.

    Eg sir på ingen måte at piratkopiering e riktig, men så lenge det e det enkleste alternativet vil det bli mest brukt.

    Svar på denne kommentaren

  20. Kristoffer Evenstad

    En fascinerende del av filmbransjen er jo at det piratiserte produktet har blitt bedre enn det man må betale for. Laster man ned en film via internett kan man se den med norsk tekst i blue-ray kvalitet osv. uten noen problem.

    Ved kjøp av film i butikk må man derimot gjennom et godt minutt med reklamer der man for eksempel blir fortalt at piratkopiering er straffbart. Man retter jo denne markedsføringen mot helt feil publikum. Ikke bare skal man ha betalt for produktet, men man skal gjøre det dårligere enn det man enkelt kan «stjele» på nettet. De som faktisk betaler for produktet er de eneste som må se at alle andre gjør noe ulovlig. IRONI kalles det.

    Angående tv-serier så studerte jeg for noen år tilbake i Australia sammen med en del amerikanere. Med deres Itunes kunne de betale og følge serier hjemmefra, mens jeg med en norsk versjon måtte vente måneder før jeg kunne kjøpe dette i butikken. Vi befinner oss med andre ord på samme sted, men grunnet at de har en addresse i USA som deres Itunes er registrert på så har de tilgang til produkter jeg ikke kan kjøpe for penger. Er jo ingen tvil om at det er et gigantisk hull i dette systemet som aldri kan overleve.

    Svar på denne kommentaren

  21. Jeg er en helt normal bruker av film og tv. Jeg går på kino når det er store filmer jeg vil se, og følger med på TV serier som jeg finner spennende.

    Jeg lider av det samme «syndromet» som mange andre serietittere lider av, nemlig at norsk TV viser de siste «must see» tv seriene altfor lenge etter at de har gått i USA. (Noen unntak finnes, og norske tv kanaler har nok betalt dyrt for dette) I tillegg er det serier som ikke engang går på norske TV kanaler.

    Jeg har solid økonomi og høy betalingsvilje når det kommer til film&tv.

    Mine eksempler er TV seriene Suits og Game of Thrones. De ble en snakkis på arbeidsplassen min, og jeg følte meg ikke helt oppdatert da jeg ikke hadde sett noen av dem. Jeg sjekket alle mine online filmsiter for å se hvor disse lå. Jeg fant dem ingen sted. Jeg var innom Platekompaniet – der var de heller ikke tilgjengelig på plate.
    Det jeg da står igjen med er å bli pirat, og pirat ble jeg. Det tok meg et par timer og vips så hadde jeg begge seriene på min datamaskin i stuen i 720p.

    Skulle gjerne ha betalt for seriene, men jeg fant ingen som ville ha pengene mine – og å vente til dette ble allment tilgjengelig i Norge var uaktuelt for min del.

    Jeg har en følelse av at dette er representativt for altfor mange nordmenn….

    Svar på denne kommentaren

  22. Til Sandåker, som gang på gang bruker betegnelsen «stjele» på tross for fleres forsøk på korrigering:
    Dersom du har et maleri hengende på veggen din, vil det være tyveri om jeg mot din vilje borttar det fra deg i egen vinnings hensikt. Men om jeg i stedet setter meg ned med mitt eget lerret og kopierer maleriet uten å faktisk ta med meg orginalen, da har du ikke mistet noe.
    Jeg har da forbrytt meg mot opphavsretten til hvem det nå var som produserte maleriet, men jeg har ikke begått et tyveri. Mener du at det er like ille å reprodusere noe for personlig bruk, som det er å faktisk stjele fra noen?

    Svar på denne kommentaren

    • Odd-Arild (svar til Odd-Arild)

      For å klargjøre; jeg sier ikke at piratkopiering er ok, for det er ikke. Men det er likevel ganske trivielt. La meg gjøre en sammenligning:
      Jeg antar at de fleste til tider ser et program på en reklamefinansiert kanal. Dersom dere da ikke aktivt ser reklamene før, mellom og etter programmet dere har sett, da har dere i effekt gjort ekvivalenten av å priatkopiere programmet for eget bruk.
      Dersom alle hadde sett reklame aktivt, så ville reklametid på TV hatt en mye høyere markedsverdi, og alle eiere av intellektuell eiendom ville kunne selge sine produkter til TV-kanaler til en høyere verdi. Dette er ikke tilfellet fordi de fleste seere, i Sandåkers ord «stjeler», fra dem. Dette er trivielt.
      Videre bør du (Sandåker) vite at om du på et offentlig medium kaller en spesifik person, som har urettmessig kopiert noe for eget bruk, for en tyv, så er det du som handler lovstridig. Du er da skyldig i lovstridig æreskrenkelse. Det er som å beskylde en person som kun har begått en legensfornærmelse for en drapsmann.

      Svar på denne kommentaren

    • Toralf Sandåker (svar til Odd-Arild)

      I Norge har vi rett til å ta kopi av åndsverk til eget bruk, hvis åndsverket er erhvervet på lovlig vis, også fra en venn (som har kjøpt åndsverket lovlig eller laget det og gitt samtykke). Det vi ikke har lov til, er å kopiere f.eks. musikk eller film som er delt ulovlig. Vi har heller ikke lov å republisere noe vi har kopiert (hverken på lovlig eller ulovlig vis) uten samtykke fra opphavsmannen. Denne rettigheten gir oss en ganske sterk liberal rett til å benytte lovlige verker i privat sammenheng, samt å dele det med en mindre krets av familie og venner. Vi har mange lovlige muligheter til å bruke andres åndsverk privat.

      Om du kopierer et bilde med pensel og lerret, blir din utgave selvsagt noe helt annet enn å kopiere en digital fil, som er identisk med originalen (det er likevel ikke sikkert du kan publisere din kopi av maleriet i alle sammenhenger).

      Kopierer du en digital fil på urettmessig måte har du stjålet en immateriell bruksrett. Også immaterielle verdier er verdier, og kan stjeles av kjeltringer.

      Dine vrøvlede påstander om hva som er lov og ikke lov fortjener ellers ingen seriøs kommentar.

      Svar på denne kommentaren

      • «Kopierer du en digital fil på urettmessig måte har du stjålet en immateriell bruksrett. Også immaterielle verdier er verdier, og kan stjeles av kjeltringer.»

        Det må gå an å mene at noen lover er ugunstige for samfunnsutviklingen. For eksempel dagens tollregler og subsidieringsregime gjør at norske bønder får flere hundre tusen kroner i snitt fra staten. Det er ikke slik at hvis vernetid er bra, så er mere vernetid bedre. Eller hvis subsidier er bra så er mere subsidier bedre. Eller om skatt er bra, så er mere skatt bedre.
        Poenget er at bransjen har fått diktere fritt åndsverksloven opp gjennom tidene fordi man har antatt at så lenge de får bestemme så blir lovene automatisk optimale med hensyn til pris og kvantum.

        Jeg mener at din bruk av ordet «kjeltring» på de som driver med fildeling ikke er stort mere kjeltring enn å smugle litt ekstra vin på flyplassen eller omgå tollreglene ved å kjøpe ekstra mye kjøtt på harrytur til Sverige, eller røyke en joint.

        Det er etter mitt syn dessuten like kjeltringaktig å lukke inne fellesressurser, det være seg strandlinjer og skjærgård som vår kulturarv. Siste finanskrise viste konsekvensene av ekstrem og utemmet privatisering av profitten og sosialisering av tapet. Det burde vært en vekker i forhold til åndsverkslovgivning også, for det er samme visa der. En sak har som regel flere sider.

        Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>