Utviklingen for nettbruk på pc versus mobil i verden fra juli 2008 til januar 2012. (Kilde: StatCounter)
Utviklingen for nettbruk på pc versus mobil i verden fra juli 2008 til januar 2012. (Kilde: StatCounter)

Postet til: Gjestebloggere, Internett, Media, NRK, Plattformer & Webutvikling

Nettleserstøtte i NRK


I 1835 kunne mondene Christianiaborgere gjennom et lite kikkhull titte inn et mørklagt rom hvor landskapsmalerier med dramatiske motiver fra Norge, malt av den danske maleren Johannes Flintoe, befant seg. Linser forstørret motivene og tilførte plastisitet og avstand. Det illusjonsforsterkende apparatet, kalt kosmorama, var en sensasjon. Trange dalfører, høye fosser og isbreer trådte frem for publikum med en livaktighet de bare kunne finne maken til i det virkelige liv, hvis de først ønsket å utsette seg for denslags farer.

Deler av NRK Nye mediers testlaboratorium. (Foto: Sindre Skrede)

Nettleseren er vårt moderne kosmorama. Gjennom kikkhullet får man tilgang til en virtuell verden som uten dette apparatet synes flat, livløs og for de fleste, utilgjengelig. Samtidig, som med all presentasjonsapparater, så er for det første opplevelsen avhengig ikke bare av innholdet, men også hvordan innholdet presenteres. For det andre utvikles ofte innholdet i takt med presentasjonsteknikkene. Nettlesere er intet unntak.

Den første nettleseren så dagens lys 25. desember 1990. Dette året var jeg ferdig med videregående skole etter flere eksamener hvor besvarelsene ble kladdet på tynt gult linjepapir før de mer og mindre sirlig ble ført inn på tykkere linjert papir. Det var fortsatt ni år til jeg skulle gjennomføre et større filosofiprosjekt med Telenor om forsideillustrasjoner og tekster til de 3,8 millioner trykte telefonkatalogene for år 2000. Mobiltelefonene var fortsatt et telefonrør koblet til et bilbatteri, og i desember 1990 gikk Vanilla Ice og låta «Ice Ice Baby» raskt inn på andreplass under Maria McKees «Show Me Heaven» på VG-lista Topp 20, mens jeg sverget til Slayers nylig utgitte mesterverk «Seasons in the Abyss». Min kjærlighet til en 1984-modell Amstrad CPC464 (Colour Personal Computer) var kjølnet og den fargerike datamaskinen forsvant dette året ut av produksjon. Lagringsmediet, kassetten, ble da for alvor erstattet av disketten.

Utover 90-tallet økte Datavarehuset sitt salg av PCer. En Brick 486 med Windows 3.1 operativsystem kom i mitt eie og ble flittig brukt i studietiden, men det var ikke før i 1995 at internett kom inn i stuen (eller egentlig soveromskontoret) via et 14400 baud modem. Strengt talt benyttet jeg i begynnelsen bare modemet til å logge meg på BBSer (Bulletin Board System), men sakte men sikkert kom etterhvert internett krypende. På slutten av 1995 kom EUnet med den virtuelle byen Nettvik, og internett var for alvor kommet til Norge. Etter dette var det ingen vei tilbake for verken meg eller menneskeheten. Nettleseren ble kikkhullet inn til den virtuelle verden som startet sin eksplosive ekspandering. Samtidig begynte den store nettleserkrigen med stadig flere aktører.

Historisk bakteppe og problemstilling

Verdens første nettleser: WorldWideWeb. (Foto: Wikimedia Commons)

Tim Berners-Lees første nettleser WorldWideWeb, senere omdøpt til Nexus for å unngå en åpenbar sammenblanding mellom apparat og innhold, var både en editor og en nettleser. Den ble aldri noen publikumsvinner og ble raskt forbigått av Mosaic (1993–1997) og dennes arvtaker Netscape Navigator (1994–2002).

Netscape Navigators vekst og fall. (Kilde: Wikimedia Commons)

IBM lanserte OS/2 Warp med internettstøtte for å dupere sin gamle samarbeidspartner Microsoft i Norges OL-år 1994, men Microsoft slo hardt tilbake da de i august 1995 gjennom sitt nye operativsystem Windows 95 og med tilleggspakken Windows 95 Plus! lanserte Internet Explorer 1.0. OS/2 Warp kom med nettleseren IBM WebExplorer, men man kunne også benytte noen utgaver av Mosaic og Netscape Navigator (se http://www.utoronto.ca/web/HTMLdocs/OS2TOOLS/os2_browsers.html). Apple Macintosh-computere ble frem til Apple lanserte Safari 1 i 2003 utsendt med Netscape Navigator, Cyberdog og etterhvert Internet Explorer for Mac.

Nettleseren Mosaic. (Kilde: Wikimedia Commons)

Internett var på 1990-tallet ikke overraskende i hovedsak tekstbasert. Internett ble da også i stor grad oppfattet som et sted å dele tekstinformasjon (les: dokumenter), og HTML slik kodespråket opprinnelig forelå fra Berners-Lees hånd og egentlig helt frem til i våre dager, var best egnet til semantisk å beskrive et tekstdokument med nivåer av overskrifter (H1–H6), paragrafer (P), lenker (A), etc. Bilder tok lang tid å laste ned, og hvordan nettsiden fremsto var i stor grad avhengig av hvordan nettleseren valgte å tegne ut (rendre) HTML-koden. Både overskriftstørrelser, teksttyper, og -farger varierte fra nettleser til nettleser. F.eks. var standard bakgrunnsfarge i Netscape Navigator grå, mens IE gikk for hvit, noe som var fort gjort å glemme å definere på BODY-taggen, ofte med uheldig og pinlig virkning. Nettsider var på denne tiden altså ikke spesielt lekre, ei heller spesielt konsistente fra nettleser til nettleser.

Man kunne ganske tidlig sette attributter på HTML-taggene i selve HTML-koden slik at man i større grad fikk kontroll over hvordan nettsidene fremsto. Samtidig oppsto det flere tagger som egnet seg til å si noe om hvordan noe skulle se ut (presentasjon) snarere enn hva det er (semantikk/dokumentstruktur). F.eks. dukket den famøse og ikke-standard BLINK-taggen (blinkende tekst) opp som et initiativ fra Netscape Navigator, samt STRIKE (gjennomstreking), FONT (tekststørrelse, -farge og -type) og BASEFONT (grunnleggende dokumentteksttype) som ble standardisert i HTML 3.2, men som ble mislikt av HTML 4.0, og fjernet i HTML 5.0. Dette med sammenblanding av presentasjon og semantikk ble tidlig sett på som et problem, og man ønsket å rendyrke et skille mellom disse etter at HTML 3.2-standarden gikk for langt i retning av en slik sammenblanding. I HTML 4.0-standarden var de fleste utseende-taggene fjernet eller uglesett (deprecated).

Stilsett (style sheets) er en gammel idé i trykte medier, som en rettesnor og definisjon av diksjon og språkbruk i dokumenter, men ble reintrodusert i digitale medier som cascading style sheets (CSS); en notasjon for å definere utseende og formatering av nettsider. Med en CSS-standard på plass ville det være praktisk mulig å opprettholde et skille mellom struktur og utseende. CSS 1 forelå som en standard i 1996 – som et resultat av blant andre den norske nettpioneren Håkon Wium Lies arbeid. Hans doktoravhandling Cascading Style Sheets er vel verdt å lese. Lies forslag til en CSS-standard forelå allerede i 1994. Internet Explorer 3.0 kom samme år som første kommersielle nettleser med delvis CSS-støtte, men det skulle ta ennå fire år før den første nettleseren med fullstendig støtte for CSS 1 kom, nemlig Internet Explorer 5.0 for Mac. Frem til da hadde man som nettsidemaker liten kontroll på hvordan ens HTML-kode faktisk ville fremstå på skjermen til sluttbrukeren.

Siden HTML oppsto i 1991 kom det flere versjoner utover 1990-tallet. Fra 1997 og helt frem til i dag har HTML 4.0 (og etterhvert 4.01) levd side om side med XHTML 1.0 og 2.0. HTML 5 ble lansert som skisse i 2008. På 2000-tallet kom også både CSS 2 og CSS 3 som nye standarder. Med andre ord, så har det i hele internetts historie vært en utfordring å få nettsider til å se like ut på tvers av plattformer og nettlesere. Nettleserne har støttet ulike versjoner av både HTML og CSS, de har tolket standardene forskjellig og de har innført egne nyvinninger som noen ganger har kommet inn i standardene, andre ganger ikke. Samtidig har W3C (World Wide Web Consortium) som håndterer standarder for internett – med Tim Berners-Lee som direktør – hatt lang saksbehandlingstid på ferdigstilling av nye standarder. De siste årene har bildet blitt ytterligere komplisert ved at plattformer som tv, mobil og nettbrett i raskt økende takt tar markedsandeler fra pcen som internett-plattform, og publikum forventer dermed god og tilnærmet lik brukeropplevelse uansett plattform.

En tilleggsutfordring, som er styrket i og med innføringen av diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 11 om plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), er å kunne gjøre innhold tilgjengelig også for mennesker med funksjonshemminger som gjør at de må benytte seg av spesielt tilrettelagte nettlesere – f.eks. skjermlesere for synshemmede. Retningslinjer som Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) 2.0 og Accessible Rich Internet Applications (WAI-ARIA) 1.0 gjør dette arbeidet noe enklere, og hvis disse initiativene blir fulgt opp vil internett fremstå som et bedre sted å være for alle.

Disse utfordringene har gjort, og gjør fortsatt, arbeidet med å lage nettsider vanskelig; man må rett og slett teste det man har laget på en hel rekke nettlesere, for å se om det faktisk fremtrer og fungerer likt på tvers av nettlesere, nettleserversjoner, plattformer og brukere. Som allmennkringkaster er NRK underlagt utilitaristiske prinsipper om best mulig for flest, og noe for alle alltid. I NRKs vedtekter § 13 slås det fast at «NRK skal være allment tilgjengelig» og skal «nå bredest mulig ut med sitt samlede programtilbud». NRK bør med andre ord gi valuta for lisensbetalernes penger. Ved å produsere innhold i tråd med allmennkringkastingsoppdraget og imøtekommelse av standardene for hvordan nettsider bør lages, kommer vi et godt stykke på vei i så måte.

Det finnes per i dag et par hundre nettlesere i markedet, fordelt utover operativsystemer og plattformer. I tillegg er disse versjonert i et så stort antall at oppgaven kan virke svimlende uoverkommelig. Heldigvis er det bare et knippe nettlesere og versjoner som har noen særlig utbredelse, og som må testes ekstensivt. Og det er nettopp utbredelse som er nøkkelen til hvordan NRK har valgt å forholde seg til jungelen av kikkhull mot internett.

På bakgrunn av dette er trendene og statistikken for nettleserutbredelse og nettleserversjoner av stor interesse for oss. Dette gir et helt konkret datagrunnlag for hvilke nettlesere vi må støtte og hvilke vi kan se bort fra. Men, for at datagrunnlaget skal gi noen svar så må det utsettes for visse utvalgskriterier. NRK har derfor innført en standard for nettleserstøtte med tre nivåer og en utvalgsmekanisme for å definere hvilke nettlesere som støttes av NRK. Denne standarden danner grunnlaget for en liste som oppdateres månedlig. Denne listen gir igjen grunnlaget for en inventarliste hvorved det defineres hvilke nettlesere testlaboratoriet vårt skal inneholde. Testlaboratoriet er tilgjengelig for utviklere og andre som har behov for å teste nettjenester under utvikling. Det består av en rekke forskjellige pcer, mobiler og nettbrett, samt de versjoner av nettlesere som blir besluttet testet.

Utvalgskriterier og nivåer for nettstøtte

Nettlesere og nettleserversjoner tildeles av NRK et «nivå for nettleserstøtte» på en skala fra 1 til 3, hvor nivå 1 tilsier full nettleserstøtte, mens nivå 3 tilsier at nettleseren ikke er støttet. (Vi har basert våre retningslinjer på et tilsvarende og godt arbeid gjennomført av BBC i deres retningslinjer.)

For nettleserstøtte på nivå 1 gjelder det at:

  1. Alt innhold må være lesbart og brukbart, og all funksjonalitet skal fungere.
  2. Presentasjonsvariasjoner skal minimeres.
  3. Der hvor CSS-uttegning benyttes skal CSS rendres av den støttede nettleseren på en slik måte at en fullt ut fremstilt versjon av siden presenteres for brukeren.
  4. Variasjoner mellom nettlesere er uunngåelig. I disse situasjonene, hvor man må velge hvilke nettlesere som skal kunne tilby en bedre opplevelse for sluttbruker enn andre nettlesere, så skal avgjørelsen baseres på hvilket resultat som maksimerer formålet med nettleserstøtte som beskrevet over.
  5. Sider bør utvikles for å maksimere brukeropplevelsen for brukere av nettleseren som til enhver tid er markedsledende så sant dette ikke i noen stor grad kompromitterer formålet med nettleserstøtte beskrevet over.

For nettleserstøtte nivå 2 gjelder det at:

  1. Alt kjerneinnhold må være lesbart og brukbart, og navigasjon må fungere.
  2. Ethvert funksjonstap i løsningen (på brukersiden) skal være et kontrollert og moderat funksjonstap.
  3. Ethvert kvalitetstap i presentasjonen skal ikke fordunkle eller redusere tilgjengeligheten til innholdet.
  4. Der hvor CSS-uttegning benyttes, kan man velge å tilby en alternativ stilløs uttegning til delvis støttede nettlesere.

For nettleserstøtte på nivå 3 gjelder det at:

  1. Ingen støtte eller testing er nødvendig.
  2. Enhver nettleser som ikke spesifikt er listet opp i tabell for nettleserstøtte kan også anses som nivå 3, dvs. ikke støttet.

Hvilke nettlesere og nettleserversjoner som støttes avhenger i første rekke av hvor mange brukere som benytter seg av dem. I tillegg kommer f.eks. vurderinger i forhold til om støtte av en spesifikk nettleser bidrar til signifikant lenger utviklingstid. Når det gjelder tallmaterialet for brukere benyttes offisielle statistikkverktøy. Se figuren under for en visuell forklaring av beslutningsprosessen (utvalgsmekanismen) i forbindelse med hvilke nettlesere NRK velger å støtte på nivå 1, 2 eller 3.

Veivalgstre for nettlesere. (Illustrasjon: Helge Kaasin)

 

Nettleserutbredelse

StatCounter kom nylig med oppdaterte nettleserutbredelsestall som tydelig viser utviklingen av nettlesere og nettleserversjoner på verdens- og landsbasis. Vi benytter naturlig nok tallene for våre egne brukere som basis for nettleserstøtte, men slike genererte tall som de fra StatCounter kan forsterke oppfatningen av tendenser i bruken av de ulike nettleserne og nettleserversjonene. Under følger en del statistikk både fra StatCounter og fra vårt eget offisielle statistikkverktøy Scores som viser nettleserbruk, og som konkret danner grunnlaget for hvilke nettlesere vi utvikler tjenester for og tester på i den nærmeste tiden.

Nettlesere for pc

Microsofts Internet Explorers vekst og fall. (Kilde: Wikimedia Commons)

På verdensbasis har Microsofts Internet Explorer (IE) for pc de siste årene hatt over 70 % av markedsandelen hvis vi ser alle IE-versjonene under ett. Dette har i løpet av de siste to årene endret seg radikalt, og IE har halvert sin markedsandel til fordel for Google Chrome etter lanseringen av denne i desember 2008. Det samme mønsteret er tydelig også i Norge.

Topp 5 nettlesere i verden fra juli 2008 til januar 2012. (Kilde: StatCounter)

 

Topp 5 nettlesere i Norge fra juli 2008 til januar 2012. (Kilde: StatCounter)

Går vi til brukerne av NRKs nettjenester (januar 2012) ser vi at Firefox er mer utbredt hos oss enn både på verdens- og landsbasis og står for 17 % av bruken. Firefox havner dermed på en annenplass. IE ligger på en klar førsteplass med nesten 50 %, mens Chrome ligger på tredjeplass med 13 %. Interessant nok ligger pc-versjonen av Safari på femteplass med 7 %, mens mobilversjonen ligger på fjerdeplass med 8 %. Opera må ta til takke med sjetteplass og bare 3 % i oppslutning.

Nettleserfordeling for brukere av NRKs nettjenester (Kilde: Scores).

Som en kuriositet kan vi nevne at NRKbeta-brukeren avviker noe ved at hun sjeldnere benytter seg av IE. Andelen Safari-brukere er også høyere. Fordelingen mellom de fire store er meget jevn på slutten av 2011. Ellers ser vi den samme trenden som ellers i verden hvor Chrome spiser markedsandeler av IE og Firefox.

Nettleserfordeling for brukere av NRKbeta. (Kilde: Google Analytics)

Ser vi på nettleserversjoner på verdensbasis, så ser vi at Microsofts siste flaggskip IE 8.0 er slått av Chrome 16.0. Microsoft reddes fra annenplassen fordi de fortsatt har en del markedsandeler gjennom en økt bruk av IE 9.0 og en avtagende bruk av IE 7.0 og IE 6.0. Både IE 7.0 og spesielt IE 6.0 har store utfordringer i forhold til standarder og fremstår som alle nettutvikleres mareritt.

Topp 12 nettleserversjoner i verden fra juli 2008 til januar 2012. (Kilde: StatCounter)

Ser vi på fordelingen i Norge så er den grovt sett likedan.

Topp 12 nettleserversjoner i Norge fra juli 2008 til januar 2012. (Kilde: StatCounter)

Brukerne av NRK benytter seg for det meste av IE 8.0 og IE 9.0, henholdsvis 49 og 36 % av IE-bruken. Firefox-bruken fordeler seg for det meste mellom 9.0 (47 %), 8.0.1 (14 %) og 8.0 (13 %). Chrome-bruken fordeler seg i hovedsak mellom underversjoner av 16.0, mens Mobile Safari i hovedsak fordeler seg mellom 5.1, 5.0.2 og 4.0. Bruken av Safari for pc fordeler seg i hovedsak mellom 5.1.2, 5.1.1, 5.0.6 og 5.0.5.

Nettlesere for mobil

Ser vi på utbredelsen av nettlesere for mobil så er bildet ikke mindre komplekst. Mens det på verdensbasis er flere nettlesere som kniver om topplasseringen, så er det for Norges del ikke så tett i toppen. Ser vi på bruken av NRKs nettjenester er bruken nærmest totalt dominert av Mobile Safari. Først og fremst er det interessant å se at både på verdensbasis og i Norge så viser bruken av pc på nett en synkende kurve, mens mobilbruken på nett øker tilsvarende.

Utviklingen for nettbruk på pc versus mobil i verden fra juli 2008 til januar 2012. (Kilde: StatCounter)

 

Utviklingen for nettbruk på pc versus mobil i Norge fra juli 2008 til januar 2012. (Kilde: StatCounter)

 

Topp 9 mobile nettlesere i verden fra juli 2008 til januar 2012. (Kilde: StatCounter)

 

Topp 9 mobile nettlesere i Norge fra juli 2008 til januar 2012. (Kilde: StatCounter)

 

Tendenser

En tydelig tendens den siste tiden, og som gjør arbeidet med nettleserstøtte enklere, er at leverandørene hyppigere leverer ut oppdateringer av nettleserne uten at brukeren i noen særlig grad behøver forholde seg til det. Google Chrome er langt fremme her. Det gjør at majoriteten av brukerne av denne nettleseren til enhver tid har den siste versjonen. Safari oppdateres hyppigere enn før og Firefox startet i april 2011 også en mer hurtig utrulling. Opera har hatt hyppige oppdateringer det meste av sin historie, mens IE fortsatt sverger til den noe mer sendrektige oppdateringsmodellen de har hatt hele tiden.

Det skal bli spennende å følge utviklingen av nettlesere og deres innbyrdes konkurranse videre, ikke minst i forhold til mobil-, brett- og tv-bruk av nettjenester. Vi i NRK arbeider offensivt med å tilrettelegge for bruk av nettjenestene våre på tvers av de mest brukte plattformene. Ikke minst har begreper som «media queries» og «responsive web design» fått en sentral plass i vår bevissthet det siste året fordi vi dermed i mindre grad må fokusere på plattformversjonering og i større grad kan fokusere på å lage gode nettjenester til brukerne våre.

Selv om vi så langt vi rekker og evner tester våre tjenester før vi går på lufta (som det så fint heter i NRK), så er vi alltid avhengig av at brukerne våre kommer med tilbakemeldinger til oss når noe ikke fungerer optimalt. Vi er alltid takknemlige for forslag til forbedringer, ros og ikke minst ris.

56 kommentarer

  1. Hva med browsere som har enn liten målgruppe? Det blir såvidt nevnt wcag og wai. Maskinlesbarhet? Semantikk og ontologi? De to siste har dere jo ett EKSTRA ansvar for jmf. hvordan offentlig data skal være tilgjengelig mm. samt deres egen vedtekter.

    Jeg sliter med å klare å lese noe annet enn «knapper og glansbilder» er viktig for oss i dette.

    Og ja jeg ser overskriften så det har sikkert sin naturlige forklaring, men de andre sidene av data- og informasjonstilgjengelighet er MYE MER interessante.

    Svar på denne kommentaren

    • Hvis argumentet er at denne artikkelen ikke er interessant fordi den ikke snakker om et annet tema, så stiller jeg meg litt uforstående til innspillet. Hvis poenget er at det ville være interessant om vi tok for oss tematikken rundt tilgjengelighetslov og universell utforming, så er jeg helt enig. Dette er ting jeg også arbeider med (og har gjort det i ti år), og vi har mange aktiviteter i NRK som peker mot å oppfylle disse kravene som etterhvert kommer fra norske myndigheter. Jeg har en slik artikkel i ermet og lover å komme tilbake til det. Det er ikke slik at vi ikke bryr oss om marginale nettlesere. Vi har et absolutt krav om at HTML-kode og semantikk skal være i henhold til standarder så langt det lar seg gjøre (noe jeg også sier en del om i artikkelen). Allikevel er det slik at vi ikke kan ta ansvar for at vårt innhold fremtrer akkurat slik vi har intendert det i alle tenkelige nettlesere. Derfor har vi på grunn av tidsnød og kapasitetsproblemer valgt å fokusere på de nettleserne våre brukere faktisk benytter seg av for det meste. Det at en nettleser støttes på nivå 3 betyr ikke at vi ikke fremtrer som leselige der, det betyr at vi ikke tar ansvar for hvordan innholdet vårt presenteres der.

      Svar på denne kommentaren

  2. Dette er vel en passende anledning til å komme med et aldri så lite hjertesukk..

    NRK Nettradio er for meg til stadig hodebry, at det skal være så utrolig vanskelig å levere nettradio-tjenesten til noe annet enn Windows synes jeg er litt overraskende.

    De alternative mp3-strømmene er jo forsåvidt velkomne, men dersom man skulle ha lyst til å høre opptak, eller for den saks skyld, forholde seg til den samme playeren som man gjør i Windows-verdenen, ja da sliter man på Mac.

    Hjelpesidene er heller ikke spesielt hjelpsomme, og jeg vil vel anta at jeg neppe er den eneste som desperat har forsøkt å få dette til å fungere på noens Mac.

    Håper dypt og inderlig at det på et eller annet tidspunkt kommer en versjon av NRK nettradio som faktisk er multiplattform, og da tror jeg man er pent nødt til å holde seg unna proprietære plugins som plutselig ikke lenger er supportert.

    Svar på denne kommentaren

    • Hei DenisB

      Vi jobber nå intensivt for å gi en bredest mulig støtte til plattformer og browsere. Meningen er å gi en felles opplevelse av nett-tv uavhengig av disse. Det akal sies at noen av disse gir oss utfordringer – men det umulige tar jo som kjent bare litt lenger tid…

      GeirB
      (prosjektleder)

      Svar på denne kommentaren

    • Magnus Eide (svar til DenisB)

      Jeg kan anbefale appen Norsk Radio som du finner i App Store til 7 kroner. Meget simpel, minimalistisk radioapp som legger seg i toppmenyen og som funker sømløst (for meg), så slipper du være avhengig av nettleser for å høre radio.

      Svar på denne kommentaren

  3. plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), er å kunne gjøre innhold tilgjengelig også for mennesker med funksjonshemminger som gjør at de må benytte seg av spesielt tilrettelagte nettlesere – f.eks. skjermlesere for synshemmede

    Derfor bør dere bruke Universal Subtitles for undertekster på nett-tv. Som Al Jazeera, PBS Newshour og Khan Academy allerede gjør

    Svar på denne kommentaren

  4. Når blir det mulig å høre podkast på android uten at det klipper, stopper opp eller looper hvert femte minutt? Synes også nettv med silverlight og wma som utgangspunkt er lite brukervennlig. Grunnen til at over 50 prosent av de besøkende bruker IE er sannsynligvis at mange har IE kun for å se på nrk sine sider…

    Svar på denne kommentaren

    • Dersom du har problem med podkast på Android er det nok Androiden din som er problemet. Podkastane er MP3-filer som blir lasta ned på maskina/telefonen din, det er ikkje streaming.

      IE-bruken på nrk.no er etter det eg veit litt lågare enn på andre store norske nettstader.

      Svar på denne kommentaren

    • Det var et godt poeng av Lasse. Jeg får sett nett-tv i chrome men bruker fortsatt IE kun til når jeg skal høre nettradio på NRK. Ellers er det alltid mye kluss og tidsbruk for å få det til å fungere. Jeg gleder meg veldig til den nye løsningen, håper det ikke tar lang tid til jeg kan bruke den også på iPad, men synes de er ganske utrolig at det har tatt så lang tid å tilgjengeliggjøre det fantastiske innholdet NRKs arkiv har.

      Svar på denne kommentaren

      • Hei Simon

        Først: Du vil kunne bruke løsningen fra dag 1 på iPad, men du vil kunne oppleve at grensesnitt (som er designet for PC/MAC/Linux) ikke er helt optimalt. Dette jobbes det med til senere versjoner (responsivt design).

        Arkivpublisering handler om flere ting. Først og fremst er vi avhengig av at NRKs arkiver blir digitalisert. Denne jobben er godt i gang, men vil ta mange år å gjøre ferdig. NRKs lydarkiver er omtrent ferdig. Videoarkivet består av alt i fra 2″ bånd til nyere digitale formater (Sony DigiBeta). Fra disse er de 2 eldste formatene (og over 55.000 bånd) ferdig digitalisert. Men mye av dette innholdet er ikke katalogisert (les: Vi må legge inn data på hva som er innholdet av programmene – titler, medvirkende, rettigheter, tags, indekspunkter osv). Dette er en kjempejobb – ikke minst fordi dette stammer fra en tid hvor databaser var på en helt annen funksjonalitet enn i dag. Det er derfor en arkivarjobb (med kunnskaper om aktuell tidsperiode) for å få denne jobben gjort riktig. Når vi da publiserer innhold inn i ny nett-TV MÅ denne jobben være gjort.

        Den gode nyheten er imidlertid at allerede fra dag 1 vil det være arkivinnhold i ny nett-TV, og vi kommer til å legge inn mer hver eneste måned utover. Når vi også har fått automatisert enda mer i våre produksjonssystemer (og det jobbes det med) vil arkivpubliseringen komme enda raskere.

        For alle nye programmer vil disse bli liggende i ny nett-TV så lenge vi har rettigheter til det (og for mye som ikke er avhengig av sports-, kunstner eller musikkrettigheter vil det si – for alltid. For det som er bundet av rettigheter vil programmene kun ligge ut i den rettighetsperioden vi har rett til.

        mvh
        GeirB

        Svar på denne kommentaren

    • Vi har ingen ferdig generert statistikk på tvers. Med andre ord, vi har tall på hvordan fordelingen er på operativsystemer for NRK-brukere, og på hvordan de fordeler seg på nettlesere, men vi har ikke en rapport på hvilke brukere av et operativsystem som bruker hvilke nettlesere. Jeg skulle gjerne visst det selv, så vi får se om vi får bestille det hvis det er mulig å få levert fra Scores. Mulig Google Analytics kan gi oss dette.

      Svar på denne kommentaren

  5. Det her er ikke noe mystisk.
    Halvparten bruker explorer fordi det er det eneste som funker for å se nett TV når det plutselig ikke funker i Chrome eller Mozilla.
    Da er veien kort til å bare bruke explorer først som sist når man skal se Nett TV.
    Jeg har to ganger installert explorer på PCer frie for det KUN for å se NRK på nett.

    Mozilla har dere litt bedre støtte for så da er det høyere representert enn Chrome som ofte ikke virker i det hele tatt (I Mozilla blir man derimot plaget av at streams ikke lukker seg, så igjen tilbake til explorer etterhvert.)

    Mao, når dere har innhold som er bedre tilgjengelig på enkelte browsere sier dette mer om dere enn om brukerne.

    Svar på denne kommentaren

    • Eneste som funker? Nei, bruk Firefox. Den fungerer mye bedre enn IE til å se Nett-tv eller spille radio. Henger seg sjeldent, laster fint, spiller flott. Hva mer kan man ønske? Da slipper du å i det hele tatt installere IE (takk og pris for å slippe å bruke møkka).

      Har aldri hatt problemer med firefox i det hele tatt på noen nettsteder og er uendelig mye bedre enn IE. Mange sier at Chrome er bedre, og det kan det godt hende at den er. Men jeg liker firefox bedre for min del (syntes de er rimelig like, men liker bedre layouten på Firefox).
      Når jeg da må bruke IE på jobben (slik jeg gjør nå) så lider jeg meg gjennom dagen. Krasjer hele tiden, sliter med å kjøre ting osv osv..

      Svar på denne kommentaren

  6. Gleder meg til dere får rullet ut endringene, det er helt klart på tide at store aktører som NRK virkelig drar i gang for å få faset ut gamle nettlesere. 2011 var et år der det skjedde veldig mye spennende innen webdesign og på mange måter minner responsive design mye om overgangen fra tabeller til css (på en annen side så lages det jo fremdeles nelt nye sider med tabeller …)

    Vil også kjapt berømme arbeidet med redesign av økonomisidene. De er en fryd å bruke, se til å rulle ut på resten av nrk.no!

    Svar på denne kommentaren

  7. Flere av våre interesserte lesere (David, Sarig, Faenskap, Lasse og Simon) har postulert at det er en kausal sammenheng mellom mer bruk av IE for NRK-innhold enn for Norge sett under ett, og at NRKs nett-tv etter sigende ikke lar seg spille godt eller i det hele tatt i andre nettlesere. Jeg skal ikke benekte for at de som har problemer med dette har reelle problemer. Ei heller skal jeg komme med noen hypotese om hvorfor andelen IE-brukere er større på NRK-innhold enn på landsbasis, eller verdensbasis for den saks skyld. Jeg skal kun påta meg oppgaven å peke på de tørre fakta.

    Hvis vi bare går tilbake til slutten av 2009 og begynnelsen av 2010 (det ligger ikke tall i Scores lenger tilbake i tid) så ser vi at andelen IE-brukere var oppe i 65 %, altså 16 % høyere enn den er i dag. Fallet i IE-bruk passer godt overens med det fallet vi ser skjer på Norges- og landsbasis. Firefox lå på 20 %, Safari på 6 %, Chrome lå på nesten 4 %, mens Opera lå på nesten 3 %. Den store raketten er med andre ord Chrome også for NRK-brukere.

    Det er ikke gjort noen endringer i nett-tv verken rett før eller i det tidsrommet, så det virker usannsynlig at fallet i bruk av IE kan forklares med en forbedret nett-tv. Da virker det også usannsynlig at bruken av IE er signifikant høyere på grunn av nett-tv.

    Vi forsøker selvsagt å forbedre oss hele tiden og ønsker å gi ut innholdet vårt til alle uavhengig av nettlesere, så hvis man har problemer ta kontakt med oss på link to nrk.no, så skal vi se hva vi kan gjøre med det.

    Svar på denne kommentaren

  8. Dette kommer vel ikke som noen stor overaskelse ettersom nrk.no har så store streame problemer at man nesten er tvunget til å bruke IE for å se på serier og når man kjører flere vinduer oppe ved siden av hverandre.

    under vinter OL var streamingen på nrk.no den beste jeg har sett! silverlight funket PERFEKT. gi oss MYE mer av det og ikke avdankede WMP spillere som ikke finner serverbanene og at det du skal se på plutselig ikke «er tilgjengelig for øyeblikket».

    Dette skjer KUN på nrk.no og jeg kjenner mange som sliter med de samme problemene. Mange gir opp og gidder ikke, noen skifter til IE eller bruker en IE tab.

    Gang på gang gir brukere tilbakemelding om at streame funksjonene er LANGT under pari, og hver eneste gang så skal nrk retorisk slå dem tilbake og forholder seg til at dette bare er vissvass.

    Det er ikke som vi synes det er spesielt gøy å kaste bort tiden på å forklare dette gang på gang og få de samme tullesvarene igjen og igjen. Dette er et problem dere har hatt i mange år men dere oppfører dere som om dette er noe veldig overraskende hver gang.

    Men jeg ser naturligvis også andre begrunnelser for at IE er mest brukt; «populær» er feil ord.

    Mange skoler, arbeidsplasser osv har strenge regimer på hvilke nettlesere de tillater på nettverksmaskinene. Dette fører til en større samling rundt IE.

    IE kommer med windows; de som ikke legger ned mye arbeid i software vil ofte ikke gidde å skifte.

    De fleste nettlesere har apps som gir en «IE tab» for å simulere internett explorer i den andre nettleseren. Om dere kan lese spesifikt om dette er IE eller en modifisert annen leser vet ikke jeg.

    for meg som bruker er det også veldig irriterende hvordan nettsiden virker låst til visse oppløsninger og at hvis man velger å bruke split-screen, så er nettsidene nesten uleselige, fordi oppsettet ikke er fleksibelt.

    problemet ligger hos nrk, fordi det er eneste siden som har gjentatte problemer rundt det samme. men det er tydelig at jeg ikke er alene om å ha store problemer med nrk.

    gi oss i det minste spillere som ikke er så dårlige at opplevelsen virkelig får gjennomgå for veldig mange.

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Morten

      Det du fikk se under ski-VM var faktisk en første prøve på NRKs nye nett-TV, men i feb 2011 var det bare playeren for live TV som var klar. Men det som var nytt var først og fremst at vi for første gang tilgjengeliggjorde NRKs kanaler med adaptiv streaming (og 6 forskjellige kvaliteter fra 180 kbps til 3,7 Mbps). I ny nett-TV vil alle live-kanaler ligge i 6 kvaliteter, og on-demand avspilling (TV) i 5 forskjellige.

      Det som også var nytt var at vi tok i bruk verdens største distribusjonsnett for avspilling av nett-video (Akamai). Akamai har i dag nærmere 100.000 servere på verdensbasis, og avspilling starter alltid fra nærmeste tilgjengelige server.

      Ny nett-TV vil også ha støtte for (og blir testet ut mot) PC, MAC, Linux, mobil, nettbrett, inklusive aktuelle browsertyper, og «device»-varianter fra flere leverandører. Dette gir oss adskillige utfordringer, men dette er utfordringer vi ønsker å løse. (PS. Mye har vi løst allerede.)

      Vent i spenning og se. Ny nett-tv nærmer seg :.)

      GeirB

      Svar på denne kommentaren

  9. Hei.

    Takk for fin artikkel, dog noe som irriterte meg litt var at Y-aksene i statcounter grafene deres. Når dere sammenligner norge og verden ikke er de samme. Det gjør det vanskelig for meg grafisk å se forskjellen. Ofte er det bare et par % som skiller mellom strekene. Er det mulig for dere å endre dette?

    Til slutt en helt annen ting jeg kom på nå når denne artikkelen handler om nettlesere.
    NRKbeta mangler favicon! Dette er noe de fleste nettlesere i dag støtter og gjør det lettere for folk med masse faner oppe å skille forskjellige sider. Jeg tok meg den frihet å lage et forslag og sendte det på mail til dere, men har etter det aldri hørt noen ting…

    Svar på denne kommentaren

  10. Vil også benytte anledningen til å takke for en velskrevet artikkel som belyser flere interessante sider rundt nettleserutviklingen!

    @GeirB
    Når estimerer dere med å kunne lansere den nye nett-tv-løsningen? Ser utrolig frem til dette. Ser man bort fra dårligere innhold, ligger de andre tv-kanalenes nett-tv-løsninger et stykke foran, tenker da spesielt på TV2′s Sumo, som eksempelvis har egne applikasjoner spesialtilpasset videoinnhold på iPhone/iPad, og andre mobile enheter. Forstår dette er noe som prioriteres hos NRK også, bra!

    Avslutter med å takke NRKBetas redaksjon for god teknologijournalistikk!

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Kristian

      Kan ikke gi deg nøyaktig dato enda, men hvis alt går som vi håper (og jobber for), er det kun kort tid igjen før vi tar ny nett-TV ut til dere i det vi nå kaller «ekstern beta 1″.

      Vi kjører allerede dette internt i NRK i «intern beta» nå. Men for at vi skal ta det ut til publikum, ønsker vi at stabilitet er sjekket bedre, viktige bugs er løst, og at NRKs egne programskapere har fått tatt en titt på sine program og rettet feil i metadata. Vi har også noen eksterne samarbeidspartnere som har mindre feil som skal rettes.

      Vi skal love at NRK beta brukerne blir de første som får høre om det, når det skjer.

      Svar på denne kommentaren

      • Morten Davidsen (svar til Geir Børdalen)

        Strålende, Geir! Jeg gleder meg til å se resultatet! :-)

        Postingen 10. feb. her på nrkbeta.no understreker det du påpeker. Der det søkes etter 5 nye mobile utviklere.

        Tallene for Q4 2011 globalt, var også signifikante. For første gang oversteg det mobile markedet det tradisjonelle desktop markedet. Dreiningen er eksponensiell, og vi er fremdeles i startfasen i dette endringsmønsteret.

        Det vi ser ganske tydelig nå er at alle klientplattformer dreier seg mot en plug-in fri nettleserarkitektur. Mantraet er HTML 5, CSS og JavaScript.

        Svar på denne kommentaren

  11. [...] Så til webfolk der ute, markedsføringsfolk og ikke minst beslutningstakere – slutt å fokusere så mye på hypen. Fokuser på the basics. Mål alt du gjør, og ager ut fra resultater og KPIer. Lag sider, innhold og strategier som gjør deg tilgjengelig i søkemotorene. Jobb knallhardt med konverteringstall. Lag sider som funker optimalt i alle devicer og nettlesere. [...]

    Svar på denne kommentaren

  12. Veldig artig og fint skrevet artikkel! Det har jo skjedd en god del siden WorldWideWeb-nettleseren, og jeg satt nettopp og skrev om den første nettsiden jeg laget med Emacs (må vel ha vært i 1992/93). La merke til en liten missforståelse i artikkelen (jeg er blind og bruker skjermleser, hehe):

    > … som gjør at de må benytte seg av spesielt tilrettelagte nettlesere – f.eks. skjermlesere for synshemmede.

    Synshemmede bruker de samme nettleserne som andre (IE, Firefox, Safari, …). Skjermlesere er programvare som fungerer i operativsystemet, dvs. i prinsippet med alle andre programmer. Litt upresist kan du tenke på en skjermleser som en driver på samme måte som for skjermkort, skrivere osv.

    Svar på denne kommentaren

    • Takk Morten. Håper jeg får mulighet til å lese om dine erfaringer fra 92/93 et sted. Du var tidlig på nett forstår jeg, og det er morsomt å høre om erfaringer fra den tiden.

      Du har helt rett i at jeg formulerte meg klønete. Blinde brukere benytter selvsagt samme nettlesere som oss andre, men med tilleggsprogramvare enten i OS-et eller i nettleserne har jeg forstått. Det burde vært formulert annerledes. Takk skal du ha for påpekningen.

      Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>