Quadkopter - Solheim
Modellhelikopterpilot Lars Petter Lorentzen følger med mens NRKbetas egen Eirik Solheim flyr sitt hjemmesnekrede quadkopter.

Postet til: Film, Foto, Modellfly & Video

Fjernstyrt fornøyelse eller ulovlig spionasje?


Artiklene vi har skrevet om fjernstyrte helikoptre her på NRKbeta det siste halvåret har vært populære. Det er fint å se at flere og flere prøver seg på denne både lærerike og spennende hobbyen.

Likevel: virsomheten er ikke ufarlig, og er underlagt visse restriksjoner. Sammen med Luftfartstilsynet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet har vi forsøkt å nøste opp i hvilke regler som faktisk gjelder, og hva vi modellflygere har lov til å drive med – både på hobbybasis, og som kommersiell aktør.

Modellhelikopter i flukt foran en skog
Uskyldig moro? Foto: hpux735, flickr

Visste du for eksempel at du egentlig må søke på forhånd hvis du vil ta bilder eller streame video fra luften – uansett hva du skal bruke det til?

For tiden finnes det ikke lovverk i Norge som omhandler fjernstyrte modellfly. Det betyr at slik aktivitet, inntil en spesifikk forskrift er på plass, er regulert av blant annet luftfartsloven. Fotografering og filming fra luften, er også omfattet av et eget regelverk, som kontrolleres av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Luftfartsloven definerer ikke hva et luftfartøy er, så nøyaktig hva begrepet omfatter er noe ullent. Paragraf 15-1 sier derimot dette:

For luftfartøyer som ikke har fører ombord eller ikke drives frem med motor, eller som for øvrig er av særlig art, kan departementet gjøre unntak fra bestemmelsene i denne lov eller gi særlige forskrifter, for så vidt det ikke er betenkelig av hensyn til luftfartens sikkerhet eller av andre grunner. Dog kan det ikke foretas endring i bestemmelser av privatrettslig eller strafferettslig innhold.

Departementet kan gi forskrifter om innretninger som er bestemt til å bevege seg i luften, men ikke kan ansees som luftfartøyer.

Det er dermed opp til samferdselsdepartementet å regulere også modellflyvning. I følge Luftfartstilsynet vil det komme egne forskrifter for modellflyvning i løpet av de nærmeste 2-3 årene.

Modellfly eller drone?
Noen av de farkostene vi kaller «modellfly» er større og mer avansert enn andre, og noen brukes til kommersiell virksomhet. Noen formell, lovfestet definisjon av hvor grensen mellom modellfly og Unmanned Aircraft System (UAS, populært kalt «droner») går, finnes ikke.

— Men det jeg kanskje bruker mest tid på, er å få «semi-profesjonelle modellflygere” som ønsker å utvide/avansere til UAS-operasjoner, til å forstå at det slettes ikke er modellflyging de driver med lenger, men kommersiell luftfart, sier flyoperativ inspektør Morten Raustein i Luftfartstilsynet.

— Med en gang de avanserer til UAS, gjelder de samme reglene for dem, som for SAS, Norwegian, CHC Helikopter og så videre.

I følge Raustein beskrives modellfly, inntil en forskrift er på plass, som innretinger som brukes utelukkende til rekreasjon, sport eller konkurranse. Grovt sett kan man si at skillet går på om aktiviteten som utøves har en eller annen form for nytteverdi eller bare er «for gøy». Straks fartøyet kan beskrives som «luftfartøy», er det altså omfattet av luftfartsloven.

Modellfly eller drone? Et stort modellfly startes av eieren.
Modellfly eller drone? Modellflyene har i alle fall blitt større, tyngre og langt med avanserte med årene. Foto: John Brian Silvero, flickr

Men hvilke regler gjelder for … ?

… hobbybrukeren, dersom:

… du vil bygge ditt eget modellfly/helikopter og fly det i din egen hage eller over et jorde.
Slik aktivitet er fullt lovlig, men du må hele tiden ha farkosten i syne, og du kan ikke fly høyere enn 400 fot (122 meter) over bakken. I tillegg gjelder allminnelige regler om aktsomhet, bråk, støy og helligdagsfred, samt straffelovens § 148. Det betyr at du, uansett hvor høyt eller lavt du flyr, kan bli holdt strafferettslig ansvarlig dersom du flyr på en måte som kan sette andre i fare – enten mennesker på bakken eller andre i luften.

… du vil feste et kamera på ditt eget modellfly/helikopter og bruke det til filming eller fotografering for eget bruk.

Fra april 2014 og fram til 31. desember 2014 har du lov til å fotografere og filme fra luften uten tillatelse fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, dersom det er til privat bruk.

For øvrig sa NSM dette da vi spurte dem om reglene generelt i 2012:

— Alle som skal fotografere fra luften, uansett omfang, metode eller sted, skal i utgangspunktet ha tillatelse fra oss først, sier informasjonssjef Kjetil Berg Veire i Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Det betyr at filming eller fotografering fra modellflyet ditt er forbudt, uansett hva du skal bruke det til: selv om du bare skal beholde bildene selv, må du ha søkt og fått godkjenning på forhånd.

— Normal saksbehandlingstid er 3-4 uker, og vi får fra tid til annen søknader fra privatpersoner som ønsker å fotografere fra luften ved hjelp av modellfly, sier han.

— Men er ikke dette vel strengt? Om jeg tar et papirfly, fester et lite kamera på det og hiver det ut av vinduet, bryter jeg jo egentlig loven?

— Formålet med forskrift om foto fra luft er å beskytte opplysninger av betydning for rikets sikkerhet, og vi må selvfølgelig bruke skjønn og sunn fornuft ved anvendelsen av regelverket. Det er vel grunn til å tro at privatpersoner som leker seg med små fjernstyrte helikoptre kanskje faller noe på siden av regelverket, selv om det stadig kommer flere søknader inn til oss i forbindelse med såkalte UAS-operasjoner. Vi prøver i hvert fall alltid å legge oss på et nivå som ikke skal være unødig hinder for publikum når det gjelder å håndheve regelverket, sier Veire.

Med andre ord kan det se ut til at om du tar sjansen på å filme fra modellflyet ditt, banker ikke nødvendigvis politiet på døren dagen etter. Skal du derimot bruke filmene eller bildene dine til noe kommersielt, bør du søke uansett.

Her kan du søke nasjonal sikkerhetsmyndighet om tillatelse. Det er også mulig å skaffe seg lisens med fem års gyldighet. For å søke tillatelse fra Luftfartstilsynet, finnes det ikke et eget skjema, men benytt kontaktinformasjonen på deres nettsider.

Fotografering fra luften er regulert gjennom forskrift om fotoflyvning, forskrift om fotografering mv fra luften samt luftfartsloven kapittel VIII.

… du vil fly helikopteret/flyet ditt ved hjelp av First Person View-utstyr, gjerne utenfor synsrekkevidde.
Her beveger du deg plutselig i grenseland mellom å fly modellfly og UAS – enten du driver med kommersiell virksomhet eller ikke.

— Det anbefales å fly FPV etter retningslinjene fra den Amerikanske modellflyorganisasjonen Academy of Model Aeronautics, sier Raustein i Luftfartstilsynet.

— Følger man disse, holder seg under 400 fot over bakken og innenfor synsrekkevidde, kan man fly FPV uten tillatelse fra Luftfartstilsynet, akkurat som med andre former for modellflyvning, sier han.

Derimot må du ha tillatelse fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet før du flyr FPV:

«Uansett sensor må du ha enten ha enkelt-tillatelse (at du skal fly en dag), midlertidig tillatelse (at du venter på lisens, eller fordi du for eksempel kun skal fly tre uker eller lignende), eller lisens (som gjelder for en femårsperiode og som krever sikkerhetsklarering)», skriver Kjetil Berg Veire i en epost.

Som en prøveordning er det dog lov for private å fotografere og filme fra luften uten lisens fra NSM fram til 31. desember 2014.

Modellhelikopter med first person view-utstyr
Skal du fly med First Person View-utstyr, må du ha tillatelse fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet – uansett. Foto: Sindre Skrede / NRK

… profesjonelt bruk, dersom:

… du vil feste kamera på helikopteret/flyet ditt, og ta opp film eller bilder for videresalg.
Dette er lov, så lenge du får tillatelse fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Luftfartstilsynet først. Avhengig av hvor du skal fly og i hvilket omfang, kan du måtte søke inntil seks måneder på forhånd.

I tillegg må du søke om og få operasjonstillatelse fra Luftfartstilsynet. Hva du kan søke om varierer etter hva du skal fly med, og hva du skal gjøre. Skal du utelukkende fly farkoster som veier mindre enn 2 kg, kan du søke om forenklet lisens for RPAS (Remotely Piloted Aircraft System).

Skal du fly farkoster som veier mer enn 2 kilo, må du søke om full operasjonstillatelse.

Skal du ta bilder og film fra luften, og fartøyet du flyr er innenfor synsrekkevidde, trenger du ikke søke NSM om lisens på forhånd. Bruker du andre sensorsystemer enn et kamera, eller dronen brukes utenfor synsrekkevidde, må du dog søke om lisens fra NSM.

Regulert av forskrift om fotoflyvning, forskrift om fotografering mv fra luften samt luftfartsloven kapittel VIII.

… du vil filme/fotografere fra luften ved hjelp av FPV/GPS/selvstyrt fly/helikopter.
Om flyvningen foregår under 400 fot, og innenfor synsrekkevidde, gjelder de samme regler for søknader og konsesjoner som punktet over. GPS og andre typer autopilot for å gjøre flyvningen mer nøyaktig, er også i orden.

— Derimot tillates ikke autonome operasjoner, der flyet flyr avgårde uten at piloten har mulighet til å umiddelbart overta kontrollen dersom problemer skulle oppstå, sier Raustein.

En egen interesseorganisasjon for droneflyvning, kalt UAS Norway, som kan være behjelpelig om du har spørsmål om operasjon av UAS.

— Vi kan hjelpe modellflyvere som ønsker å avansere og utføre oppdrag for kunder med å formulere en søknad og opplyse dem om lovverket, sier leder Tor Olav Steine.

— Det er viktig at man skjønner når man går fra å ha en artig hobby til å bli en profesjonell aktør underlagt de samme regler som alle andre som flyr profesjonelt, sier han.

Frekvenser

De mest utbredte frekvensene til modellflystyring og FPV er 35 MHz og 2,4 GHz. Bruk av disse frekvensene er regulert av «forskrift om generelle tillatelser om bruk av frekvenser».

- 35 MHz kan brukes med opp til 100 mW EIRP (Equivalent Isotropically Radiated Power) (forskriftens § 36)
- 2,4 GHz kan brukes med opptil 10 mW EIRP, men 100 om man følger visse standarder regulert i EN 300 328 (se forskriftens § 11). EN 300 328 defineres av European Telecommunications Standards Institute, ETSI. Standarden kan lastes ned fra deres hjemmesider, men krever en egen konto (!).
- 5 GHz-båndet kan også benyttes, her er det diverse hensyn å ta, og det er vanskelig å si én bestemt sendestyrke. Se forskriftens § 11. Merk forskjell på innendørs og utendørs bruk.

— De forholdsvis lave sendeeffektene er for å ha størst mulig gjenbruksmulighet. Det ville for eksempel vært dumt om naboen din satte opp en 2,4 GHz-sender på fem Watt, det hadde effektivt forstyrret alle trådløse nettverk i nærheten, sier seksjonssjef Bent André Støyva i Post- og Teletilsynet.

For å fly ved hjelp av FPV, bør du dermed kombinere 35 MHz fjernkontroll med en 2,4 eller 5 GHz bildelink. Følger du standardene, kan du altså sende bilde med opp til 100 mW – rekkevidden blir da 2-300 meter ved fri sikt. Fjernkontroll og bildelink på samme frekvenser fører fort til problemer.

Farene

Frem til en egen forskrift er på plass, er modellflyvning altså underlagt de vanlige, generelle regler vi ellers har i samfunnet. Det er viktig å huske på at potensialet for skader er stort, selv om modelflyvning kan synes nokså harmløst. Med propeller som spinner med flere tusen omdreininger per minutt, helikoptre og fly som kan veie flere kilo og komme opp i anseelige hastigheter, sier det seg selv at et eget regelverk er på sin plass.

Oppflisede rotorblader på et Kyosho Caliber 30 etter et ublidt møte med en gran.
Oppflisede rotorblader på et Kyosho Caliber 30 etter et ublidt møte med en gran. Foto: Sindre Skrede

— Et eget regelverk bedre tilpasset aktiviteten kommer nok om to-tre år, og blir trolig delvis basert på et internt regelverk som er under arbeid hos modellflyseksjonen i Norges luftsportforbund (NLF), sier Morten Raustein i Luftfartstilsynet.

— Jeg anbefaler alle som vil bygge modellfly å gjøre dette i regi av en modellflyklubb, gjerne tilknyttet Norges luftsportforbund. Der kan man tilegne seg kunnskaper om hva som er lurt og mindre lurt i forbindelse med flyging med modellfly, sier han.

Regulering av hvor og hva man kan fly er neppe en dårlig idé. Det sier seg selv at det å fly et modellhelikopter like over en menneskemengde kan være farlig. Senest i fjor så vi eksempel på det, da et modellhelikopter styrtet midt i Oslo sentrum. Den gang var det etter all sannsynlighet en batteripakke som tok fyr, noe som kan være veldig skummelt.

Bare det å bli truffet av et modellfly eller helikopter kan være ille nok. Kollega Marius Arnesen havnet på legevakten i forrige uke, etter et noe ublidt møte med sitt quadkopter.

Marius Arnesen måtte sy åtte sting etter ublidt møte med helikopteret sitt.
Arnesen måtte sy åtte sting etter ublidt møte med helikopteret sitt. Fra journalen: «Pasienten kuttet seg på rotor til et modellhelikopter. Pådro seg to kutt høyre hånd. Us; det ses to kutt ett ved basis av 2. finger og ett ved tommelens ytterledd. Kuttet på tommel er ca 1,5 cm kuttet ved basis er ca 2 cm. Sistnevnte blør en del. Kraft, sensibilitet og sirkulasjon er intakt.» Foto: Marius Arnesen

Hva som kan skje om et modellhelikopter eller -fly treffer et menneske eller en annen luftfarkost vil vi helst ikke tenke på. Et nytt lovverk som er tilpasset både hobbybrukeren og den avanserte FPV-flyger ønskes derfor velkommen. Det viktigste er uansett at alle som har oppdaget og har glede av denne hobbyen, viser ansvar og forsiktighet.

29 kommentarer

  1. Verner Andreassen

    Radiostyrte hobbyhelikoptere.

    De aller fleste eiendomsmeklere bruker nå denne typen «leketøy» til å fremheve sine salgsobjekter.

    Effekten på kjøperinteressen er (tror jeg) svært
    positiv – fordi salgsobjektene kan gies en bra oversikt over eiendommens plassering i nærmiljøet !

    Er dette konsesjonsbetinget ?

    hva så med de aller mest brukte (innendørs) helikopterne som styringsmessig sett er like avanserte som sine profesjonelle aktører.

    vennlig hilsen
    Verner andreassen

    Svar på denne kommentaren

    • Som det fremgår av artikkelen, må man etter loven søke uansett hva man skal bruke bildene til. Brukes bildene profesjonelt og kommersielt – slik du beskriver – må du skaffe tillatelse til å fly i området, og den som tar bildene må ha konsesjon/tillatelse.

      Husk også på at dersom du filmer i tettbygde strøk eller i byer, kan det være totalforbud mot flyvning – det gjelder også små luftfartøy.

      Svar på denne kommentaren

  2. Ikke Faen om jeg søker staten for noe så simpelt som og ta et fint bilde av naturen med helikopter eller lignende. Snakk om byråkrati for noe simpelt. Seff er det noe helt annet om jeg driver og knipser baser , fabrikker ,og andre offentlige bygg men noe skjønn må man selv få lov til og utøve i dette landet.

    Svar på denne kommentaren

    • Ola Nordmann (svar til Per Allheim)

      Amen! Skulle tro vi bare er en gjeng med idioter som ikke evner å forstå at ting vi driver med kan volde andre skade og må utøves med varsomhet! Tror det er en generell enighet blant oss som driver med FPV at det ikke skal foregå over bebygde strøk og folkemengder, med mindre man kan, med overveiende sikkerhet, si at det skal mye til før ting går galt.

      Men, da vi lever i et land der absolutt alt skal kontrolleres og myndighetene skal vite om hver minste ting vi gjør, og aller helst tjene penger på at vi skal få lov til å gjøre det, er det vel kanskje ikke annet å forvente?

      Svar på denne kommentaren

    • Det er viktig å huske på at lovverket i stor grad er laget før det ble vanlig med modellflyvning og hvertfall så mange private «luftbårne sensorsystemer» som det har blitt.

      Som NSM sier utviser de allerede et visst skjønn; poenget med lovverket er, som det også står i artikkelen, å beskytte opplysninger med betydning for rikets sikkerhet. Nøyaktig hva dette er er ikke alltid lett å vite på forhånd for oss sivile, og det er vel også derfor reglene er som de er.

      Jeg er sikker på at det meste av det som foregår av modellflyvning i dag er både forsvarlig og fornuftig. At det er varslet et regelverk som er bedre tilpasset hobbyens økte popularitet er vel neppe negativt i seg selv?

      Svar på denne kommentaren

    • De samme reglene gjelder. «Forskrift om fotoflyging m.m.» og «Forskrift om fotografering mv fra luften og kontroll av luftfotografier og opptaksmateriale fra luftbårne sensorsystemer» (se lenker i artikkelen) har ikke noen unntak for paraglidere, så man må søke for det også.

      Det eneste unntaket (hvor fotografering fra luften er lov for «vanlige dødelige») er for passasjerer ombord i rutefly som følger fastlagte luftleder.

      Se § 4 i «Forskrift om fotografering mv fra luften»:
      «Tillatelse kreves ikke for fotografering som foretas av passasjerer i luftfartøyer i rute-, charter- eller taxitrafikk.»

      Svar på denne kommentaren

  3. Per Kjell Østerbø

    Har Google tilatelse til sine luft bilder??
    Hvist det er slik har Sovjetiske og Amerikanske myndigheter søkt om tilatelse for sine luft/satelit bilder??? Det blir litt patetisk om vi som totalt amatører så må «søke» om tilatelse……

    Svar på denne kommentaren

  4. Fjernstyrt eller ikke…, RPV brukes også som begrep…
    Synes for øvrig tittelen på artikkelen er det mest misvisende.

    Dette er hverken fjernstyrt fornøyelse eller ulovlig spionasje!

    Det som er mer interessant, – er om dette kommer til å bli den neste industrialiserte revolusjon innen luftfart?
    Dvs. diverse luftforsvar er alt der, – enkelte har vært der i flere ti-år, og vi her på berget kommer sakte (men sikret?) diltende etter.

    Kommersielt er dette i flere Asiatiske land, samt Australia, alt big buisness.
    Norge med sin topografi / gode plass, vil være et ideelt land for UAS-operasjoner.

    Den dagen Morten R & Co i LT for regelverkt på plass for å operere denne type luftfartøy, vil vi være klar for å ta dette opp på et profesjonelt nivå.
    Oppdragen vil stå i kø, – markede vil være vid åpent for de som tør å satse – litt.
    Da vil ”modellfly – perioden” være over, men noen ”små” unntak.

    Svar på denne kommentaren

  5. Hve er i veien med å bruke $17 i forskriften for video overføring? Den tillater opptil 2W sendeeffekt på senterfrekvens 2327Mhz eller 2390Mhz.
    Eller er det jeg som ikke vet hva en mobil videolink er?

    Ellers er reglene som sier at du kun kan fly innen synsrekkevidde ikke helt gjennomtenkt. Hvis jeg vil fly lengst mulig unna så bør jeg altså bygge så store fly som mulig, så de kan sees på langt hold.

    Svar på denne kommentaren

  6. Nå er jeg litt forvirret. Jeg har nettopp fått en epost fra NLF som sier at iflg. AIC – N 25/09, _hver_ modellfly med FPV utstyr regnes som UAS og man må søk tillatelse fra Luftfartstilsynet (plus sikkerhets myndighet) når man bruker FPV selv om man holder under 400 fot og i synsrekkevidde. Hvem har det riktig??? Raustein i Luftfartstilsynet eller NLF og AIC-N 25/09? Det også gjelder forsikring… Hvis flyving med FPV er altid regnet som en UAS, da vil de vanlig modellfly klubbens forsikring ikke dekk skader som er en resultat av flyving med FPV utstyr (siden det er regnet som en UAS istedenfor modellfly).

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>