nrk.no

Path – Den sosiale stien videre?!

Kategorier: Mobil & Nettjenester

Path på iPhone
Path på iPhone

Hva er det neste etter Facebook? Hva er The-Next-Big-Thing? Spørsmålet må ha blitt stilt av tusenvis av forståsegpåere av det sosiale nettet de siste årene.

Path finnes kun som mobil-app
Path finnes kun som mobil-app

I fjor prøvde Google seg med Google+. Vi kan vel nå slå fast at det ikke akkurat ble noen umiddelbar suksess. Facebook står fortsatt fjellstøtt, men utfordres stadig fra ulike kanter.

Utfordreren de siste månedene heter Path, og entrer arenaen med et litt annet utgangspunkt enn de andre spillerne.

Is less really more?

Der både Facebook og Twitter for mange har blitt et sted hvor det er om å gjøre å ha flest mulig venner og followers, har Path gjort et noe spesielt grep. På samme måte som Twitter i sin tid tvang folk inn i rammen av 140 tegn, får du ikke lov til å ha mer enn 150 venner på Path.

Path brer om seg
Path brer om seg

Og tallet 150 er ikke tilfeldig. «Dunbars number» kalles det samme tallet på fagspråket, og ble definert av antropologen Robin Dunbar. Han kom fram til at 150 mennesker er den største gruppen mennesker et enkelt menneske kan opprettholde stabile sosiale forhold med.

Så også i Path. Her må du rett og slett velge vennene dine med omhu.

Som alle de andre?!

Path er ikke en web-tjeneste. Det er en ren mobil-tjeneste, og finnes som app for både iPhone og Android.

Funksjonsmessig er det ikke store revolusjoner i Path, men applikasjonen er skrevet utelukkende for mobil og er ikke basert på HTML som blant annet Facebook-appen. Fokus på detaljer og et nær perfekt UI gjør at applikasjonen er noe av det beste vi har sett på mobilapp-fronten. Rask er den også.

Path på iPhone
Path på iPhone

Du finner det samme her som du finner i Facebook. Du kan poste bilder, tagge folk, sjekke inn steder, fortelle hva du hører på av musikk og like/dislike/smile og rope.

Nytt for oss var muligheten til å si ifra om at du har gått til sengs (Her er det ikke mulig å tagge venner!) og at du er ferdige med å sove og følgelig har stått opp. (Vi er litt usikker på nytteverdien av denne her.)

Path har med andre ord mye av den samme funksjonaliteten som Facebook har. Det er likevel annerledes så det holder. Den mest åpenbare «mangelen» i Path, er fraværet av mulighet for å poste en link. Du kan alltids poste linken, men den blir ikke klikkbar for noen når de får den opp i sin feed.

Path på iPhone
Path på iPhone

Path ser altså ut til å ikke bare ville holde kretsen av venner til 150, men ser også ut til å «tvinge» brukerne til å snakke om mer personlige «moments» som bilder og døgnrytme.

At Path ligner på Facebook er kanskje ingen bombe når vi ser på hvem det er som står bak. En av hovedmennene bak Path heter nemlig Dave Morin, og var «Senior platform manager» hos ingen ringere enn Facebook før han var med å grunnlegge Path.

Skal vi tro ryktene fra Silicon Valley, er Path for øyeblikket det hotteste stedet man kan henge hvis man tilhører SoMe-eliten…

Facebook og Twitters død?

Så – Kan Path ta plassen til Facebook og Twitter? Neppe. Både Facebook og Twitter står fjellstøtt på hver sin side av det sosiale medialandskapet og begge har blitt såpass store og tunge at det idag ikke kan komme noe som over natta erstatter dem.

Path kan imidlertid bli et supplement til de to gigantene for brukere som trenger et sted hvor de kan kommunisere med kun de nærmeste av sine venner.

Tjenesten er relativt ny. Den ble først lansert i November 2010, men ble relansert i November 2011 med ny og forbedret funksjonalitet. Fra relanseringen og ut desember 2011 vokste de fra ca 30 000 brukere til over 300 000 brukere.

Vi her i NRKbeta følger Path med spenning. Foreløpig er vel det store spørsmålet om dette er noe vi virkelig har bruk for, og om det er «plass» til tjenesten i vår digitale hverdag…

Vi lar grunnleggeren av Path selv, Dave Morin, avslutte denne artikkelen med et sitat vi liker godt, og som forsøker å forklare hvorfor Path har lagt inn funksjonalitet for å si ifra når du legger deg og står opp (via Quora):

First, we are now in the Post-PC, Mobile era. In the PC era we would often ask: are you online or offline? In the Mobile era this is no longer the case. You are simply sleeping or awake.

28 kommentarer

    • Håvard (svar til Sigurd)

      Sant, sant. Dessverre er jeg redd det ikke varer lenge. Har selv blitt kontaktet av folk jeg velger å se ned på, på Google+.

    • Hrvoje Krstic (svar til Håvard)

      Hvorfor velger du å se ned på folk? Er du en slik menneske? Er du noe viktigere eller bedre enn andre? Det du sier nå sier masse om deg selv. Kansje du er den som har blitt sett ned på lenge av andre.

  1. Spennende å se at det er gode alternativer som kommer opp somutfordrere til twitter og facebook. Det som er intresangt er at den bygger på en trend jeg har sett blant mine venner i det siste. For mange av de jeg kjenner på facebook har i det siste begynt å slette «venner». Det virker som folk faktisk har insett at de ikke faktisk har 1200 «nære venner» som trenger å vite alt om deg. Men som dere nevner så er det vanskelig å kutte ned, for mange av de «vennene» du har på facebook er jo faktisk kontakter det er bra å ha.

    Selv har jeg begynt å bruke Facebook mer som en kontakt bok, et sted der jeg har muligheten til å ha alle de jeg har jobbet med, møtt eller har hatt et eller annet med å gjøre. Det kan være praktisk.

    Mitt spørsmål til Facebook og til path er, trenger vi virkelig å vite alt hva en person driver med og hvor de er hele tiden. JA det har vært oppe i diskusjoner flere ganger, men jeg tror folk nå begynner å ta det litt mere inn over seg.

    I tiden framover så tror jeg man vil se to grupper brukere på facebook. De som bruker det til å takke alle de er glad i, fortelle om hvordan magen deres har det, hva de tenker hvem de elsker og de som bruker det mer som et pressesenter som kommer med viktige opptaderinger en gang i halvåret, slik som jeg har fått en unge eller jeg flytter og ellers bruker det som en kontaktbok.

    For det er ikke til å legge under en stol at facebook har gjort mange liv til en åpen bok der man kan finne ut mye om en person. Tenk en gang i fremtiden når det er en politisk debatt så kan envær politiker gå på nett og finne ut hva sine motstandere mente om visse ting når de var 18. Er dette heldig?

    Så jeg tror ikke det store spørsmålet er om noen app eller side klarer å dytte facebook ned fra tronen, jeg mener det blir mer spennende å se om folk går lei eller forstår hva de utsetter seg selv for ved å sitte på facebook 24/7 og poster alt.

    Svar på denne kommentaren

  2. Hrvoje Krstic

    Facebook var ikke noe suksess til å begynne med. Det tokk noen år før det tokk av. Og google er jo kjent for å bruke langsiktig strategi og bygge opp suksessen forsiktig. Det gjør de med google+. Leser stadigvekk at google+ øker i omfang og mange fra facebook som rømmer over. Facebook er bare størst i Europa. Google+ øker i resten av verden. Så det er spennende utvikling der. Men å si at det ikke er noe suksess har ikke noe mening. For google har sikkert tatt med i regningen at det ikke blir noe suksess til å begynne med. Ting tar tid. Suksessen til facebook varer sikkert ikke evig.

    Svar på denne kommentaren

  3. Det vil alltid være folk som prøver å lage et godt alternativ til Facbook (gjerne for en bestemt niche). Men jeg tror egentlig at Fb har blitt så store at de muligens er umulige (eller i det minste ekstremt vanskelige) å slå. Akkurat som Clay Shirky sa, som dere skrev om her på NRKbeta.

    Det vil si: Jeg tror det er så godt som umulig å gjøre alene. Men langt fra umulig (men fremdeles vanskelig) å gjøre hvis de som lager alternativer skjønner at de må begynne å samarbeide, med «federation».

    Jeg har skrevet om denne måten å slå Fb på, inspirert av ovennevnte NRKbeta-post her: Think like the internet – Or how to fight Facebook, and win.

    Svar på denne kommentaren

  4. Jeg tror facebook er mer populært enn twitter fordi det er mer personlig, twitter er handler mer om hva kjendiser gjør osv. Men jeg tror også at facebook er mer populært enn path fordi path er for personlig. Facebook handler om å bli bedre kjent med folk du vet hvem er, jeg tror den eneste grunnen folk bruker path på er fordi de ser konkret hva folk gjør på, og om de er opptatt. Det kan bli kjedelig i lengden.

    Svar på denne kommentaren

    • Trond (svar til Marte)

      Tror du har helt rett. Twitter framstår fremdeles som et verktøy for et lite sjikt i samfunnet.

      Politikere, journalister og andre folk som jobber tett med media har sikkert nytte av det, men det virker nok mest som en virtuell Tostrupkjeller. Det gjør ikke avstanden til «allmuen» mindre. Kanskje effekten faktisk er motsatt? Fordi politikere og journalister får mer enn nok påfyll fra hverandre, glemmer de lettere å være tilstede på lokalplan.

      De aller fleste har ikke mange hundre venner på facebook. Medianbrukeren har 130 venner. For dem fungerer nok facebook utmerket, og behovet for google+ framstår nok ikke som så stort.

    • Harald Korneliussen (svar til Mats Mikkel Rummelhoff)

      Litt som Google+, med andre ord? Jeg har overbevist nærmeste familie til å komme over (om ikke å slette facebook som meg), og de mer teknologikyndige kontaktene er der allerede… gamle klassekamerater derimot, må jeg se langt etter.

      Det er jo også en fordel på sett og vis. Folk skriver helt klart mer som er interessant for meg på Google+. Men jeg ser ikke for meg at jeg skal klare å lokke med meg særlig mange over til enda et sosialt nettverk, spesielt ikke når den eneste «fordelen» er negativ.

    • Mats Mikkel Rummelhoff (svar til Harald Korneliussen)

      G+ har jeg gitt opp. Fagpraten går på Twitter enn så lenge, det private på Facebook.

      Brukernassen kan selvsagt endre seg, men Path slår meg som altfor lite tilgjengelig – et jålete verktøy som prøver å løse et konstruert problem.

  5. Jeg prøver ut Path for å se om det kan fungere som en slags dagbok, til helt personlig bruk. Det er jo veldig kjapt å poste hendelser i hverdagen. Og man MÅ jo ikke slå på deling i Path.
    Det eneste som mangler er mulighet til å aksessere path’en sin også på web, og kanskje en kalender/søkefunksjon.

    Hvis jeg skal dele noe med andre så gjør jeg det heller på Google+ eller Facebook.

    Svar på denne kommentaren

  6. Dunbars tall er ikke lenger «fakta». Mye har forandret seg siden Dunbars tall teorien først kom i spill. Internett blandt annet. Dagens sosiale medier har gjort det til at man, uten anstrengelse, lett kan ha mer enn 150 «nære» venner. Det er en morsom idé, og jeg tror det kan slå ann, men 150 er nok litt for få venner. Personlig synes jeg det er nok å holde styr på twitter og facebook. Er det noe mine nærmeste venner MÅ høre om sender jeg en god, gammel SMS, eller ringer dem til og med.

    Svar på denne kommentaren

  7. Google plus ikke tatt av??? Tuller du, det har tatt av, det er bare det at det ikke har tatt av i Norge. (enda).

    Sverige begyner å komme seg, Danmark også, men det er mye aktivitet på G+ og det øker for hver dag.

    Trond

    Svar på denne kommentaren

    • Marius Arnesen (NRK) (svar til Trond)

      Jeg skjønner at verden har fått en ny type fan-boys, Google+ Fanboys. 🙂 Det synes jeg egentlig er litt fint.

      Jeg tror vi må holde tunga litt beint i munnen på hva det betyr og være en «umiddelbar suksess» i dagens sosialemedielandskap.

      Da Google+ ble lansert ble den lansert som en konkurrent til både Facebook og Twitter. Når jeg skriver at den ikke har blitt en «umiddelbar suksess», er det sammenlignet med de to store eksisterende nettverkene (iallefall i vår vestlige verden), så mener jeg akkurat det. Umiddelbar.

      Jeg har ikke avskrevet Google+ på noe som helst vis, men at den akkurat nå har tatt plassen til enten Facebook eller Twitter, er rett og slett ikke tilfellet.

      Hva framtiden vil bringe er imidlertid svært så spennende. De offisielle tallene for Norge vedrørende dette får vi neste gang når Interbuss Q4/2011 kommer. Da blir det spennende å se om Google+ har fått fotfeste (i Norge)

      Ellers postet Morten Myrstad en fin post ang Google+ tall for en tid tilbake, og gir iallefall et bilde av hvordan forholdet er når det kommer til registrerte brukere:

      plus.google.com/114259566451209869276/posts/Qa15wEngisi

  8. Ein tanke: Kva om det neste store ikkje er ein ny stor aktør?

    Til tross for at facebook skal vere altoverskyggande er det ikkje slik vi bruker det. Sjølv bruker eg facebook til småprat med familie og vener, ei anna plattform til faglige diskusjonar og ei tredje til konsumering av bilder. Kvifor skulle ikkje dette bli eit gjengs bruksmønster?

    Svar på denne kommentaren

    • Marius Arnesen (NRK) (svar til Tom)

      Jeg tror du er inne på noe essensielt her, og det er nok akkurat det også folka bak Path har kommet fram til.

      Path er i utgangspunktet tenkt for familie og nærmeste venner, så får du finne et annet sosialt nettverk til kolleger, bekjente og ex-kjærester.

  9. Olav Vikingson

    Tror det kan bli vel mye sosiale medier å forholde seg til. Det holder med en…for min del. Man legger jo digitale spor etter seg, og noen skal fjerne dem etter man har lagt på røret.
    Om noen år kommer det nok en motreaksjon.

    Svar på denne kommentaren

  10. Nja, å kalle oss for fanboys er kanskje å ta det litt langt. Ok nei vel, så er det ikke det 🙂 – litt begeistring har ikke skadet noen, men det har vi etter min mening grunn til å ha.

    Etter å ha brukt google+ i ca 1/2 år er jeg ganske overbevist. Alt er ikke perfekt men som du også sier er det er fremdeles under utvikling.

    Det er spennende å være med fra starten av prosjektet, uten tvil. De som er flinke med G+ deler sin kunnskap med oss som ikke kan holde på 24/7.
    (Du får fremdeles mest action med å poste/kommentere på engelsk).

    Nå har jeg kun mine egne observasjoner fra mine sirkler å komme med, der de fleste fra Skandinavia poster på engelsk. Merkelig nok ikke svenskene. hmm lurer på hva det skyldes?

    Integrasjonen med Android og Chrome passer i grunnen også ganske bra. Samtidig med at salgstall for Android telefoner øker i Europa, vil jeg spå at G+ som tjeneste med litt markedsføring, kommer til å gi en boost på antall aktive brukere.

    Verden ser ikke et skifte over natten, ei heller i løpet av et år. Men, det må ikke være enten eller.

    Godt at du ikke har avskrevet G+, men kan du ikke legge litt ut av det du/dere skriver på Beta på G+ også? Dere som formidlere må også plukke trendene og levere der hvor publikum er/kommer til å være.
    Dere kan jo f.eks lage en NRK Beta page.

    Ble vist en fanboy post alikevel..
    (mye skrivefeil skyldes at jeg er på jobb)

    Svar på denne kommentaren

  11. Path vil sikkert være noe for noen som ønsker en ny start, men har liten tro på at noen strømmer til noe dårligere.

    G+ har vært en stor success selv om NRK Beta kaller det kalkun. Verden er større enn Norge. Norge er alltid spesiellt fordi mange bruker internett her. Selv min mor og svigermor som er 85 år gamle bruker Facebook. Facebook vil eksistere videre som alternativ til postkort, burdagshilsninger o.l. De mer seriøse databrukere og der hvor innhold og ramme skal være noe mer en sosialt vil etterhvert gå over til G+ eller G+ lignenede produkter. Mens Path lanserer ett dårliger produkt enn Facebook leverer G+ ett bedre produkt som har ett annet og mer effektivt bruksmønster.

    Svar på denne kommentaren

  12. Var en fin post på Google+ nylig med tittelen «This Is Not Facebook» (se på postene til DeAno Jackson de som ønsker). De går ikke etter å erstatte Facebook, de har forskjellige mål:

    Quote:
    «To sum it up as simply as I can, Facebook is where you connect with old friends. Google+ is where you find new ones.»

    Svar på denne kommentaren

  13. Path er vel ikke akkurat nytt. Kunne sikkert vært ok om det ble mye brukt av folk, og i så forstand er det kjekt at dere velger å gi det litt blest. For min del støver det ned inni iPhonen et sted og er vurdert avinstallert.

    Svar på denne kommentaren

  14. Har brukt Path siden rundt påske 2011. Vi er en vennegjeng på ca 10 stk som daglig oppdaterer Path. En unik brukergruppe for Path, spesielt i Norge vil jeg tro. Siden Facebook er blitt så stort, med alt for mange folk som «venner», så merker jeg at Path er stedet jeg helst deler bilder og oppdateringer. Det er fordi det er her dagens venner er samlet i et lite og lukket brukersamfunn. Så får folk fra barneskolen og andre diffuse relasjoner holde seg på Facebook. Det er greit det også, men Path kan ikke sammenlignes med Facebook. To helt forskjellige ting, med én fellesnevner: «folk med internettilgang».

    Svar på denne kommentaren

  15. Etter at Facebook har gjort det enkelt å sortere vennene i begrenset, bekjente, venner og nære venner, ser jeg ikke behovet for Path. Det er svært lett å dele ting kun med sine nærmeste, og tilsvarende velge hvem man vil ha flest oppdateringer fra i nyhetsfeeden.

    Svar på denne kommentaren

    • Som Olav skriver så har det blitt lettere å begrense hvem som kan leser innleggene dine på Facebook etter at Google+ dukket opp. Kan noen.Path brukere forklare meg hvorfor det da er mer praktisk med Path? (bortsett fra at appen ikke var skrevet i html)

Legg igjen en kommentar til Bjarne J Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.