nrk.no

Nytt verb: Å face

Kategori: Det sosiale nettet

Julehilsen fra facebook med 16 kommentarer under: Hei hei kjære alle venner familie og kjente på face. I år tar også jeg den lettvinte varianten. Ønsker dere alle en Gledelig og Velsignet Julehøytid, og et knallfint og spennende Nytt år. mange tanker og store klemmer fra meg.

RÅ kveld @ XXX igjen....... Baren ble TØMT i dag og mobilen min ble FUCKED..... Ring meg eller Face meg.... iCRAP ♥

Face meg. Ta frem telefonen og Face meg

NRKbeta har merket seg at endel yngre folk ikke lenger sier «Jeg sender deg en melding på Facebook senere idag», men «Jeg facer deg senere idag».

Dette er interessant på minst to nivåer.

Det enkleste nivået det er interessant på, er at behovet for ordet er oppstått: Folk bruker chatten i Facebook til å kommunisere så ofte at de ser behovet for et effektivt ord for å beskrive det de gjør.

Akkurat slik verbet «å ringe» for å kontakte noen via telefon oppsto en gang langt bakover i historiens tåkedis. Vi har ikke klart å finne noe superverktøy for å analysere språkendringer i norsk, men det er ikke utenkelig at det er skjedd endringer fra «kalle opp med telefonapparatet» eller en liknende urtidsform, via «å telefonere» og frem til dagens «å ringe», slik vi kan se endringene i engelsk i Google ngram:

ngram som viser hvordan ulike begrep for "ring meg" avløser hverandre i engelsk
(vi har for illustrasjonen brukt «give me a call», ettersom «call me» brukes i mange andre betydninger også)

Og mens vi snakker om det. Har dere lagt merke til at objektet som før het «mobiltelefonen» oftere og oftere bare heter «telefonen»?

Communications tools don’t get socially interesting until they get technologically boring… It’s when a technology becomes normal, then ubiquitous, and finally so pervasive as to be invisible, that the really profound changes happen.

Here Comes Everybody, Clay Shirky

Kommunikasjon i endring

Det mer innfløkte nivået dette er spennende på, er endringene det innvarsler. En av dem: Vi merker i våre egne observasjoner av norsk ungdom at de sjeldnere ringer venner – de sender heller en melding på Facebook facer dem istedet, selv om det de ønsker med kontakten er å finne ut hva de har i lekser eller om de skal møtes. Det er en endring vekk fra umiddelbar kommunikasjon til en usynkron kommunikasjon. Hva er greia med å ikke få svar med en gang? Men de gjør det nå uansett.

At det har betydninger for de gamle kommunikasjonsleverandørenes økonomi er også åpenbart.

Julekort fra 2011

Dette eksempelet fra Facebook er ikke fra en norsk ungdom, men fra en godt voksen kvinne:

Julehilsen fra facebook med 16 kommentarer under: Hei hei kjære alle venner familie og kjente på face. I år tar også jeg den lettvinte varianten. Ønsker dere alle en Gledelig og Velsignet Julehøytid, og et knallfint og spennende Nytt år. mange tanker og store klemmer fra meg.

Det er ikke vanskelig å tenke seg at både julekortprodusenter, Posten og teleoperatører merker endringene i regnskapet.

SMS på retrett

Tall Telenor har delt via Twitter, viser at endringen fra nyttårsaften 2010 til 2011 var 13% nedgang i sendte meldinger. Visstnok mindre nedgang enn hva man hadde regnet med. Nedgangen fra nyttårsaften 2008 til 2011 er på 27%. Men om man tenker på stedene folk befinner seg en nyttårsaften – i selskaper, ute og ser på raketter, på hytter og hvadetmåttevære, er det kanskje ikke akkurat denne ene kvelden gammel-kommunikasjonsformene blør mest, men heller resten av året. En positiv bieffekt av trafikknedgangen var jo at nyttårsmeldingene kom frem på kvelden, istedenfor morgenen etter, slik som i gamle dager.

Det skal bli spennende å følge fortsettelsen.

34 kommentarer

  1. Hvordan bøyes dette nye verbet, da? Å face, facer, har facet? Eller facte jeg deg i går? For en (som meg) som er generelt mest komfortabel med a-endinger, så er det unaturlig å si facet. Blir det faca, da? Eller er det like så greit å gjøre en norsk omskrivning med det samme? Å feise, feiser, har feisa/feiset?

    Svar på denne kommentaren

    • ChristianK (svar til FrodeFF)

      Fjesboka, Tryneboka, å face, å tryne… alle ord som er relativt «komplisert» å si, blir alltid forkortet. Det er jo så mye lettere å si «face» en facebook. Ikke at det er kidsa som startet å si «face / å face» dette utrykket har vært brukt i it-brasjen/miljøer i årevis nå, men slikt går jo alltid artikkelforfattere hus forbi.

      Men, som mange av oss har oppdaget, det er MYE lettere å bare slette hele kontoen på Tryneboka, og plutselig få livet tilbake, så slipper man all spionasjen som face og gååågle+ driver med i tillegg. 🙂

      Lurer du på hva jeg snakker om? Til og med på denne NRK siden står Google og spionerer på deg med Google Analytics:

      «Google Analytics is a free service offered by Google that generates detailed statistics about visitors to a Web site for marketers. Google Analytics makes it possible to track users across search engines, email campaigns and display advertising giving advertisers the opportunity to optimize campaigns on multiple platforms.»

  2. Det er en naturlig resultat at antallet sms vil gå ned når iPhone nå sender iMessage meldinger i stedet for sms til dem som kan motta dette. Dermed er det en svakhet i tolkningen om at vi sendte ferre meldinger i år. Men om man bare ser på sms’ene har de selvsagt gått ned, selv om det ikke sier noe om holdningene eller rutinene våre.

    Svar på denne kommentaren

  3. Kidsa, ass! *sukk*
    Da jeg var ung, (som jeg på sett og vis fortsatt føler meg, men beviselig da ikke er), så betød «å face» å konfrontere eller innrømme en ubehagelig virkelighet. Jeg vil tro det stammer fra imperativet «face it!», et engelsk uttrykk mine urbane 68’er-foreldre gjerne brukte. Men fornorskningen av denne brave, verdifulle oppfordingen rakk da altså knapt å bli en generasjon gammel, før Mark Zuckerberg sørget for å gi det en tilnærmet motsatt betydning: Jeg vil hevde det er en vesensforskjell i å «face en kompis», og å «face virkeligheten»!
    😛

    Svar på denne kommentaren

  4. Jarle Petterson

    Det er bare fint at språket endres, og tilpasses de teknologiske endringene vi må forholde oss til. Men det blir skummelt den dagen vi begynner å tilføre ordbøkene nyord som relaterer seg forgjengelige fenomener (husk ICQ, MSN og jeg vet ikke hva), som bidrar til at nyordene må fases ut av ordbøkene etter relativt få år.

    Det er ingenting i veien for å bruke face-verbet, mens det ennå er aktuelt, men la oss nå ikke formalisere det.

    Svar på denne kommentaren

    • Kevin Brubeck Unhammer (svar til Jarle Petterson)

      Kvifor er det skummelt? Redd for gå konkurs pga. kontinuerleg innkjøp av nye papirordbøker? Då har eg løysinga: den nettbaserte ordboka. Med dette elektroniske vedunderet slepp du å køyra hyllevis med utdaterte papirbunker på dynga kvar gong nokon finn opp eposten på nytt.

    • Jarle Petterson (svar til Kevin Brubeck Unhammer)

      «Skummelt» var kanskje en munnfull. Det er jo ingen kjempe-deal, dette, men hyppige revisjoner att og fram har aldri vært til fordel for språkrøkten. Tross alt mener mange seg å kunne det de lærte på skolen, uten at det skulle være nødvendig med nitid ordbok-konsultasjon, enten det er på web eller prent.

      Selv bruker jeg http://ordbok.no, stundom supplert av ordbøkene hos UiO, men når det gjelder forgjengelige fenomener, som Facebook, syns jeg det er ok stadig å måtte konsultere dem. Derfor syns jeg også det er helt ok om facing/feising tas i bruk, uten at det nødvendigvis må formaliseres.

    • Kevin Brubeck Unhammer (svar til Jarle Petterson)

      Hmm, trur kanskje eg ikkje heilt forstod kva du meinte med «formaliseres». Altså, bøyingsmønsteret blir jo det folk gjer det til, ein god leksikograf vil berre dokumentera det som er i faktisk bruk. Eg veit ikkje om det går inn under det du kallar formalisering, men i såfall er det ei avgjerd opp til leksikografen: Er dette verbet såpass godt innarbeida at eg gidd å leggja det inn i denne lista mi?

      Og om verbet kjem med i den ordboka eller ikkje, vel, det har ikkje noko å seia for kva som eigentleg er det norske språket. Det har berre noko å seia for kva som står i just den (ufullstendige) skildringa av det norske språket. (ted.com/talks/erin_mckean_redefines_the_dictionary.html er forresten eit fantastisk underhaldande foredrag om korleis leksikografar jobbar, og ordbøker fungerer.)

      Verbet finst så lenge folk bruker det og/eller forstår det. Det blir nok aldri «godt norsk» før folk har lært ordet av besteforeldrene sine (eg hugsar eg såg ein artikkel på det ein gong, folk meiner ofte at besteforeldrene sine hadde det mest korrekte språket, sjølv om dei igjen meiner at deira besteforeldre hadde det mest korrekte språket …).

      På den andre sida, så er det klart at visse bøyingar av «face» rett og slett ikkje ville blitt brukt eller akseptert av folk som snakkar norsk («eg er så lei av å bli [faca/fjest/befjest/gefaced/facado/facanaj]» – vel éin), så det går fint an å diskutera rett og gal bøying. Og bli ignorert av leksikografen 🙂

    • Jarle Petterson (svar til Tore DM)

      Så lenge Facebook består som et dominerende fenomen, er det nok det. Men jeg tror ikke jeg ville gitt fenomenet mer enn ti år. Som dominerende, høyden fem.

  5. Mange kaller Facebook for «fjesboka» på norsk. Ordet fjes er et godt norsk ord som betyr det samme som ansikt. Og boka sier seg selv.

    å fjese, fjeser, har fjest

    «Jeg fjeser deg senere i dag.»

    Svar på denne kommentaren

  6. Kevin Brubeck Unhammer

    «Vi har ikke klart å finne noe superverktøy for å analysere språkendringer i norsk» – no er ikkje søk i Google n-gram-korpuset noko superverktøy heller, utanom at dei har eit veldig bra grensesnitt. Dei har hatt ein alvorlege feil i seg, t.d. forsvant «fuck» ut av det engelske språket mellom 1800 og ca. 1950 pga. ein OCR-feil, i tillegg til at mykje av tekstgrunnlaget er feildatert.

    Ein del har vel blitt retta opp etter kvart, men om noko ser rart ut så er COHA-korpuset veldig nyttig for ein «sanity check» corpus.byu.edu/coha/compare-googleBooks.asp

    For norsk har eg aldri høyrt om noko skikkeleg historisk korpus, hf.uio.no/iln/om/organisasjon/tekstlab/tjenester/index.html#skrift har iallfall ikkje noko før 1985 (og sjølv då kan du ikkje lasta noko ned, som gjer det ganske ubrukeleg når du vil noko som webgrensesnittet ikkje vil).

    Svar på denne kommentaren

  7. Thomas Røst Stenerud

    Ser at avsender i øverste illustrasjon skriver nyskapningen med ‘F’ (ikke ‘f’). Er det også en greie? At når man lager verb av egennavn/merkevarer så følger stor forbokstav med? Om det skulle bli en norm kan jeg fortsatt «face den kjipe situasjonen med å Face min bestevenn»…

    Svar på denne kommentaren

  8. Personleg så kallar eg heller mobiltelefonen min for «mobilen» (eller «Fønen», men det er litt internt) enn «telefonen». «Face meg» har eg ikkje byrja å nytte enno, men «fjesboka» er hyppig brukt (sikkert berre fordi eg er nynorsking og fan av norske ord på ting).

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til tanketom)

      Har litt tynt belegg for det, men en teori er at det er en aldersgreie. Folk som er så gamle at de har et forhold til fasttelefonen og behøver skille mellom telefonen på bordet og telefonen i lommen sier mobilen, mens de som er vokst opp med telefon i lommen oftere sier telefonen. Og så er det også endel som sier produktnavn som iPhone’n.

      Men her er jeg på godt gyngende grunn og en drøy håndfull intervjuer.

  9. Skal vi faces i kveld? | Tansa Systems blogg

    […] “face” hverandre. Det er NRKbeta som omtaler dette nye verbet i sin artikkel på nrkbeta.no.Verbet har dukket opp i forlengelsen av det sosiale nettverksfenomenet Facebook, som jeg tipper de […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til ChristianK Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.