Det er vel et spørsmål om hvor regissert det hele er, og om man med journalistisk integritet kan hevde at mektige allierte har slått sin korder sammen til en av etterkrigstidens største knipetangmanøvre. Faktum er uansett at verdens internett-teknokrati – ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers) – beskytes med tungt skyts for tiden. Soldater er dog erstattet av advokater, og slagmarken er virtuell. Store behovsdrivere som The Coca-Cola Company, Adidas, Adobe Systems Inc., Samsung og Toyota angriper fra den ene flanken, og behovslukkere som YouPorn, PornHub, Brazzers, Xtube og Playboy angriper fra den andre flanken.
De atypiske allierte går alle løs på ICANNs domenestrategi. ICANN har nylig, etter noen års stille arbeid i diverse styre- og møterom, igjen åpnet opp vinduet for å slippe ut nye toppnivådomener som f.eks. .canon, .shop, .music, .paris, .eco, .ski, .gay og ikke minst .xxx. Forrige gang ICANN var sterkt på banen var i 2001 da de introduserte .aero, .biz, .coop, .info, .museum, .name og .pro for et internett-etablissement som ikke var klar for nyvinningen, og ennå ikke synes å være det.
Men la oss ta det hele fra begynnelsen. For det første, hva er ICANN? ICANN er et internasjonalt organisert, ikke-kommersiell selskap med formål å administrere global tildeling av DNS-navn, internett-adresser og protokoll-parametre. ICANN ble opprettet 18. september 1998, og overtok de oppgavene som til da hadde blitt utført av den nå avdøde internettpioneren Jon Postel ved Information Sciences Institute. Disse oppgavene refereres ofte til som IANA (Internet Assigned Numbers Authority). Oppgavene utføres innenfor rammene av en kontrakt med USAs handelsdepartement, men ICANN forsøker å hente innspill fra mange forskjellige deltakere i Internett-samfunnet. Dette kan allikevel ikke skjule det faktum at internett styres fra USA. Akkurat som om det var en bombe. Les mer om ICANN i artikkelen «Welcome to ICANN!».
Toppnivådomener
For de fleste praktiske formål kan vi si at ICANN administrerer det som kalles toppnivådomener. Nettadresser (domenenavn) består som de fleste har fått med seg av flere ord (eller også tall) skilt med punktum som kamuflerer den egentlige IP-adressen basert på tall. Det siste ordet i nettadressen blir kalt for toppnivådomenet (engelsk: top-level domain, heretter TLD). I nettadressen nrk.no er .no TLDen. Nettadresser kan dermed leses fra høyre mot venstre, hvor man kan telle seg nedover i domenestrukturen slik illustrasjonen viser.
Man kan i hovedsak skille mellom to typer TLDer. På den ene siden har vi nasjonale TLDer (ccTLDer) som .no, .se, .cn. Disse finnes det per i dag 251 stykker av, men ikke alle er i bruk, blant annet .sj som tilhører Svalbard og Jan Mayen og .bv som tilhører sørishavsøya Bouvet. ccTLDene er knyttet til nasjoner og administreres nasjonalt, og da gjerne med noen klausuler rundt registrering og bruk. Norske Norid administrerer .no, .sj og .bv. Som kjent kan bare registrerte foretak i Norge erverver seg en .no-adresse. Den operasjonelle håndteringen av TLDene er lisensiert ut til såkalte registrarer. I oktober 2009 åpnet ICANN opp for søknader til såkalte internasjonaliserte TLDer (IDN ccTLD) hvor andre alfabeter enn det latinske kan benyttes, noe som vil gi nettadresser som f.eks. http://مثال.إختبار/.
På den andre siden har vi generiske TLDer (gTLDer) som .aero, .cat og .com. Disse har igjen noen underkategorier; sponsede (sTLD), geografiske (geoTLD) og ubegrensede (uTLD) TLDer. Se IANAs oversikt over alle TLDer. De mest kjente og benyttede uTLDene er .com, .net og .org. Verken de andre uTLDene, sTLDene eller geoTLDene har fått noen stor utbredelse. .com er den klart mest brukte TLDen. I 2010 var nesten 62 % av topp 10 000 nettadresser i verden en .com-adresse, mens .net kom på andreplass med 5,8 %. Se The massive dominance of .com (charts).
Selv om fordelingen på de ulike TLDene er svært skjev, så hevder allikevel ICANN at trykket på de eksisterende TLDene – gjennom at de fleste meningsfulle andrenivådomenene (heretter SLD) er opptatt – er så stort at de ser seg nødt til å innføre ikke bare internasjonaliserte TLDer, men også å gi et frislipp på muligheten til å anskaffe seg en egen TLD av typen sTLD, geoTLD eller uTLD. I tillegg har de, etter at de sa nei i 2006, gitt etter for presset fra ICM Registry om å innføre sTLDen .xxx som skal samle pornobransjen under en TLD.
F**k .xxx!
Stuart Lawley, grunnlegger og administrerende direktør for ICM Registry, hevder at ved å samle pornobransjen under ett tak, blir det enklere for foreldre å holde sine barn unna pornografisk innhold. Dette er en sannhet med modifikasjoner, fordi det ikke blir påbudt for pornobransjens aktører verken å registrere og benytte et .xxx-domene, eller å holde seg unna de andre gTLDene. Per i dag er de fleste store pornonettstedene registrert under .com. Det er ingenting som taler for at en aktør innen pornografi vil beslutte å legge ned sitt .com-domene ved registrering av et .xxx-domene. Til det er domenenavnene alt for verdifulle. Og trass i gode intensjoner, er det liten tvil om at motivasjonen bak initiativet fra ICM Registys side er at dette vil være en lukrativ geskjeft.
I tillegg mener ett av styremedlemmene i ICANN som opponerte mot avgjørelsen om å tillate .xxx i mars i år, George Sadowsky, at det å samle hele pornobransjen under en TLD vil gjøre det enklere ikke bare for foreldre, men også nettleverandører, søkemotorer og statsregimer å blokkere pornografisk innhold, noe som vil undergrave stabiliteten til domenenavnsystemet (DNS), se ICANN Approves .XXX Domain. Dette kan synes som en noe underlig uttalelse fra et styremedlem i ICANN, siden ICANN siden starten for tretten år siden i flere etapper har arbeidet for nettopp båssetting av virksomheter ved hjelp av TLDer, gjennom etableringen av sTLDer som f.eks. .museum, .edu og .gov, og gTLDer som .org og .biz. Denne trenden synes bare å forsterkes gjennom å åpne opp for nye gTLDer, noe man kan se av listen over allerede foreslåtte sådanne. Mer om dette senere. Nå skal det sies at .xxx selvsagt har et politisk drag over seg som gjør nettopp denne etableringen noe mer delikat.
ICANN er blitt kritisert for å ikke ha lyttet til sin egen Governmental Advisory Committee (GAC), et organ i ICANN som representerer verdens styresmakter, og som advarte mot å etablere .xxx. (Norge er representert i GAC med to representanter fra Post- og teletilsynet.) ICANN mener selv at avgjørelsen er i tråd med de kriterier GAC satte opp for godkjenning av .xxx. Dette grunngir de over flere sider i sin rasjonale for godkjenningen.
Det som står som ICANNs hovedargument i denne avgjørelsen, og generelt som deres eksistensgrunnlag, er at de skal arbeide for å ivareta stabiliteten på internett, at de skal promotere konkurranse, og at de skal arbeide for en bred representasjon fra et globalt internettfellesskap. Sentralt i avgjørelsen står også det at ICM Registrys søknad etter flere runder tilfredsstilte de krav som ble fremsatt i 2003 ved en forsiktig åpning opp for søknader om nye sTLDer som ble gjennomført i 2004 og som resulterte i ti søknader og seks implementerte TLDer (.asia, .cat, .jobs, .mobi, .tel og .travel). ICANN fant det derfor vanskelig å stå imot presset om å opprette .xxx.
Det som gjør hele denne saken ennå mer delikat enn den allerede er, er at pornobransjen selv ikke ønsker seg .xxx, verken nå eller de tidligere gangene denne TLDen har vært forsøkt etablert, se .XXX i Wikipedia. Og det er her vi kommer tilbake til nåtid og den ene flanken i tidenes virtuelle knipetangmanøver.
Manwin DP versus ICM ICANN
Det Luxenburg-baserte foretaket Manwin, som står bak populære pornonettsteder som YouPorn, PornHub, Brazzers, Xtube og Playboy.com, har alliert seg med pornofilmgiganten Digital Playground og saksøkt ICANN og ICM Registry på bakgrunn av anklager om monopolisering ved tildeling av TLDen .xxx til ICM Registry:
«Through their actions, ICANN and ICM have knowingly conspired to eliminate competitive bidding and competition in the markets for certain .XXX TLD registry services, with the intent to injure competition and consumers.» (Se side 6 i søksmålet (PDF).)
Søksmålet er svært interessant og en avgjørelse i saken kan påvirke hele domenenavnsystemet, hvordan dette styres og det forestående frislippet av nye gTLDer. Dette mener i alle fall kommentatorer som Violet Blue i ZDNet, Michael H. Berkens i TheDomains og Trevor Little i Word Trademark Review.
Ifølge søksmålet (PDF) presser ICM Registry pornobransjen og andre til å måtte gjøre defensive registreringer for å unngå at noen andre tar merkevaren deres. Allerede etter en såkalt «sunrise»-periode – hvor merkevareeiere har hatt muligheten til å skjerme sine varemerker fra .xxx-registeringer ved passivt å registrere sine merkevarer i form av SLDer – er det solgt nesten 80 000 .xxx-domener til ca 150 dollar stykket, noe som gir den nette sum av 12 millioner dollar, eller nesten 70 millioner norske kroner i kassa til ICM Registry. Legger man dette tallet til den summen ICM Registry kalkulerer med å få inn av årlige avgifter på senere aktive og defensive registreringer, forstår vi at det ligger mye penger i lukrative TLDer. Denne årlige summer er nemlig av ICM Registry selv estimert til svimlende 200 millioner dollar, eller over en milliard norske kroner!
ICM Registry har ifølge søksmålet også selv forbeholdt seg retten til en rekke lukrative SLDer, som de senere har solgt for summer langt større enn vanlig er i markedet. F.eks. ble gay.xxx solgt for rekordhøye 500 000 dollar, eller nærmere 3 millioner kroner ifølge PinkNews.
Det finnes ingen annen mulighet for merkevareeiere som ikke ønsker å få en uautorisert .xxx-filial, enn å søke ICM Registry om en passiv eller aktiv registrering. Det at man har en merkevare knyttet til en annen TLD gir ingen beskyttelse mot at andre som ikke eier merkevaren kan registrere den merkevaren som et .xxx-domene. Ifølge søksmålet blir .xxx-TLDen et separat antitrust-marked for defensive registreringer, dvs. konkurransehemmende, snarere enn konkurransefremmende slik ICANNs intensjoner med innføring av nye TLDer hevder å være. Det er verdt å merke seg at for å gjøre en aktiv registrering av en SLD under TLDen .xxx må man kunne bevise at man er medlem av det såkalte Sponsored Community, dvs. på en eller annen måte ha befatning med pornoindustrien.
I tillegg hevder søksmålet at ICM Registry søker å etablere og monopolisere et tilleggsmarked for aktive registreringer i TLDer med navn som konnoterer, eller på annen måte er intendert for, pornografisk innhold. Ved at ICM Registry er de eneste med en pornografisk assosiert TLD per dags dato, skaper de et monopol for deg selv. Det er i denne sammenhengen verdt å merke seg at andre pornografisk konnoterte hypotetiske TLDer som .sex og .porn verken finnes på listen over TLDer som er forventet å dukke opp i forbindelse med frislippet av nye gTLDer, eller på listen over bekreftet intenderte TLDer. Administrerende direktør Stuart Lawley i ICM Registry har annonsert at han kommer til å forhindre andre pornografisk konnoterte TLDer å dukke opp, og hevder at ICM Registry har en kontraktsført lovnad fra ICANN om at så ikke skal skje. Dermed kan ICM Registrys pornografiske hegemoni og inntektskilde vare ved en stund.
Søksmålet tar en skarpere vending ved at ICM Registrys forhold til ICANN utredes. Ifølge søksmålet var dette forholdet først kjølig og preget av tvang, men bedret seg radikalt ved lovnader om store pengesummer i retning ICANN:
«ICM initially attempted to coerce ICANN to approve the .XXX TLD and to approve ICM’s anti-competitive .XXX registry services. That coercion took the form of misleading predatory conduct and aggressive litigation tactics, described more fully below. Eventually, ICANN agreed to approve the .XXX TLD, and to approve ICM as the XXX registry, not only in response to those improper and coercive tactics but also because ICM promised to pay ICANN what is expected to be millions of dollars in fees.» (Se side 4 i søksmålet (PDF).)
Videre hevdes det med rette at det ikke var noen reell initiell konkurranseprosess som førte til ICM Registrys ervervelse av TLDen .xxx:
«CANN awarded ICM that contract without soliciting or accepting competing bids, and without any market considerations whatsoever, thus awarding ICM monopoly control and free rein to impose anti-competitive prices and practices within the distinct .XXX TLD.» (Se side 4 i søksmålet (PDF).)
Kontrakten mellom ICM Registry og ICANN gir ingen restriksjoner på ICM Registrys mulighet til å utnytte deres monopolsituasjon til skade og ulempe for konkurranse, konsumenter og foretak. Det er eksempelvis ikke gitt noen prisrestriksjoner, på tross av at dette er innført for registrarer som håndterer andre TLDer på lisens fra ICANN. Dette mener saksøkerne gjør at sluttbrukerne får en dårligere tjeneste for en dyrere penge.
ICM Registry har ifølge søksmålet reagert med typisk monopolistisk adferd, f.eks. ved som før nevnt å skru prisnivået uvanlig høyt for defensive registreringer, samt gjøre denne prosessen svært vanskelig. En av de største hindrene for merkevareeiere ved passiv registrering har vært og er ICM Registrys krav om at det skal være perfekt overensstemmelse mellom registrert merkevare og SLD-navn.
NRK.xxx
Undertegnede fikk gehør i NRK for passivt å registrere utsatte NRK-domener i «sunrise»-perioden til ICM Registry. NRK har en rekke domener i sitt eie, men de som ble ansett som spesielt utsatt for forulempende utnyttelse under en .xxx-TLD var NRK.no, YR.no, UT.no, Juntafil.no, P3.no, NRKSuper.no, NRKBeta.no og KORK.no. Bortsett fra den åpenbare juntafil.xxx er det flere av NRKs domener som ville gitt seksuelle konnotasjoner i sammenheng med .xxx, f.eks. yr.xxx og nrkbeta.xxx.
Etter å ha satt meg inn i regelverket med hensyn på dette med krav om full overensstemmelse mellom registrert merkevare og SLD-navn undersøkte jeg hvilke av de foreslåtte domenene som hadde en tilsvarende merkevare registrert hos Patentstyret som håndterer registrering av merkevarer i Norge. Det var på sett og vis nedslående lesning. NRK har bare et fåtall registrerte merkevarer. Nå er ikke dette spesielt problematisk for NRK i det daglige, i alle fall ikke frem til nå. NRKs merkevarer er i Norge, Norden og Europa i de fleste tilfeller beskyttet i praksis gjennom den hevd NRK har fått på merkevarene. Det vil f.eks. være juridisk fånyttes å skulle forsøke å erverve seg merkevaren «NRK» innen Europa, selv om «NRK» tro det eller ei ikke er en registrert merkevare.
Dermed falt de fleste av NRK-domenen ut og bare UT.no, Juntafil.no og NRKSuper sto igjen. Det lot seg heller ikke gjøre, viste det seg, å registrere domener med to tegn som SLD, dermed falt både YR.no (igjen) og UT.no ut, og vi sto igjen med Juntafil.no og NRKSuper. Disse ble registrert gjennom en svensk registrar som heter NameISP Registry, og det er nå sperret for bruk av juntafil.xxx og nrksuper.xxx. Dette kostet NRK den nette sum av 1896 SEK per registrering.
Frykten for at særlig NRK.no skal bli registrert som nrk.xxx er faktisk ikke spesielt stor. Det pålegges også ved aktiv registrering av .xxx-domener at søker kan dokumentere tilhørighet til det før omtalte Sponsored Community, samt et eierskap til merkevarenavnet «NRK». Etter en undersøkelse av om bokstavkombinasjonen «NRK» er utbredt i verden må konklusjonen være at det er den ikke. I alle fall ikke på en slik måte at den truer Norsk rikskringkastings bruk av den. Tilsvarende gjelder de andre før nevnte NRK-merkevarene. Det er også mulig for NRK å klage inn registeringer som gjøres i den hensikt å skade eller beite på tredjeparts merkevarenavn. For ordens skyld har NRK nå satt i gang registrering av merkevaren «NRK», og andre registreringer er nært forestående.
Credo fra CRIDO
Nok om pornoindustrien. Hva med den andre flanken i tidenes virtuelle knipetangmanøver, nemlig den massive motstanden mot frislippet av gTLDer? Denne styrken består ikke bare av to, men per dags dato hele 154 korps som danner to store arméer fordelt på 56 bedrifter og 98 organisasjoner (se komplett liste).
Blant bedriftene finner vi sluggere som Burger King Corporation, Hewlett-Packard Company, Wal-Mart, Dell Inc., Kraft, Samsung og Toyota, samt store organisasjoner som U.S. Chamber of Commerce, MPA – the Association of Magazine Media og ikke minst National Association of Broadcasters (NAB). Disse har gått sammen med Association of National Advertisers (ANA) i det de har kalt Coalition for Responsible Internet Domain Oversight (CRIDO), for aggressivt å motarbeide ICANNs utrulling av nye gTLDer.
ANA er reklamebransjens eldste fagorganisasjon i USA. De holder 400 selskaper med over 10 000 varemerker under sine vinger, og arbeider for samarbeid, økt innsikt, og bistår med juridisk kompetanse for sine medlemmer.
Selv om det påstås at også denne offensiven er sent ute i og med at søknadvinduet åpner om under en måned, så mener CRIDO at de har en god sak og vil kunne vinne frem, i alle fall i følge World Trademark Review.
Juridisk general (sjefsadvokat) i ANA, Doug Wood, forklarer koalisjonens plan for Word Trademark Review på følgende måte:
«What we are doing is trying to pressure international organisations – both political and non-political – ICANN and the US Department of Commerce, which has some leverage through the IANA contract (which is up for renewal in March) to try to bring some sense to this insanity, which we believe is a solution searching for a problem that doesn’t exist, and never existed.»
CRIDO lister opp ti mangler og feil ved ICANNs plan for frislipp av gTLDer. Denne er det vel verdt å se litt nærmere på. CRIDO påpeker for det første at begrunnelsen ICANN legger frem for utvidelse av TLD-porteføljen er feil. ICANN hevder at de gjennom utvidelsen vil bidra til økt konkurranse, promotere innovasjon og adressere en formodentlig mangel på nettadresser. Problemet med denne begrunnelsen er ifølge CRIDO at det ikke er noen mangel på nettadresser, noe vi allerede har sett på og som diagrammet tidligere i denne artikkelen viser. TLDer som .biz, .info og .jobs med flere er svært lite brukt
og har heller ikke vist seg å inneholde noen innovativ sprengkraft. Ved å legge til flere hundre ekstra TLDer vil, ifølge CRIDO bare forvirre kunder og ikke minst føre til økte kostnader for bedrifter verden over.
CRIDO hevder at datakriminalitet som phishing, spoofing og cybersquatting vil øke med flere TLDer fordi brukerne ikke lenger kan være sikker på at den nettsiden de besøker har den avsenderen de tror den har. Hvordan kan jeg som bruker være sikker på at nike.shoes er den riktige nettadressen til skogiganten Nike, og ikke nike.shop, nike.store, nike.mall, nike.group, nike.corp, nike.inc, nike.sport etc.? Om da ikke Nike kjøper SLDene til alle relevante TLDer, noe som bringer oss over på hvilke utfordringer merkevareeiere står overfor.
Ifølge CRIDO står nemlig merkevareeiere overfor et dilemma; skal de bruke verdifulle markedsføringsressurser, samt juridiske, finansielle og tekniske ressurser på å erverve seg og drive egne TLDer, eller skal de stå på sidelinjen og potensielt se på at andre med krav på eller ønske om samme merkevaren tar TLDen? Dette er ifølge koalisjonen en tap–tap-situasjon for foretak, fordi de uansett vil måtte bruke ressurser på noe de heller kunne benyttet på arbeidsskapende tiltak og investeringer. Dette argumentet benyttes også av The Coalition Against Domain Name Abuse (CADNA) som arbeider for at ICANN skal gjøre vilkårene for søknadsprosessen mer gunstig for merkevareholdere. Se artikkelen «CADNA Submits Proposal to ICANN Aimed at Improving New gTLD Program for Brands».
Når det gjelder kostnader hevder CRIDO å ha belegg for at det å erverve seg og drive en TLD over en tiårsperiode vil komme opp i to millioner dollar, eller nesten tolv millioner kroner. Et estimat jeg har hentet fra et annet sted bekrefter dette og viser til noen av postene:
- Søknadsavgift til ICANN: NOK 1 058 977,-
- Årlig ICANN-avgift: NOK 143 105,-
- Back end registrarvirksomhet, årlig: mellom NOK 60 000,- og 600 000,-
- Rådgivingstjenester, søknad, juridisk etc.: NOK 600 000,-
+ administrative kostnader, avgifter per SLD, operasjonelle kostnader etc.
Det å inneha en egen TLD betyr at man må operere som registrar for egne eller for andres SLDer, om man da ikke setter dette ut til en ekstern registrar. Per i dag er de fleste av initiativtakerne bak de annonserte nye TLDene nettopp registrarer som ønsker å tjene penger. Merkevaregiganter som Hitachi og Canon – som er de to eneste merkevareeierne som har annonsert at de vil søke om egne TLDer (.hitachi og .canon) – benytter seg begge av eksterne registrarer for å håndtere det operasjonelle. Avhengig av hvordan man opererer vil dette selvsagt være en utgift man må kunne håndtere.
Trass i at ICANN har satt opp noen tiltak man kan ty til for å ivareta merkevarenavnet sitt, som alternativer til å erverve seg en egen TLD, blant annet et såkalt «trademark clearinghouse» hvor merkevareinnehavere kan deponere sine varemerker i et register som bl.a. brukes av søkere av nye gTLDer for å klarere domenener (både TLDer og SLDer) før registrering. Patentstyret har skissert hva dette vil bety for norske merkevareinnehavere i artikkelen «Åpner opp for et ubegrenset antall toppnivådomener». CRIDO mener at disse tiltakene langt fra er tilstrekkelige, og føyer seg inn i en lang rekke kritiske røster som hevder at dette uansett innebærer en nitidig og ressurskrevende monitorering av hundrevis av TLDer. Det vil f.eks. for NRK innebære at vi jevnlig må sjekke om det er oppstått SLDer som heter «nrk» på hundrevis av TLDer.
På tross av at ICANN har som formål å understøtte sunn konkurranse på nett, mener CRIDO at det er flertallet av foretakene, de små bedriftene og organisasjonene, som blir skadelidende i kjølvannet av det nye TLD-programmet. Alle vil bli presset til å kjøpe opp domenenavn i frykt for at andre vil kopiere deres SLD og villede deres brukere. Dette er jo allerede i dag en realitet, på tross av at det per nå bare finnes 22 gTLDer.
ICANN er også kritisert fra flere hold i forhold til at de etter sigende har ignorert intern opposisjon, massive klager fra merkevareeiere og ikke søkt allmenn konsensus før implementering av det nye TLD-programmet blant interessenter. CRIDO går så langt som å hevde at «decision-making appears to have been influenced by parties standing to directly benefit financially from an increase in domains – namely domain name sellers and hijackers».
Til slutt kommer CRIDO med en bønn til ICANN:
«It’s no secret that the Internet is broken. It has become the playground of some of the worst predators and fraudsters we’ve ever seen. Add to that the increasing fear of cyberterrorism. In today’s complicated Internet world, everyone should find ways to fix the existing problems before making them worse by adding hundreds of new top-level domains where more mischief and crimes can be hatched.»
Siste internettnytt fra vestfronten er at det nylig har vært en høring i U.S. Senate Committee on Commerce, Science and Transportation, trolig på bakgrunn av CRIDOs utspill hvor konklusjonen er at ICANN kan holde det gående med implementering av nye gTLDer, men hvor senatorene kommer til å følge det hele med argusøyne etterhvert som saken utvikler seg fra 12. januar og utover hele 2012. Vi går spennende tider i møte.
De som har lyst til å fordype seg i søkermanualen til ICANN og hvilke krav som pålegger eventuelle søkere, kan laste ned det 360 sider lange dokumentet på siden «Applicant Guidebook».
Nøytrale Norge
Listen over innrullerte debattanter og engasjerte frontkjempere for eller imot de kjempende parter er i Norge synderlig tomme. Vi synes her på berget, tross best nettdekning i Europa (92 %), å ha inntatt en nøytral rolle, ikke bare når det gjelder stridighetene, men også til hele sakskomplekset.
Det er betegnende at Samferdselsdepartementet i sin «Sluttrapport – nye toppnivådomener av nasjonal betydning» (PDF) som kom allerede for et år siden – og var en av de aller første rapportene i sitt slag – konkluderer med følgende nøytrale anbefaling:
«Hvorvidt det er ønskelig med innføring av gTLDer av nasjonal betydning, er etter arbeidsgruppens oppfatning avhengig av om en ny gTLD vil kunne tilføre det norske domenemarkedet verdiøkende elementer utover økt konkurranse til eksisterende TLDer. Myndighetene bør altså ikke konkludere på generelt grunnlag, men foreta en vurdering på bakgrunn av blant annet innovasjon og forretningskonsept ved konkrete søknader til norske myndigheter.»
Det er i Samferdselsdepartementets rapport snakk om TLDer som er geografiske (geoTLDer); knyttet til geografiske navn – herunder hovedsteder, byer og fylker – og dermed forbeholdt nasjonal råderett og myndighetenes vetorett. Departementet har allerede mottatt en søknad om opprettelse av .oslo, og ser for seg at det kan være en viss, om enn liten, interesse for f.eks. .bergen og fylkesnavnene.
Om departementets konklusjon er nøktern, så var reaksjonene på høringen i forkant av rapporten mer hoderystende negative. Hovedspørsmålet som dukket opp er i tråd med CRIDOs bønn til ICANN om hva slags problem dette initiativet er beregnet å løse. Noen sitater fra http://toppdomener.wordpress.com/les-rapporten/ tydeliggjør dette.
«Tror det må være året dummeste forslag fra staten til nå i år. Det vil bli full forvirring og vanlige folk vet ikke hvordan dem finner vg eller google en gang, så hvordan skal dem da finne vg.oslo ? Det ser stygt ut, det vil skape hodebry for norid registrarer og er rett og slett unødvendig bruk av våre skatte betaler sine penger.» Kenneth
«Denne aprilspøken er enten alt for tidlig publisert, eller så er dette et ufattelig dårlig forslag. Bedriftene jobber i dag hardt for å opprettholde merkevaren sin i jungelen som finnes på nettet mht. å beskytte sine domener, urler i web2.0 plattformer og navn i sosiale medier. Dette blir bare nok en ny kostnad som påføres bedriftene.» Jon R
«gTLD er en forferdelig dårlig idé. Folk aner omtrent ikke hva et domene er for noe eller hvordan en URL er bygget opp, så innføring av enda flere alternative skrivemåter vil bare føre til større forvirring. Når “google.com” er et av søkeordene med høyest søkefrekvens på Google sier det seg selv at vanlige folk ikke har anelse om hva addresse-felt, URL eller domene er for noe. Jeg må spørre som flere andre: hvilket problem skal dette løse? Her høres det ut som om noen har en “løsning” på søken etter et problem. Med mindre problemet her kan defineres som “domenehaier har et for lite basseng av domener å bade i”, eller “nordmenn utsettes i for liten grad for phising og svindel” kan jeg ikke skjønne at det er noe problem her som må løses i det hele tatt. Og uten problem, hva i all verden skal vi da med en “løsning”?» Asbjørn Ulsberg
Rapporten uttrykker også en anerkjennelse av at norske bedrifters kjennskap til at det innføres nye gTLDer er lav, kompleksiteten som omkranser denne saken er såpass omfattende, og omkostningene er så store i et lite marked som Norge, at det ikke regnes for sannsynlig at det vil komme inn mange søknader om geoTLDer fra Norge.
Samferdselsdepartementet konkluderer da også med at staten ikke kommer til å lage strukturer og generelle retningslinjer for nye geoTLDer, men at det er opp til kreative søkere å få fart på omsetningen av slike domener i Norge.
Hva med .nrk?
Undertegnede har nylig kommet med en anbefaling til ledelsen i Nye medier i NRK om hvordan NRK bør forholde seg til nye gTLDer.
Det er i bunn og grunn svært vanskelig å gjøre en god vurdering av om NRK burde eller ikke burde erverve seg .nrk eller en annen gTLD. De få grunnene som er angitt og som ofte går igjen blant kommentatorer og potensielle søkere (se http://www.newgtldsite.com/dot-brand-gtlds/ for typiske grunner til å søke om merkevare gTLDer), knytter seg gjerne an til kommersielle aktørers mulig forbedrede kommersielle posisjon og evne til gjennomslag for sin merkevare. For NRK er dette av underordnet betydning på ett vis. Det kunne være aktuelt hvis samarbeidstjenester som yr.no og ut.no kunne legges under .nrk. Dette ville kunne vise brukere tydeligere at disse tjenestene er NRK-merkevarer. Men siden dette er samarbeidstjenester vil de måtte ligge under en merkevarenøytral TLD som jo .no er.
Et annet viktig aspekt som stadig nevnes er selvsagt dette med å registrere en TLD for å sperre andre ute fra å beite på NRKs merkevare. Etter en gjennomgangen av trusselbildet for merkevaren «NRK» er vurderingen slik at dette er et lite sannsynlig scenario. Det er også lite trolig at noen vil registrere en feilstaving av «NRK» for å erverve seg vårt publikum.
Knyttet an til dette ligger også vurderinger om en egen gTLD en gang for alle ville avslutte usikkerhet rundt nettadresser og merkevareeier. For NRK er dette et minimalt problem. I det norske markedet er vi blitt utsatt for sjanghaiing av merkevarer som «Urix», men selve modermerkevaren «NRK» har etter min erfaring fått stå uten å være direkte truet. Selv om nettadresser som kan fungere som feilstavinger av «nrk.no», som mrk.no, nek.no og ntk.no alle går til egne nettsider, så er det ingen av dem som forsøker å beite på NRK-merkevaren. Selv nrk.se f.eks. går til en svensk rideklubb som på ingen måter kan forveksles med NRKs tilbud. NRK kan om ønskelig erverve seg tilgjengelige gTLDer og ccTLDer, og nå som Norid har utvidet antallet .no-domener per foretak til 100, så ser det godt ut for merkevaren NRK på nett, også med hensyn på svindel, uten en egen gTLD.
En fjerde grunn som noen ganger angis til fordel for en egen gTLD er å kunne redusere dagens merkevare-portfolio. Dette tviler jeg sterkt på om er et godt argument, i alle fall for NRKs del, siden vi ikke har språkversjoner av nettjenestene våre i et utall land, slik som multinasjonale selskaper som f.eks. Canon. Selv om NRK skulle erverve seg .nrk, ville det ikke være hensiktsmessig å gi slipp på nrk.no (og jeg tviler på at Canon kommer til å kvitte seg med canon.com hvis de erverver seg .canon). Dette argumentet benyttes da også av opposisjonen med den motsatte hensikt, nemlig å vise at antallet nye gTLDer bare øker antallet defensive registreringer. Og når det gjelder antallet SLDer vil trolig dette bare øke hvis NRK skulle erverve seg .nrk. Vi vet allerede i dag at på verdensbasis er hele 90 % av dagens domeneregistreringer fra varemerkeinnehavere defensive registreringer.
En femte grunn som ofte nevnes er den sikkerheten det vil være å kunne operere innenfor en DNS-sone som er vår egen. Verken Norid som administrerer .no-TLDen eller registrarer som er godkjent av Norid og operativt forvalter .no-TLDen virker erfaringsvis som noen sikkerhetstrussel. I alle fall har ikke NRK så langt hatt noe å utsette på verken det administrative eller det operative i så måte. Dette er dermed som et skinnargument å regne. Det er tvilsomt om NRK med egne krefter ville kunne håndtere en gTLD bedre enn Norid og deres samarbeidspartnere. Og, hvis NRK valgte å erverve seg en egen gTLD og ikke ønsket å drifte den selv, så ville vi være avhengige av en innhyret registrar uansett.
Et sjette, og interessant argument for å erverve seg en egen gTLD er dette med å kunne operere som registrar for andre interessenter. I så måte er nok ikke .nrk så interessant, men det kunne være at NRK ønsker å erverve seg en gTLD hvor publikum kan registrere sin egen SLD, f.eks. olanormann.folketsnrk. For at dette skal kunne gi noen merverdi må man selvsagt utmeisle et godt konsept, noe som skal utredes. Innspill mottas med takk.
Det er også verdt å nevne noen mulige markedføringsgevinster ved ervervelse av en egen gTLD. En slik investering vil kunne gi en ny og interessant nettstruktur hvor flaggskip som nyheter.nrk, sport.nrk, skavlan.nrk, nitimen.nrk, trondelag.nrk og aktivum.nrk vil kunne operere som tydeligere merkevarer forent under hovedmerkevaren .nrk. Det kan også være at om NRK er blant de første eller den eneste mediebedriften(e) i Norge som erverver seg en ny gTLD, så vil vi kunne få en First Mover Advantage, det er jo mulig at publikum finner det interessant eller kult. Jeg er mer usikker på om dette i sin tur vil få folk til i større grad å oppsøke nettjenestene våre etter at den første nyhetens interesse har lagt seg.
Et annet spørsmål det fortsatt ikke finnes noe klart svar på er om publikum vil forvente at NRK har en egen gTLD? Dette forutsetter etter min mening at nye gTLDer blir vanlige i det norske markedet, noe jeg faktisk ikke tror det blir, i alle fall ikke i første runde. Så får vi se om knipetangmanøveren klarer å sette ICANN ut av spill, eller om de marsjerer frem mot det de selv hevder blir et bedre internett, med et vell av nye TLDer, ca. 500 ifølge estimatene; i første omgang.
Nå er jeg i hvert fall helt sikker på at åpne gTLD er en dårlig vei å gå.
Trenger vi egentlig toppnivådomenene? Det ville vel vært best å droppe dem helt; f.eks. nrk/, vg/ , google/ osv.? Metadata hører ikke hjemme i domenenavn.
Om toppnivådomenet «nrk» hadde latt meg slippe å skrive «.no» så hadde jo det vært kjekt. Sånn fra et brukerperspektiv iallefall.
I prinsippet høres det ut som et interessant forslag! Problemet er at det nok vil forårsake en del kollisjoner mellom organisasjoner på ulike nettsteder som har likt navn. For eksempel flyselskapet SAS versus analyseselskapet SAS. Det lar seg nok løse, men ikke uten mye forhandlinger og «støy» rundt dette her.
Nettsider får også en mer uklar nasjonal identitet. Nå vet jeg jo at om jeg går inn på mcdonalds.no får jeg deres norske og ikke franske eller amerikanske nettsider. Man kan jo innvende at det er mulig å lokalisere på andre måter, men hvis jeg er på en engelskspråklig PC eller sitter i utlandet og likevel vil se de norske nettsidene til McDonald’s blir det tungvint å måtte gå via nettsidemenyer osv for å finne de norske nettsidene.
Også vil jo det føre til mye merarbeid og forvirring blant folk å plutselig avskaffe noe som er såpass godt innarbeidet.
Og det vil være å gå i motsatt retning av hvor ICANN er i ferd med å gå. Og det vil bety ikke fullt så mye penger i kassen for dem og ICM.
Fordeler er lettere og kortere URLs, en mer enhetlig identitet på nettet for firmaer og vanskeligere å svindle folk.
Enig. Bortsett fra nasjonal identitet. Her er det mulig å slenge på et no-prefiks i domenet, eller i min mening enda bedre; i en undermappe. Altså no.google/ (Wikipedia gjør dette i dag) eller google/no/ (også vanlig).
Det at metadata ikke hører hjemme i domenenavn er jeg ikke så sikker på. Eller, med andre ord, jeg er ikke så sikker på at det er metadata. Domenenavn (SLDer) kjøpes ikke løsrevet fra TLDer. Hele adressen er en entitet oppdelt i nøkler som differensierer i økende grad ett domenenavn fra et annet. Jeg tenker umiddelbart på fysiske adresser vi omgir oss med til daglig. NRK har hovedsete i Oslo og den hele og fulle adressen er «NRK, Bjørnstjerne Bjørnsons Plass 1, 0340 Oslo, Norge». I tillegg kommer interne adresser, i vårt tilfelle «RØ31». Det er større sjanse for at brevet kommer frem nå, men fortsatt treffer det ingen person. Ergo må det i adressen legges til et personnavn som «Helge Kaasin» eller et redaksjonsnavn som «Nytt på nytt». Man må benytte både for- og etternavn i tilfelle andre heter «Helge». Hvis det skulle være flere som heter «Helge Kaasin» på samme sted må også navnet kvalifiseres, f.eks. med tittel.
Nettadresser er nettopp dette, adresser på internett. På samme måte som fysiske adresser leses de fra høyre fra det vide til det smale lengst til venstre. Det er med andre ord en måte å indeksere nettsteder på. Det at punktum skiller ordene og at ingen versaler benyttes er knyttet til andre praktiske årsaker enn selve adressens logikk. I motsetning til fysiske adresser har ICANN valgt å gå utover landsangivelser, noe som åpner opp for en annen type organisering, men med samme type struktur. Indeksen er ikke lenger kun stedbasert, men også katalogisert ved hjelp av kategorier som «kommersielt», «organisasjon», «reiseliv», «arbeidsliv» etc. Når nå ICANN slipper markedskreftene fri på toppnivåmarkedet flyttes på en måte merkenavnet eller kategorien lengst ut til høyre i adressen og vi får en internalisering av domenene på lik linje som den fysiske internposten her i NRK, hvor det holder å skrive «RØ31» pluss person- eller redaksjonsnavn for å komme til rette avdeling. Lesbarheten i forhold til å kunne fastsette posisjonen til et merkenavn blir dermed tildels forringet.
Det å kutte ned domenenavnene mer enn de er per i dag vil etter min mening være å gå den veien ICANN nå har signalisert at de skal gå, og vil på ingen måte gjøre noe tydeligere. Vi skriver oftere nettadresser enn vi gjør fysiske adresser, i alle fall de fleste av oss, så jeg ser poenget med at de bør holdes korte og konsise. Domenenavn synes å konkurrere i et mediemarked snarere i et adressemarked, slik at det kan synes som et misforhold mellom indeksering og tjeneste. Nettadresser likner ikke kanalnavn eller avisnavn. Men så er det altså andre indikatorer vi benytter for å avgjøre om et medium er vårt, nemlig tilgjengelighet (vi må jo f.eks. kjøpe tilgang til tv-kanaler) og språk.
Hvor mange husker sine venners fysiske adresse? Vi benytter i stor grad adressebøker, og det finnes en rekke liknende metoder for å huske nettadresser også. Hvor viktig er nettadresser egentlig etterhvert?
Rent praktisk/semantisk så brukes SLDene i dag som toppnivået. TLDene kommer i andre rekke, og brukes gjerne bare for å beskrive hvilket språk man ønsker nettsiden vist på – altså metadata.
Om man følger RESTful-prinsippene så ville kanskje ikke språket engang ha vært en del av URL-stien men en del av query-stringen (example.net/?lang=en), ettersom det er samme «ressurs» man får presentert uansett.
Hvis du skriver et papirbrev på norsk til NRK så skriver man ikke «Skrevet på norsk» nederst i adressefeltet. Det kommer fram av innholdet.
Det er egentlig som med merkelappene i GMail. Jeg kunne hatt merkelappene «.com», «.org» og «.no» i GMail og brukt disse på alle e-poster jeg får fra kommersielle norske organisasjoner. E-postene hører hjemme flere steder, og jeg kunne ikke ha plassert de i et hierarki. «.org», «.com» og «.no» er metadata.
La meg først gratulere! Du er en av meget få journalister som har satt seg inn i prosessen med nye generiske toppnivå.
En liten presisering vedrørende .XXX: Som du nevner i artikkelen, ble .XXX lagt fram som et «sponsored TLD» i 2003-runden. I denne runden var det et helt annet regelverk som lå til grunn for tildeling enn hva som nå er gjeldende. Jeg tror neppe at .XXX ville bli godkjent dersom søknaden ble lagt fram under gjeldene bestemmelser. Application Guidebook (AGB) har bestemmelser om MOPO dvs. morality and public order og GAC early warning som mest trolig hadde «stoppet» .XXX. ICANN har med andre ord, «lært» av prosessen med .XXX og innarbeidet bestemmelser som forhindrer .SEX, .PORN å bli godkjent.
ICANN har alltid hatt som mandat å utvide antall toppnivåer. Dagens AGB er utarbeidet med den hensinkt at det skal være en kontinuerlig prosess. En kan gjerne sammenligne dette med tildeling av de olympiske leker; det er et fast regelverk, tidspunktene for søknad er fastsatt, det samme med når lekene skal foregå.
Prosessen med AGB har blitt betydelig forsinket. Det skyldes – etter mitt syn, GAC og IP Community. Både GAC og IP Community har formelle posisjoner innen ICANN og har hatt muligheten til å arbeide konstruktivt. Min personlige betrakning etter å ha deltatt på flertallet av ICANN møter siden 2000, er at både GAC og IP Community ikke har vært villig til å arbeide konstruktivt, men heller satse på «nødbremsen» i det aller siste minutt.
Har AGB løst «problemene» som GAC og varemerkeinnehavere påpeker? Det er naturligvis avhengig av hvem du spør, men generelt sier både GAC og varemerkeinnehaverene at AGB er noe de kan leve med. De har fått til «Trademark Clearinghouse», «GAC early warning» og «Uniform Rapid Suspension System».
Hvem har tapt på forsinkelsene? Først og fremst de initiativ for nye toppnivå som ikke har sterke investorer bak seg. Jeg tenker først og fremst på Community søkere som .GAL, .EUS og .BZH (se http://www.eclid.eu). Disse er «barn» av PuntCAT s om er et toppnivå for katalansk språk og kultur. PuntCAT har i dag ca 50,000 registreringer og går med overskudd! PuntCAT er et strålende bevis på at ikke alle generiske toppnivå må ha millioner av registreringer og skyhøye markedsføringsbudsjett, men allikevel tjene internettsamfunent.
Hva «vinner» vi med nye generiske toppnivå? Argumentene om at vi ikke trenger nye toppnivå siden navnerommet i de eksisterende ikke er «brukt» opp, er i alle fall særdeles vestlig tenkt. Husk at denne prosessen også gir muligheter for internasjonale generiske toppnivåer. Vi vil få TLD’r med arabisk, cyrillisk etc, noe som etter mitt syn er et stort skritt framover for internettsamfunnet.
Vi vil også få nye tjenester som har sin basis i nye toppnivåer. Hvilke er det vanskelig å spå om i dag, men om noen få år vil vi antakelig se oss tilbake og kommenetere hvordan vi «greide» oss i 2011/2012.
Får vi mer uheldige bivirkninger som phising, fraud etc? Mulig, men husk at de dagens «banditter» ofte bruker billige ccTLD og at flere av de generiske toppnivå som vil komme, vil ha en meget restriktiv navnepolitikk.
Med stor sannsynlighet vill majoriteten av de nye TLD’ne gå inn under kategorien «.brand». Posisjonering og online marketing er viktige elementer når et varemerke ønsker å få sitt eget toppnivå. Og vi vil få nye tjenester tilknyttet «.brand». Ta f.eks. nettbankløsninger. Som forbruker vil jeg enklere kunne verifisere min bank ved å sjekke toppnivået. Dette er mulig siden et varemerke ikke vil tillate registreringer til allmennheten. Å ha sitt eget toppnivå gir deg muligheten til å kontrollere fullt ut hele navnerommet under toppnivået.
Jeg skulle ønske at både journalister og internettbrukere i Norge hadde tatt seg tid til å analysere fordelene som de nye generiske toppnivå kan gi og ikke kun fokusere på mulige negative konsekvenser. Post- og teletilsynets rapport var «typisk norsk» – ikke noe nytt skal vi ha her på berget! Det bør også påpekes at ingen registrarer i Norge var medlem av gruppen som skrev rapporten.
Konklusjon: 2012 blir et spennende år for internettsamfunnet.
Takk for gratulasjonen Steinar, på tross av at jeg ikke er journalist, eller nettopp derfor… Jeg er glad for at du ikke finner min fremstilling feil siden du tydeligvis er godt inne i tematikken, og jeg takker for utfyllende kommentarer.
Når det gjelder fordelene med nye TLDer så nevner jo også du noen av de som er blitt oppgitt. Jeg tror mye av problemet her, også for Post- og teletilsynet, samt for folk flest – og som har bidratt til laber interesse for dette i Norge – er at argumentene ikke er overbevisende nok. Betegnende nok sier også du at det er vanskelig å se hvilke tjenester som kan ha basis i nye TLDer og som vil være tungen på vektskålen i forhold til å snu et halvdårlig argument til et godt. Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det er litt som å si at bare Kodak bytter fysisk adresse for hovedkontoret så ordner det seg nok økonomisk. På sett og vis foresvever det meg at kanskje nettopp på grunn av at «gode» domenenavn er blitt mangelvare, så har domenenavn mistet noe av sin magi og blitt mindre viktige. Eller tar jeg feil?
Min fremste innvending mot rapporten till Post- og Teletilsynet var at utvalget ikke hadde representanter fra registrarsiden dvs. den gruppen som kunne ha tilført sine erfaringer fra domenemarkedet. Om dette hadde endret rapporten er umulig å si (Norge er kjent som meget konservativ i ICANN/GAC sammenheng).
Jeg er enig med Storm P at det er vansklig å spå om framtiden, men jeg er rimelig sikker på at det kommer *nye* tjenester med bakgrunn i nye toppnivåer. Med andre ord ikke bare «kopier» av hva vi ser på nettet i dag. Jeg arbeider bl.a. med et toppnivå som skal forenkle banktransaksjon på mikronivå på en sikker og rimelig måte. Distribusjon ved bruk av DNS har faktisk mange flere mulige bruksområder enn hva en bruker i dag.
Jeg er uenig at domenenavn har mister sin «verdi». Til de som hevder at en ikke trenger domenenavn, bør se på brukervilkårene til gratis e-posttjenester som Hotmail og Gmail. Det er en tendens at en tenker for mye på innhold/web og «glemmer» andre protokkeler som også bruker domenenavn.
Det er mulig dette går inn på det du tilbyr som betalte tjenester Steinar, men det ville vært interessant om du kunne utdype litt mer om hva du mener er fordelene med distribusjon via DNS og i forhold til dette du nevner angående Hotmail og G-mail. Som tidligere nevnt sliter offentligheten med å få innsikt i hvilke gode argumenter det finnes for nye TLDer. Alt som er kommet frem i media er basert på merkevarebygging, mangel på gode SLDer etc. Hvis det finnes mer tekniske argumenter, basert f.eks. på sikkerthet, så er dette interessant å bore i. Det eneste jeg har sett i forhold til dette i offentligheten er argumentet om at man som eier av en TLD vil kunne inneha en mye høyere sikkerhet enn om man må lene seg på en annen tilbyder. Men hva dette egentlig innebærer annet enn at man kan sove hakket bedre på natta muligens, er jeg usikker på.
Takk for en VELDIG spennende artikkel. Jeg leser gjerne mer av dette.
Takk for det Petter, håper å komme tilbake til temaet nå etterhvert som søknadene renner inn til ICANN. Vi kan gå en spennende vår i møte.