aske7

Postet til: Forskning & Konferanser og messer

En kremert hund i blekkskriveren


Overskriften er bokstavelig. Og du skal få detaljene. Skrekkøgle er navnet på den lekne duoen som består av Theo Tveterås og Lars Marcus Vedeler. De har gjort mye rart i tillegg til å begrave en hund i en printer.

Lars Marcus Vedeler holdt et innlegg på Grafill Edit tidligere i høst. Der fikk vi et innblikk i en kreativ verden som kombinerer design, kunst, teknologi og lek på en inspirerende måte.

Mange kjenner kanskje igjen bildet av den bitte lille telefonkiosken med en mynt på taket?

Kiosken er en helt vanlig telefonkiosk i full størrelse. Men mynten er kjempestor.

Bildene gikk sin seiersgang rundt på nettet og Skrekkøgle fikk formidabel trafikk på sine sider og massiv dekning på blogger og nettsider.

De to kreative sjelene bak prosjektet liker å følge med når ting tar av.

De leter etter kommentarer og diskusjoner om prosjektene sine. Her forklarer Lars Marcus Vedeler litt mer om mynten og ikke minst om hvor absurd og unøyaktig ekkokammeret på nettet til slutt kan bli.

Skrekkøgle jobber til daglig hos Opera Software, men på fritiden gjør de altså selvvalgte kunstprosjekt sammen.

Teknologi og design

Da Vedeler så Karl Sims’ Evolved Virtual Creatures første gang lot han seg inspirere.

De satte seg ned og laget en slags fysisk versjon av de underlige små skapningene. Som du kunne sette sammen selv og få til å bevege seg på forskjellige måter.

Her forklarer Vedeler noe av bakgrunnen.

Og resultatet ser slik ut:

Dette medførte eksperimentering med vel så mye fysikk og elektronikk som ren design. Men dette blir bare en kreativ utfordring for fryktløse unge designere. Og Lars Marcus har gode råd til alle som vil begynne å leke:

Den fysiske kabalen

Noen av dere har kanskje spilt det klassiske kabalspillet som finnes på de fleste windowsmaskiner. Og kanskje til og med løst kabalen og sett den fine animasjonen der kortene spretter utover til slutt.

Men dere ble kanskje ikke så inspirert som Skrekkøglene. De likte animasjonen så godt at de satte seg ned og laget en fysisk modell av den.

Så perfeksjonistisk og gjennomført at bildet av den ser ut som det er datagenerert det også. Men det er det ikke.

De laget alle kortene. Og satte dem sammen helt nøyaktig.

Resultatet ble en forbløffende installasjon…

Og hva gjør man så med en omfattende sak som denne når den er ferdig? Skrekkøgle hadde noen dramatiske planer, men det hele ble litt mindre spektakulært til slutt:

«Vi var lenge usikre på hva vi skulle gjøre med hele greia da vi hadde publisert det. Det var flere folk som sendte oss tilbud og gjerne ville kjøpe den, men konstruksjonen var noe skjør, så den hadde nok ikke hverken overlevd transporten, eller flere år på hylla.

Så lenge var tanken bare å tenne på skulpturen. Litt for pur f.., litt fordi prosjektet og eksperimentet var over, og litt fordi det er noe tilfredsstillende ved å ødelegge noe man har brukt sinnsykt mange timer på (merkelig mennesklig adferd som jeg tror evolusjonsbiologer har problemer med å forklare). Uansett; det endte udramatisk nok med at vi gir bort en del her og en annen der til venner og kjente som har lyst på en kortstripe i vinduskarmen eller noe.»

Der hunden ligger begravet

Noen velger å kremere sitt avdøde kjæledyr. Og en kveld satt skrekkøglene og filosoferte litt over det. At det blir litt kjedelig med en liten urne stående på peishyllen. Det er jo selve dyret vi vil minnes. Så hva med å lage et kunstverk av asken, i stedet for å ha den i en urne?

Kanskje lage et flott bilde av det kjære dyret? Er du kreativ nok lar du det ikke være med tanken. Da er det bare å begynne å eksperimentere.

Etter timer med jobbing kom de frem til en metode som lot en modifisert blekkskriver printe et flott bilde ved hjelp av aske.

Og resultatet ble selvfølgelig makabert for mange, men vakkert likevel.

I dette siste videoklippet forklarer Lars Marcus litt mer. Og trekker tråden tilbake til nettet og noen av reaksjonene de fikk.

Råd og inspirasjon

Til slutt spurte jeg om Vedeler hadde noen flere konkrete råd til dem som vil begynne å leke litt med kreative tekniske prosjekt. Og det hadde han:

«Man bør forsøke å gjøre konseptet så enkelt som mulig. God design i mine øyne handler nesten like mye om hva man velger bort, som hva man inkluderer. Hvis man legger til en funksjon bør denne være essensiell for at konseptet skal fungere eller at det legger til noe viktig i brukeropplevelsen. Ikke legg til funksjoner kun fordi du kan.

En god øvelse på dette kan være å bygge et prosjekt med kun én type input og én type output (den lille olars roboten er et eksempel på dette)»

Og til slutt en gave fra Skrekkøgle til NRKbetas lesere. En herlig linksamling med god inspirasjon:
Skrekkøgle
voyoslo (under konstruksjon)
DREIßIG SEKUNDEN ZWANGS-ZITTERN 1
Berglondon
http://vimeo.com/davidoreilly
Kevin Kelly: What Technology Wants
Russell Davies
Riglondon
http://shorttermmemoryloss.com/
http://booktwo.org/seven-posts-about-the-future/
http://new-aesthetic.tumblr.com/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>