nrk.no

Test av iPad i skolen

Kategorier: Apps,Forskning & Nettbrett

To kvinnelige studenter sitter med en iPad og en bunke skisser

Klassen sønnen min går i, en sjetteklasse i Oslo, har testet å bruke nettbrett som supplement til lærebøkene i høst. NRKbeta har vært flue på veggen i en engelsktime.

Skolesituasjon. En mannlig lærer lener seg over to elever og viser dem noe på iPaden de sitter med.

Lærer Jan Fredrik Pedersen trekker iPadene ut fra de polstrede futteralene og legger dem på kateteret med skjermen ned, slik at han kan se etikettene med strekkoder og numre.

– Nora, dere trengte en spesiell iPad, nummer 34.

Innhyllet i den udefinerbare lukten av barneskole – denne blandingen av viskelær, matpakker og noe helt annet og langt eldre – sitter klasse 6b med gardinene trukket for mot det klare oktoberlyset.

– Er det flere enn de som skal ha iPad 34 som trenger en spesiell iPad og husker nummeret?

Ingen rekker opp hånden.

– Da kan dere sette dere i grupper.

Engelskprosjekt

Det dannes raskt en iPad-kø oppe ved kateteret, mens andre elever rusler ned til hyllen ved døren. Sophie fisker ned en stor dokumentordner i rød plast fullstendig tapetsert med små klistremerker. Fra den henter hun frem manuset fra forrige engelsktime og går og setter seg med gruppen. En av guttene lengre frem i klasserommet klager over at gruppen bak har fått den iPaden det er lagt inn mye mer på. Læreren svarer at det ikke gjør noe, for idag skal de ikke bruke noe annet enn de originale figurene som ligger i Puppet Pals.

To av studentene fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo er innom. De går rundt og observerer barna som jobber. En av jentene på vindusrekken benytter sjansen til å få litt eksperthjelp:

– Er Nicoline et fint navn?

I motsatt ende av klasserommet sitter Nora og Annecken. Thea er syk idag, så selv om de ligger godt an og ble ferdige med manus allerede i forrige engelsktime, må de stokke litt om på roller og replikker for å få det til å gå opp.

– Kan vi begynne «Once Upon a Time», Fredrik?

– Ja. Det kan kan dere begynne med i det Ville Vesten til og med.

Jentene flytter litt rundt på figurene på skjermen, mens de leser replikker fra manus.

– Si ifra til meg når dere er klare, for før dere begynner å spille inn må dere finne et sted der det er stille – det er så mye bakgrunnsstøy her.

Forsøkskaniner ved en tilfeldighet

iPadprosjektet, som klassen kaller det, er kommet til 6b på Vinderen Skole ved en tilfeldighet. Samboeren til lærer Jan Fredrik Pedersen jobber på en skole i Nittedal. I hennes klasse gjennomførte Universitetsbiblioteket et iPadprosjekt. Leder for digitale tjenester ved Universitetsbiblioteket ved UiO, Andrea Alessandro Gasparini, nevnte at de ønsket å prøve det igjen på en skole nærmere Institutt for Informatikk. Hun nevnte sin samboers interesse for prosjektet hans, og slik kom det til Vinderen.

To kvinnelige studenter sitter med en iPad og en bunke skisser Prosjektet er en del av et prosjektfag, INF2260, der interaksjonsdesign-studentene skal utvikle en klasseavis-app til en skoleklasse og tilpasse den til elevenes ønsker og behov gjennom samtaler og brukertester med elevene. Dermed har klassen fått låne et klassesett med 6 iPad’er fra Universitetsbiblioteket, en til læreren og 5 på deling til elevene.

Fredrik bruker dem tverrfaglig i fagene han underviser i – norsk, engelsk, samfunnsfag, naturfag og matematikk. Når appen er ferdigutviklet, skal barna kunne lage klasseaviser, der de i tekst, bilder og video gjennomgår uken som har vært.

– Det er et skoleprosjekt, det gir jo bare ti poeng. Men vi vil gjerne at klassen skal få noe som virker som de kan bruke videre, sier Bao Marianna Nguyen, bachelorstudent.

Alt er kult når det er på iPad

Dagen før har gruppen hatt test av klasseavis-appen på iPad med barna og vist skisser. Barna sa det ble kjempefint, men det er ikke lett å vurdere. Alt er kult når det er på iPad. En annen utfordring er at barna ikke alltid vet hva de vil, så man må være veldig konkret. De protesterer om man bare har lagt inn et bilde av en knapp, da sier de «man kan jo ikke trykke på den» med en gang, smiler Sylvia Saxlund.

– De kommer jo til å ta iPadene tilbake igjen. Men Andrea ga noen signaler om at det kanskje ikke var før etter jul, så jeg håper…, sier Fredrik.

Jakten på stillheten

I korridoren høres dempede engelske replikker fra en gruppe som har satt seg ut på gangen for å spille inn. Nora og Annecken følger etter Fredrik bortover det gule linoleumsgulvet, med de lyse hestehalene svingende i takt. I toppen av trappen låser Fredrik opp en liten sidedør og gir den et lite dytt med foten for at den skal gå opp. Er det maskinrommet til heisen, lurer jentene. Nei, det pleide å være plansjerommet. Vi har ryddet det for å kunne bruke det som ekstrakontor.

Lent inn mot veggen står fortsatt en av de gamle plansjene, trafikkplansje nr. 7: En mann i hatt og frakk står ved siden av en dame i orange alpelue og betrakter to gutter i ferd med å falle av en veltende rattkjelke, mens en 1930-talls bil forsøker å svinge unna. Men det er også nyere undervisningsmidler i plansjerommet, for eksempel en plastkassett med spørsmålskort i matematikk. Jentene setter seg ved kvistvinduet med iPaden mellom seg på pulten.

– Hvordan skal vi begynne?

– Først tar vi inn alle og sjekker at det er bra størrelse.

Med en hånd hver på iPad-skjermen sitter jentene og drar ulike figurer rundt – en heks, en prinsesse, et ekorn, mens de leser hver sine replikker. Til slutt er de fornøyde og trykker REC:

YouTube-lenke

Fredrik låser døren til plansjerommet, og går ned trappen med dem. Utenfor klasserommet sitter en annen gruppe og holder på med sin historie.

– Nå ringer det straks, tar dere med iPaden inn i klasserommet?

En ny fisk i akvariet

Alma Leora Culén, førsteamanuensis ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo, forteller at rammeverket de bruker kalles classroom information ecology. Der er ikke fokuset på iPaden i seg selv, men på hvordan den påvirker etablerte relasjoner mellom mennesker og verktøy som allerede er i bruk i klasserommet. Prosjektet ser på iPaden som den nye fisken i akvariet. De ser på om og hvordan den støtter kreative prosesser og samarbeid. Prosjektet på Vinderen har bare pågått en måneds tid, så det er for tidlig å si noe om læringseffekter foreløpig.

Den viktigste forskjellen på nettbrett og PC i skolebruk, er tiden det tar fra øyeblikket man tenker på noe til man kan gjøre det, f. eks. å slå opp i Wikipedia. Skolens PCer står gjerne et annet sted i rommet, og det tar flere minutter fra man slår dem på til de er klare. Med iPaden er det øyeblikkelig. En annen viktig forskjell, er at berøringsskjerm er et mer naturlig grensesnitt for mye av det barna gjør. Det er en mer direkte måte å håndtere objektene på, mer lik følelsen av å holde dem i hånden.

Når det gjelder iPad versus nettbrett med andre operativsystemer, forteller Culén at det er interessante eierskapsspørsmål rundt det: For studenter som skal jobbe aktivt med iPadene og muligens lage nye applikasjoner, betyr det mye om programvare er proprietær eller ikke. På barneskolen er dette ikke viktig og iPad er mer robust og stabil, sier hun.

«Det er urettferdig at bare dere får bruke iPad!»

Barna på Vinderen er vant til iPad fra før – 80 % av klassen har tilgang til en hjemme – men å ha det på skolen er nytt. Kontaktlærer Jan Fredrik Pedersen sier den utrolige entusiasmen hos ungene er en verdi i seg selv, og misunnelsen fra elevene i andre klasser er enorm. Dette gjelder tildels også kolleger – om enn i mindre emosjonelle former. Hadde skolen fått tilbud om klassesett, ville de aller fleste sagt ja, mener Pedersen. Han ser ikke for seg å bytte ut lærebøkene, men mener det er veldig positivt at man får jobbe med iPad som et supplement.

To jenter sitter ved siden av hverandre og arbeider på en iPad

Det er en utfordring at vi har 5 iPader til 20 elever. Det blir endel hogging og jeg må gå rundt og passe på at alle får delta. Det er ikke plass til at alle bruker skjermen samtidig. Men i grupper der det bare er to, fungerer det veldig godt, sier Pedersen. Når de sitter ved siden av hverandre, kan begge være delaktige. De trenger ikke en hver, men kan sitte i toergrupper – de lærer vel så mye av hverandre, så lenge de har fått klare instruksjoner. Så lenge jeg har fortalt hva målet er, lærer de mye av å finne veien.

– Jeg er sliten etter timer som denne, det er mye aktivitet og støy – men det er en god støy.

Tilbake i klasserommet

Elevene faller på plass rundt i klasserommet.

– Vi må ta en oppsummering, hvor mange er blitt ferdige?

Noen hender går i været, noen går ned igjen, andre går opp, mange snakker i munnen på hverandre.

– Hvor mange er blitt ferdige med både manus og opptak?

– Må alle rekke opp hånden, kan ikke bare én i hver gruppe?

– Alle må rekke opp hånden. Tydelig.

8 hender går i været. Bob bob, sier en av guttene.

– Halvparten ble ferdige, halvparten ble det ikke. Det vil si at vi må se på dem neste gang, for vi må vise alle samtidig.

– Nå vil jeg at dere skal ta et ark, og så skal dere skrive kort hvordan dere synes at samarbeidet gikk.

Youtube-lenke

– De som har iPad’er må levere dem nå. Husk på nummeret på iPaden, så dere kan fortsette der dere har kommet. … Jeg mangler en iPad, gjør jeg ikke det?

Fredrik teller gjennom iPad-bunken og ser rådvilt rundt seg. Ingen elever gjør tegn til å ha glemt å levere sin iPad, og det ligger ingen ekstra iPad på noen av pultene. Han teller dem nok en gang, og speider rundt i klasserommet. Så forsvinner han ut på gangen. Han kommer tilbake med gruppen til Catharina og Greger, som har vært så dypt konsentrert om oppgaven at de ikke har fått med seg at de skal tilbake til klasserommet.

– Dere har samarbeidsreglene her, hvordan fungerte det i forhold til det? Når dere har skrevet ferdig, kan dere legge arket her og gå stille ut.

En gutt leverer arket. Han har skrevet:

Jeg syntes samarbeidet for det meste gikk bra, men det som ikke var bra var mesteparten noen småkrangler som jeg mest hadde skyld i.

Han går ut i oktobersolen.

To smilende jenter holder opp en iPad med en Puppet Pals-film

42 kommentarer

  1. Så flott! Hadde vert kjekt å kunne iPaden min mer på skolen, bare fylket hadde satt opp bedre proxy til det som faktisk funker 🙁
    Artiklen fikk meg til å tenke tilbake da jeg gikk på barneskolen. Da måtte vi gå gruppevis til datarommet hvis vi skulle ha noe på nettet. For å komme på nett brukte vi den gode gamle telefonlinjen. Etter hvert fikk vi bredbånd. En søkemotor var det få som visste hva var, Google var ikke almennkunnskap og få visste hvordan man skulle søke etter. Operativsystemet var Windows 98 og gode gamle IE. Selv når jeg ikke var på datarommet, hendte det at jeg ble hentet ut ifra timer der jeg måtte hjelpe til når folk sto fast og læreren ikke hadde snøring. Vekker gode gamle minner.

    Svar på denne kommentaren

  2. Tor Arne Pedersen

    Først vil jeg bare kommentere den ensidige fokuset på iPad som nettbrett. Jeg kan ikke huske det samme skjedde da datamaskiner var på vei inn i skolen…

    Nettbrett og datamaskiner deler en del av de samme egenskapene. Begge
    kan benyttes til å surfe på nett, se på bilder og mer. Den store
    forskjellen mellom de to ligger i brukergrensesnittet. Hvis man skal
    benytte henholdsvis en datamaskin og et nettbrett i undervisningen i
    grunnskolen, så er denne forskjellen i brukergrensesnitt avgjørende for
    hva hver enkelt av disse bør benyttes til.

    Fordelen med et nettbrett fremfor en datamaskin er at det kan syntes
    enklere å lese elektroniske tekster. Man slipper å forholde seg til mus
    og tastatur, og i så måte er nettbrett nærmere papir enn datamaskinen.
    Det kan erstatte papir i oppgaver av typen «tegn stek mellom A og B som
    hører sammen». Skal man se på bilder, filmer, nettsteder eller lese
    ebøker er et nettbrett helt utmerket. Skolene kan på lang sikt spare
    papir, og hvis bokbransjen en gang i fremtiden finner på å fakturere
    ebøker lavere enn papirbøker kan det bety innsparing ved å ikke kjøpe
    inn papirbøker lengre. Et nettbrett kan erstatte papir på svært mange
    måter. Også i «ferdiglagde» applikasjoner som vist i artikkelen her.

    Ulempen med et nettbrett er hvis man skal bedrive videre skapende virksomhet.
    Det lar seg riktignok gjøre å trykke på den berøringsfølsomme skjermen
    for å skrive inn tekster, men man mister fullstendig taktil
    tilbakemelding som man får fra et tastatur. Det finnes tastatur som
    ekstrautstyr til enkelte nettbrett, og sågar vil jeg tro at det også
    finnes mus hvis det skulle være behov for det. Pr i dag er dette ikke
    særlig utbredt, og hvis man skal skape en tekst i dag, og i noen år
    fremover, er det stort sett datamaskin som gjelder. Sådan teknologi vil
    nok bedre seg i løpet av 5 år. Men la oss også huske at nettbrett som
    kjøpes inn i dag vil være utdaterte og ubrukelige om 5 år.

    Når kunnskapsløftet ble innført i 2006 var det neppe å surfe på nett og
    se på bilder som var det som var ment i begrepet «digitale ferdigheter».
    Det er for eksempel helt konkret angitt som et mål at elever på 7. trinn
    skal kunne skape interaktive tekster. Interaktive tekster betyr at den
    som leser skal kunne påvirke teksten, og oppnå et annet resultat enn en
    annen leser. I praksis er dette nokså avansert, og man kan ikke forvente
    at elevene på 7. trinn skal starte prosessen med å skape interaktive
    tekster samme år som de skal være ferdig utlært til å kunne skape dette
    på egen hånd. Et typisk eksempel på interaktiv tekst er en blogg, med
    lenker til andre bloggposter og andre steder. Kanskje bør teksten også
    inneholde film og bilder. Alt dette skapende arbeidet er mer praktisk å
    utføre på en datamaskin fremfor et nettbrett. Andre kompetansemål i
    norskfaget er at man etter 2. trinn skal bruke datamaskin til
    tekstskaping. Etter 4. trinn skal man kunne foreta informasjonssøk,
    skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy. Selve
    informasjonssøket kan forsåvidt greit gjøres på et nettbrett, men det
    andre er det mest praktisk å benytte en datamaskin til.

    I naturfag skal man etter 4. trinn innhente og systematisere data og
    presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler. I praksis
    betyr det at eleven må taste inn data i regneark, og bruke
    sorteringsfunksjoner og diagram. Til dette hadde jeg ville brukt en
    datamaskin. Dette samsvarer bra med kompetansemålene i matematikk, selv
    om læreplanen i matematikk inneholder mer konkret hva som skal være
    kompetanse i regneark både etter 4. trinn og etter 7. trinn.

    Jeg ser mange kompetansemål som bedre lar seg oppnå på en datamaskin enn
    på et nettbrett, men jeg har problemer med å se kompetansemål hvor
    nettbrettet er best egnet.

    Min konklusjon blir derfor at såfremt man har god nok datamaskindekning
    og ressurser nok, og gode nok, til å innfri læreplanmålene, så er man
    godt i havn. Har grunnskolen fortsatt penger til overs, og er klar for å
    erstatte lærebøker og papirinnleveringer med et nettbrett, så kan man
    skaffe seg nettbrett. Dog det første først.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Tor Arne Pedersen)

      Du er absolutt inne på endel ting, men ihvertfall når det gjelder det å skrive på iPad er jeg av en annen oppfatning. For eget vedkommende er det mitt foretrukne verktøy for skriving, og artikkelen du kommenterer under er – som det meste andre jeg skriver – skrevet på en iPad. Det eneste problemet jeg har med iPadskriving, er at jeg av og til trykker q i stedet for a, w istdedet for e og litt slikt som jeg vasker gjennom i etterkant.

      Det at den tillater meg å sitte hvor jeg vil og er klar når jeg er det, gjør at den for meg likevel er et bedre verktøy å skrive på. Jeg bruker PC til å ferdigstille artikkelen, sette inn bilder etc, ettersom iPad er klønete på å håndtere bildefiler, men den kreative delen har det vesentlig bedre med en nett liten sak som passer i fanget i en god stol. Og å strukturere mer omfattende saker i mindnode med touchskjerm er noe helt annet enn å sitte og kløne med en mus.

      Men vi er alle forskjellige og har ulike preferanser.

    • Anders Hofseth (svar til Tor Arne Pedersen)

      Jeg har aldri lært meg å skrive touch, jeg skriver 7-fingers LFT (let-finn-trykk). Da har jeg et halvt blikk på tastaturet for å plassere pekefingrene, mens langfingre og ringfingre stort sett vet hvor A, S, D, E, O, P, Å, K, L, Ø, Æ er.

      Jeg er ikke superrask, men jeg tenker ikke så fort heller, så det går fint ;).

      Tok en skrivetempotest nå for vitenskapens skyld, jeg skriver 45 (engelske) ord i minuttet på PC, 35 ord i minuttet på iPad. 3 tastefeil på begge. 22% reduksjon i skrivehastighet kan jeg fint leve med om jeg sitter mer komfortabelt.

    • Tor Arne Pedersen (svar til Anders Hofseth)

      22 % lengre tid på å skrive stilen til mandag? Lurer på hva elevene syntes om det 😉

      Jeg skriver en del raskere enn deg på tastatur (69, tre feil), og sinnsykt mye tregere på iPad (16. En million feil :p). Dette har nok mye med at jeg må «avlære» meg touch når jeg skriver på iPad. Det er ikke plass til begge hendene ved siden av hverandre engang. Dette er kanskje litt lettere for barn enn for voksne, men jeg er rimelig overbevist om at det for de aller fleste lar seg gjøre å oppnå en høyere skrivehastighet på tastatur enn på et nettbrett.

      Dette igjen mener jeg vil påvirke hvor lange tekster elevene skriver, og videre hvor mye trening de ender opp med å få i sitt tekstskapingsarbeide.

      Som jeg nevnte i min første kommentar så er jeg ikke mot bruk av nettbrett i skolen, men jeg mener at det er ikke førsteprioritet for skoler med en presset økonomi, og må for all del ikke gå ut over digitale ferdigheter.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Tor Arne Pedersen)

      Vel det er noen flere momenter ved det. Jeg skriver 45 ord / 35 ord i minuttet på PC/iPad når jeg skriver avskrift og vet hva jeg skal skrive.

      Når jeg også skal finne på det jeg skal skrive går det betraktelig langsommere og forskjellen i hastighet blir mindre vesentlig – jeg klarer å skrive ca så fort som jeg tenker på begge tastaturene.

      For å sette forskjellen i perspektiv: De 7 bindene av Krig og Fred som Marcel Proust brukte 13 år på å skrive ville jeg kunne skrevet på 19 37,5-timers uker på en iPad om jeg tenkte like fort som jeg skrev.

    • Begge dere to er inne på gode argumenter. men alt sammen koker ned til den enkeltes preferanser for skriving. Siden artikkelen handler om skole så burde diskusjonen være om elever og hvor de lærer å skrive best. Å skrive på en pc er en viktig del av lese og skriveopplæringen. Spørsmålet er da om de programmene man har på en ipad gir en like god tilbakemelding når man skriver. Fordelen med pc er at man har flere tillegsprogrammer som kan gi tilbakemelding på ord som elever skriver.

      Må også si at jeg liker artikkelen og temaet den tar opp. Er snart ferdig med min lærerutdannelse og har blant annet 60 studiepoeng i IKT i Læring som tar for seg diverse måter å bruke datamaskinen på som et verktøty. Jeg tror ipad har både passer bra og dårlig til undervisningen som du nevner. Den er rask og en kort vei unna, men for noen så kan den være litt liten og uoversiktilig. Gleder meg til å se utviklingen g selv få muligheten til å prøve ut lignende prosjekter i fremtiden

    • Jostein (svar til Austrem)

      Jeg husker vi lærte touch på ungdomsskolen (og det er vel 10 år siden nå). Er ikke touch pensum? Og i så fall håper jeg virkelig ikke barn lærer touch på iPad…

    • Austrem (svar til Jostein)

      Jo Touch er fortsatt pensum. Noen av dagens ABC bøker har faktisk et bilde av et tastatur i boken. På den måten så kan elever øve på å bruke et tastatur

    • Jeg tok samme skrivetest og fikk 40 ord per minutt (opm) på iPad-skjermen i landskap. 2 skrivefeil. På bluetooth-tastatur (på iPad) fikk jeg 74 opm, altså nesten en dobling, 1 skrivefeil. Jeg mener alle som skriver på tastatur (virtuelle eller ei) burde investere den uken eller mer det tar å bli komfortabel med touch. Den største fordelen er at man slipper å se på tastene. Tenk på all den tiden som hadde blitt spart hvis samtlige som sitter foran tastaturer store deler av dagen hadde lært seg å bruke tastaturet effektivt!

      @Tor Arne Pedersen: Det at jeg kan touch hjelper meg å skrive raskere på iPad-skjermen. Jeg bruker ikke ekte touch der, men jeg bruker ca. 3-4 fingre på hver hånd (inkl. tommel) og de går automatisk til forskjellige touch-«områder» uten at jeg må lete. Det forutsetter at iPad-en ligger på bordet i landskap. Skal jeg holde den og samtidig skrive er det helt håpløst.

      @Anders Hofseth: Du tenker nok raskere enn du tror. 🙂 Du tenker f.eks. raskere enn du kan prate, og du kan prate langt flere ord i minuttet enn 45. Når jeg skriver touch så henger nesten skrivingen med på tankerekken, men noen ganger så begynner jeg å skrive på neste ord eller neste setning før jeg har fullført den forrige fordi det går for sakte. 🙂

  3. Jeg runder snart 100 bloggartikler kun med iPad. De første 25 gjorde jeg med virtuelt tastatur, og det gikk ganske bra det også. Men det går fortere og jeg er mer effektiv med bluetooth tastatur. Jeg vet ikke om det er alderen.. men jeg foretrekker å ha hele skjermflaten tilgjengelig når jeg jobber også.

    iPad er det foretrukne skriveredskapet mitt. Den lynraske responsen, umiddelbart på, mobiliteten og batteritiden, – gjør at laptopen blir liggende. iPad med tastatur er en avansert datamaskin.

    Svar på denne kommentaren

    • Det kommer nå an på hva du legger i «avansert datamaskin».

      Alle sjefer har en tendens til å like iPad virker det som. Til en viss grad også journalister. Det går vel på hva man bruker den til, og hvis en stor del av tiden man bruker foran en datamaskin går til å lese og svare på epost, skrive artikler, lese og redigere presentasjoner og regneark så skjønner jeg godt at iPad kan være en god erstatning.

      Jeg programmerer. For meg er iPad helt ubrukelig i arbeidshverdagen min. Har hatt en iPad stående på pulten min i tre-fire måneder nå uten å bruke den – selv om den har tilkoblet tastatur (den er der kun for å teste diverse programmer).

      Begrensningene ligger selvfølgelig i operativsystemet. Filbehandling, tastatursnarveier, flere vinduer åpne samtidig side-om-side, kommandolinje, osv. osv. er ting som må være på plass før jeg får fullt utbytte av en tablet. Når Ubuntu kommer til tablets så kan jeg kanskje bruke tablets til noe.

      Hvor er CTRL+F når jeg vil søke på en nettside? Må jeg virkelig åpne en meny først? Kan jeg ikke dra-og-slippe filer? Ha et regneark og en nettside oppe ved siden av hverandre på skjermen?

      (ble visst en liten «rant» dette)

      For all del, tablets er morsomme å leke med, men som de fremstår i dag så er de langt ifra «avanserte» datamaskiner 😉

      (*skrevet på min laptop*)

    • Jan Gamre (svar til Jostein)

      Når det gjelder å søke på en side holder du fingeren i google feltet oppe til høyre og scroller ned. Der kan du benytte «Finn på siden». Har du eksternt tastatur dukker dette feltet opp nederst til høyre i skjermbildet. For å svitsje mellom to åpne programmer drar du fire fingre til høyre eller venstre. Fire fingre svitsj opp gir deg oppgavelinja.

      For meg er iPad en avansert datamaskin. For å underbygge det må jeg lenke til noen artikler jeg har skrevet, det beklager jeg. Har i utgangspunktet ikke noe ønske om å framheve meg selv.

      Her er hvordan mitt personlige læringsnettverk fungerer med iPad:
      jangamre.wordpress.com/2011/07/17/ipad-ideell-i-mitt-pln/

      Jeg startet blogge for 8 mnd siden og har mer enn 180 artikler på 3 blogger nå. Jeg har ikke blogget tidligere. Fra juni har jeg kun blogget med iPad, over 100 artikler. Jeg ville aldri klart dette uten umiddelbarheten og mobiliteten som iPad gir.

      Produksjonsområder:

      Tekst- og blogg
      jangamre.wordpress.com/2011/05/25/skrive-pa-ipad/
      Filbehandling
      ipadatwork.no/2011/07/09/tilgang-til-filene-pa-kontoret/
      Bildebehandling
      jangamre.wordpress.com/2011/10/03/adobe-photoshop-touch-er-like-om-hjornet/
      Presentasjoner
      ipadatwork.no/2011/10/17/presenter-med-ipad-vekk-oppsikt-i-motene/
      Musikkproduksjon
      jangamre.wordpress.com/2011/11/03/musikkproduksjon-pa-ipad-det-rocker/
      Tankekart
      jangamre.wordpress.com/2011/09/13/tankekart-pa-ipad-enkelt-og-nyttig/
      Tegning og maling
      jangamre.wordpress.com/2011/10/25/30-ipad-kunstverk-pa-30-dager/

      Jeg kunne gjort listen enda lenger, men stopper der. Jeg skriver på to artikler nå om hhv CRM og prosjektstyring fra iPad. Dette er det også svært gode verktøy for.

      Jeg tror kanskje ikke iPad blir et viktig verktøy for programmere. Det har ikke jeg kunnskap til å si noe om. Men for mange av oss andre er iPad gull. Umiddelbarheten og mobiliteten gjør noe med oss.

  4. Vidar Andreassen

    Spennende sak, godt å se at skoleverket også tester ut ny teknologi!

    Ellers gleder jeg meg til artikkelen «Test av iPad på Stortinget», med oppsummering av erfaringene de gjør seg der 🙂 Spørs om alle der tar teknologien like kjapt som sjetteklassingene. Og det spørs vel også om du får lov til å være flue på veggen der.

    Svar på denne kommentaren

  5. Kan i utgangspunktet ikke fordra den ensidige vinklingen på Ipad. For det andre er en Ipad en datamaskin full av begresninger med morsom skjerm. Ganske utrolig at folk blir så blendet av skjermen at de ikke ser hvor vanskelig det kan være dele data f.eks. Apple skal ha full kontroll på filtype etc. For ikke snakke om begrensninger i nettleser.

    Helt ærlig er sikkert Ipad eller Android nettbrett en kul ting til småting. Men morsom hype med folk som tror de blir avanserte databrukere hehe.

    Svar på denne kommentaren

    • Også morsomt med nerder som tror at om ikke folk bruker data på «deres måte» og på «deres presmisser», så er de ikke egentlig riktige databrukere.

      Minner meg litt om de sure, gamle gubbene på 90 tallet som var skeptiske mot bruk av PCer og SPILL i utdanningsøyemed..

    • Morten (svar til Even)

      Enig med deg Even og godt poeng om at mange vil at elevene kun skal forholde seg til teknologi på samme måte som seg selv. Det viktigste er at elevene får mulighet til å benytte teknologi til å jobbe kreativt og variert. Flott å se på videoen og se gløden og motivaasjonen elevene legger inn i arbeidet med å lage en fortelling på engelsk. 🙂

  6. Jeg deler filer med omverdenen hele tiden, ingen problem med dette. Det at filene er i en skytjeneste er bare en fordel for meg – jeg bruker arbeidsgivers private sky. Det gir meg samme filmiljø hele tiden.

    Jeg bruker også Evernote til å strukturere og arkivere informasjon i tillegg til en fillagringsløsning i skyen. Det gjør at jeg har en svært fleksibel tilgang til alt jeg gjør – kryssplattform. All informasjon – og alle filer.

    Det er påfallende hvor mange PC brukere som uttaler seg på bedrevitermåten. Uten at de har prøvd dette ordentlig selv.

    Svar på denne kommentaren

  7. Forkastelig av en offentlig skole å «promotere» iPad siden alt fra Apple er lite kompatibelt med det man ellers bruker i samfunnet, nemlig PC. Likeledes driver Apple med «styrt utløpsdato» på sin elektronikk slik at man skal måtte kjøpe ny «i» oftere. Dette fører til en enorm økning av forurensende elektronikk.

    Alt man trenger for å bruke en iPad koster også penger. Så dette må rett og slett anses som en form for vranglære for å lede barn til å bli «gode forbrukere».

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til FrodeFF)

      Det er snakk om en enkelt skoleklasse som er med på et forskningsprosjekt der forskningsinstitusjonen har valgt maskinvareplattform utifra at den var tilgjengelig, stabil og robust. Er dette «Forkastelig av en offentlig skole å «promotere» iPad», eller er det et teknologivalg samfunnet kan leve med så lenge forskningen – enten den skulle viser det ene eller det andre – tar oss videre i vår kunnskap?

      Du skriver videre at «alt fra Apple er lite kompatibelt med det man ellers bruker». Dette stemmer ikke med erfaringene jeg selv har; jeg bruker en iPad i kombinasjon med en Lenovo ThinkPad med Windows7 og synes disse maskinene spiller godt sammen og utfyller hverandre – hvilke problemer er det du mener jeg burde hatt?

      “styrt utløpsdato” – fortell gjerne mer om dette, det er nytt for oss !

      «Alt man trenger for å bruke en iPad koster også penger.» De aller fleste læremidler koster noe, jeg er ikke sikker på om det ville vært vesentlig billigere for en skole å ha en PC med windows og en officepakke og å holde denne vedlike og oppdatert i la oss si tre til fem år eller en iPad med appene Pages og Numbers (ca 70 kr stk). Disse appene dekker de fleste normalt brukte funksjoner i Word og Excel.

    • «De fleste læremidler koster penger….»

      Nå er ikke akkurat verktøy for å regne eller skrive definert som læremidler. Med en PC eller et nettbrett fra en hvilken som helst annen produsent enn Apple, finnes slike verktøy i gratis-versjoner. Det vil si at man kan ta i bruk sitt ny-innkjøpte verktøy uten ekstra omkostninger.

      Når man snakker om kompatibelt med, så er det borte vekke fra alle Apple sine produkter. Idéen er nettopp det at du skal betale ekstra for å kunne bruke det man allerede har betalt dyrt for. Du kan for eksempel prøve å sende en hvilket som helst fil fra din Lenovo via Skype til iPad’en. Dette er noe eg til stadighet gjør som et ledd i å kommunisere, og som har fått mange av mine venner i USA til å få opp øynene litt og tatt i bruk mer åpne produkter.

      Når det kommer til styrt utløpsdato, prøv å bytte batteri i noe med forstavelsen i…

  8. Etter at reportasjen gjentar begrepet 36 ganger, er det i hvert fall tydelig at teksten dreier seg om å reklamere for «iPad» spesielt – ikke en diskusjon av informasjonsteknologi generelt. Det ville vært hyggelig å få vite litt mer om forskningsprosjektet; metode og målsetninger. Nå framstår det dessverre som lite mer enn et alibi for å skrive om ett bestemt nettbrett.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Magnus)

      Saken er ikke en diskusjon av informasjonsteknologi generelt, men en fortelling om hvordan en sjetteklasse bruker et spesifikt stykke informasjonsteknologi, iPad. Det hadde gått an å kjøre søk-og-erstatt og erstatte hver eneste iPad med nettbrett, men det ser ganske teit ut. Det er engang slik i norsk dagligtale at folk oftere sier iPad enn nettbrett, dels fordi ordet er lettere og dels fordi nettbrett som oftest er av typen iPad på det punktet i historien vi hittil er kommet. Kanskje omtrent slik PC opprinnelig var et navn på ett spesifikt produkt fra IBM, selv om det etterhvert betyr enhver personlig datamaskin. Eller potetgull, om du fortrekker et hjemlig eksempel.

      Dersom du mener integriteten vår er så lav at vi ønsker å lage gratisreklame for enkeltprodukter og gjør redaksjonelle valg utifra dette, er dette feil.

    • PC var nok brukt før IBM laget sin IBM PC, men ble et synonym på IBM kompatible pc. Så helt sammenlignbart med iPad er det ikke. PC er så vidt meg bekjent ikke noen beskyttet tittel, men jeg tror nok de fleste ville fått Apple på nakken dersom de kalte et produkt iPad…

  9. Jan-Henrik Kulberg

    Jeg har brukt Mac siden midten av 80-tallet og elsker Apple-produkter. Likevel har jeg verken iPhone eller iPad. Grunnen? De gir meg hodepine (vel og merke kun nå trådløs-senderen er slått på). Skulle ønske det ikke var sånn, men jeg merker det etter kort tid. Derfor har jeg måttet krype til korset og bruker Samsung Galaxy i stedet for iPhone. Vi har også droppet trådløse nettverk hjemme. Poenget mitt? Jeg synes ikke trådløs teknologi hører hjemme i barneskolen. Den teknlogiske plattformen, mobiliteten og brukergrensesnittet gir selvsagt mange spennende muligheter, men skolene burde satse på kablede nettverk i stedet for å ta i bruk tjenester som gjør dem enda mer avhengig av trådløse nettverk. Jeg vet at påstander om hodepine og plager provoserer mange. Men tro meg, når jeg sier at jeg hater å ty til Samsung.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til selo)

      Selvsagt kan du det 🙂

      Vi skylder deg ca 0,00005 % av 0 kr. Hvordan vil du ha det utbetalt ?

  10. Må si jeg er forundret over hvor mange nesevise besserwissere som kommenterer denne saken. Hadde dere brydd dere om skolen og den digitale utviklingen, så ville dere sett poenget i forsøket, i stedet for å fokusere på om det er et apple eller galaxyprodukt.

    Som jeg skrev i en kommentar over, så er det interessant å se hvordan de tester ut bruken av nettbrett, i dette tilfellet iPad, i skolen. Funker det, funker det ikke, det er opp til testerne å komme med en konklusjon om. Uansett så er det interessant enten det har et eple eller hp-logo på baksiden!

    Svar på denne kommentaren

    • Jan Gamre (svar til Austrem)

      Så bra at det er noen kommentarer her inne uten «religion» og «doktriner». Det er veldig lite rasjonelt med forhåndsdømming. Utrolig at så mange har så sterke forhåndsdommer.

      De nye «mørkemennene» er ikke kristne på sørlandet. De er PC-bedreviterne:-)
      De er flinkere enn toget til å traktere mus.
      De «vet» at du må ha et lokalt filsystem for å kunne gjøre noe.
      De trenger et «ordentlig» operativsystem.
      De «vet» at verktøyet er viktigere enn oppgavene

      De nye mørkemennene

      (ble nesten et dikt)

  11. Iscenesett med Puppet Pals « iPad i skolen

    […] Historie, nyhetssaker, skolemiljø, eller rett og slett bare gjøre en engelsktime i 6. klasse som dokumentert av NRK beta. Puppet Pals er blant de mest anvendelige app-ene på kryss og tvers av alle fag. Den kan brukes […]

    Svar på denne kommentaren

    • Vel, ikke alle ser denne «i-journalistikken» på artikler som omhandler Appleprodukter. Jeg mener bestemt at det er riktig av NRKbeta å dele denne artikkelen med leserne her. Det er interessant stoff for de som er opptatt av utvikling i skolesenktor. Skal man på død og liv begynne å se for seg «skjult reklame» overalt, blir det ingenting igjen.

  12. Marit Olderheim

    Vi har testet ut iPad i Gambia på MyPlayPlace og på to skoler. Det fungerer veldig bra og barn som aldri har sett en PC eller tilsvarende før, er i gang umiddelbart da brukervennligheten er utrolig enkel i forhold til en PC.

    Vi har samlet mange gode utdannings-apper, Youtube og websider under http://www.Learnstein.com for lettere å kunne finne relevante apper til de ønskede fagene. Vi samarbeider gjerne med flere av dere for å finne de beste undervisningsopplegget både her hjemme og i Afrika..

    Svar på denne kommentaren

  13. 5 tips til hvordan teknologi og sosiale medier kan brukes positivt i undervisningen | Digitale tanker

    […] verktøy og stasjon for læring, med digitale nettressurser knyttet til de ulike fagene. Å følge med på resultatene av slik tekonologibruk er spennende, og kanskje kan du være pådriver for å starte liknende prosjekter i din […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Even Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.