YouTube-filmen bike lanes er en søt hevn over NYPD etter boten filmskaperen Casey Neistat fikk for å ikke bruke sykkelfeltet. Casey er den ene halvdelen av HBO-showet Neistat Brothers, og ser man på film-rullebladet disse brødrene har fra før, skjønner man at han kanskje ikke er den ideelle fyren å osse opp.
Han tok igjen ved å lage følgende film om hva som skjer når man faktisk bruker sykkelfeltet på Manhattan:
Slik vi forstår det utifra denne saken, er det ingen filmtricks involvert – skateboard-erfaringen har lært ham hvordan man trygt faller av en sykkel.
Sykkelfelt er skumle greier
Selv er jeg av typen som hater bilister når jeg sykler og hater syklister når jeg kjører bil, men sykkelfeltet er jeg litt redd for uansett – det er breddfullt av idiotparkeringer, barnevogner og fotgjengere som snakker i telefonen – i tillegg til syklistene som tror de er trygge der. Jeg vet ikke om denne filmen kan virke oppmerksomhets- og holdningsskapende eller om vi mennesker rett og slett er for dumme til å kunne ha sykkelfelt, men i teorien er de jo en god idé.
Det som er faglig interessant fra NRKbetas synsvinkel, er selve bruken av YouTube dette representerer:
YouTube-aktivisme
Nå er Casey profesjonell filmmaker og en god historieforteller, så han er kanskje et mer morsomt enn representativt eksempel, men YouTube har blitt en såpekasse enhver kan klatre opp på og komme med et budskap – ofte på en mer effektiv måte enn gjennom et leserbrev til avisen, for er det godt nok fortalt, sprer historien seg over hele verden på timer og dager.
Det kan ha både fordeler og ulemper at enhver som kan fortelle publikumsvennlige historier får en effektiv kasse å stå på – enkelte husker fortsatt en liten fyr med bart – men på sykkelfeltnivå fungerer det slett ikke verst.
Har dere noen fine eksempler på YouTube-filmer som formidler grasrot-budskap som dette?
Genial video ;D
Det er helt idiotisk å forby sykling utenfor sykkelfelt. Syklister må kunne sykle utenom hindre i sykkelfelt. I tillegg må det være mulig å ligge til venstre i kjørebanen hvis man skal gjøre en venstresving. Å skulle gjøre en venstresving fra helt til høyre i kjørebanen er direkte livsfarlig for en syklist. (Jeg vet dette er utenfor tema i debatten, men måtte bare ventilere litt…)
Ellers er dette en helt genial måte å formidle budskapet på. Skulle gjerne sett lignende videoer for å formidle vanlige syklistproblemer i trafikken i Norge – kanskje det hadde blitt bedre forståelse mellom bilist og syklist da.
Kanskje noen kunne tatt på seg å lage en video for å vise problemet med at trafikklys av typen som har sensor i bakken ikke «merker» syklister og derfor aldri gir grønt lys til syklister på trafikktomme tidspunkt av døgnet? Det er en vanlig grunn til at syklister sykler på rødt lys når det er lite trafikk ellers.
» Skulle gjerne sett lignende videoer for å formidle vanlige syklistproblemer i trafikken i Norge – kanskje det hadde blitt bedre forståelse mellom bilist og syklist da.»
– sjekk ut denne, youtube.com/user/DelVeien
For et par år siden kjøpte jeg meg et videokamera for å dokumentere trafikkgalskap der jeg ferdes.
Det (Oregon Scientific ATC 2000) viste seg imidlertid å bli helt ubrukelig som hjelmkamera, og bare såvidt dugandes til noen få og dårlige klipp ellers:
youtube.com/playlist?p=PL340CDCB4B1AD753A
Jeg kom aldri så lang som å filme Markveien for å vise hvordan «barnevognmafiaen» opptrer.
DelVeiens videoer tyder på at han har klart å få tak i en teknisk løsning som fungerer bedre. 🙂
DelVeien var jo en ganske direkte måte å gjøre det på, men muligens på feil side av hva som er tillatt.
Med fare for å være litt voksen-kjedelig: En etisk problemstilling som dukker opp når man driver gapestokk som enkeltmannsforetak, er følgende: La oss si at en varebilsjåfør skulle miste jobben på grunn av hvordan han har oppført seg bak rattet i arbeidsgivers bil i en enkeltstående situasjon fordi det blir viktig for arbeidsgiver å vaske hendene offentlig. Står denne konsekvensen i forhold til forseelsen?
Jeg ville i denne situasjonen gått for å pixillere ansiktet til sjåføren, firmalogo og bilskilt, ettersom poenget (forhåpentligvis) er å skape oppmerksomhet om typen atferd, ikke å hevnes på enkeltpersoner.
Hvis noen mister jobben sin ved en førstegangs forseelse, og forseelsen ikke er svært alvorlig, så er det noe galt med arbeidsgiver.
Når det gjelder anonymisering/pixellering, så er det vel god skikk i pressen, som er den eneste statsmakten som i praksis står over loven, men selv der er det ikke alltid så nøye.
For privatpersoner som utsettes for overgrep i trafikken er det dessverre blitt slik i samfunnet vårt at myndighetene ikke ønsker å gripe inn, verken i forkant eller ettertid – Politiets virksomhet i trafikken er for det meste kampanjebasert, f.eks. med to årlige aksjoner mot syklister uten lys/på rødt lys.
Det er dermed implisitt ønskelig fra myndighetenes side at trafikanter som utsettes for kriminell adferd i trafikken skal selv håndtere dette, utenom rettssystemet.
Dette er en svært beklagelig utvikling, men ingen politikere eller ansvarlige embedsmenn er villig til å ta dette inn over seg i tilstrekkelig grad til at de faktisk gjør noe med det.
Når en enkeltperson oppfører seg som en tulling skal også enkeltpersonen ta konsekvensene. Synes det er et greit prinsipp.
I akkurat denne filmen prøver kanskje John Green å angripe noko som er litt større enn seg sjølv, nemleg den amerikanske mynteininga — og nærare bestemt the penny.
Green har tidlegare sagt at han ikkje er noko særleg til politisk menneske, og at dette er ein av dei få sakene han kjemper for: å få fjerna pennyen. Kvifor? Fordi den (i 2008) kostar meir å lage (1,7 cent) enn den sjølv er verdt (1 cent, ca. 0,05 kroner), og nickelen (kostar 9 cent å lage, er verdt 5 cent):
Skilnadane er større no, så tala er kanskje litt utdaterte. Oppdaterte 2009-tal står under videoen.
Videoen er informativ:
youtu.be/77C47XYm_3c
(Videoen er for øvrig del av eit større prosjekt mellom John og broren Hank, difor er det nevnt andre ting i byrjinga og slutten av videoen.)
Påbud om å sykle i sykkelfelt er helt OK MEN da må det være et sykkelfelt, ikke et gang- og sykkelfelt. Påbudet finnes i mange land og fungerer helt OK. Merk: Jeg sykler selv, daglig + at jeg er glad mosjonist. Vi har for mange som tror at de er Alberto Contador her i landet…
Ikke enig. Jeg ønsker muligheten til å legge meg til venstre før venstresving så jeg er mest mulig synlig og har best mulig overblikk. Pluss at jeg ønsker muligheten til å forbikjøre tregere syklister og hindre i sykkelfeltet.
Og noen ganger kan det også være greitt å legge seg til venstre i kryss også når man skal rett fram, så man ikke blir påkjørt fordi man lå i blindsonen til en bil som svinger til høyre og krysser sykkelfeltet.
Syklister er jo allerede pålagt å under normal sykling bruke kjørefeltet lengst til høyre, også om dette kjørefeltet tilfeldigvis er et sykkelfelt. Er ikke det nok? 🙂
Arnt Joakim, dra til land hvor sykling er et vanlig innslag i trafikken. Ta Nederland eller Flandern for eksempel. Her er syklisten konge og blir tatt hensyn til. Samtidig er det påbudt å sykle i sykkelstien. Ta deg for all del en tur i Amsterdam by. Her vil du fort forstå at syklister bør oppføre seg som trafikkanter og følge reglene. Det gjelder å følge linja di og ikke å vimse på kryss og tvers. Nordmenn har desverre blitt et folk av egoer. I sommer var det en skiløper som fikk stor bifall fordi han mente at andre burde gi han plassen i skiløypa… Fint med syklister, jeg er blant dem, men slutt å være konge på haugen: jeg vil , jeg ønsker… Følg trafikkreglene, ikke minst kommuniser med dine medtrafikkanter. Selv sykler jeg defensiv. Slipper gjerne biler foran samtidig holder jeg god fart, men aldri fortere enn det jeg behersker etter forholdene. Jeg opplever omtrent bare hyggelige bilister som slipper meg fram. De få som ikke gjør det har jeg ingen problemer med å takle. Jeg har det faktisk gøy på sykkel! Gang- og sykkelfelt synes jeg ikke noe om. Poenget er at en fotgjenger ikke har noe regler å forholde seg til. Da er det vanskelig å forholde seg til dem.
Alle nederlendere sykler etter lovboka, mens nordmenn er egoister som følger sine egne lover. Og dette begrunner du utfra én nordmanns uttalelser om skiløyper(!). Snakker om generalisering.
Sånne syklister som deg burde vi hatt flere av. Er ikke like flink til å følge trafikkreglene som deg, men jobber meg sakte mot det.
Uansett, hvor dårlig sykkeltilbudet er (spesielt i Oslo), så må vi syklister være de oppmerksomme. Jeg likte spesielt det du sa om å kommunisere med med-trafikanter. Det er en ting som sjelden dukker opp i diskusjoner om sykling og det er kanskje det mest essensielle aspektet, når man er ute å sykler i trafikken.
Hva det gjelder kvaliteten på sykkelveier (i Oslo), så må jeg si at jeg ble positivt overasket da jeg begynte å sykle til jobb. Bor i øst, jobber i vest og det er hvertfall fem forskjellige gode sykkelveier jeg kan velge mellom.
Kan sykkelveiene bli bedre? Uten tvil, men jeg er temmelig fornøyd med sånn som det er nå
Jeg kan fortelle hvordan jeg sykler i trafikken. 🙂
– Jeg sykler ALDRI mot enveiskjørt gate (unntatt der det er skiltet tillatt for syklist). Til nød bruker jeg fortauet forbi slike gater.
– I intervallstyrte lyskryss sykler jeg ALDRI på rødt. Jeg venter alltid på grønt lys.
– I lyskryss som styres av sensor i bakken (en enslig syklist er som kjent altfor liten til å fanges opp av slike sensorer) venter jeg til at det kommer en bil i «min» retning slik at lyskrysset svitsjer over til grønt og jeg kan sykle over. Går det VELDIG lenge uten at det kommer en bil som fanges opp av sensoren (og det dermed «aldri» blir grønt lys) kan jeg kanskje sykle over på rødt, men da er jeg veldig defensiv og ser meg veldig godt om først.
– Sykler jeg på GS-vei eller fortau med fotgjengere til stede sykler jeg i ganghastighet. Jeg plinger ALDRI på fotgjengere såfremt de ikke beveger seg i områder forbeholdt syklister eller bilister, fordi jeg vet godt at jeg har vikeplikt for dem, ikke omvendt.
– Jeg leier alltid sykkelen over gangfelt. Unntaket er vel hvis det er «klar bane» i alle retninger (og selv da stopper jeg for å vurdere situasjonen først).
– Ser jeg at jeg sykler sakte i forhold til bilister og er til stor ulempe (ingen forbikjøringsmuligheter) velger jeg å sykle på GS-vei istedenfor, selv om jeg normalt misliker å sykle på slike veier.
– Sykler jeg på et sted hvor det er uoversiktlig og vanskelig å se andre trafikanter tidsnok, bremser jeg ned til en «trygg» hastighet. Jeg sykler aldri fortere enn det jeg har siktstrekning til.
– Er det sykkelfelt i veien holder jeg meg stort sett til den, forutsatt at den er godt vedlikeholdt (ingen glasskår o.l.).
– Oppstår det en bilkø bak meg slipper jeg den forbi ved første mulighet.
– Bytter jeg kjørefelt eller jeg ser at jeg gjør manøvre som det kan være nyttig for bilister å vite om viser jeg tegn ved å strekke ut armen først, pluss at jeg kikker over skulderen for å se om det er klar bane.
Som du ser er jeg stort sett en defensiv og hensynsfull syklist.
Når jeg da likevel velger å ubeleilige bilister ved å legge meg til venstre før venstresving, er det ikke fordi jeg ønsker å være slem med andre trafikanter. Det er fordi jeg rett og slett ser at det er livsfarlig og uhensiktsmessig å skulle slavisk holde meg til sykkelfelt også gjennom kryss. Det er først og fremst to problemmoment som oppstår ved sykkelfelt gjennom kryss:
– Skal man svinge til venstre må man ifølge trafikkreglene legge seg til venstre for å få en fordelaktig situasjon med tanke på vikeplikt. En syklist som ligger til høyre i sykkelfeltet har vikeplikt for alle, også de som kjører i samme retning som syklisten. Men legger syklisten seg til venstre, har bilister som kommer bak vikeplikt (og kan eventuelt forbikjøre på høyre side av syklisten om mulig), og syklisten kan konsentrere seg om å vente til det er klart i motgående kjørebane, altså en tryggere og mer oversiktlig situasjon.
– Skal man rett fram i et kryss med mulighet for høyresving, så vil man hvis man ligger i sykkelfeltet ha veldig lett for å komme i blindsonen til en bil som skal svinge til høyre. Dette kan lett føre til en påkjørsel. Da er det bedre å legge seg i samme kjørefelt som bilister som skal rett frem, slik at man slipper den potensielle dødsfellen som sykkelfelt er i slike kryss.
I land med god sykkelkultur er det vanlig å tilrettelegge for syklister i kryss, ved at sykkelfelt legges MELLOM felt for rett fram og felt for høyresving (for å unngå at syklister som skal rett fram kommer til høyre for bilister som skal svinge til høyre), og/eller ved å lage en egen «sykkelboks» som gjør at syklister kommer foran bilene i krysset og dermed kan plassere seg riktig uten å komme i konflikt med biler. Innen vi får slike gode løsninger i Norge er vi bare nødt til å belage oss på at syklister er nødt til å legge seg i veibanen for å kunne komme seg trygt gjennom kryss.
Men den dagen jeg kommer over et kryss som faktisk er tilrettelagt for at syklisten kan bevege seg trygt gjennom krysset uansett hvor syklisten skal hen, kan jeg love deg at jeg kommer til å bruke sykkelfeltet gjennom dette krysset. 🙂
Her i Danmark kan de å tilrettelegge for syklister, men sykkelfeltet ligger nesten alltid helt til høyre. Ved venstresving skal man sykle rett frem, stoppe og vente på grønt lys andre veien.
Det er klart det tar litt lengre tid for syklisten, men det er sånn jeg ser det utvilsomt det tryggeste, og systemet er så godt innarbeidet i samfunnet at folk følger faktisk reglene!
Jeg holder meg stort sett i sykkelfeltet der det finnes. Men ofte må man plassere seg tydelig inn mot kryss (selv om det betyr at man plasserer seg utenfor sykkelfelt), ellers skal det så lite til før man blir overkjørt av en bilist som ikke «så» en.
Jeg setter mitt liv og min helse høyere enn å ta hensyn til sinte bilister som helst skulle sett at jeg ikke fantes i veibanen, dessverre.
Og skulle det være noen tvil, så er jeg alltid tydelig og viser tegn lenge før jeg bytter felt, pluss at jeg kaster blikket over skulderen og ser at det er klar bane først. Dette er en selvfølge i mine øyne. Jeg er ikke en syklist som plutselig vimser hit og dit uten forvarsel.
Riktig at å bruke sykkelfeltet er pålagt i Nederland. Men der er tilretteleggingen av en helt annen verden, mange steder er det egne sykkelfelt som er separat fra kjørefelt og fotgjengerfelt og egne trafikklys for syklister. Slik sykkelfelt er oppmerket i Norge er man ofte i praksis nødt til å bruke veibanen ved venstresving eller rett fram i kryss for å ikke risikere å bli most til tomatpuré.
Dette er vel omtrent som å prøve å sykle i sykkelfeltet på Grønland i Oslo, kanskje litt tryggere enn på Grønland
[…] nrkbeta.no. Share this:FacebookEmailPrint […]
Det fungerer heilt ypperleg i Nederland, men der _veit_ folk at dei får stygge blikk om dei står i vegen for ein syklist …
Som bilist har jeg sikkert ergret meg over syklister like mange ganger som de har forbannet meg, men jeg tror jeg ergrer meg mer over andre bilister totalt sett Det jeg tilstreber som sjåfør er forutsigbarhet. Det gjelder fra alle, være seg bilister, fotgjengere eller syklister. Hvis alle gir signal i god slik at man er klar over den enkeltes intensjoner tror jeg det hadde bedret trafikksituasjonen betraktelig.
Mange syklister bytter mellom fortau og veibane etter det som passer seg der og da. Når en syklist ligger i veibanen forventer jeg ikke at vedkommende plutselig skal påberope seg et gangfelt. Om dette skriver seg fra en manglende forståelse for hvordan trafikken fungerer, eller det er generell egoisme vet jeg ikke. Samtidig har jeg forståelse for at det ikke alltid er gøy å ligge i veibanen når bilistene som kommer bakfra ikke gidder å vente på motgående trafikk før de kjører forbi.
Ad det å ligge til venstre i kjørebanen ved venstresving ser jeg i utgangspunktet ikke problemet med det, det er jo vanlig trafikkoppførsel.
Hvis jeg skal konkludere i ett ord: Forutsigbarhet.
Det at vi nordmenn ikke kan regler som syklister, er at vi ikke har erfaring nok , ikke at vi er egoister. Når det blir vanlig å sykle mye, vil man skjønne hvor viktig det er med regler også for syklister, og da vil alle lære dem.
Skjønte fort i Nederland at jeg måtte lære meg sykkelregler for å sykle i sykkelfeltene der. Fikk en lokal til å forklare det viktigste, og da gikk det mye greiere, og jeg slapp å bli skjelt ut av nederlendske syklister.
Sykling som risikosport!
Her i Oslo er vi velsignet med dårlige nok sykkelstier til at ehver form for sykling har betydelig risiko. Dette medfører et gledelig adrenalinrush som hjelper til med å holde melkesyren på avstand.
Når jeg sykler så sykler jeg for å komme meg et sted, det innebærer at enver nedbremsing er ulidelig trasig og jeg strekker meg derfor laangt for å unngå dette. Jeg knaller ut foran biler hvis de ikke holder mye høyere fart en meg, dette går bra så lenge bilisten kjører noenlunde forutsigbart. De tuter og kjefter, men kjører sjelden på meg.
Et rødt lys om dagen gir meg is i magen!
Jeg kapper med alle mine medsyklister! For å vinne noen smarte meter eller knappe inn et forsprang vil det å kjøre på rødt ha ubeskrivelig verdi. Der pysene bremser vinner jeg! For å gjøre dette så trygt som mulig lener jeg meg så langt jeg kommer over styret og titter raskt til høyre og venstre, avgjørelsen om man skal kjøre eller bli tvunget til å stoppe må da gjøres på et tidels sekund. Jeg kaller dette å formel1ne syklingen.
Så er det de herlige stundene hvor bilisten driter seg ut, som når han kjører ut i sykkelfeltet for å se om det er klart i veibanen, her er det uante muligheter for å skape dramatikk. Vent så lenge som mulig før du bråbremser og skriker av full hals(Øyyyy hva faen)Så fort jeg har bremset tilstrekkelig ned gir jeg fingern til sjåføren rister overdrevent på hodet og sykler bak bilen. Skammen i sjåførens øyne er ubetalelig.
Da gjenstår det bare å si..
Bruk hodet, bruk hjelm!