En akkurat passe regntung søndag har ført til litt rydding. Og førte til at dette ganske tilfeldig ble en liten mimrehelg her på NRKbeta. Vi innledet med gamle datamaskiner. Og avslutter nå helgen med mer nostalgi. Fordi det under ryddingen tidligere i dag dukket opp en rull Kodak Tmax p3200.
Med mindre du er en over middels entusiastisk stillsfotograf eller sysler med reklame- og spillefilm har du sansynligvis ikke sett god gammeldags film på mange år. Det var hvertfall det som slo meg. Det var lenge siden.
Jeg kjøpte mitt første digitalkamera i 2000. Og da tok det ikke lang tid før min Nikon F90 ble pensjonert. Selv om en god filmrull + negativscanner leverte langt bedre resultater enn den nyinnkjøpte Canon Powershot S20. Et kamera med tre megapixel oppløsning som kostet mer enn ti tusen kroner. Den siste rullen med film knipset jeg i 2003. Det var en ILFORD Delta 100 Pro. Den er fremdeles ikke fremkalt. Og noen av dere der ute kan sikkert fortelle meg om det er noe poeng å fremkalle den eller om den sansynligvis er blank. Etter ca åtte år i romtemperatur.
Så kommer guttene på seks og åtte inn i rommet og lurer på hva dette er. Jeg forklarer at det er film til et gammelt kamera. Og ender med å hente frem min gamle venn F90. Finner fire batterier og setter i filmen mens jeg forklarer hvordan et kamera fungerte i gamle dager. Hvor «gamle dager» for meg i dette tilfellet altså er åtte år siden.
De får låne kamera og knipse. Det lager veldig kul lyd. Og selv om jeg har forklart at bildet blir lagret på filmen, men at den må leveres inn og at vi må vente en uke eller to før vi kan se bildene skriker de «få se bildet», «få se bildet» med en gang de har knipset.
Jeg forklarer en gang til. Laboratorium, vente osv. «Jammen? Kan du ikke bare åpne kamera slik du gjorde da du satte inn filmen og se på bildet?». De er ikke dumme, men jeg skjønner at det for dem virker helt absurd at du tar et bilde og så ikke kan se på det med en gang. Så absurd at det er vanskelig å forstå.
Og der vi leker oss og knipser må jeg innrømme at jeg føler meg ganske hemmet. At jeg ikke kan se resultatet med en gang. Jeg tenker at jeg må ta mange eksponeringer for å være sikker. Og vips så var de tilmålte 36 bildene tatt. Det er ikke fare for at det er spesielt mye liv igjen i den gamle rullen med Tmax så jeg kommer nok ikke til å levere den inn noe sted. Men dette ble et litt tankevekkende gjensyn.
Utviklingen har gått ganske fort. Og «gamlemåten» virker plutselig noe så til de grader upraktisk og ubrukelig.
Men jeg blir jo litt nostalgisk. Har tross alt knipset noen tusen bilder på film. Og jeg liker jo det store formatet. Det slår meg at Kodak Tmax 3200 og Fujichrome Velvia 50 var mine to favorittfilmer. De var ganske ekstreme i hver sin ende av skalaen. Tmax var kornete, svart/hvitt og krevde lite lys. Velvia hadde kraftig fargemetning, lite støy og krevde mye lys.
Så da spør jeg igjen: hva var din favorittfilm?
Enkelt! Kodakchrome 64 – ingen over, ingen ved siden.
Den produseres som kjent ikke lenger, og jeg lurer på om den siste labben også er stengt nå. For ca 5-6 år siden sendte jeg inn min siste k64. Med den filmen har du betalt for fremkalling allerede når du kjøper filmen, og jeg fikk den faktisk fremkalt kostnadsfritt.
Uten tvil en av verdens beste filmer noen sinne, men den må belyses under fremkalling og labben har ekstra høye krav til totalmørke. Dessuten er den ikke blitt helt automatisert. Hvis noen har kjøpt Kodak sine K-16 maskiner, er det svært sannsynlig at de tar seg godt betalt for å bruke dem… Hvis kjemien fortsatt eksisterer.
Det er nok slutt, ja. Min gamle Beaulieu 4008 ZM ligger i kjelleren med sorg i blikket. Kanskje noen entusiaster her som kan gi den et nytt liv?
Heh, jeg har også en Beaulieu liggende et sted, tror jeg. Og en Leicina. Super 8 FTW.
Hva skal du ha for den? 🙂
Betalte 2000 i sin tid, er vel en grei pris i dag også. Batteriet virker ikke lenger, men vet at en fyr i Sverige bygger om batteriet til mer moderne utgave og overhaler hele kameraet, og evt. tilpasser til negativ film. Linsen er original. willy(at)steamrocket(punkt)no.
Jepp den og Kodachrome 25. Ingen over ingen ved siden. Fargene holder seg leeenge i motsetning til E-6 filmene….Bare synd denne er historie.. men verden går videre på godt og vondt…
Jeg er enig. Uten tvil er KodKCROME 25 OG 64 de absolutt beste filmene jeg har bruk. Det er ingen tvil. Muligens Velvia 50-
Kodachrome 64, med 25 som runner-up.
Helt klart Kodak Tri-X 400, som også selges sterkt rabattert under merkenavnet «Arista Premium». Fantastisk allsidig film som gir vakre resultater, og kan presses til 1600 eller til og med 3200 ISO med etter forholdene ganske akseptable resultater.
Selv om jeg storkoser meg med mitt høyt elskede 5D Mk II, trives jeg også med å fyre av en filmrull eller ti i ny og ne, og å fremkalle og kopiere opp. Men det er utrolig koselig på en helt annen måte å sysle med film (obligatorisk plugg, universiteter har ofte fotoklubber. Her i Oslo hvor jeg er økonomiansvarlig for Studentenes Fotoklubb, koster ett års medlemskap som inkluderer tilgang til et godt utstyrt mørkerom, 500 for studenter og 1500 for ikkestudenter.)
35mm er forresten definitivt ikke det «store formatet»; 35mm blir kalt «småbilde» av oss filmfotografer. Så har du mellomformat, som er film som er 6cm bred og hvor lengden film brukt i hver eksponering varierer, vanligvis enten 4.5, 6, 7 eller 9 cm, med dertil varierende aspektratio. Så har du storformat, som jeg regner for å begynne med filmnegativer på 4×5″, altså tommer, og som også kan være på 8×10″, eller for de spesielt interesserte 16×20″.
Frihetene til justering man får med storformat er fascinerende; man kan «tilt-shifte» både objektiv og filmholder, for ganske interessante justeringer – og oppløsningen man oppnår er fascinerende. Jeg har scannet portretter ved 100 mpix, og til slutt var scanneren, ikke filmen, flaskehalsen.
Jeg har et Sinar Norma storformatkamera, og en gang jeg var innom Fjernsynsresepsjonen på NRK i et ærend, tilfeldigvis med det kameraet over skulderen, opplevde jeg for første gang at kameraet ble gjenkjent av en fremmed person. At det gikk mindre en fem minutter før en ny forbipasserende kjente det igjen og kunne holde en veldig givende samtale om det, er en fin indikasjon på nivået på teknikerne som jobber i Krinken 😉
Ja, du får satt dette med størrelsen litt i perspektiv når du snakker mellom- og storformat. Det er jo riktig at 35 mm i filmverden er blant de mindre formatene.
Men i digitalverden gigantisk sammenlignet med de fleste CCD- og CMOS-brikker.
Heldigvis finnes det også digitalkamera med større brikke enn 35 mm. Dog til en litt annnen pris enn Sinar Norma og noen av de andre. 🙂
Fuji Neopan 1600 var en knall film å bruke til sportsfotografering i dårlig lys. Kunne fint presses et steg eller to uten særlig kvalitetstap, og hadde mindre korn enn p3200
Shit, nå fikk du meg til å føle meg gammel. Det føles som en mannsalder siden jeg sto i et mørkerom og kopierte svart/hvitt.
Fujichrome Provia 100 er fortsatt min favoritt. Hengte nettopp noen forstørrelser (ca 60×45 cm) opp hjemme – fantastiske farger!
Spørsmål: Hvor bra DSLR må man ha for at det skal måle seg med skikkelig god film mtp. dynamikk? Har ikke gått over til digitalt ennå…
Vet ikke om det finnes noe definitivt svar på det. Med god film, god fremkalling og seriøs multipass scanning er dynamikkområde en av styrkene.
Men for min del er jeg svært fornøyd med RAW fra min 5D Mark II. Og får mer ut av den enn jeg noen gang fikk fra negativ + Nikon Coolscan III.
Med mer kunnskap og nyere scanner kan du sikkert få mer ut av et godt negativ. Men med min bruk er det ikke verd den ekstra tiden og jobben med å fremkalle, fjerne støv, scanne flere ganger etc.
Film har større dynamikk en digitalt pga. Naturlig kompresjon av registeret. Problemet er at om du scanner en film, noe du må gjøre dersom du skal bruke den videre, avfotograferer du den med et dårlig digitalkamera – scanneren. Da blir det dobbelt tap siden det du avfotograferer allerede har redusert dynamikk.
Meh, myte. Selv trege filmer ble forbipassert i dynamikk et sted rundt 1D Mk II. Småbildefilm gir dårligere bilder enn digitalt. Det er gøy for det, men.
Et annet problem med analogt er skarphet. Analoge bilder kan aldri bli så skarpe som digitale pga. fysisk tykkelse på emulsjon (og gjerne flere lag). Vi har vel blitt litt bortskjemte med digital teknologi de siste årene, og glemmer problemene vi hadde før når vi mimrer om filmens fantastiske egenskaper…
Jeg forstår at film vs. digital-diskusjoner nødvendigvis må eksistere, men synes det er dumt at det bestandig skal dreie seg om rent tekniske egenskaper. Hvorfor ikke fokusere på de åpenbare estetiske forskjellene i stedet?
Faktum er jo at vi ser forskjell på film og digital lenge før vi har forstørret bildet og studert piksler eller analysert dynamisk omfang.
Personlig liker jeg film fordi det ser ut som det gjør.
Fordi det estetiske inntrykket er et resultat av teknikken, og jeg som en kringkastingstekniker alltid kommer til å slite med å akseptere hva jeg må betrakte som en teknisk feil – uskarphet, fargefeil, korn/støy osv., – som noe man skal oppsøke. Jeg liker prosessen, det meditative ved noen timers opphold i mørkerommet, og det håndfaste ved å dyppe en rull i kjemikalier og å henge papirer til tørk.
Men noe av det dummeste jeg vet er når folk prøver å etterlikne et medies særegenheter ved hjelp av digitale filtre, apps, eller hva nå enn det er – mest av alt når filtrene eller brukeren demonstrerer en totalt manglende forståelse av mediet. Eksempelet over kan ikke være bedre: Matehull på 35mm film er rektangulære, ikke kvadratiske, og det går åtte matehull på hvert bilde, ikke nitten!
Om man ønsker å få det til å se ut som om det er skutt på film – så se forpokker å gidde å skyte det på film også! 😉
Huff. Ja dette var ikke bra. Jeg brukte en programvare som heter Photogene. Det er mulig at Omer Shoor som er grunnlegger av selskapet som står bak Photogene gjerne vil ha den tilbakemeldingen. Det er jo skandale at de ikke har riktige matehull i den rammen. Når jeg tenker etter er det mulig at frimerkerammen deres også har en hulltetthet som er langt utenfor alle standarder. Kontakt dem her: http://mobile-pond.com
…eller kanskje ikke… 🙂
Jeg fant ikke postadressen, og jeg tror portoen koster for mye 😉
Har forøvrig tidligere rantet litt om et spesielt talentløst forsøk på det der på min forsømte blogg — gunkies.org/blog/?p=74 🙂
Her tror jeg det er du som tar feil. Denne påstanden har jeg iallfall aldri hørt før.
En av de vanligste klagene på digital er jo nettopp dynamisk omfang, og da spesielt klipping i highlights.
Er rimelig sikker på at *negativ* film fortsatt har bredere dynamisk omfang enn digitalt.
Sjekk nye portra 400 f.eks.
Et godt småbildedigitalkamera som et 5D Mk2 slår med enkelhet selv en treg negativfilm. Et digitalt bakstykke i Hasselblad-ligaen blåser alle filmer fullstendig og totalt ut av vannet, med flere blendertrinns margin.
Når det gjelder digitalt baktstykke skal jeg ikke si jeg vet hva som gjelder, men..
5DMKII @ 100 iso har en dynamisk breddde på 8.4 stops ifølge DPReview sine tester.
Ektar 100 har dynamisk bredde på 10 stops.
Ifølge DXOmark har 5DMkII en dynamisk bredde på 11.9 blendere.
..og 12-13 blendere er helt normalt for moderne DSLRer.
Se også clarkvision.com/articles/digital.sensor.performance.summary/index.html
OK, har sett litt på det nå, og funnet ut at det er flere forskjellige metoder for å måle og flere definisjoner av hva som er anvendelig dynamisk bredde, derfor varierer også tallene fra DXOmark, DPReview og siden du linka til.
På den står det forøvrig at min gamle 20D har en bredde på 13,8 blendere ;),
men jeg kan iallefall love deg at den ikke har større dynamisk bredde enn god negativ film i praktisk bruk.
(Alle testene er sikkert «riktige», men kan ikke sammenligne tallene fra de forskjellige metodene.)
Det som også er verdt å merke seg er at på digitalt ligger størsteparten disse stopsene under mellom-grå (skygge) og det er dynamisk bredde *over* mellom-grå som er mest interessant for mennesker, pga hvordan synet vårt virker..
På film ligger flere av stopsene over mellom grå.
Det er mye vanskeligere å overeksponere negativ film så mye at du ikke kan «recover» noe fra det, men ikke vanskelig å få digitalt til å klippe.
OK, nok kverulering fra meg.
Dette er ikke kverulering. Det er en interessant diskusjon. 🙂
Jeg synes også dette er en interessant diskusjon, men de går ofte fort over i analog vs digital fans som begge tviholder på sine synspunkter.
Jeg liker begge og sikler for tiden etter nye Fuji X100, men må innrømme at jeg rett og slett liker looken på film bedre enn digitalt.
Jeg har hatt nok digitale bilder som har gått over i klipping og jeg skyter alltid raw, men har har lite problemer med dette på negativ film, og de gangene de er stygt overeksponert ser de fortsatt mye bedre ut enn stygt overeksponerte digitale bilder.
Godt eksponerte digitale bilder kan se veldig bra ut, men med mitt utgangspunkt som street/snapshot fotograf der du ofte ikke har tid til å tenke så mye har film gitt meg mye bedre resultater.
Jeg skulle ønske det var omvendt da film begynner å bli en veldig dyr hobby…
Det at scanneren er er et svakt ledd/»dårlig digital kamera» er riktig i mange tilfeller.
Men det finnes jo også f.eks Hasseblad/imacon + andre scannere.
Alt spørs på hva slags utstyr man har tilgang på.
«Jeg har hatt nok digitale bilder som har gått over i klipping og jeg skyter alltid raw, men har har lite problemer med dette på negativ film, og de gangene de er stygt overeksponert ser de fortsatt mye bedre ut enn stygt overeksponerte digitale bilder.»
Film har lavere dynamisk bredde enn brikkene i moderne speilreflekser, men film har en fordel. Frekvensresponsen er ikke-lineær i høylysområdet, dvs. at i steden for å fortsette lineært mot slutten og brenne helt ut slaker responskurven betraktelig mot slutten. Da får du en penere avslutning av tonene enn du får i digitalt hvor det sier pent «stopp» (i form av helt hvitt) når «lysbøttene» i brikken er fylt opp.
Så det er ikke så rart at du ofte kommer bedre fra det med film i høykontrastsituasjoner.
Den eneste måten jeg får like gode bilder med digitalkamera er hvis jeg teiper over skjermen. Man mister helt kontakten med det man tar bilde av når man blir tilskuer av bildet i stedet for fotograf. Dessuten er det lett å miste øyekontakten med den eller de man tar bilde av, og da forsvinner hele magien, folk ser uinteressert ut osv.
Min nye favorittfilm er helt klart Kodak Ektar 100. Det er en ny C-41 film, som skal være svært nær Ektachrome i oppløsning. For bilder som skal redigeres er det Kodak Portra NC og VC for metningskontroll, og FUJI Reala og FUJI Reala for generell fotografering i forskjellig lys og blandingslys. For sort/hvitt er det Delta 100 (bare fordi jeg har blitt vant til den) og en sjelden gang rolleifilm 25 for virkelig høy oppløsning.
+1 for det. Brukar nesten utelukkande Ektar i 135 og mellomformat.
Enig, Kodachrome 64 var veldig bra, og jeg brukte nesten utelukkende den til naturfoto i mange år. Likte Fujichrome Velvia 50 i enkelte situasjoner, men synes fargemetningen ofte var kunstig høy. S/H-favoritten var Ilford Delta 100 Pro.
Aaah, sweet memories!
Det gikk vel noen km Tri-X 400 da jeg holdt på som værst med svart-hvitt fotografering. Drev en del og presset den, men jeg tror ikke jeg kjøpte noe særlig med mer følsom film, om enn det gikk vel en og annen rull med Tmax med diverse høye ISOer også.
Hmmm – lurer på om det ikke fortsatt er igjen noen meter Tri-X i bulkladeren som ligger i kjelleren….
Bruker stort sett Kodak portra 160vc for farger og Ilford HP5+ 400 for BW fotografering.
Du må jo levere filmen til fremkalling, om ikke til kopiering. Ellers vil jo unga dine bare tro at du driver å finner på ting… Filmen har nok tapt en eller to EV i følsomhet, og det blir sikkert et grått slør på den, men bilder blir det likevel!
Min favorittfilm er Kodak TMAX 400 eller Ilford HP5+, personleg så begynte eg å bruka film etter eg begynte med digitalt. Begynte først med eit EOS 300, så eit EOS 1 og nå har eg eit Olympus OM-1, Praktika, Rolleiflex 35, eit Hasselblad og diverse andre i tillegg.
Føler hovedgrunnen til å bruke film er svart/kvit bileta. Digitalt har overgått farge for lengst, men eg har ennå ikkje sett digitale bilder som er blitt printa i same kvalitet som det ein får i mørkerommet.
Bare synd eg får brukt altfor lite tid i mørkerommet.
Det er veldig avhengig av valg av printer og papir. Ta en tur innom Labdoka og spør. Jeg brukte gamle Redlab (før det gikk konk og Labdoka åpna i samme lokalene på Grønland), og de hadde masse fint papir. Jeg vil hevde at jeg ikke har fått til like bra som det i mørkerommet, og jeg har noen år bak meg med mørkeromsarbeid på ymse papirtyper…
roy
Reint teknisk har du rett. Det er like god, om ikkje betre, kvalitet på ein skikkeleg digital print.
Men eg reknar med både du og Tore, som meg, ikkje har problem med å sjå forskjell mellom ein digital- og ein mørkeromsprint.
I mine auger er det dette det (burde) går på. Ikkje kven som gir best kvalitet (kvaliteten er fantastisk i begge leire), men kva uttrykk du ynskjer å vise fotografia på.
Oisann, der dukket det opp minner. Første speilrefleks var en Olympus OM-1. Savner følelsen mekanikken i det kameraet ga. Lærte å fotografere med det, siden alt var manuelt:)
Ah… Hadde en OM4 med noen nydelige primes i mange år. Olympus lagde noen finfine kamera!
Kodak plus X, tmax 3200 og velvia 50. Driver forøvrig og digitaliserer mitt gamle arkiv om dagen, og det slår meg hvor utrolig kresne vi har blitt! Har en del konsertbilder tatt med delta 3200 og tmax 3200. Flere av disse er tidligerte stillt ut og solgt, men hadde jeg fått så kornete bilder ut av min canon i dag, hadde de gått i papirkuven….
Bruker Kodak Tri-X og fremkaller i D-76. Kopierer bildene på Ilfords Multigradepapir. Av diafilm er nok mitt førstevalg Fuji Velvia 50, nå som Kodachrome 64 er borte fra markedet.
I min grønneste ungdom en gang på åttitallet var Fuji 100D min favoritt, med smell i fargene som sammen med polafilter og litt undereksponering skapte fyldige landskapsbilder. Men så kom filmen i ny versjon og mistet all sjarm, den ble rosa og «gjennomsiktig». Tror den gamle 100D’n var en forløper til preget som senere kom med Velvia. Men da var fotoaktiviteten laber, så Velvia kom jeg aldri skikkelig inn i. Ellers likte jeg tonene i Ilford sine svart-hvitt-filmer, og var litt svak for Agfa sine lysbildefilmer.
Hjertelig takk for litt god gammel film. Denne verden er ikke død, bare gjemt litt borte i noen bakgater og der trives den godt. Den perfekte filmen man får kjøpt i dag er nok dias Kodak E100G, og på negativ Kodak Ektar 100. Fuji er vanskelig å få tak i de store formatene. Fotograferer på storformat 8×10″ i alt mitt arbeid. Dette formatet tilsvarer et filmflak på 20x25cm. Til pixelfantastene så tilsvarer dette ett eller annet sted mellom 250 og 450 megapiksler. Fordelene er fargeintensitet, og ikke minst dynamikken gjennom hele bildet og spesielt i skyggepartiene. Namnam.
Film er vel ikke dødt enda vel? Jeg fotograferer alt på film. Studerer i Australia og her er det faktisk fortsatt ganske billig for film og fremkalling, men har merket at det kan være en god del dyrere i Norge. Favorittfilmen for tida er helt klart Kodak Ektar 100, veldig fin film syntes jeg…
må si at yndlingsfilmen min er Ilford HP5 400, ettersom det er den jeg har brukt mest. Elsker sort/hvitt 35mm! Er også stor fan av å fremkalle bildene selv. Det er da man føler seg som en «ekte» fotograf. 😛
Fuji’s FujiChrome Velvia 50 var min favoritt i mange år sammen med EOS 1N som var min faste følgesvenn. Fantastiske farger og skarphet.
Med en forkjærlighet for svart/hvit-fotografering, har Illford Delta har i mange år vært min favoritt. Tidligere brukte jeg Agfapan APX 100 eller 400. Savner de gode gamle dagene…
Det var sannlig trivelig om noe overaskende og se bildet av en filmrull nå man skulle inn og sjekke nyheter =)
Nye Portra 400, Tri-x og Velvia 50.
I blandt litt Neopan 1600 og Rollei RETRO 80s går det i her.
Småbilde og mellomformat.
Ang. om det har noen hennsikt og forsøke fremkalle en rull som har ligget lenge. . . her er vel svaret :p
vivianmaier.blogspot.com/
Film, ja – jeg har fremdeles en pose i kjøleskapet. Mye Tri-X, røff og fin film med akkurat passe harry kornstruktur. Ilford Delta er jo også fin, spesielt med D-76 / ID-11, men også Rodinal, som jeg bruker når jeg tar noe på film. Det er vel stort sett storformat det går i om jeg tar film, menmen…
Angående fremkalling av den filmen, så fant jeg selv en filmrull med HP/5 for noen år siden – da hadde den ligget i drøyt 10 år i romtemperatur – det ble bilder, men gråtonene var det ikke stort igjen av. Skal du fremkalle den, så prøv å overfremkalle den 20-30% med en snill fremkaller, dvs IKKE Rodinal 25+1, men kanskje Rodinal 100+1 eller D76/ID11 1+1
roy
Nostalgi ja!
1: Fujichrome Velvia 50, pga grønnfargene i norsk vår-motlyssol…
2: Kodachrome 64 pga metning og holdbarhet
3: Fujicolor (FPX (?)) 160, mega hudtoner i 120-formatet..
Those were the days, deilig med med en skikkelig «retroblogg»…
Jeg skal starte med 35mm svarthvit fotografering og fremkalling hjemme, derfor lute jeg på om noen kunne gi meg en liste over det grunnlengene jeg trenger. Papir,film,kjemikalier…
På forhånd takk 🙂
For å gjøre det enkelt:
Ei flaske Rodinal filmfremkaller, ei flaske fix, og gjerne også stopp. Noen mener Rodinal er for hard, at gir for mye korn, men det kan du prøve det fram med senere. Jeg foreslår den fordi den er sterkt konsentrert og holder veldig lenge og blandes for hver fremkalling (typisk 1 del konsentrat og 25 deler vann – 1+25 – eller mer). Med D-76 må du blande noen liter av gangen og så justere opp fremkallingstidene etter hvert som du bruker den…
Se digitaltruth.com/devchart.php for fremkallingstider – den oversikten er ganske omfattende 🙂
Til sist – fotoimport.no har ganske mye rimelig for sånt
roy
Om foma og kvalitet:
Foma kan sammenliknes med f.eks. Ilford FP/4 og HP/5, eventuelt Tri-X (selv om denne er noe hardere). Foma kan ikke sammenliknes med mer moderne filmer som Ilford Delta, Kodak TMAX eller Fuji Neopan Acros. De førstnevnte har et tykt lag med emulsjon og får typisk en noe jord-aktig kornstruktur, og tåler ganske mye juling (over- og undereksponernig) uten at du mister alt. Sistnevnte er moderne filmer med tynnere emulsjonslag, de tåler dårlig feileksponering, men hvis eksponert og fremkalt riktig, gir et veldig mye mer finkorna resultat.
roy
Jeg bruker bare sort/hvitt film. Ilford 125 eller 400. Jeg opplever at flere og flere i min aldersgruppe (25år) ønsker å ta i bruk gamlemåten, uavhengig av kvaliteten. Kanskje søker vi etter en eksistensiell erfaring som er mer flyktig når reisen fra eksponering til selvkritikk er så alt for kort.
Hei Egil – for å fremkalle film trenger du fremkallervæske, fiksersalt, og en fremkallingstank. Da jeg kjøpte det på nå nedlagte Fotoknudsen Pro for et par års tid tilbake, kostet det meg rundt 500 i alt.
For å kopiere til fotopapir trenger du et forstørrerapparat, papirfremkaller, papirfikser, og kanskje et stoppbad (du kan jukse det til med å blande ut litt eddik med vann), og du trenger papirskåler. Og selvsagt fotopapir.
Tips 1: Det kan kanskje være vanskelig å få tak i disse tingene i fotobutikker nå for tiden, men følg med på finn.no. Der er det alltid noen som har en kjelleropprydning gående.
Tips 2: Du får kjøpt svinbillig film på fomafoto.no. Fyren som driver det har jeg erfart som temmelig vanskelig å ha med å gjøre, og Fomapan er ikke en spesielt bra film – men det koster ca. 20 kroner per rull, så det er «gratis» øvefilm.
Tusen takk 🙂
Du kan kjøpe alt du treng for å starte opp fremkalling av film på fotoimport.no/ i Trondheim. Kan anbefale dei, har fått masse god service der.
Før hadde scandinavianphoto.no/ alt man trengte også, men ser dei er slått saman med fotovideo, så eg veit ikkje korleis det er lenger.
Riktig framkalt er ikke fomafilm så veldig dårlig. Den reversal-filmen deres er også god. Men at du sier det er vanskelig å ha med Slavomir (innehaveren) å gjøre, finner jeg veldig merkelig – han har ytt svært god service de gangene jeg har handla der.
roy
Fomapan har jeg fremkalt i en rekke forskjellige kjemier – Fomadon R09 og RQL, Kodak Tmax og XTOL, men har aldri helt vært fornøyd med sluttresultatet, hverken med storformat eller mellomformat. Fomapan 100 har etter min erfaring tonekurve som en laber 400-film. Ilford Delta 100, for eksempel, blåser den fullstendig ut av vannet på alle områder. Fomapan 400 kan nærmest ikke presses; jeg har presset Tri-X til rundt 4000 med bedre resultater enn jeg oppnådde med FP400 eksponert ved 1600.
Jeg har blandet erfaring med Slavomir. Min rant:
Jeg var fast og hyppig kunde og det var fryd og gammen helt til jeg kjøpte et Flexaret-kamera av ham. Jeg hadde hele tiden vært krystallklar på at jeg nesten på kronestykket hadde spart opp akkurat nok penger. Siden jeg var så tvilende til om jeg ville ta meg råd til det, avtalte vi at jeg skulle få prøve den i 14 dager, som i seg selv var veldig realt. Da han sendte regningen, viste det seg at prisen han hadde oppgitt var uten mva – noe jeg faktisk er rimelig sikker på er ulovlig for en bedrift som hovedsaklig selger til private.
Det tok meg noe sånt som en måned å få spart opp pengene – en måned hvor jeg til tross for min klare påstand om at jeg ikke umiddelbart ville ha råd til den nye prisen – ble kontaktet på SMS, epost og til og med Facebook!
Det ble selvfølgelig betalt når jeg kunne – men helt siden det har han nektet å akseptere bestillinger fra meg uten forhåndsbetaling. Han påstod lenge at det ikke var galt å oppgi priser uten mva så lenge det var opplyst om det (det var godt skjult!), noe jeg mener bastant er feil. Saken er ute av verden; han har siden endret prisene til å inkludere mva, og jeg handler ikke der lenger. Likevel ganske dårlig stil, synes jeg – i så stor grad at jeg ikke lenger anbefaler ham på langt nær like ivrig som jeg en gang gjorde. Dessuten selger studentenes fotoklubb i Oslo «Arista Premium» for 30 kroner – og det er helt klart verdt de ekstra kronene for meg å gå fra Fomapan til Tri-X.
Den biten med momsen var ganske stygg. Der hadde du krav på å få kameraet for annonsert pris.
Hvordan er forresten Arista Premium? Kan det stemmme at den bare kommer i 35mm?
roy
Arista Premium er Kodak Tri-X 400, solgt under et billigere merke – så da kjenner du vel til hvordan ytelsen er. 🙂 Ja, det er også min oppfatning at den kun selges i 35mm, dessverre.
Ok
Takk 🙂
Om foma og kvalitet:
Foma kan sammenliknes med f.eks. Ilford FP/4 og HP/5, eventuelt Tri-X (selv om denne er noe hardere). Foma kan ikke sammenliknes med mer moderne filmer som Ilford Delta, Kodak TMAX eller Fuji Neopan Acros. De førstnevnte har et tykt lag med emulsjon og får typisk en noe jord-aktig kornstruktur, og tåler ganske mye juling (over- og undereksponernig) uten at du mister alt. Sistnevnte er moderne filmer med tynnere emulsjonslag, de tåler dårlig feileksponering, men hvis eksponert og fremkalt riktig, gir et veldig mye bedre og mer finkorna resultat.
roy
Kodakchrome 64, har skanna nokre i det siste, og kvaliteten på dei bilda som kom fram…kjempegod.
..og Eirik.. du bør få framkalt filmen du eksponerte nå. Eg har høyrt mange historier om gamle filmar som har vore i alminneleg romtemperatur/fuktighet.. dei held seg ofte mykje lenger enn dato påstempla og det normale pessimistar trur.
Arvid
…da er den grei. Sender inn filmene til fremkalling. Så får vi se. 🙂
Nå har tida gått.. og korleis vart resultatet? 🙂
A
Må innrømme at filmen fremdeles står i hyllen. Men dette var en påminnelse. Må jo nesten få fremkalt og se om det er noe på den…
Kan skrive under på det, fant ein gamal B/W-filmen i eit skap på den folkehøgskulen eg gjekk på. Når eg framkalte den(av nysgjerrigheit) var bilda der, dog litt blasse. Når eg spurte rundt, viste det seg at filmen var minst 10år. Litt gøy..
Mine favorittfilmer *er* den nye portra 400, eller tri-x 400 for sort hvitt, sistnevnte som regel pushet til minst 800. Metodene mine tillater rett og slett ikke 35mm under ISO400, særlig i vintermånedene.
Nye Portra 400 er *veldig* bra (men litt for dyr).
Gamle var bra den også…
Men selv bruker jeg mest Fuji superia x-tra 400 fortiden, er billig og gir gode resultater hvis den blir brukt riktig. Iallefall til mitt bruk.
Helt enig. Superia 400 er undervurdert. Dessverre finner jeg som regel bare ISO200-varianten.
Du kan prøve å finne online, helst 36 varianten såklart..
De pleier å selges i 2+1″gratis» pakker, og det går også å kjøpe kjøpe 7x3pack, altså 21 ruller..Som gir en enda lavere pris..
Jeg gjorde det og fikk dem for ca 26kr rullen.
Jobbet noen år i A-presseavis, som hadde avtale med Ilford. Har dyppet en del HP5, eller «Håpløs 5» som den blei kalt. Savner ikke den tiden! :o)
Hei Eirik!
Kvifor ikkje framkalle?Du virker jo spent på resultatet.Koster ikkje alleverden å framkalle.
Men,kvifor ikkje kjøpe ein ny 35mm film og lage eit Camera Obscura ? ( nrk.no/programmer/tv/newton/1.3324574 )
Så framkaller du filmen,på ditt heimelaga mørkeloft?
Husker framleis når eg var i den lokale fotobutikken i høst og bad om eit tomt 35mm filmhylster,og ekseditøren såg litt merkelig på meg..
Og om det ikkje tilfredstiller «uvitne/kravstore» unger søk på på finn/ebay eller.no og lag eit pinhole polaroidkamera ( youtu.be/_wADDijRNPU ),framkallingen tar litt dog litt tid.
Begge metoder kan resultere i kvalitetstid med ungene og gjerne litt filmkamera historie.
Pinhole foto fra 17.mai feiringa må vel være stas;)
Eg husker eg brukte Kodak 400 eit eller anna,om eg kunne.Kjøpte det på fotobutikker,til nøden andre merker hos dei som ikkje solgte kodak men,resultatet vart da ikkje så bra.
Gav mitt gamle analogefotokamera til min datter for noen år siden,men ho og hennes venner brukte opp kvar 24/36 rull på få minutter,så eg måtte slutte med det..:/ 😉
Dette vekker gamle minner, på begynnelsen av 80 tallet var det meningen at dette med film og bilder skulle bli mitt levebrød men slik gikk det ikke….
Kodachrome 25 gikk for å være den beste filmen den gangen, og kontrastrikdommen på et fremvist lysbilde gikk for å være 50 ganger bedre enn på et papirbilde. Ikke spør meg hvordan man kom frem til dette, men stemningen i stua når far viste frem lysbilder kan vanskelig tangeres.
Selv foretrakk jeg kodakcolor 100 asa for papirbilder, men den måtte være produsert i USA. Dette var normalt ikke å få tak i i Norge, her hjemme fikk vi den engelske, som ikke var like god. Alternativ 2 for papirbilder var Fujicolor 100 asa som ga bedre «smell» i fargene enn den engelske kodakcoloren.
Verdens kanskje mest kjente bilde av den Afganske jenta fra 1984, ble tatt med Kodachrome 25.
se: wickedreport.com/top-10-world-most-famous-photos-ever/
Ilford Delta 3200. Har tatt en del konsertbilder og bakombilder fra konserter med denne og det blir ikke stort mer rock’n’roll enn det. Kornete og hard kontrast. Pleide å ta bilder på lørdag, ta frokost i mørkerommet på søndag, scanne og sende bilder til avisa.
Nå går jo alt digitalt og det blir jo ikke det samme å sette speilrefleksen på ISO 3200 😀
Jeg har gode erfaringer med Kodak Portra 400 VC (farve) og klassisk 400 Tri-X (sort/hvitt). Det er nok Tri-Xen som er favoritten. Har også tidligere brukt en del Fuji Neopan, og var veldig imponert med farvegjengivningen. Jeg skyter mest digitalt, men det er morsomt å ta frem filmen en gang i blant for å friske opp kunnskapene.
Min favorittfilm var Kodachrome 64. Fine klare farger og glimrende skarphet!
Jada, eg fan p3200 filmen og framkalla den og prisen van hele 650 kr. for 24 bilder! Takk!
hehe – høres ut som om du gikk til en faglabb og ba om å få alle bildene printa – det kan kanskje være litt bedre – neste gang – å bare be om en kontaktkopi 😉
Som andre har nemd tidlegare byrja eg med seirøs filmfotografering etter at eg byrja med digital. (hadde eit kompaktkamera når eg var mindre, men da putta eg i det som var av film)
Eg har ikkje prøvd så veldig mange filmar, men eg har slått meg til ro med Ilford Delta-serien (100, 400 og 3200)
eg er ikkje så gamal og har ikkje prøvd så mykje filmar, men likar best: kodak 400 og fujicolor superia.
ganske greie og ganske rimelege, passer perfekt for ein som ikkje tar så mange bilder.
Berre ein tanke…
Litt morosamt kva folk tykkjer er nostalgi. For min del er det nostalgisk å ta bilde med minnekort på under 1GB 😛
Første minnekortet jeg var borti var på 1 MB. Og kameraet hadde ingen skjerm, og en oppløsning på ca. 0.8 megapixel.
Men det ble noen bra bilder fra det der også 🙂
Her må jeg få slå et slag for Kodaks legendariske Tri-X Pan! Den skiller seg fra T-max og ilford delta ved å ha tradisjonell grov kornstruktur, kan presses til det utrolige og er fortsatt ganske billig. Jeg fremkaller den selv stort sett i D-76 fremkaller og scanner på epson v-700.
Så noen i tråden hadde prestert å bruke 650kr på å fremkalle en filmrull, så da tenkte jeg noen tips for å gjøre det billig var på sin plass:
Fremkalling og scanning av filmer i 6Mpx til 60kr/film.
diskusjon.no/index.php?showtopic=1267894&view=findpost&p=16781007
Om du allerede har fremkalt filmen og bare vil ha den digitalisert, så er det en superrask metode som funker (også nevnt på NrkBeta tidligere):
diskusjon.no/index.php?showtopic=1292368&view=findpost&p=16819642
Jeg har forsåvidt også først startet med film etter flere år med digitalkamera. Det umiddelbare, fysiske og litt magiske ved prosessen fra klikket til du ser resultatet tiltaler meg.
Selv om jeg har fremkalt en del svart-hvitt filmer selv, så er det ikke noen stor romanse der, og jeg sender så og si alt til USA, både farge og svart-hvitt, for fremkalling og scanning. Så på pc-en havner det uansett. Synes det er spennende å kryssprosessere diasfilm for ekstreme fargeskift og kontraster – ser ut som en helvetes photoshopjobb, men uten alt stresset 🙂
Slide: Kodak E100
BW: Fuji Acros 100
Farge: Kodak Ektar
Som Eirik har jeg vel ikke tatt film siden 2002 eller så, så svaret er basert på datidens jobbing…
Ilford XP-2 var en flott film! Sort-hvittfilm som gikk i C41-prosess – altså vanlig fargefilmprosess.
(Den ER faktisk fortsatt, ser jeg).
Med helgejobb på fotolab kunne jeg da fremkalle den selv. Kunne også presses en god del uten problemer.
Slides: Fuji 100 og Velvia
Farge: Fuji 400 (som rundt 1996 var blitt veldig bra), og etter 1998 Fuji 800 – ga gode bilder til vanlig hverdagsfotografering, og masse ekstra lys!
Agfa APX 25 var min absolutte favoritt i Hasselbladets 6×6-format. Den finnes ikke lenger og skal godt gjøres å simulere med standard digitale innstillinger. Løsningen i dag heter Silver EFEX.
Må henge meg på denne nostalgirunden… men, først:
Ville skrive kommentaren fordi jeg synes Agfapan fortjente et innlegg, men siden jeg er på jobb og ikke kunne skrive ferdig med en gang rakk Kongjudas å poste før meg… likevel, jeg kan trøste Kongjudas med at vi kanskje kan få se denne filmen igjen: ADOX har annonsert at de planlegger å starte produksjon av Agfapan APX under nytt navn. Fant det ved litt tilfeldig googling på jobb så jeg har ikke sjekket dette så grundig ennå.
Så til den egentlige kommentaren:
Hadde helgejobb i fotolab fra videregående og til etter hovedfaget på Blindern og forsøkte mye rart. Alt fra å lage engangskamerakinaputter til kryssing av dias. Vi ville normalt ikke sende dias gjennom fremkalleren, men kjørte av og til noen ruller rett før større vedlikehold når tanken likevel skulle tømmes og vaskes. (NB: Jeg ble aldri klok på om det faktisk var et problem å kjøre E6 i C-41, noen som vet?)
Har gått helt digitalt nå og har kun sporadiske (og urealistiske) planer om nostalgifotografering med min gamle Nikon FG-20, men savner litt av magien med at man ikke visste helt sikkert om skuddet satt og at man måtte ta noen sjanser (ev. bruke en halv rull på ett motiv for å være sikker). Merker at jeg blir litt som de gamle herrene i Monty Pythons «Four Yorkshiremen» når nye spirer ikke må via film og manuelle kamera for å lære å fotografere 🙂
Min liste med gode minner:
– Dias: Velvia
(og jeg er fortsatt litt sur på meg selv for at jeg aldri forsøkte Kodachrome).
– Farge, all round: Reala
(Superia 200 hvis jeg ikke kunne fremkalle rullen selv. Det ble av og til rot med Reala siden ikke alle lab’er hadde gode kalibreringer for Reala)
– Farge, portrett: Kodak Portra 160 (NC eller VC)
– Farge, konsert: Fuji 800 (press)
(den het «Fujicolor Press 800», men på slutten av 90-tallet ble dette til den «vanlige» 800-filmen fra Fuji)
– S/H, konsert: Tmax 3200
– S/H, ellers: Agfapan APX 25, 100 og 400
Jeg har fremkallet masse E-6 i C-41, om jeg ikke har hatt E-6 der og da, har ikke hatt noen problemer med det 🙂
Velvia 50 var en fantastisk film. Den behandlet jeg alltid etter alle kunstens regler og har fått en god samling dias som knuser 90 prosent av RAW-materialet mitt.
Ilford Delta 100 til hverdags
Delta 3200 til konserter og andre mørke dager.
Både 135- og 120-format.
Hei. Arti film-samtale du har satt igang.
Ble lei av digitalfoto her for et par år siden og kjøpte meg en Leica for å gå i dybden på film. Er akkurat så gammel at jeg tok en del film før den gikk av moten, men har tatt mest digitalt. Utrolig gøy å gå tilbake. Plutselig konsentrere seg litt mer om materialet.
T-max 400 fra kodak er en utmerket film som kan presses etpar steg uten problemer. Har tatt mye av det. Og Kodak E100 slides. Fuji har også en arti ISO400 slidesfilm; PRROVIA 400x. Kjempefine farger. Ellers så er det vel ingen som ikke fasineres av Velvia 50 el 100. Kodak E100VS syns jeg dog går over grensen med fargemetning.
Når det gjelder den retro-delen av film som går på personlig smak, så har jeg fått veldig artie resultater med en billigfilm fra Kodak; ultramax 400. Da konkurrerer vi ikke lenger med digitalformatet på kvalitet, men hva gjør det? Er amatør, og vil først og fremst ha det arti…
Ellers bruker jeg en del Portra 400. Som gir gode resultater og har litt slingringsrom med hensyn til lysfølsomhet.
Men jeg syns det er vanskelig å få godt resultat på scanning av film, og bruker mye tid på det uten å lykkes helt. Har en Epson 750 til å gjøre jobben, men syns den er litt for dårlig (eller så er det bare meg). Tror nok digitalt kommer til å ta over snart hos meg òg. Så får det bli film når jeg vil ta slides og s/h.
Lykke til alle dere andre steinaldermennesker. Analogt er kult!
Jeg fikk veldig mye bedre resultater fra min scanner da jeg gikk over til å bruke VueScan: hamrick.com/ …men det gjør du kanskje allerede?
Joda. Ikke Vuescan, men Silverfast sin bundle. Det funker greit, men ikke like bra kvalitet som et topp digitalt SLR. Som på en måte er målestokken. Men til det tror jeg ikke Epson 750 er skarp nok. Har kjøpt glassplater til filmholderen, men det blir ikke like bra uansett. Har bestilt et Leica m8 som assistent til mitt fillmbaserte m6. Så får vi se om det blir tatt mye film, eller om det nye kameraet tar plassen. Kommer i overmorra…
I really like Fuji Velvia’s saturated colors and fine grain.
[…] seg enig i at dette ikke var noe nostalgisk anlagte fotografer noesteds ønsket seg. Da Eirik skrev Hva er din favorittfilm? for et drøyt halvår siden, så vi jo at det fortsatt finnes […]
Etter sammenbrudd i varmtvannstanken måtte mørkerommet demonteres for å slippe rørleggeren inn. Det hele gikk på fyllinga.
Trist, men helt riktig. Det var slutt, jeg ville aldri ha satt i gang igjen.
Favorittfilm for farge var Kodak, jeg har alltid likt Kodaks farger best. S/H? Mye Ilford FP4.
youtube.com/watch?v=_ZhLwCqUa00
jeg vet ikke helt hva som var hensikten med den youtube-videoen, men forhåpentligvis kan den føre til at andre er litt mer påpasselige med korrekturen for å unngå stygge skrive- og orddelingsfeil 😉