Eller, det skjer selvsagt på jenterommet også, men i denne videoen er det nå et gutterom.
@alkoselters twitret om en gammel reklamefilm her om dagen. Den tåler en runde til i manesjen:
Min første datamaskin
Dagens ungdom starter sin datakarriere på maskiner som selvsagt er litt langsommere, men som i muligheter ikke skiller seg vesentlig fra det kvasseste man får fatt i. Slik var det ikke da vi var barn! Litt mer om det senere, men først: Commodore Amiga, som reklamefilmen over handler om, var en ganske revolusjonerende maskin da den kom: Billig, enkel og grei, men den kunne ting som til da ikke hadde vært mulig på billigmaskiner. Det førte til endel smårevolusjoner på grasrotplan, kanskje særlig innenfor kreativ bruk. Man kunne f.eks. lage musikk med tracker-software, grafikk og video. Såpass kjapp og grei var den på video at helt opptil for noen år siden var det vanlig i animasjonsbransjen å bruke eldgamle Amigaer til såkalt linetesting; rett og slett fordi ingen andre maskiner var så kjappe til å dunke ut simpel video fra enkeltbilder.
Da JEG var barn…
Selv er jeg såpass opp i årene at min første datamaskin var en Sinclair ZX80, kjøpt brukt fra en på skolen som var lei av den, der man værsgo’ måtte skrive inn linje etter linje etter linje med BASIC-kode fra et magasin før man kunne spille noe spill. Og så håpe at alt var tastet inn riktig på de håpløse tastene. Snublet noen i strømkabelen, var alt tapt. Og lagring til kassett var såpass ustabilt at vi i praksis satset på å la maskinen stå på, så vi kunne spille dagen etter også.
Det hender man tar seg i å tenke at dagens maskiner, der alt bare virker og man får programmer og nettløsninger som fikser alt, gjør at de som vokser opp i dag kommer til å mangle enellerannen slags magisk kompetanse man får av å sitte og skrive inn linje etter linje med programkoder, eller å ta loddebolten fatt. Eller kanskje er det bare et forsøk på å rettferdiggjøre vår egen bortkastede ungdomstid 😉
Da ZX’en ble avløst av en BBC Micro model B med ekstern diskettstasjon, var himmelen langt nærmere. Bokstavelig talt. Da kunne man fise rundt i verdensrommet i spillet Elite, og slik forsvant nok en liten jafs av ungdommen:
videolenke
En besnærende ting ved BBC-maskinen, var at den hadde operativsystemet sitt på en ROM-brikke. Det betydde at idet man skrudde på maskinen, så var den på. Klar til bruk. Og da vi satte inn en tekstbehandlings-brikke i den, så hadde vi faktisk en tekstbehandler som var på idet maskinen var på. Det var først da jeg fikk meg en iPad at livet ble slik igjen. Det er jo litt fascinerende.
Den øvrige NRKbeta-redaksjonens første maskiner:
Eirik Solheim
Commodore 64
Jon Ståle Carlsen
1) ZX Spectrum 16
2) Commodore 64
3) 486sx25 med Windows 3.11
Marius Arnesen
En Compaq 8086 fra Datavarehuset, mener jeg å huske…
Henrik Lied
Siemens-Nixdorf-boks, 133 mhz med Slackware, Red Hat og Windows
Hvordan startet dere?
Jeg vokste egentlig opp i «PC-alderen». Det at min far er IT-konsulent hjalp også veldig. Så vi hadde alltid en relativt ny og kraftig PC (eller flere) i hjemmet da jeg vokste opp. Den første PCen jeg brukte tror jeg var en 286 med latterlig lite RAM. Men store deler av barndommen min ble brukt på en 486-SX med 4 MB (etterhvert 8 MB) RAM og 80 MB harddisk.
Haha, mycket kul reklamfilm!
Min första dator var en Amiga 600 (den var det inte många som hade). Amos var mitt favoritprogram och där lärde jag mig mycket om grunderna i programmering.
Jeg husker ikke hva den var, men det var en maskin med 8″ floppy uten harddisk. Ja, 8″ og ikke 5 1/4. Man bootet maskinen med floppyen i, gikk og spiste middag og kom tilbake og hadde tekstbehandler.
Så fikk jeg meg etter hvert en Tanberg-PC med gul/svart skjerm (to farger) Husker ikke hva det var heller, men den kjørte hvertfall DOS.
Husker spesielt da jeg spilte King’s Quest 2 på den. Utrolig hvor vanskelig det er å se en gul kvist på gult gress.
Min første var en Sharp MZ-731 i 85/86. Denne ble det reklamert for hadde 65!K minne. Var litt sært siden jeg var eneste i gata som ikke hadde CMD64..
Neste var den hvite CMD64 med ekstern diskettstasjon og kasettspiller. Videre gikk turen til en Atari FM 520 med intern 3,5″ diskettstasjon(med PC emulator)
Er av den oppfatningen at Atari FM 520 var en noe bedre maskin enn Amiga, men Amiga hadde de gode spillene.
Etter dette ble det 286, 386, 486…
Kom på at jeg har jo både Sharpen og Atarien liggende -> må kobles opp en dag !
Min første datamaskin var en Amstrad CPC 6128. Den hadde hele 128 KB internminne, dobbelt så mye som Commodore 64, og den kunne spille lyd i tre kanaler samtidig. I tillegg hadde den innebygget diskettstasjon som tok 3″ disketter med en kapasitet på 500 KB.
Min første datamaskin var en 386 som far kjøpte. Et år fikk jeg og søsteren min 3 disketter med 3 spill, og etter at jeg var litt lei av Lemmings prøvde jeg meg på Civilization.. Jeg forstod jo ikke engelsk, og jeg visste ikke mer om spillet enn det far hadde oppsummert fra beskrivelsen – men jeg prøvde og prøvde. Jeg startet som regel nye spill og gikk rundt på kartet med en settler helt til jeg ikke klarte å finne noe mer, så startet jeg et nytt spill. En dag kom jeg borti B-knappen på tastaturet og plutselig ble det bygget en by – da var jeg solgt! Det spillet har det gått med utallige timer på å spille (og finne utav). Nå har jeg det også på iPad, men det blir aldri helt det samme som det var da.. 🙁
Commodore 64 var min første egen maskin, men jeg hadde allerede kost meg med å utforske den enorme IBM’en pappa brukte på jobben (grønn skjerm, 7 1/2-toms disker).
Commodore-64’en var et stort steg fremover for meg. Lyd, farger og assemblykode. Mmmmmm. Nostalgisk nå… Har fortsatt ett par C64’er med kassett- og diskstasjoner i kjelleren, må kanskje grave dem frem igjen etter dette…
Kjøpte et gammelt vrak av en PC på barneskolen: Victor Vicki. Dette var en såkalt XT-kompatibel PC med en 8088-prosessor som kunne veksle mellom 4,77 og 7,16 MHz, 512 KB RAM og 10 eller 20 MB harddisk. Skjermkortet var av typen Hercules (HGC) med 720×348px oppløsning og skjermen var svart/gul monokrom. På denne lærte jeg programmering i VBasica og etter hvert Turbo Pascal og jeg fikk mitt første møte med Windows, den gang i versjon 1.03. Det var ikke mindre enn 5 5,25″ 360K disketter som måtte til for å få installert herligheten. Jeg spilte alt fra Leisure Suit Larry og California Games via Test Drive 2 til Prince of Persia (i slow motion). Men det var ingen tvil om at jeg misunte dem som hadde 286-maskiner med VGA-oppløsning. Som tilbehør hadde jeg en relativt moderne Star NL-10 matriseskriver med traktormater.
Leisure Suit Larry var legendarisk! Jeg lånte en bærbar Toshiba i ukevis, først og fremst for å spille LSL. Synd det er såpass ukorrekt at en remake sannsynligvis aldri ville passert App Store’s moralpoliti.
Ken sent me!
Slår alle ser det ut som – kjøpte en Commodore PET 2001 høsten 1978! Bare en forhandler i Stavanger solgte dem i Norge (mye oljearbeidere der) betalte over 11000,- og fikk problemer fordi de ikke kunne fakturere til andre enn firma. Det ordnet seg med flyfrakt til Tromsø og jeg fikk en maskin som brukte en innebygd kassettspiller som lagringsmedium. Når jeg slo den på erklerte den stol
tT: » COMMEDORE PET 2001 – 7168 bytes free » !!
( Hemmeligheten var at det fantes en ekstra kassettebuffer der man kunne ha små tillegg-sprogrammer i kode). Det fantes faktisk sjakkprogram…..
Svært likt det jeg hadde. En såkalt «norskprodusert» West PC 1600. 4,77 MHz 8088 uten noen turbo (det kom vel dagen etter at jeg kjøpte den omtrent) men to 360 kB diskettstasjoner (disketter kostet ca. 25 kr/stk), 640 kB RAM, Hercules grafikk med amber skjerm, og samme Star NL-10 matriseskriver som du. Skaffet meg senere harddisk med den kolossale kapasiteten på 20 MB. Husker at hvis jeg hadde lyst bilde på skjermen kunne jeg se skjermbildet fra Turbo Pascal 3.0 innbrent. Hvorfor, *hvorfor* kastet jeg den?
Jeg var med på produksjonen av den ved fabrikken i Elnesvågen(der Moxy/Doosan) har fabrikken idag.
Vi brukte varmepistol for å fjærne etiketter på engelsk og limte på nye med norsk tekst og en liten en på powersupplyet med «Made in Norway». Dette var i 1986.
Pakken kostet 15500kr pluss moms =18800kr og inneholdt PC med 640k ram 2x 5 1/2″ diskettstasjoner,CGA kort,12″ Phillips amber skjerm og en Star NL10.Operativsystemet var Ms-Dos 2.11.
Den første som ble produsert der var West PC800,en AppleII klone med 64k ram og CP/M.
Hva, Ingen som hadde VIC-20? Jævla barnerumper 🙂
Joda, Commodore Vic20 var den første som kom i hus, den ble seinere erstattet av en 64.
10 PRINT «Rune er kul!»
20 GOTO 10
RUN
😀
I 1988 kjøpte jeg min første datamaskin, en Mac Plus med en Mb RAM og ingen HD. Kostet 18 000 eller noe?
Hadde to diskettstasjoner og måtte bytte disker hundre ganger de gangene jeg ønsket å laste inn tunge programmer, som f.eks. HyperCard med en kjempestor (5-600 Kb) clipart database. Lyden av utmatende diskettstasjon kan jeg fortsatt høre.
Andre minnestikkord: Dark Castle, Airborne, Apache Strike, MacPaint, MacWrite og HyperCard. Akk ja.
Jeg fikk æren av å starte min pc-karriere med en fantastisk IBM-XT som ble utrangert på jobben til min far. Ikke lenge etter ble det orginale skjermkortet byttet ut med et 16 fargers VGA-kort og en svart/hvitt skjerm. Dos 6.0 kom også med før den maskinen takket for seg. 10 MB harddisk hadde den om jeg ikke husker feil, men for å kunne skrive stil i Word Perfect og lage stilige plotterutskrifter med Harward Graphics, spille litt space invaders og snake så var den perfekt!
Pappa fikk en ScanVest PC i huset i 1985. Diger sak til 40000. Den hadde ingen HD, ikke noe grafikk-kort. Resultatet var at den ikke kjørte noe særlig med spill, så jeg begynte å programmere istedet…
Min første var ein Sharp MZ-700 tilbake i 83-84: 🙂
old-computers.com/MUSEUM/computer.asp?c=87
Då eg spelte sjakk mot den måtte den tenkje seg om i to-tre timar for at det skulle vera den aller minste motstand…
VIC-20, 1983, kjøpt i Stavanger på Rogaland Data om jeg ikke husker heil…. Det ble mange timer med tasting av hex-code programlister fra datablader ala Your Computer m.fl… Og det var helt topp med 16 kbyte minneutvidelse (fra de opprinnelige 3.5 kbyte til basic…) 🙂
Apropos knotting av hexdumper; husker det føltes som et kvantesprang da COMPUTE! kom med MLX, et system som hadde checksums per linje slik at man fikk rask tilbakemelding om noe var feil. Ble bla. brukt til å knotte inn SpeedScript, et relativt komplett tekstbehandler på 6Kb: atarimagazines.com/compute/issue58/speed_script.html.
Startet med VIC-20, oppgraderte etterhvert til å ha en kassettspiller, deretter en VIC-1111 cartridge for å få massive 16KB ekstra minne.. 🙂
Min første maskin var en Macintosh 128K, tildligere eid av NRK. Fikk den i 6års gave av mormor som jobbet i lisensavdelingen. Jeg har den enda, men mangler en diskett for å få startet den.
Vic-20 og Commodore 64 var jo inngangen til en annen verden.
Man lærte jo hvordan et slide-show skulle lages og forstod hvor mye punching som lå i en søkbar database.
Da Amiga 1000 kom med musestyrt operativsystem og farger så det holdt var det en ny dimensjon.
(Som Bill G så enkelt rappet og relanserte som egen oppfinnelse.)
Man kan få kompilatorer til de fleste Amiga spillene som Asteroides etc. Kjempegøy
Tiki 100 brukte vi fra barneskolen og helt frem til ungdomsskolen. Hang mye hos et par kompiser som hadde henholdsvis Commodore 128 og Spectravdeo MSX. Tror jeg var en 6-7 år når jeg begynte å spille på Spectravideomaskinen hos en venn, og det var tilbake i 1985. Den maskinen fikk jeg senere tak i selv, og om ikke min far har klart å kaste den ved et uhell, så lever den enda. Så ble det Atari XE, Sega Master System 1 og senere Commodore Amiga 1200. Å gå over til Amiga var et kvantesprang og åpnet en helt ny verden. En maskin jeg brukte frem til 2000, før PC-tullet tok meg også. Primært brukte jeg Amiga 1200 til å tegne, produsere musikk og animasjoner, men også å spille. Amigamaskinene var virkelig en «hjerneåpner». Med PCens tidsalder så har mye av sjela forsvunnet synes nå jeg.
Jeg startet med å låne min fars Toshiba 1200 fra jobben hans. Der var det legendariske spill som space commander og paratrooper.
Den første skikkelige maskinen var en 486 dx 33 med 4 mb ram men det var leeeenge etterpå. Husker enda hvor deppa jeg ble når det sto en artikkel om at «486 er død» i PCworld (midt under pentium begeistringen). Da visste jeg at det var leeeeenge til det ble snakk om en ny pc i heimen. Imidlertid ble jeg en mester til å skvise mest ut av minnet gjennom å konfigurere autoexec.bat og config.sys
Familien min fikk pc rundt år 2000, og da var det en ganske god Compaq presario med windows 98 og 40gb harddisk som fortsatt fungerer fint. Min første egne maskin var en Macintosh classic som jeg fikk i gave av noen som hadde funnet den i søpla. Jeg brukte den nesten ikke siden pga familiens pc. I 2004 kjøpte jeg meg en Dell Inspiron 5150 med pentium 4 på 2,8ghz. Det var en bra pc, men den veide 3,5 kg.
Min første var en Dragon 32. Hadde en cardridge med sjakk og en kassett med et par spill. Måtte pent lære meg Basic for å lage min egne spill og programmer.
Oppgraderte etterhvert til en BBC Micro model B jeg også. Hadde til og med 16 kb «sideways-RAM». En liten brikke med batteribackup for å holde programmer i minnet selv når strømmen var av. Vi kjøpte Engelske datablader og satt dager i strekk og skrev av kode linje for linje sammen med en kompis. En leste opp og en skrev inn, så bytta vi. Det var artige tider det.
Jeg hadde dragon 64. Ble noen timer programmering i basic der. Kan nesten si at basic var det første språket jeg snakket. Hadde og IBM 8086 og enda senere pci 386 DX66, den kostet jo bare 15.000 brukt.
Jeg hadde en Texas Instruments TI99/4A med kassetspiller for å lagre inntastede spill. Den hadde også ferdige spill på cartridge som kunne kjøpe. Mener at spillene kostet 350,- tilbake i 1981/82. Rimelig stive prise dengang da.
Ja, men det var derfor man ønsket seg ghettoblastere med to kassettspillere til konfirmasjonen. For å kunne piratkopiere dyre spill.
Hadde også Texas Instruments TI99, med masse cartridge’er. Alt arvet fra onkel der mine fettere/kusiner allerede var lei. Hadde ikke kassettspiller, så alt vi programmerte i basic fra dokumentasjonen forsvant selvfølgelig.
Favoritter: Space Invaders og Alpiner, med rimelig fremtredende Grieg-musikk.
TI99 var veldig lik C64, og jeg tror den faktisk kom rett før også.
Haha. Jeg hadde den gøyeste, særeste og rareste av alle: Oric 1. Noen flere?
Jepp – min første var og Oric 1, etterfulgt av en annen Oric (den som var rød & sort) etterfulgt av Commodore 64.
Oric var saker – min første datamaskin, og (nesten) ordentlig tastatur – mens ZX Spectrum bare var leketøyet! Innkjøpt av bekjente som bodde i England, og fraktet hjem. Stor stas! Var først ute blant kameratene med datamaskin, uheldigvis kom Commodore 64 ikke lenge etter, og alle andre kjøpte den…
Hadde sogar en printer – skrev på kassalapp-rull med tre små kulepenner – nærmest en plotter. Kostelig!
Jeg hadde også en Oric 1. Den hadde jo ikke noen av/på-bryter, så jeg slo den av med å dra ut ledningen fra strømadapteret. Noe kontakten ikke tålte i lengden, det ble vakkel, og hele maskinen måtte byttes. Gang på gang. Heldigvis var det ikke lang vei til importøren!
Etter noen år solgte jeg den – med alt jeg hadde av spill, inkludert et jeg hadde skrevet selv – til en i klassen til lillebror, og så kjøpte jeg meg en C-64.
Begynnte i 1982 ! Noen før? 🙂 Oric 1 48k
Tror det var i ’81 for min del, men skal ikke si det sikkert.
En stor del av konfirmasjonspengene gikk til innkjøp av en Commodore VIC20 med hele 3,5k-RAM i 1983. En fantastisk måte å lære seg grunnleggende datakunnskap på, man ble jo en kløpper på å programmere i Basic, noe som for så vidt er fullstendig verdiløst nå. Utfordringen var å lage programmer som ble kompakte og effektive noe pga manglende lagringsplass og treg prosessor. Den utfordringen har ikke dagens programutviklere, dessverre/heldigvis (stryk det som ikke passer).
Uenig i det siste. Hvorfor tar programmer flere sekundre for å starte? Jo, fordi programmerne er late eller uvitende om kunsten å speede opp programmer.
Min første datamaskin var en flott Sinclair ZX81 med en ekstra minnemodul på 16kB, kassettspiller og 14″ S/hv TV. en.wikipedia.org/wiki/ZX81
Har forøvrig tatt vare på selve datamaskinen m/minnemodul i original forpakning med bruksanvisning og kabler. Man vet jo aldri 🙂
Det man husker ekstra godt: membrantastaturet med svært avanserte tastekombinasjoner, sjokket når man kom borti minnemodulen eller rørte strømkabelen og x timer programmering ble tapt. Og arbeidet med å finne rett sted på kassetten for å laste inn igjen det man håpet man hadde lagret. Those were the days!
Min far kjøpte en usedvanlig kjedelig datamasjin som var basert på OSet til Apple2. Det var en kloning som het Base64A.
Det var ikke så mye spill på den, men jeg husker at et demoprogram som heter Applevision. Det var enkel strek-grafikk av en dansende mann på en TV.
Jeg lærte meg å programmere i BASIC på maskinen.
Maskinen står i sterk kontrast til hvordan Apple satser på brukervennlighet nå.
Den første pc-en vi fikk i hus var en 386 med monochrome-skjerm. Det var STORT den dagen pappa kjøpte fargeskjerm og vi kunne spille Police Quest!
På skolen hadde vi Commodore 64 og Vic-20, den siste med det legendariske norske tekstbehandlingsprogrammet «Brum».
Jeg startet med en ZX Spectrum 48 (derav 48k internminne), og husker best det elendige gummitastaturet, men ikke minst de bra spillene. Noen som husker:
Atic Attack, Valhalla, Jet Set Willy, Jumping Jack Flash, Frogger, Bugaboo og skumle Ant Attack?
Min første selveide maskin var en Amstrad PCW 8256, som med sin integrerte printerløsning og fullverdige tekstbehandler var et røverkjøp på 1980-tallet.
Eneste ulempe var OSet (CP/M, og som allerede da var på vei ut) og diskettene, som målte 3 tommer istedenfor 3 1/2. Visstnok fordi de skulle passe i standardkonvolutter fra Japans postvesen.
Skrev hovedoppgaven og min første bok på den, så maskinen betalte seg rundelig… 😉
Det var jo ganske lærerikt å begynne med Commodore 64 og tilsvarende maskiner, på den måten at vi måtte pent lære noe om konseptet programmering. Mange av oss oppdaget også gledene ved programmering, der man kan få utløp for kreativitet i tillegg til at det naturligvis også er nyttig. Vi som har opplevd dette bør prøve å formidle disse gledene til de som er unge idag. Vi kan ikke akkurat ta fram C64 igjen, men ta for eksempel en titt på Scratch (programmering for barn), Blender (open source 3D-animasjon) og Arduino (billig og «open source» prosessorkort for å lage alskens datastyrte dingser og installasjoner). God fornøyelse!
Min første maskin var Vic-20. Så ble sykkelen min stjålet og forsikringspengene brukt på en C-64, som senere ble oppgradert med diskettstasjon og printer. Og skriveprogram på cartridge. Mamma skrev en hel lærebok i norsk på den i 1986! Senere ble det Amiga 500, 2500, 3000. Når 486 var kommet så jeg på min første Windows/OS-2 PC. Amiga kjørte ringer rundt alt av Apple den gangen, men ble sett på som useriøse pga morsomheter som «Guru meditation». Men fantastisk mye moro! Those were the days!
Action Replay Mk IV….ah minner
Mitt første møte med en PC var i EDB valgfag på ungdomsskolen i 1984. Maskinene vi fikk boltre oss på var av merket Saga. Noen som husker dem? Vi var jo helt grønne, og det tror jeg læreren var også. Etter mye knot og et halvt semester hadde vi klart å tegne et par firkanter. Fikk spart til min egen C64 med kassettspiller i 1988, tok en evighet å laste inn spillene.
Amiga 500. Genial maskin, med skikkelig undergrunnsstemning pga. cracking og introer. Å gå over til PC var som «the dark ages» helt til jeg fikk meg en MacBook Pro!! Linux er blitt veldig bra også, men Windows suger fortsatt kraftig!!
Min første maskin var en Spectravideo 328. Den ble faktisk utvidet med diskettstasjon (5.25») og kunne dermed i tillegg til BASIC også kjøre CP/M.
Etter hvert kom det en Commodore 64 i hus også.
Those were the days…
Amiga 500!
Husker enda hvor genial Red Sector Mega Demo fra 1989 var.
Og så hadde vi SoundTracker/NoiseTracker og hele musikk- og demoscenen..
Det var alltid stor stas å få tak i et nytt spill, alt var piratkopiert og vanskelig å få ta i uten de mulighetene internett gir oss idag.
Amstrad PCW 512 alt i et maskin med skriverog to diskettstasjoner for skriving i 1986. Deretter en Mac Plus og en harddisk på hele 20MB, kjøpt for 20.000,- brukt i 1987.
Importerte en ZX Spectrum 48k i 83. Ble kjøpt hos Cambridge Computer Store.
Den ligger i en skuff her sammen med joystick og en røys med kassetter. Skal bli spennende å ta den fram en gang og se om jeg får det til å virke….
Ingen med Commodore PET? Har den fortsatt ståendes på gutterommet. Er en CBM 3000. Mener den har hele 16 KB RAM og to grønnfarger på en 9″ skjerm. Og selvsagt med en dobbelt 5,25″ diskettstasjon. Kostet vel en 30.000 rundt 1980-82. Og fungerer den dag i dag til Space Invaders, Tanks, Othello, Convoy osv. Så mens andre forsøker å imponere nerder med det nyeste av det nye, trenger jeg bare å «namedroppe» Commodore PET. Som sist ble brukt i juleferien. 🙂
Startet relativt tidlig tror jeg med en Oric 1 i 1982 og var heeelt nerd i noen år, gikk kveldskurs på videregående og var helt oppslukt. Brukte flere uker på å programmere et programm i Basic. Det artige er at jeg faktisk i dag har den «MASKINEN» enda og det som er enda mer skremmende er at jeg tror jeg husker prog. språket etter så mange år… :O Skal koble den opp en dag og se 🙂
Oric 1 var helt værst dengang da (for vanlige folk) og hadde helt utrolige specs som jeg ler høyt av i dag 😛
På skulen hadde dei Tiki 100. Den måtte ha start disketter uansett om den hadde harddisk eller ikkje. Så gjekk eg på folkehøgskule på ei data linje, eller edb, som dei kallte det den gang. Dei hadde 4 stk Scanvest pc (som dei kallte dei i Norge. Dei heitte eigentleg Corona pc. en.wikipedia.org/wiki/Corona_Data_Systems . Eit bilde av den berbare versjonen finn du her: digibarn.com/collections/systems/coronapc/index.html ) Operativsystemet, Ms-dos, måtte lastes inn med disketter (Uansett harddisk eller ei). Dei fire pc-ane var kopla i nettverk med harddisk på 20 mb. på EI maskin, til programvare. Dette opsettet + ein matrise skriver med 40(!) tegn/sek. skrivehastighet, kosta kr.150 000 (1985). Mobilen min (SE c702, kr.3000) er mange gonga kjappare en disse fire tisammen. Det var min spede data start, med det eg lærte på disse maskinene, programmering, filbehandling osv. har vert uvurderleg også på dei moderne pc-ane og mac-ane. 🙂
Den første maskinen jeg husker var en ABC 80 – laget i sverige.
Siden både maskinen og jeg er fra ’78, så er det begrenset hvor mye jeg husker av den…
Vi hadde også Tiki 100 og ZX81, men de brukte jeg heller ikke til så mye spennende.
Den maskinen som virkelig ble brukt av meg og mine brødre, var når vi fikk en Amstrad CPC464 i hus – en konkurent til Comodore 64. Siden vi var tidlig ute med å skaffe oss den, ble det til slutt et lite miljø av familier i bygda som kjøpte denne framfor Comodore 64.
Senere, når denne generasjonen maskinvare begynte å dra på årene, hoppet vi over på pc-kjøret.
Ahh! for en barndom 🙂
Angående det du skriver om at den oppvoksende generasjon går glipp av mye fikling, prøving, feiling og slit, og ergo kanskje ikke opparbeider seg dyp kompetanse, kan jeg kjenne meg igjen i. Men jeg tror nok at de i min foreldregenerasjon som jobbet med data på 60 og 70 tallet, tenkte det samme om de som vaks opp på 80 tallet… 😉
Og de som jobbet med digre mekaniske regnemaskiner ala Charlses Babbage sin difference engine, tenkte sikkert – «Bah! halvledere! så enkelt! Dagens ungdum altså. Slipper så billig unna».
Så jeg tror kjeden av det man mener «fordummer» påfølgende generasjon må se noe slik ut:
Hugd i stein -> papir -> regnestaver -> mekaniske regnemaskiner -> datamaskiner med rør -> transistorer -> integrerte kretser -> operativsystem -> grafiske operativsystem -> internett
Noe som mangler?
Mulig du mangler kuleramme og en papyrusløsning i starten, men ellers er den rimelig dekkende 😀
Min bestefar var ingeniør og aktiv regnestavbruker til sin død tidlig på 1970-tallet.
Nå kom jeg forresten plutselig på at far min hadde med en HP-kalkulator hjem fra jobben som kunne programmeres til å spille månelanding. Stort.
Den første maskinen jeg kjøpte var en Sony Hit Bit MSX. Den hadde innebygd BASIC og jeg mine første programmer på den.Den hadde i tillegg cartridge spor, slik som Nintendoen, så ma kunne kjøpe spill og programmer.
1. Commodore 64. Mest spillemaskin, men litt BASIC også.
2. Tiki 100. Sjakk, Pyton og Turbo Pascal. Det var her programmeringen begynte for alvor.
3. Utallige PCer, 8088, 286, 386, sx, 486, dx2, osv. Mye Turbo Pascal, men også modem og BBS.
Familiens første datamaskin var en Commodore SX-64. Det er en «bærbar» alt-i-ett versjon av Commodore 64 med innebygd diskettstasjon, innebygd skjerm (5″) og avtagbart tastatur.
Brukergrensesnittet på C64 (Commodore BASIC) var langt fra intuitivt. I min omgangskrets skaffet derfor de fleste seg en cartridge som ga enklere tilgang til de vanligste operasjonene (og var nyttig for å lære seg å «hacke» maskinen).
Commodore BASIC var forøvrig utviklet av Microsoft. Den samme rotete tilnærmingen til brukerpresentasjon fortsatte på PC (med Microsoft DOS og senere Windows).
Min egen første datamaskin var en Amiga 500 (etterfulgt av en Amiga 4000). Brukergrensesnittet var en drøm. Raskt, enkelt og intuitivt. Amigaens multitasking («Exec») og brukerrespons («Intuition») flyter fremdeles bedre enn på dagens PC-er og Mac-er.
Amiga OS hadde også en kompakt og enkel struktur som gjorde det mulig å forstå hvordan komponentene hang sammen og hva hver fil gjorde. Dessuten lå sentrale deler i ROM og kunne ikke overskrives ved en feil. Disse egenskapene oppfordret til lek og eksperimentering.
Det tok ti år (1985 til 1995) før Windows fikk en brukeropplevelse som var i nærheten av Amiga. Og Mac OS fikk ikke full multitasking før med OS X i 2001. Disse systemene (samt Unix) er uhyre kompliserte i forhold til Amiga OS. Derfor er trenden i dag å skjule kompleksiteten for brukeren bak et GUI, fremfor å gjøre hele systemet ryddig og forståelig.
Bare dagens iOS-enheter (iPhone/iPad) har klart å gjenskape noe av det morsomme verktøyet Amiga var i sin tid. Men disse enhetene er begrensede «app-konsoller» snarere enn datamaskiner hvor man kan grave seg ned i innmaten. Det fins ingen moderne arvtager for den rollen Amiga hadde i sin tid. En legendarisk plattform!
Atari ST520. Den hadde innebygget MIDI, noe som var avgjørende den gangen. Husker ikke hvilket sequnser software jeg kjørte. (Kan det ha vært Cubase?)
1. Startet med Texas Instruments TI99/4A som selgeren mente var langt bedre (og dyrere enn Vic 20)
2. Deleier i Commodore 64
3. ZX Spectum
4. Amiga 1000
Sideprosjekter som var minst like morsomme:
– Bygde egen Apple II klone med motherboard fra Tyskland og loddebolt. Fikk sommerjobb hos Elektroautomasjon for å reprogrammere PROM og lage norsk tastatur. Jeg fikk en original ROM til mitt eget prosjekt og var smørblid! Ble vel aldri helt ferdig…
– Lånte stadig maskiner (jeg må ha vært veldig kreativ her) Osborne 1, Osborne Junior (CP/M) BBC Mod. B. fra PC sjappene i Oslo.
– Naboen hadde ansvaret for lageret hos Borroughs og ga meg en kassert stormaskin stor som to frysebokser. 5 MB lagring på platelager (kaker) – her måtte jeg frem med Repair manual og tolke HEX kode og bytte deler. Til slutt hadde jeg faktisk en Cobolt maskin som kun bruke 3 KW, bråkte som er gressklipper og blåste sikringer så mor ble gal 🙂
– Borroughs B20 – som lagret alle tastetrykk, så man kunne rekonstruere ved størmbrudd – liknet en PC, men veide 30 kilo.
Så flyttet jeg ut og tok med Amigaen… 🙂
Min første var em MAC se, før jeg fikk tak i en SE-30 med 4 MB ram og 40 mb HD. Liten men klar sort hvir skjerm. Det fineste var imidlertid at de fungerte uten problemer, alltid. Samt at jeg kunne legge inn korte meldinger slik at maskinen sa fra enten om at jeg hadde gjørt noe maskinen ikke godtok, en snutt fra 2001 med stemmen til HAL 9000 som sa: sotty Dave i am afraid i cant do that. Imponerte studiekammerater veldig, noen husker det fremdeles.
En gang MAC, alltid MAC
Min første maskin var en Amiga 500 jeg kjøpte for konfirmasjonspengene jeg fikk i 1992. Jeg programmerte en del i AMOS og ved hjelp av noen tutorials i ulike blader, klarte jeg å skrive en plugin til AMOS i assembler. Lagde litt musikk, animasjon og grafikk også.
Prosjektet for sommeren er å få over alt på PC, slik at det beste kan bli lagt ut på nett, mest for nostalgiens skyld.
Amiga 1000 var forrøverig 25 år i fjor.
Jeg begynte i 1979 med det som var en av Norges første Roclwell Kim-1. En maskinkode maskin med 1kB RAM og en kalkulatorskjerm med åtte felt – fire for addresse og to for verdi. Med den kunne man spille sjakk…
Man måtte lage strømfordyning selv.
Deretter fulgte Sinclair, Vic-20 og C-64… Det var tider, det…
Det var Rockwell….
Første var en Sharp MZ 700 som jeg arva når onkelen min døde. Jeg var vel 6 år. Og fikk den aldrig til og funke.
Men nabogutten hadde en C64. Og etter masse masing fikk jeg en C64 til jul året etter. Med disketstasjon og kassetspiller:) og en haug med spill:)
Etter det ble det en 286, så en 386 lang pause… Konf.penger. Pentium 120. Og etter det har det litt litt og litt.
Begynte med bbs når jeg hadde 386en og 2400 baud modem. Åpna en ny verden.
Kjøpte en brukt A1200 når jeg gikk på VGS for 200 kr. Har den enda. Men bygget ut endel da;)
Espen Bø
Husker enda lukten av nyoppakket C64 og 1541 diskettstasjon,kjøpt tidlig på 80-tallet…..detter enda litt ut når jeg tenker på det….det var STORT. I 85 da alle andre kjøpte biler og syntes jenter var tingen,punget jeg med glede ut 20 lakser og fikk meg en A1000,1084s monitor,2 externe 3.5′ diskstasjon,1mb minneutv.- ++ Er vel safe å si at nerden i meg kom skikkelig ut av skapet da…..Those were the days..
Min første var en Rockwell AIM-65, en maskin egentlig beregnet til teknisk og laboratoriebruk. Tastatur og alt satt på ét kort. Den skrev ut på «kassalapper».
Men den hadde en anstendig Basicdialekt.
Husker alle timene med programmering på min ZX Spectrum, og ikke minst Commodore 64 med ekstern diskettstasjon jeg kjøpte inn for mine konfirmasjonspenger…God minner fra 80-tallet.
Denne «videosnutten» frembringer gode minner fra de dagene:
youtube.com/watch?v=t5_ZiNXsA5c
Jeg lå seint etter de andre, husker alle andre hadde C64 tidlig på 80-tallet. Jeg startet opp med Amiga500 (v1.3), etterhvert med 1 ekstra diskstasjon, 512k ekstra minne, deretter kom jeg over en brukt «Action Replay MK III», da var starten på juksekodinga, hex-hackinga og programmeringa et faktum. Officially nerdified and never looked back.
Min far er oldschool Mac-fan, så den første datamaskinen vi fikk i hus var en Macintosh Performa 6200, i 92 eller 93, da jeg var 5-6 år gammel. I 1999 ble denne byttet ut med en iMac G3. Jeg var imidlertid lite fornøyd med at man ikke kunne spille noe særlig med spill på Mac, og ønsket meg lenge en «vanlig» PC med Windows.
Drømmen ble oppfylt da jeg fikk en Dell Dimension 4500 med Windows XP i konfirmasjonsgave i 2002. Spillingen jeg hadde ventet på ble derimot en bi-geskjeft, da jeg fant det mye morsommere å forstå hvordan maskinvare og programvare fungerte, og dermed også hvorfor det noen ganger ikke fungerte; knapt fem år senere hadde jeg fagbrev som IKT driftsoperatør. 🙂
Slår alle ser det ut som – kjøpte en Commodore PET 2001 høsten 1978! Bare en forhandler i Stavanger solgte dem i Norge (mye oljearbeidere der) betalte over 11000,- og fikk problemer fordi de ikke kunne fakturere til andre enn firma. Det ordnet seg med flyfrakt til Tromsø og jeg fikk en maskin som brukte en innebygd kassettspiller som lagringsmedium. Når jeg slo den på erklærte den stolt: ” COMMODORE PET 2001 – 7168 bytes free ” !!
(Hemmeligheten var at det fantes en ekstra kassettebuffer (på 128 bytes !!!) der man kunne ha små tilleggs-programmer i maskinkode). Det fantes faktisk sjakkprogram…..
[…] Og førte til at dette ganske tilfeldig ble en liten mimrehelg her på NRKbeta. Vi innledet med gamle datamaskiner. Og avslutter nå helgen med mer nostalgi. Fordi det under ryddingen tidligere i dag dukket opp en […]
Min første pc var den avdanka jobbpcen til faren min. Bærebar fra 1988. Eller «bærebar». Ca 10kg tung med svart-rød plasmaskjerm.
IBM P70
Intel 386dx – 20mhz
4mb ram
60 mb harddisk
En Dell med 1 gig ram, haha slo dere alle.
Min første pc var ein 286 med 1mb ram og ega bilde og flate sjenebrett disketter og den kjøpte min far til meg i 1984 . Kjempe morsomt å tenke tilbake på. Etter dette har jeg hatt c84 amiga 500 amiga 2000 atari st 386 486 pentium i ein haug versjoner . Jeg var også med å starta ps data eller per santdtveit data som er hele navnet i ein garasje på hausland fevik i grimstad kommune austagder . så den tiden var veldig morsom. Lærte veldig mye.
Jeg startet med ZX81, videre til Spectrum 48k, så til MSX (Spectravideo 728) MSX’en var et stort sprang videre for meg fordi tastaturet var mye bedre, minnet større og grafikken bedre. Fikk også senere Commodore 64, Atari ST, Amiga 500/1200 Min første PC var en Copam 286 12Mhz, 20mb Harddisk og VGA skjerm.
Jeg har fortsatt alle datamaskinene jeg noengang har eid, masser av spill og programmer som jeg av og til tar fram og viser til barna.
Idag er det Linux som gjelder for meg
Hei 🙂
Det var artig å lese om folkens første datamaskin. Min første datamaskin var en Norsk Data maskin med MS Windows og 40 MB HD og 8MHz prosessor. Den hadde en turboknapp med 12,5 MHz effekt. Den kjøpte jeg av en Norsk Data ansatt som hadde fått tilbud men ville ikke betale 2 månedslønn for det. Det kostet meg alle penger jeg hadde spart og det var verdt det :-))
Jeg har også hatt PC’er med Turbo-knapp. Hva var greia med det egentlig? Var det slik at man kunne skru ned farten om man syntes det gikk for fort?
Poenget var at gamle spill ofte brukte treighet i prosessoren til å «time» spillene sine. Altså at hvis det skulle ta åtte sekunder før noe skjedde så ga man prosessoren en oppgave det tok åtte sekunder å løse. Dette gikk selvsagt skeis når det kom moderne maskiner som løste dette på 4, så derfor kunne man skru av «turboen» for å spille dem. For å spille en del ekstra gamle spill må man i dag gi prosessorene enorme regneoppgaver som gjør at den fungerer på 386 nivå.
Som en kuriositet så har min nye laptop faktisk turboknapp! Denne klokker opp prosessoren så det blir mer fart på bekostning av mindre batteri og mer varme… Funker helt fint det.
Aaaah. NÅ HUSKER JEG! Jeg har også spilt spill med turboen på en gang. Helt forferdelig! Takk for forklaring.
Naboen hadde en Atari 800XL. Ladinga på tape var tortur, men ofte veldig verd ventinga (hvis det virka). Bruce Lee, Blue Max og Mr. Do er navn jeg kommer på i farten. Hjemme kom i ikke i gang før fadern kjøpte en 486 med 80 MB harddisk, merket tror jeg var «Brick». Husker enda DOS kommandoene for å kopiere, komprimere og legge inn spill.
«A:\CIV>copy *.* c:\spill\civ»
Civilization og Prince of persia, har ikke ord!
Oric-1 her. Hadde toppmodellen med 48 KB RAM. Husker den hadde innebygde lyder.
10 zap
20 wait 50
30 goto 10
+ _mange_ varianter av denne.
Mimre, mimre…