nrk.no

Jakten på det perfekte kamera – Fujifilm X100 og Sony NEX5

Kategori: Foto


De siste årene har jeg blitt bortskjemt. Av de gode bildene som kommer ut av mitt speilreflekskamera. Det har ført til at fotograferingen min har blitt polarisert. Veldig enten-eller. Enten skikkelig fotografering med speilrefleks eller lett knipsing med kamera i mobiltelefonen.

Bilde: mobilkamera, kompakt, speilrefleks eller noe midt mellom?

Siden høsten 2008 har mitt faste redskap for fotografering og videoopptak vært en Canon 5D Mark II. Et kamera som jeg er svært fornøyd med. Skulle jeg kjøpt meg et nytt speilreflekskamera i dag ville jeg valgt det samme. Selv om det med sine over to år siden lansering er ganske gammelt for å være digitalkamera.

Det har vært min faste følgesvenn både høyt og lavt, varmt og kaldt og på kryss og tvers i verden. I de fleste sammenhenger er dette det perfekte kamera for meg.

Men noen ganger er det litt stort. På enkelte turer hadde det vært veldig fint med et litt mindre og lettere kamera. Men det meste jeg har prøvd av kompaktkamera blir såpass dårlig sammenlignet med min store speilrefleks at jeg da like godt kan klare meg med mobiltelefonen.

Hvem er best?I bildet over ser dere 5D Mark II til venstre. Sammen med Fuji X100, Sony NEX 5 og det absolutt gode, men mer tradisjonelle kompaktkameraet Canon SX230HS.

Problemet med de fleste tradisjonelle kompaktkamera er at selve billedbrikken er for liten. Men jeg er sikker på at en eller annen produsent kommer til å lage et lite kamera med stor billedbrikke og god optikk. Leica har sin X1, men pris og testresultater har ikke overbevist meg. Jeg har fulgt med på Micro Four thirds og spesielt Olympus PEN og Panasonics GF-serie. Men de har ikke overbevist nok de heller. Og Leica M9? Gjerne, men kamerahus og et godt objektiv kommer på ca kr. 80 000,-

Den siste tiden har jeg testet en Sony NEX 5. Et lite og lett kamerahus med stor billedbrikke og utskiftbar optikk. Det ble lansert i mai i fjor og hevder seg fremdeles veldig bra.

Men som et lite tilleggskamera er det bare interessant med et lite fast objektiv. Og da lider NEX 5 under det faktum at Sony har valgt å la det første og så langt eneste faste objektivet være et ikke spesielt bra pannekakeobjektiv på 16 mm med blender 2,8. Rett og slett et særdeles uspennende objektiv med dårlig nærgrense, middels lysstyrke og lite imponerende skarphet.

Nykommeren

De siste to ukene har jeg testet en utfordrer. Under den store messen Photokina i fjor var det et uventet kamera fra Fujifilm som fikk mest oppmerksomhet. Canon, Nikon og Sony ble stående i skyggen da X100 ble vist for første gang.

Et kamera med stor billedbrikke, tydelige manuelle innstillingshjul, skarp optikk og en banebrytende søker. Alt sammen pakket inn i et relativt lite og retrodesignet kamerahus.

Forventningene var høye da de første modellene ble tilgjengelige. Og kvalitetsmessig innfrir kamera med god margin. De to viktigste komponentene i et kamera er billedbrikken og optikken. Og der imponerer X100. Selve brikken har samme størrelse som de fleste speilreflekskamera. Og den har en lysfølsomhet som er den beste DXO Mark har målt for noe kamera i denne klassen. Når du kombinerer det med en fast optikk som er sylskarp og slipper gjennom mye lys er det duket for gode bilder.

Kamera er solid bygget. Og det er både raskt og effektivt å kunne stille blender, lukker og eksponeringsjustering med egne hjul.

Men det er ikke så lite at det får plass i skjortelommen. Det har ikke zoom. Og du kan ikke bytte objektivet slik du kan på speilreflekskamera. Dessuten er ikke rundt ti tusen kroner spesielt billig heller. Kan dette måle seg mot for eksempel Sony NEX5 som har samme brikkestørrelse, utskiftbar optikk og koster ca. halvparten? Eller hva med et toppmoderne kompaktkamera som får plass i skjortelommen, har 14 ganger zoom, høyere oppløsning på videoopptak og innebygget GPS? Sistnevnte til ca. en fjerdedel av prisen.

For oss som fotograferer veldig mye er det ikke bare enkelt å velge kamera. Vi kan lese de tekniske spesifikasjonene, stirre på skarphetskurver og lese tester til øyet blir stort og vått. Men fotografering handler om mer enn teknisk kvalitet. Det handler også om brukervennlighet og hastighet. Og sist men ikke minst det veldig udefinerbare begrepet følelse. En personlig greie som alle har. Og som gjør at vi liker forskjellige typer utstyr. Noe føles riktig og annet føles feil. Uten at du vet nøyaktig hvorfor.

Så la oss begynne med det enkle. Det tekniske.

Jeg knipset noen testbilder. JPG rett ut av kamera. Først av en utsikt jeg kjenner godt:

Og for at det skal være lettere å se kvalitetsforskjellene har jeg hentet ut forstørrelser midt i bildet.

(X100, ISO 200)

(NEX 5, ISO 200)

Mye mindre kamera, mye mindre billedbrikke og mye lavere pris. Men spennende å ha med selv om dette kameraet er i en helt annen klasse. Det klarer seg faktisk veldig bra på laveste ISO. Canon SX230HS:
(SX230HS, ISO 100)

De store forskjellene ser vi ikke før vi presser ISO-verdien opp for å sjekke hvordan kameraene klarer seg i dårlig lys.

(X100, ISO 3200)

(NEX 5, ISO 3200)

SX230HS, ISO 3200)

Her faller kompaktkameraet gjennom. Og det er ikke så rart. Det har mye mindre billedbrikke, et kraftig zommobjektiv og ligger i en mye lavere prisklasse. X100 og NEX stopper ikke ved ISO 3200. La oss teste toppverdien, ISO 12800:

(X100, ISO 12800)

(NEX 5, ISO 12800)

Ikke så ille. Men det kan virke som om DXO Mark har rett når de måler lysfølsomheten på X100 til et solid hakk bedre enn NEX 5. Bildene er tatt ute i ganske godt lys. Med blender 5,6 på begge kameraene. La oss ta en titt dersom vi stiller oss opp i dårlig lys innendørs.

(X100, ISO 12800)

(NEX 5, ISO 12800)

Og som referanse. Canon 5D Mark II, ISO 12800:
(5D2, ISO 12800)

Og her er det på sin plass å skyte inn at både Sonys og Canons ingeniører burde tatt et kurs i hvitbalanse hos Fujifilm. Alle bildene er skutt på autohvitbalanse. Det er et blåstikk i bildet fra X100, men det er mye bedre en de oransje bildene fra de to andre kameraene. Og jada, jeg vet at proffene sier at vi ikke skal bruke autohvitbalanse. Realiteten er likevel at de fleste vanlige forbrukere aldri kommer til å gidde å stille hvitbalansen manuelt for alle bilder.

Så utsnitt av de samme bildene:
(X100, ISO 12800)

(NEX 5, ISO 12800)

(5D2, ISO 12800)

Lysfølsomhet, konklusjon

Fujifilm X100 imponerer i dårlig lys. Ingen tvil om det. Men autofokusen henger ikke helt med. Den sliter når det er lite lys. Da fyrer kamera opp et lite autofokushjelpelys. Men selv med hjelpelyset kan fokusen dra hele runden fra maks til min et par ganger før den treffer. Jeg oppfatter autofokusen på Sony NEX og på det lille kompaktkameraet jeg hadde med, Canon SX230HS som bedre og raskere.

Og manuell fokus på Fuji X100 er en vits. Fysisk har objektivet en fin ring å skru på. Med godt grep og riktig motstand. Men justeringen oppfatter jeg som fullstendig feil uansett hvordan jeg (bokstavelig talt) vrir og vender på fokushjulet. Og hjelpen du får til fokusvurdering på skjerm og i søker er heller ikke spesielt bra. Etter en tid med kamera lærer du litt om hvor det er best å prøve å sette fokus og hvilke visuelle kjennetegn som er enkelt for autofokusen å justere etter, men generelt kunne fokus vært løst bedre på X100. Både automatisk fokus og manuell fokus.

Jakten på uskarpheten

Men det er flere grunner til at jeg leter etter noe som ligger mellom mobilkamera og en stor speilrefleks. Det er et ønske om å få elementer i bildet til å ikke være skarpt. Fotografering handler ofte om å eliminere. Fjerne elementer for å få fokus på det som er det viktigste i bildet. Et av virkemidlene til denslags er noe som kalles dybdeskarphet. Et begrep som nesten forsvinner helt i mobilkamera og kompaktkamera med veldig liten billedbrikke.

Det handler om å få hovedmotivet i fokus og bakgrunnen ut av fokus. Bakgrunnsuskarphet avgjøres av brennvidde på objektivet, blenderåpning og størrelsen på billedbrikken. Og dersom sistnevnte er svært liten er det vanskelig å få bakgrunnen uskarp uansett hva du gjør med blender og brennvidde.

Når jeg for eksempel tar et bilde av påskeliljer er det påskeliljene jeg vil ha i fokus og ikke både påskeliljene og skogen bak.

Dette er det jeg har blitt vant til med fullformatbrikken i min Canon 5D Mark II:

Når jeg så går på en smell og bare tar med meg mobiltelefonen ender jeg med dette:

Med et tradisjonelt kompaktkamera blir det litt bedre, men rent optisk er det vanskelig å få skikkelig bakgrunnsuskarphet med de små billedbrikkene som de fleste kompaktkamera er utstyrt med:

For slike bilder blir det tydelig at for eksempel Sony NEX 5 har større brikke og kan gi bedre bakgrunnsuskarphet.

På NEX 5 hadde jeg den tidligere omtalte 16 mm f2,8. På Fuji X100 står det et objektiv på 23mm med f2. Noe som gir enda litt bedre bakgrunnsuskarphet:

Og siden jeg nå har tatt meg bryet med å ta omtrent samme bilde med flere kamera kan vi jo sammenligne X100 med sin APS-C-brikke og 5D Mark II med sin fullformatbrikke. På tilsvarende brennvide og blender 4 begge to (merk at denne sammenligningen ikke er vitenskapelig. På 5D Mark II brukte jeg et zoomobjektiv, så brennvidden er bare ca. 35mm (som tilsvarer de 23mm X100 har), og begge bildene ble tatt håndholdt, så utsnittene er ikke helt identiske):

(5D Mark II, f4)

(X100, F4)

Likevel ser man tydelig at på ca. samme brennvidde med nøyaktig samme blenderåpning gir fullformatbrikken enda finere bakgrunnsuskarphet.

Og før vi slipper påskeliljene tar vi en liten tur tilbake til kompaktkameraet. Det har liten brikke, men et kraftig zoomobjektiv. Ved å gå litt lenger vekk og zoome litt inn kan du få hovedmotivet litt bedre fremhevet. Selv med veldig liten billedbrikke i kamera:

Men hva med selve bruken av kameraene? En ting er å sette dem opp i kontrollerte omgivelser og knipse litt. Men ute i den virkelige verden? Med snø, kulde, fuktighet, varme og støv?

Praktisk bruk: Sony NEX 5


Sony NEX 5 er lite men solid bygget. Med 16mm f2,8 veier det 362 gram så for min del oppfyller det kravet om å være mindre og lettere enn min 5D Mark II som veier ganske nøyaktig 1 682 gram med objektivet jeg bruker mest, 24-105 f4 L IS.

NEX med 16mm går glatt ned i lommen på en frakk eller litt skikkelig jakke. Men vil ikke ta seg bra ut i innerlommen på en dress. Problemet er bare at 16 millimeteren til Sony som nevnt er et usedvanlig kjipt stykke glass. Akkurat så kjipt at en tur ut med NEX5 og det objektivet ble lite inspirerende hver gang. Så jeg endte med å stort sett benytte standardobjektivet til NEX, en 18-55 f3,5-5,6. Da blir vekten 496 gram og kamera er ikke lenger spesielt komfortabelt å putte i lommen.

Men det blir likevel et lite og lett kamera som leverer en kvalitet langt over de aller fleste kompaktkamera. Ved hjelp av en overgang kan du bruke optikk fra Sonys Alpha-system til NEX. I tillegg finnes det andre overganger slik at du kan bruke Nikon, Olympus, Canon og annen optikk. Men da med manuell blender og fokus.

Kameraet er litt tregt når du slår det på men oppfører seg raskt og responsivt ellers. Menysystemet er litt forvirrende men så vidt jeg har skjønt var dette ikke bare forvirrende men bortimot ubrukelig da kamera var nytt. Det jeg har brukt har nyere firmware og er ikke så ille. Bare litt irriterende. En del funksjoner som du bruker mye er litt vel mange tastetrykk unna.

Eksemplaret som jeg har lånt har oppført seg svært bra både i sprengkulde på fjellet og i knallsol ved havet. Selv etter lengre tid i haugevis av minusgrader knipser kameraet videre. Men batteriet varer ikke spesielt lenge. Enten det er varmt eller kaldt. Så dette er et kamera som foretrekker at du har et ekstra batteri i lommen. Og skjermen samler fettmerker og har en tendens til å få noen flekker som gjør at den kan bli vanskelig å se ute i knallsol. Jeg savner fort en søker å legge øyet til når jeg er ute.

I jungelen av funksjonalitet fant jeg panoramafunksjonen svært bra. Samt full HD video med stereolyd og ganske avansert automatikk som takler mange forskjellige opptakssituasjoner.

Om Sony hadde laget en skarp og flat 23 mm med blender 2 eller 1,8 til dette kameraet hadde det blitt aktuelt som et ekstrakamera, men nå lider det for min del under mangel på skikkelig god optikk som er så liten og lett at ikke poenget med det nydelige lille kamerahuset forsvinner helt.

Ellers finner dere mer info om Sony NEX 5 her:
DPreview.com – Gir Sony NEX 5 «Silver Award»
dinside.no testet NEX 5

Praktisk bruk: Fujifilm X100


Jeg har aldri eid eller brukt en gammel Leica. Men kanskje min fars gamle Voigtländer satte sine spor. For jeg liker retrodesignet på Fujifilm X100.

Når du får kamera i hånden er det akkurat så solid og skikkelig som du hadde håpet på. Det gir umiddelbart inntrykk av kvalitet.

I utgangspunktet føles det lite fleksibelt med et kamera som bare har et fastmontert objektiv uten zoom. Men objektivet er så skarpt og lyssterkt at du fort blir glad i det. Du løser begrensningen enkelt på en måte som ville gjort enhver fotolærer stolt: gå nærmere i stedet for å zoome inn og ta flere bilder i stedet for å zoome ut.

X100 har en banebrytende søker som veksler mellom to modus:
1. La deg se rett gjennom men med ekstra info lagt halvgjennomsiktig på bildet
2. Full elektronisk søker som viser nøyaktig det som når billedbrikken

I tillegg har du en høyoppløselig skjerm å se på. Søkeren fungerer bra og jeg merker at den gir X100 en stor fordel sammenlignet med andre kompaktkamera og eventuelt mobiltelefonen.

Lysfølsomheten kombinert med laveste blender 2 gjør at du kan knipse håndholdt i temmelig mørke omgivelser.

De manuelle hjulene for å stille lukkertid, blender og eksponeringsjustering fungerer veldig bra. De er solide og riktig plassert. Knappene og hjulet bakpå kamera er derimot for små og av lav kvalitet. Dette blir ekstra irriterende siden resten av det rent fysiske ved dette kameraet er så bra.

Men det absolutt mest irriterende ved Fujifilm X100 er menysystemet. Her virker det som om Fujifilms interaksjonsdesignere har tatt alle funksjonene de trenger og bevisst kastet dem tilfeldig utover i menyene. Så har de toppet dette med å sørge for at de fleste funksjonene du setter blir glemt om du stiller en ny. Slå på makro og bytt fra automatisk til manuell blender, så slår makroen seg av igjen…

Og ikke nok med det. De har puttet inn noen andre veldig irriterende funksjoner. For eksempel er ISO-verdien du setter knyttet mot programfunksjonen. Med andre ord: du setter kameraet i programmodus og stiller inn ISO 1600. Knipser noen bilder og bytter så til blenderprioritet. Etter å ha byttet setter du iso til 200 fordi du har gått ut i solen. Så mens du er ute bytter du fra blenderprioritet til program. Da hopper ISO-verdien tilbake til 1600… Veldig, veldig, veldig irriterende.

Heldigvis kan slikt fikses med programvareoppdateringer. Og det håper jeg virkelig Fujifilm kommer med. X100 er et kamera jeg liker svært godt. På tross av noen meget irriterende interaksjonsvalg. Kombinasjonen billedbrikke og objektiv gir så gode bilder at det blir en fryd å bruke likevel.

Denne vanskelige og udefinerbare atributten «følelse» får høy poengsum med X100. Kameraet er inspirerende. Du får lyst til å ta det med deg. Du får lyst til å knipse. Og resultatet blir ofte bedre enn du hadde trodd.

Det blir kjipt å levere det tilbake, men samtidig tenker jeg at neste generasjon X100 kanskje blir det perfekte tilleggskamera. Kjære Fujifilm: fiks menysystemet, gi kameraet litt bedre videofunksjon og gjør det litt mindre.

Da kan dere toppe det bemerkelsesverdige X100 med et bortimot legendarisk X200…

Les mer om Fujifilm X100 her:
Test hos the Photography Blog
Test hos akam.no

Konklusjon

Jeg kommer nok til å fortsette å slepe med meg min store speilrefleks når jeg skal ta skikkelige bilder. Men X100 ga mersmak og jeg håper at flere produsenter legger merke til dette kameraet og sporenstreks begynner å lage utfordrere. Fujifilm er inne på noe. Og jeg liker Sony NEX 5. Litt finpuss av brukergrensesnittet og noen små, skarpe og lyssterke objektiv så er dette et nydelig kamera det også.

Dagens kompaktkamerakrig som virker som den bare handler om megapixler og antall ganger zoom leverandøren har på objektivet er ikke bra for de gode bildene. Så jeg avslutter det hele med et bilde jeg tok for 12 år siden med min Olympus XA. Et lite kamera med det som var utgangspunktet for dagens fullformatbrikker. Nemlig den fysiske greien som kalles 35 mm film. Kameraet gikk fint ned i lommen, hadde et fast objektiv på 35 mm med blender 2,8 og ga fin bakgrunnsuskarphet.

Jeg tar all verdens forbehold når det gjelder den tekniske kvaliteten på dette bildet. Det er scannet fra et negativ og behandlet med utstyr fra ca 1999. Jeg vil ikke på noen måte tilbake til analog fotografering. Jeg digger hastigheten og kvaliteten på skikkelige digitale kamera.

Men det visuelle uttrykket og måten min gamle XA fanget lyset er noe som ingen så små kamera klarer i dag. Kanskje Fujifilm X100 kan inspirere Olympus til å lage en Olympus D-XA? Eller at Canon kunne laget en S95 med mye større brikke og bare et fast objektiv? Eller Nikon gjort det samme med P300? Eller at Fujifilm X200 blir mindre og får et operativsystem som ikke er så irriterende?

Jeg er sikker på at det perfekte ekstrakamera snart er her. Intil da går Fujifilm X100 av med seieren som beste alternativ når speilrefleksen blir for stor.

34 kommentarer

  1. Flott artikkel, og Fujifilm X100 er overraskende bra på egenskaper. Fordi også jeg har Canon 5D MK II (uten at talentet gjør meg fortjent til det) sitter jeg på gjerdet litt til. I mellomtiden vil jeg «beinpresse» Nokias N8 mobiltelefon som jeg mener banker ALT annet jeg har sett av «telefon som fotoapparat». Ulempen heter «fortsatte begrensinger» og det mest håpløse menysystemet en mobiltelefon kan ha i 2011.

    Svar på denne kommentaren

  2. Kevin Brubeck Unhammer

    Spennande saker 🙂

    Apropos den Olympusen: Kjærasten min kjøpte just eit gammalt Зени́т-е (dvs. Zenit-E, gammalt analogt kamera frå Sovjet, liknar litt på X100-en) for ca. 300kr på ebay. Blendaren går ned til 2.0 trur eg. Det tek fantastisk fine bilete, men har ein tendens til å eta opp filmrullar 🙂 (Ho bruker innimellom Canon 7D-en som lysmålar, for å stilla lukkartid, men søkaren på Zeniten er til gjengjeld mykje betre til å visa kva som kjem i fokus.)

    Svar på denne kommentaren

  3. Interessant! Jeg leter etter et kompaktkamera til å ha med seg steder hvor speilrefleksen ikke alltid er praktisk. Hittil har jeg ikke funnet noe særlig godt alternativ; som du skriver blir stort sett bildene såpass dårlige i forhold til SLR at man heller like greit kan bruke mobiltelefonen eller lignende. Etter å ha fått ordentlig blitz innser jeg også at livet uten er nokså mørkt og dystert.

    Når det er sagt, virker X100 å være et virkelig bra kamera for størrelsen. Det er godt å se at noen produsenter ikke bare higer etter megapixler (noe som sikkert er lett å selge inn til den jevne forbruker), men også bildekvalitet (noe som kanskje er vanskeligere å forklare til den jevne forbruker).

    Det beste kameraet er uansett det man har med seg. Hvilket kamera en har med seg kommer igjen an på hvor dedikert man er: det er vel neppe alle som drar med seg speilrefleks pluss tre ekstra linser på den lengste fjellturen. (Men, vi finnes!)

    Svar på denne kommentaren

  4. Jeg har også sett etter et alternativ til speilrefleksen, jeg har da sett litt på canon powershot g12, er det noe å satse på?

    Ellers har jeg et ønske om å skaffe meg canon 5D mark II, men jeg mener jeg har lest et sted at det snart skal komme 5D mark III, vet du noe om det?

    Svar på denne kommentaren

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Maria)

      Det har gått rykter om 5D Mark III lenge, men ting kan tyde på at noe dukker opp i høst. Likevel: rykter er rykter.

      PowerShot G12 er i følge testene et veldig bra kamera, men jeg ville heller kjøpt en PowerShot S95. Det er mye mindre og lettere, men har nesten samme billedkvalitet.

    • Morten Olsen (svar til Eirik Solheim)

      Har selv testet G12 og S95. Endte opp med S95’en og er veldig fornøyd med deg. MYE MER håndterlig og bedre blenderåpning enn G12.

      Blitzsko og optisk søker klarer jeg fint uten.

      S95 anbefales!

    • Peder N. H. (svar til Aksel)

      Olympus xz-1 ville nok vært valget mitt hvis det kom til et kamera i den størrelsen med f1.8 på vidvinkel og f2.5 på tele. Har man også muligheten til å montere elektronisk søker eller blitz ved behov

  5. Hva med M8? Du peker på Leica M9 som et fint, men urealistisk dyrt alternativ i denne sammenhengen, men hva med et brukt M8? Et sånt med Zeiss/Voitlander kan fås for 17-18 tusen – ikke billig og ikke best på støy, men da har man jo et lite systemkamera som man kan bytte optikk på også. Dessuten er selv den litt rimeligere optikken til Leica M fantastisk bra.

    Svar på denne kommentaren

  6. Fujifilm x100 er langt fra det første kamera fra den produsenten med fokus på lysfølsomhet. Spørsmålet er hvor vidt markedet bryr seg. Folk flest vil ikke ha gode og enkle kameraer, men noe som dekker deres behov for ord og utrykk som høres fint ut. Super CCD er en av teknologiene de har prøvd seg på i noen år: en.wikipedia.org/wiki/Super_CCD

    Kona reiste rundt i store deler av verden med et Fujifilm FinePix S6500fd i veska. Det var et relativt billig kamera som hun kjøpte pga det virket enkelt å bruke. Det viste seg å være et veldig enkelt kamera å ta helt greie bilder med. Lysfølsomheten var den viktigste grunnen til dette. Senere kamerakjøp har gitt langt dårligere bilder med automatiske innstillinger under normale forhold som gjerne er innendørs, om kvelden, osv. en.wikipedia.org/wiki/FinePix_S6500fd

    Fujifilm F30 var et tilsvarende kamera, men mer lommevennlig. F30 ble populært til dykking. Mange dykkere bruker varianter av dette kamerat i dag pga det er enkelt, lite, og håndterer relativt dårlig lys. Fungerer helt greit til dykking i tropene. en.wikipedia.org/wiki/Fujifilm_FinePix_F-series

    Synd at konkurrentene nå 5 år etter tilsynelatende fortsatt ikke bryr seg noe videre om enkel fotografering under dårlige lysforhold.

    Selv går jeg og venter på en lommeenhet som dekker mine behov for utendørsbruk: tåler vær, lommevennlig, HD video, og ikke minst enkel bruk under dårlige lysforhold. Også fordel om den vekker lite oppmerksomhet i undertrykkende regimer og av kriminelle. Gjerne litt kjedelig, halvstygt, og funksjonelt!

    Innen IT-bransjen ser man de samme problemene. Det er få som spør etter funksjonalitet som gir mening. De skal ha dekket sine behov for å vise naboen hva slags moteord de har lært. Selv de profesjonelle innen IT er svært sjelden dyktige innkjøpere. Tipper dette er mye likt innen fotografi.

    Svar på denne kommentaren

  7. Takk for interessant artikkel. Mitt andre-kamera skulle oppfylle to krav jeg ikke kan få oppfyllt med mitt speilrefleks:

    1) Passe i skjortelomma/dressjakka
    2) Ta bilder i/under vann

    Bildekvaliteten må nødvendigvis bli litt dårligere enn speilrefleks, men jeg kjøpte meg nettopp Canon PowerShot S95 og undervannshus WP-DC38. Lyssterkt objektiv (faktisk bedre enn G12) og akseptabel bildekvalitet – dette fungerer bra for meg!

    Svar på denne kommentaren

  8. Vegard Storstad

    Følelsen du såvidt er inne på i artikkelen snakket rett hjem for min del.
    Å holde Fujifilm X100, kjenne på materialene, se detaljene i utførelsen på hardware var mildt sagt pirrende.

    Det eneste hindret mellom kameraet og meg er 10 laken. Full peak på design-o-meteret, utfra mine 3 effektive minutters sikling i kroken over instrumentet.

    Svar på denne kommentaren

  9. Jørgen Bjerke

    Du sier du har litt dårlig erfaring med Panasonic sin GF-serie. Men har du sett på den nye Lumix GH2? Micro Four Third. Det er lite og lett, og kan skifte ut optikken. Har googlet endel på dette kameraet og det får overmåte mye skryt. Særlig på videoopptak. Den kan f.eks. ta 1920x1080i50 eller 1280x720p50 som er så sylskarpe at man skulle tro det var satt sammen av en haug med jpg-stills. dpreview.com har testet kameraet og vimeo.com har endel eksempler på videoer. Vurderer sterkt å kjøpe meg dette kameraet som en erstatning for både mitt Pentax K10D speilrefleks og Canon XH-A1 videoekamera. Eneste dumme er batterikapasiteten.

    Svar på denne kommentaren

    • Jan-Tore Berghei (svar til Jørgen Bjerke)

      Jeg kjøpte meg et Lumix GH2 for en drøy måned eller to siden, og så langt må jeg si at jeg er storfornøyd. Den mest attraktive funksjonen som solgte kameraet for meg var at den kunne ta opp HD-video med autofokus, og at det finnes ekstrautstyr som 3D-objektiv og ekstern mikrofon. Dette gjør det til litt mer enn bare et fotoapparat. Det er også godt å se at micro four-thirds ser ut til å være i vinden, med stadig flere objektiver på markedet.

      Lumix-serien har lenge vært en godt skjult hemmelighet for meg; jeg har hatt en Lumix FZ7 i en årrekke nå (den var langt billigere enn GH2 og som hadde fastmontert Leica-objektiv, men fungerte godt i de aller fleste sammenhenger)

      GH2-en er fullt på høyde med adskillig dyrere og større speilreflekser, men kan dessverre ikke måle seg på batterikapasitet. Dette var jeg fullt klar over på forhånd, så jeg gikk til innkjøp av et ekstrabatteri som jeg alltid har oppladet og klart i fotosekken. Det er særlig LCD-skjermen som bruker batteri, og det tappes spesielt fort i den norske vinterkulda.

      Jeg har slengt opp noen testbilder på tumblr, og regner med at jeg gjenoppliver meg selv på Flickr nå som et anstendig kamera er i hus igjen.

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Jørgen Bjerke)

      «Har ikke overbevist» er ikke det samme som dårlig erfaring. MFT er særdeles interessant selv om brikken er mindre enn APS-C. Og det begynner å komme en del spennende optikk. Ikke minst ryktene om Olympus og deres «premium primes». Med en oppdatering av brikkene og trenden mot enda mindre MFT-kamera og rykter om nye primes seiler de opp som seriøse alternativ.

      Og som det blir nevnt: noen av dem leverer klokkerent på video også.

      Men artikkelen her handler om de to som er best i klassen på brikkestørrelse og dårlig lys akkurat nå.

  10. Tusen takk for fin artikkel. Fujifilmkameraet frister.

    Men når du sammenligner dybdeskarphet på 23mm Fuji, og Canon på 35mm så tror jeg at bl 2.8 på 23mm (diameter 8,2mm) vil ligne mer på bl 4 på 35mm (diameter 8,7mm)

    Svar på denne kommentaren

  11. Siglinde Kraus

    Jeg er født i nærheten av fabrikken hvor Leica kamera produseres i Tyskland. De meste deler blir produsert in håndarbeit. Det finnes ingen annen som har denne kvaliteten. Profifotografer i hele verden svermer for denne typen. Kvaliteten har sin pris. Det er typisk norsk, vil tjene masse penger men kjøpe billigvarer sammen er det med matvarer i Norge. Minde utvalg og ofte dårlig kvalitet spesielt på grønnsaker, kjøttvarer og øst.

    Svar på denne kommentaren

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Siglinde Kraus)

      Det er NYDELIG at det finnes firma som Leica som fremdeles leverer kompromissløs kvalitet. Men for meg er M9 desverre utenfor rekkevidde en god stund enda…

  12. Synes vel at i det minste for entusiaster at baade Ricoh og Sigma maa med i betraktningen om man virkelig er ute etter aa sammenligne de beste kompaktkameraene mht kamerastoerrelse/sensorstoerrelse/linsekvalitet/kamerahuskvalitet?

    Svar på denne kommentaren

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Anders)

      Flervalg, Anders, Kim: Ja, Sigma og deres Foveon-brikke er spennende. Gleder meg til neste versjon i DP-serien. Og GR III er også spennede. Kunne ikke ta med ALLE i denne artikkelen men burde nevnt disse i innledningen med alternativene.

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Vidar Nordli-Mathisen)

      De aller fleste kompaktkamera er langt bedre enn telefonen. Men for mange av dem er ikke forskjellen stor nok til at jeg vil ta med meg en ekstra dings og ofre bekvemmeligheten ved å ha publiseringsmulighet og editeringsmulighet innebygget slik telefonen har.

      Akkurat når det gjelder S95 så er den blant de beste i klassen og overlegen de fleste standard kompaktkamera. Og for å være så lite har det faktisk brukbar størrelse på brikken også.

      Så for min del er min neste test S95 + EyeFi. For å få bedre kvalitet enn telefonen men likevel rask publiseringsmulighet.

      Og bildet du linker til? Blant de mange nydelige du har tatt med S95. 🙂

  13. Meget interessant artikkel!

    Men: Er virkelig lysforholdene de samme under «bamse med blyant»-testen? Det kan se ut som sola eller en annen lyskilde er til stede på x100-bildet (se skygger på veggen). Det kan jo forklare forskjellen i hvitbalanse, som jo var ganske dramatisk. Du skriver at blender var 5.6 for alle bildene. Hva var lukkertidene her?

    Svar på denne kommentaren

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Jo)

      Kan ikke annet enn å digge NRKbetas lesere. 🙂 Du har nemlig helt rett. Jeg flyttet hodet litt så lysforholdene er litt forskjellige. Men ikke veldig. Og jeg opplevde generelt hvitbalansen på X100 som veldig bra. Innstillinger:

      5D 1/40 F4
      NEX5 1/50 F4.5
      X100 1/60 f2

  14. Flott artikkel. Jeg har lenge sittet resignert på gjerdet og nøyet meg med billige pekogskyt-kamera i digitalklassen. Selv om digitalt bare blir bedre og bedre, er analog filmkvalitet fortsatt råest dersom bildet skal blåses opp og henges på veggen – både når det gjelder skarphet, fargedybde og kontrast. Det er synd, for jeg elsker å laste bilder rett inn i photoshop og gjøre mørkeromsarbeidet der. Jeg har rett og slett ikke tålmodighet til å stå i stanken fra fremkaller lenger, og veien om scanning av negativer kjennes både dyrt og veldig upraktisk i 2011. Overgangen fra film til digital teknologi har rett og slett drept litt av fotogleden for meg: Siden jeg verken får fullverdig analog kvalitet i digitalt format eller fullverdig digitalt brukergrensesnitt i analogt format, blir det liksom ingen av delene for meg. Spesielt fordi jeg ikke har giddi å drasse rundt på fullt speilrefleksutstyr siden jeg solgte F4-en og mange kilo glass på 90-tallet, og ikke kommer til å begynne med det igjen.

    Nå blir jeg kanskje nødt til å sjekke ut x100.
    Jeg har en XA liggende i skuffen, jeg elsker det kameraet. Men nå frister det litt med å oppgradere digitalt.

    Svar på denne kommentaren

  15. Lyst på X100

    Der er vel med nytt kamera som med ny dame – når den første forelskelsen er over begynner man å se feilene. Les f.eks. luminous-landscape.com/reviews/cameras/fuji_x100_follow_up.shtml.
    Det er vel kanskje lurt å vente litt, et par versjoner, til ACR/LR aksepterer raw-filene, til de har faatt ordnet opp i tregheten og «idiotiske løsninger…?
    «So; all I can suggest to Fujifilm as well as most other camera makers is – please take a little more time in sweating the details on new products. It may be the big things that please us and cause us to buy your products, but it’s the little things that can then drive us crazy once we are owners. Oh yes, go beyond your own in-house engineers, and please take a bit of time to also involve some experienced photographers in testing your new designs, before they are lock-in. It really shows when you don’t.»

    Svar på denne kommentaren

  16. Det du trenger å vite før du kjøper kamera

    […] Jeg er selv på jakt etter et godt kompaktkamera som jeg kan ha med meg når speilrefleksen blir for stor og mobilkamera for dårlig. Jeg har fremdeles ikke klart å bestemme meg. Tidligere i vår så jeg litt på noen relativt små kamera med stor sensor: Jakten på det perfekte kamera – Fujifilm X100 og Sony NEX5. […]

    Svar på denne kommentaren

  17. Odin Hørthe Omdal / Velmont

    Jøsses… Eg brukte tri fulle dagar i Bangkok på å gjera mykje det same av dette her. Berre at eg vurderte mange fleire kamera opp mot kvarandre. Det vart ganske vondt til slutt.

    Eg sat att med Ricoh GXR og Fujifilm X100 i slutten; eg gjekk for X100, stornøgd. Eg tek mange fleire bilete enn med DSLR-en. Kvifor? Jo, eg ser ikkje ut som ein nerd med eit digert kamera, eg kan fint taka snapshot-bilete av folk på sognsvann-banen no når eg hev eit lite kamera 🙂

    Veldig fin artikkel.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.