Postet til: Mobil, NRK & TV

MiniTV evaluerast, kan du hjelpe?


Dette innlegget er skrevet av Gunnar Garfors, som er administrerende direktør i Norges Mobil-TV AS og president i International DMB Advancement Group. Han jobber også i NRKs distribusjonsavdeling.

MiniTV vart lansert i Stor-Oslo i mai, 2009. Norges mobil-TV som eigast av NRK, TV 2 og MTG/Viasat har foreløpig konsesjon til å drive sendingar fram til 1. juli vi år. Selskapet har søkt om å få forlenge denne, men enno ikkje fått svar frå styresmaktene. Som eit ledd i evalueringa ønskjer vi å kome i kontakt med noverande og tidlegare brukarar av MiniTV. Er du ein av desse håpar vi at du kan ta del i denne spørreundersøkjinga. Og om du kjenner nokon som har nytta må du veldig gjerne sende denne artikkelen til dei. Merk at undersøkinga utførast saman med Universitetet i Aalborg i Danmark.

Vi har fått spesielt mange tilbakemeldingar etter VM på ski her i Oslo. Det verkar som om verdsmeisterskapen var perfekt for MiniTV. Med rundt 100 000 menneske i Kollen var det visstnok over og ut for 3G-nettverka, ifølgje fire vi har snakka med som var der og som prøvde å surfe via mobilnetta. Også e24 melder at netta til både Telenor og Netcom fekk køyrd seg.

- Eg prøvde å ringe far min i to timar utan å kome igjennom, sa ein 20-åring vi snakka med. Han fortalte om 15-20 menneske som samla seg rundt han for å få med seg kva som skjedde under 5-mila. Dei som var ute i sporet fekk ikkje med seg så mykje utanom når løparane passerte.

- Og dei gjekk veldig fort forbi oss, men vi såg så vidt Northug. Men via MiniTV hadde vi full kontroll på nøyaktige avstandar gjennom heile løpet, sa 20-åringen.

- Både Internett og mobil-TV via 3G var heilt dødt, men MiniTV fungerte som berre det, sa ein annan. Det skal noterast at han er NRK-tilsett og hadde lånt ein mottakar frå oss i NRK si distribusjonsavdeling. Sjølv var eg ikkje i Kollen, men med titusenvis av menneske til stades på eit lite område høyrest det ikkje usannsynleg ut at telenetta hadde problem.

Med telenetta nede måtte tilskodarane som ville få med seg meir enn hurtig passerande skiløparar nytte radio via DAB/FM eller MiniTV via DMB. Alle desse er kringkastingsteknologiar der det ikkje har noko å seie kor mange som ser eller høyrer på samtidig.

Men korleis var brukaropplevinga i Kollen eller andre stader dei siste to åra? Og kva skulle ha vore betre? Vi set pris på om du svarar på denne undersøkinga og/eller kjem med innspel i diskusjonen under denne artikkelen. Gjerne begge deler, for å betre synleggjere og skape diskusjon rundt dine innspel. Resultata frå undersøkinga vert offentleggjort.

Du kan delta i spørreundersøkinga her.

10 av dykk som svarar vert med i trekninga av ein valfri CD eller DVD (fysisk eller tilsvarande nedlastbar) frå NRK Butikken.

58 kommentarer

  1. Jeg tror ikke vi trenger flere duppedingser – heller bedre applikasjoner til eksisterende multifunksjonsapparater som mobiler, nettbrett etc.

    Brukt pengene på å bygge ut 4G-kapasiteten!

    Svar på denne kommentaren

  2. Hvorfor må denne typen løsningen utvikles som «apps»? Som en «stor» (enorm) leverandør av offentlig data burde dere satse på åpne løsninger, som fungerer uavhengig av plattformvalg.

    Svar på denne kommentaren

  3. @Dan:

    Eg er heilt einig. DMB bør vere å finne i dingsar du uansett brukar, som mediabrett og mobiltelefonar. Vi er i dialog med ei rekkje spennande både kjende og mindre kjende dingseprodusentar, så DMB (som krev ein ekstra chip) kjem innebygd i slike apparat som du etterlyser. Då kan du kombinere kringkasting (DMB, DAB og DAB+) og Internett (WLAN, 3G, 4G) på ein optimal måte

    @Eirik:
    Det vil kome API mot DMB-chipsettet/DMB-avspelaren. Desse vert gjort tilgjengeleg slik at alle skal kunne lage Apps og kombinere kringkasting og Internett. Det er med andre ord opne løysingar vi jobbar for å få på plass.

    Svar på denne kommentaren

  4. Det kan se ut som optimismen din ikke helt deles av Elektronikkbransjen. Det ble ifølge tallene deres solgt 3000 DMB-mottakere i 2010, de regner med det blir solgt 2000 i år og 1000 i 2012.

    Muligens ikke så mye å slå i bordet med overfor produsenter ifht å få dem til å integrere dette i produktene sine (og kanskje også årsaken til at de fleste DMB- og DAB-produkter heter Huwahei og slikt, og ikke noe man har hørt om tidligere).

    Jeg er vel også litt skeptisk til å bruke dekningsbehovet for dem som er tilstede i løypene under et verdensmesterskap som vurderingsgrunnlag for hvilke teknologier det er nødvendig å satse på. Nytteverdien av dette finner man vel ved å ta antall personer tilstede som ikke fikk 3G-dekning og gange det med antall ganger i et gjennomsnittsår det er et arrangement av det omfanget i Norge ganger viktigheten for de tilstedeværende av TV-mottak. Jeg er redd resultatet er et tall med endel nuller etter kommaet. ;)

    Svar på denne kommentaren

  5. Jeg svarte på undersøkelsen, men må tilstå at jeg fant hele undersøkelsen mangelfull. DMB-basert MiniTV er et produkt i en kategori jeg aldri ville kunne finne på å betale noe som helst for, verken i form av abonnementsløsninger, eller merkostnader for enheten. Digital-TV oppleves allerede som altfor restriktivt sammenliknet med gode nettbaserte løsninger – bruk heller pengene på å utvikle disse løsningene skikkelig, fremfor å kaste bort tid og penger på noe ingen trenger.

    Svar på denne kommentaren

  6. Kan rapportere om at NRK1 streaming via Netcom 3G fungerte ypperlig i Bergen sentrum under 5mila. Tviler på at det var et veldig stort antall som prøvde seg på streaming i Kollen. Ser ikke helt behovet for å bruke x antall millioner for å tilfredsstille disse personene da det ikke er så mange slike arrangement pr år.

    Er spent på hvilke kjente produsenter du referer til da jeg sliter med å finne noe info via en del google søking.

    Svar på denne kommentaren

    • Øyvind Vasaasen (svar til Jonas)

      Hei Jonas

      Du har et godt poeng når det gjelder trafikktopper og om det er nødvendig å dimemnsjonere tilgang etter det.

      Men all infrastruktur, også 3G, krever at noen investerer og at noen betaler for denne investeringen.

      Dersom noen investerer i DMB er det fordi det er forretningsmessig interessant. Dersom noen mener det er en lønnsom investering, så kan det ha sammenheng med at man ønsker direkte kontakt med kunden, og ikke via selskaper som Norking eller Netcom. Dette vil å i så fall kunne tjene deg som kunde ved at du i fremtiden får bedre funksjonalitet og mer å velge i.

      Jeg tror du kan være helt trygg på at ingen av de kommersielle selskapene som er med på dette forsøket kommer til å bruke millioner på DMB uten at de er rimelig sikre på at de får disse pengene igjen.

      Øyvind Vasaasen
      Distribusjonssjef NRK

      Svar på denne kommentaren

      • Men NRK er jo ikke kommersielle, så våre regnestykker går på almennytte. Slik jeg forstår de fleste av dem som hittil har ytret seg her, er kanskje ikke almennytten ved MiniTV tilstrekkelig til at vi bør satse videre på dette – uavhengig av hva som eventuelt måtte være kommersielt interessant for andre.

        MiniTV er vel for NRKs del et prøveprosjekt frem til 2012 – jeg har ikke hørt noe om våre ambisjoner videre etter det, men der har du muligens bedre oversikt?

        Ellers er jo denne undersøkelsen spennende, når foreligger resultatene? Og kommer dere til å dele dem?

        Svar på denne kommentaren

        • Øyvind Vasaasen (svar til Anders Hofseth)

          Hei Anders

          Publikums nytteverdi er selvsagt helt sentralt når NRK skal vurdere dette prosjektet videre. Selv om det strategisk alltid vil være interessant å levere innhold til standarder som er helt åpne, som ikke har portvakter og som ikke legger igjen trafikkdata, krever det selvfølgelig at publikum ønsker å ta det i bruk.

          Jeg tror nok at både produsenter av mobile enheter og publikum etter hvert vil se nytten av tv-innhold som er åpent tilgjengelig med et klikk. Men det er selvsagt bare en spådom og jeg kan ta fryktelig feil. Motkreftene mot en slik utvikling er forretningsmodeller som bygger på å ta betalt for transport av innhold.

          Det er selskapet bak MiniTV, NMTV, som eier denne undersøkelsen. Så spørsmålet om når resultatet foreligger og deling av data, sender jeg videre til Gunnar Garfors.

          Svar på denne kommentaren

          • Du skriver «Motkreftene mot en slik utvikling er forretningsmodeller som bygger på å ta betalt for transport av innhold.» Jeg er ikke sikker på om dette er de eneste motkreftene, jeg vil anta at publikum som dem i kommentarfeltet her som ikke ser nytteverdien også vil være en slik – uten å være økonomisk involvert på annet vis enn å ha bedre ting å bruke pengene på.

            Svar på denne kommentaren

          • Motkreftene som du beskriver har jeg sett lite til. Fra kommentarene her og på tidligere innlegg om samme tema kommer det ganske tydlig fram at det er folket som er mot(dog kan vi vel ikke si at det er et representativ utvalg av folket). Vi vil at skattepengene/lisenspengene våre skal bli brukt fornuftig. Er det gjort noen undersøkelser for hva folket vil ha før dere startet dette prosjeket? Hvilke krav til forventet bruk stiller dere før dere velger å gå i gang med et slikt prosjekt?

            Svar på denne kommentaren

            • Øyvind Vasaasen (svar til Jonas)

              Nei, dette forumet er vel ikke som du sier «folk flest» akkurat. Dersom denne teknologien (DMB) blir integrert i en vanlig mobil enhet – noe jeg tror kommer til å skje, men jeg er på ingen måte skråsikker – så er det innholdet og funksjonaliteten som avgjør om folk flest tar det i bruk. Så tror jeg at folk flest ikke komme til å ane hvilken type teknologi de benytter seg av når de tar innholdet i bruk. Det bare virker.

              Motkreftene til åpne løsninger baler jeg forøvrig med nesten hver dag i min jobb, så de er veldig synelige fra mitt ståsted.

              Når det gjelder undersøkelser og bruk av lisenspenger, så sparker jeg ballen videre til Gunnar Garfors som helt sikkert kommer innom forumet igjen.

              Svar på denne kommentaren

              • Øyvind Vasaasen skriver:

                «Dersom denne teknologien (DMB) blir integrert i en vanlig mobil enhet – noe jeg tror kommer til å skje, men jeg er på ingen måte skråsikker – så er det innholdet og funksjonaliteten som avgjør om folk flest tar det i bruk. »

                Du ser altså for deg at Apple, Nokia og forskjellige produsenter av Android-telefoner skal lage støtte for DMB i mobilene?

                Her må jeg få få lov å si som de sier i reklamen: Skeptisk! Ingen av de store mobilprodusentene har noe spesielt å tjene på dette.

                Apple har en god butikk i å selge innhold som nedlasting via App Store. De holder på å bygge et gigantisk datasenter som de fleste regner med skal brukes til en ny streamingtjeneste av musikk og film.

                Nokia er i et nytt gigantsamarbeide med Microsoft som igjen har masse innhold både i MSN, samarbeide med f. eks. NBC og i form av filmer, musikk, video og spill på Xbox, Zune etc.

                Google lager Android til en rekke mobiltelefoner, og har en rekke egne tjenester der det pushes innhold. YouTube står for en temmelig stor andel av trafikken på internett, og i USA selges det nå både tv-serier og filmer på YouTube, samt at Google eksperimenter med livesendinger i YouTube.

                Så lenge de tre største aktørene vil ødelegge egen business ved å tilby tv-kanaler via mobil, så kommer det ikke til å skje. Da hjelper det ikke om noen koreanske produsenter med 1% markedsandel synes dette er spennende fordi det funker noenlunde på et hjemmemarked hvor store deler av befolkningen sitter i snitt to timer på tog og t-bane om dagen.

                Det kommer ikke til å fly i Norge, og NRK bør slutte å kaste penger ut av vinduet på dette så raskt som mulig.

                Svar på denne kommentaren

                • Skeptisk har du lov til å vere. Det var heller ikkje noko å tene for mobiltelefonprodusentane på å inkludere kamera i mobiltelefonane, men det var noko folk forventa etterkvart som dei vart vande med det. Mobiltelefonprodusentane la det dermed til som ein ekstra funksjon, og selde fleire telefonar på det. Telefonprodussentar (som TV-, bil og strykejarnsprodusentar) må lage dei beste og mest attraktive produkta for å selje flest produkt. Det heiter vel kapitalisme?

                  Å la datakrevande tenester som TV og radio gå via eit kringkastingsnett er også ein fordel for teleoperatørar som då sit igjen med nett som vert raskare for dei andre brukarane, og for tenesteleverandørar som får drahjelp til å kunne lage kombinasjonstenester som let TV/radio og Internett spele saman.

                  Du er veldig positiv til alle typer nettenester, Øyvind. Eg skjønar ikkje kvifor du ikkje er positiv til å tenkje kombinasjon mellom ulike teknologiar som utfyller kvarandre og gjer nye mogelegheiter for brukarane. Marknaden vil uansett bestemme, men då må den få lov til å kunne prøve ut mogelegheitene som ligg der. Dei mogelegheitene jobbar vi for å bidra til å vise fram. Og med opne API kan kven som helst kombinere kringkasting og Internett. Det meiner eg er eit stort framsteg.

                  Svar på denne kommentaren

                  • Gunnar: Sammenligner du det å putte en helt ny teknologi (som man ikke engang er enig om rundt om i verden), og som nesten ingen bruker – med det å legge til kamera i mobiler?

                    DET synes jeg blir for søkt.

                    ALLE bruker kameraer. Alle. Alle har mobiler. Enkel formel.

                    Så sier du videre:

                    Du er veldig positiv til alle typer nettenester, Øyvind. Eg skjønar ikkje kvifor du ikkje er positiv til å tenkje kombinasjon mellom ulike teknologiar som utfyller kvarandre og gjer nye mogelegheiter for brukarane.

                    Ja, jeg er positiv til nettet. Og tester ut nye nettjenester hver dag. Men at vi skal bygge opp nye sendernett i Norge, i et mediemarked som har endret seg mer de siste 5 årene enn de 50 før – basert på en teknologi som gir meg marginalt med fordeler foran den som kom foran – det har jeg 100% INGEN tro på.

                    DAB og DMB er Super Audio CD og Laserdisc om igjen.

                    For lite. For sent.

                    Svar på denne kommentaren

                    • Alle brukar kamera? Ja, nesten.
                      Alle ser på TV? Ja, nesten.
                      Alle høyrer radio? Ja, nesten.

                      Og nesten alle har mobilar. Kombinasjonen kamera og mobile er smart. Kombinasjonen kamera, radio, TV og mobil er smartare. Meiner eg, og det trur eg også ein del selskap med hovudkvarter i Finland, USA, Canada, Taiwan og Korea også ser.

                      100% ingen tru på? Interessant formulering, forresten!

                      DAB og DMB. For lite for seint eller i ferd med å ta av? Eg trur på sistnemnde, men marknaden bestemmer.

                      Svar på denne kommentaren

  7. DMB, DAB og DTT for kringkasting, GSM-R for jernbanen, Tetra for nødetatene, … Hvor mye penger og frekvenser skal vi egentlig kaste bort på redundant og gammeldags infrastruktur her i landet? Våger påstanden at både jernbane og nødetater kunne hatt bedre funksjonalitet, sikkerhet og tilgjengelighet hvis vi hadde basert oss på eksisterende GSM-nett og heller bygget inn de nødvendige mekanismer for prioritering, push to talk, osv. DAB er det ingen som vil ha. DTT er en gjøkunge, skulle aldri vært bygget.

    Ikke bekymre dere for at IP ikke skalerer. Gi frekvensene til operatørene i steden, så sørger marked og konkurranse for resten.

    Svar på denne kommentaren

    • ThorH (svar til ThorH)

      PS DMB på min iPhone/iPad kunne faktisk vært interessant, hvis det var en bitteliten billig dings (uten ekstra antenne eller strøm) å plugge inn. Men det kommer aldri til å skje, fordi:
      a) DMB ikke eksisterer i USA
      b) Apple vil selge programmer på iTunes Store. (Selv om de ikke gjør det her.) Er vel samme som ligger til grunn for at FM-radioen til iPoden min ikke funker på iPhone.

      Kanskje på Android? Men så var det a da. Og så spørs det om jeg ikke hadde valgt nett-TV på iPaden allikevel pga kvaliteten. NRK må jo en eller annen gang klare å få skikk på nett-TV også…

      Svar på denne kommentaren

    • Øyvind Vasaasen (svar til ThorH)

      Når det gjelder spørsmålet om beredkap, Thor, så er jeg helt uenig med deg i din vurdring DAB, DTT etc som undødvendig.

      Situasjonen i Japan viser hvor sårbare vi er blitt mht elektronisk kommunikasjon og at det er viktig for beredskapen at samfunnet har et kringkastingsbassert nett for radio og tv inntakt, slik at helt nødvendig informasjon kan nå frem.

      Svar på denne kommentaren

      • Dersom radio er viktig for beredskapen er vel et FM-slukkepunkt som tillater det at folk har vært innom nettradio siste døgn som noe som kan fylle ut reell radiolytting til 50%-målet hasardiøst ?

        For meg er det litt merkelig at nettradio er bra nok til å skru av FM, men ikke bra nok for beredskap. Hvordan tenker du løse beredskapen for de 30-40% dere har anslått ikke kommer til å ha DAB-radio?

        Svar på denne kommentaren

        • Øyvind Vasaasen (svar til Anders Hofseth)

          Hei igjen Anders

          Jeg har vel ikke sagt at 30-40% ikke kommer til å ha et apparat, men at andelen digital lytting kommer til å spre seg over flere plattformer og at DAB-lyttingen kommer til å utgjøre ne 60-70 prosent av dagens FM-lytting

          Det selges 800 000 radioer i året og når sentale aktører i bransjen nå vil stoppe salget av rene FM radioapparater, kommer det til å være en tre-fire millioner digitale apparater rundt om i 2017, med mindre salget av radioapparter stopper helt opp. Salget økte forøvrig med 15 prosent i fjor.

          Når vi nå ser ut til å få et kanalmangfold via digitaloradio inn i alle tuneller over 500 meter, inkludert en nødmeldingssystem som kan bryte inn i sendingene og gi beskjeder til bilistene, så mener jeg at beredskapen blir god – også digitalt.

          Så er det jo åpenbart at Internett også spiller en helt venstlig rolle i forhold til beredskap. Det er bare å lese de årlige rapportene fra dsb, så ser en at behovet for informasjon flyttes til flere kanaler. Men det betyr ikke at noen kanaler faller helt ut, kanskje med unntak av tyfonvarslingen med beskjed om flyalarm. De ulike signalene blir trolig nå også erstattet av et signal med oppfordring om å søke informasjon.

          Svar på denne kommentaren

          • Jeg har jo testet ut Dabradioer gjennom noen år, men har «returnert» til FM. Et paradoks er at dekningen i Asker hvor jeg bor er mye bedre på FM, selv om DAB iht dekningskart egentlig skulle fungere godt her. Når blir DAB så bra at dekningen blir like bra som på FM? Sjekk oppover mot Solli i Asker, f.eks, bare bobling på mine bærbare enheter i alle fall (Pure Pocket Dab 1000 og Philips DA1000). Når jeg sykler i Vestmarka, synes jeg også at DAB-dekningen er dårlig.

            Min erfaring er at FM virker som et mer low-tech, robust produkt. FM bruker mye mindre strøm enn DAB, i alle fall når det gjelder de radioene som er til salgs i Norge. De Dabradioene man for tiden får i Norge, er enten dyre og med kostbare batteriløsninger eller billige med tvilsom kvalitet. Det kan godt være at det finnes bedre løsninger her etter hvert, men jeg tror man skal jobbe med å kjøre walkman-dab med 60 timers driftstid med et par batterier – noe man oppnår på analoge FM-radioer. Jeg oppfatter at dette synet støttes av Sverre Holm.
            Jeg stusser på at Norge skal være det eneste landet som har fastsatt slukkedato for FM. Ikke en gang Storbritannia, en evig DAB-optimist, har gjort dette. Hvis NRK skrur av den glimrende kanalen Alltid Nyheter på FM, gråter jeg.

            Svar på denne kommentaren

            • Det vert referert til relativt «gamle» radioar som brukar mykje straum og som kanskje ikkje har den beste sensitiviteten. Vi veit at bærbare mottakarar krev langt høgre feltstyrke enn kva portable radioar med piskantenne krev.

              Vi tek kritikken til etterretning, og vil prøve å gje nettet naudsynt margin for bruk av desse småprodukta, spesielt i tettbygde strøk. DAB-netta som er i drift i dag skal reviderast og utbetrast om kort tid, og senderen på Kolsås vil truleg verte oppgradert i form av høgre utstrålt effekt. Det bør gjere mottakartilhøva betre.

              Svar på denne kommentaren

          • Kan dere ikke pls heller legge inn WiFi i de tunellene, så kan jeg i alle fall surfe litt når jeg står i kø. Har ikke DAB-radio i bilen allikevel, og det kjenner jeg ingen andre som har heller. Selv ikke disse rike kompisene mine med nye X5er til millionen. Nå som stereoen er så tett integrert i bilen, er det ikke lett å ettermontere heller.

            Svar på denne kommentaren

  8. @Anders:
    Ja, ca. 3000 mottakarar vart selde førre år. Mange av dei som kjøpte er nøgde, men mange fleire hadde kjøpt om DMB hadde vore bygd inn i t.d. mobiltelefonar. Der er vi einige, DMB må vere ein del av apparat folk flest uansett vil bruke. Resultata frå undersøkjinga bør vere klare innan 3-4 veker.

    Og «Kollen» skjer stadig: Fotballkamp på Ullevaal, bomber i London, jordskjelv i Japan, nyårsafta kvar som helst, fotballfinale på TV, etc..

    Til slutt: Kvar kom beredsskap via nettradio ifrå? Det er eit delmål for å vise kor mange som kan lytte via digitalradio. Og etter tida når det vert målt vil det framleis vere 2-4 år før slukking.

    @Jonas:
    Kva produsentar det er snakk om får vi kome attende til. Det er mykje konkurransemessig som gjer at eg ikkje kan gå ut med namn heilt enno.

    @Thor:
    IP skalerer ikkje alltid like godt. Har du nokon gong vore på ein fotballkamp eller i Kollen (3G) eller på ein konferanse eller på jobb (wlan)?

    Svar på denne kommentaren

    • Resultata frå undersøkjinga bør vere klare innan 3-4 veker.

      Hvis det betyr at dere deler undersøkelsen med NRKbetas lesere om ca fire uker, så er det kjempebra :)

      Til slutt: Kvar kom beredsskap via nettradio ifrå? Det er eit delmål for å vise kor mange som kan lytte via digitalradio. Og etter tida når det vert målt vil det framleis vere 2-4 år før slukking.

      Beredskap via nettradio er en naturlig forlengelse av premisset for FM-slukking i 2017 som er satt; at dersom 50% av befolkningen siste døgn har lyttet via DAB, TV-boks, webradio, radioapp eller har kommet borti nettradioknappen i 2015, er det mulig å skru av FM-nettet – som dekker radioberedskapen Øyvind snakker om for størstedelen av befolkningen idag.

      La oss si dette punktet faktisk blir nådd, og at det nås ved at nettradio bidrar en del. Som vel ikke er utenkelig når vi får en bedre nettradio i løpet av året. La oss så videre anta at det er NRKbetas lesere som har rett med hensyn til om de kommer til å gidde å kjøpe DAB-radio, og ikke NRKs distribusjonsavdeling. Vi kan (jeg sier kan, ikke vil) da få en situasjon der en stor andel av beredskapsdekningen er spilt over til nettet. Og den dagen aktørene skulle velge å gå over til DAB+ uten parallellsending på DAB vil også de eldre DABradioene (la oss gjette drøye halvparten av antall solgte opp til idag) bli stumme. Da kan (jeg sier kan, ikke vil) vi ende i en situasjon med worst case noe sånt som 10% dekning for batteridrevet, kringkastet radio, mot dagens 90-100%.

      Dette er en hypotetisk situasjon, men som den siste tids hendelser i Japan viser, er det nyttig å ha vært gjennom worst case og ikke bare regne med at alt løser seg.

      Selv regner jeg ikke beredskap som like vesentlig som daglig verdi, men når det kommer opp som argument for DMB, ser jeg det riktig å tenke tanken igjennom.

      Det jeg derimot ser på som vesentlig, som jeg mener er bekymringsverdig, som jeg rett og slett mener er en lite fornuftig vurdering fra departementets side, er at slukke-2017-premisset er basert på at halvparten av befolkningen har vært i kontakt med en ikke-FM-radio, ikke at halvparten av bruken deres har vært digitalradiobruk, slik premisset er i Storbritannia. 

      Det vil nemlig gjøre at viktige plattformer som kjøkkenradioen og bilradioen, der folk har mesteparten av lyttetiden sin, ikke blir viktigere i vurderingen enn et tilfeldig nettradioklipp man lytter på, eller et digitalt radioapparat som står på mens man er inne på Deli de Luca i halvannet minutt.  Det er en modig beslutning, som Øyvind Vasaasen kommenterte da den kom, men fornuft og mot er ikke et automatisk par.

      Svar på denne kommentaren

      • Øyvind Vasaasen (svar til Anders Hofseth)

        Anders, dersom du hadde vært tilstede eller fulgt digitalradioseminaret på nettet (kanskje du gjorde det?) for litt over en uke siden, kunne du ha hørt radioguru James Cridland – som ikke er noen DAB-mann – skryte av den norske modellen som tar utgangspunkt i digital dekning og ikke andel. Han mente at det var langt å foretrekke fremmefor den britiske modellen. Det mener ikke overraskende jeg også.

        Svar på denne kommentaren

        • Nei, jeg fulgte ikke den sesjonen. Jeg må innrømme at jeg etterhvert er utrolig lei av hele digitalradiogreia og har bestemt meg for å prioritere andre ting. Dersom departement og aktører har bestemt seg for at dette er en god idé, er det mer enn en heltidsjobb å informere den debatten. Jeg har skrevet to saker på NRKbeta der jeg redegjør for utfordringene radiodigitaliseringen står overfor, samt at jeg har oversendt min analyse av situasjonen i Storbritannia til Kringkastingssjefen. Og med det har jeg rundet av mitt forhold til digitalradio, om man ser bort fra DAB-radioen jeg fikk av Nils Heldal for en evighet siden. Den kommer til å spille P3 på kjøkkenet hjemme hos meg helt til dere skrur av DAB-nettet for å satse på DAB+. Da blir det Spotify istedet, eller noe annet genialt fremtiden har funnet opp. Men at det kanskje ikke blir P3, får være noen andres problem.

          Saken stiller seg litt annerledes når NRKbeta brukes til å kommunisere om MiniTV. Da opplever jeg det som feil å ikke delta.

          Svar på denne kommentaren

            • Lei av noe som grunnlag for redaksjonelle prioriteringer, ja… Det er ikke vanlig i tradisjonelle medier, men bloggformen er som du sikkert vet litt annerledes. Den er en mer personlig journalistikk, der skribentene også skriver om det som opptar dem, det de jobber med, ting de tenker på osv.

              Det betyr kanskje også at vi som skriver på NRKbeta i høyere grad enn klassiske journalister er avhengige av inspirasjon og entusiasme for å skrive om noe. Jeg har brukt ganske mye av livet mitt i høst og vinter på å sette meg inn i radiodigitaliseringen fordi jeg har ment at det er viktig at en såpass samfunnsmessig sentral beslutning blir gjort så informert som mulig. På sikt er det imidlertid ganske utmattende å utfordre en beslutning tatt i egen bedrift og det er ikke spesielt komfortabelt å polemisere mot egne kolleger i et kommentarfelt – selv når man mener de er i ferd med å gjøre noe ustrategisk. Og nå som posisjonene våre er relativt kjent etterhvert, blir det lengre mellom hver gang det kommer noe nytt inn i debatten. Derfor har jeg nå oversendt analysen jeg har gjort til sjefen vår, og så må han få lov å stake ut kursen i fred for videre innsigelser fra meg.

              Til syvende og sist er ikke radio mitt bord, selv om jeg er svært glad i den. Dersom bedriften som bringer brød til mitt bord har andre ideer enn jeg om kursen, når jeg til slutt et punkt der jeg tenker at om dette bærer galt avsted, så har jeg i hvertfall gjort det jeg kan for å informere debatten og vil heller prioritere andre redaksjonelle oppgaver – de står i kø, tro meg.

              Og vi har jo alltid internettet ;)

              Svar på denne kommentaren

    • Alle vet at IP ikke skalerer ubegrenset over hverken GSM eller WLAN. Men her er det snakk om 2017 og beyond. Hvordan har disse teknologiene utviklet seg de siste fem, ti årene? Og hvordan har utviklingen vært for DMB og DAB i perioden? Hvordan tror dere det ser ut om fem, ti år? Har et sideprosjekt i Korea og en liten gjeng europeiske kringkastingsentusiaster blåst fra den gigantindustrien som driver utviklingen på mobile IP-løsninger?

      Svar på denne kommentaren

    • Har vi virkelig behov for TV i alle situasjonene du ramser opp? Jeg kan forstå at du vil se TV hvis du står i Kollen og ikke ser noe pga tåke. I alle de andre situasjone ville jeg heller hatt Internett og en god gammeldags FM-radio. Uten å kjenne til frekvenser som er i bruk ville jeg heller brukt pengene/kapasiteten på å utbedre Internett om mulig. Overføringskapasiteter har hatt en ganske enorm utvikling de siste 10-årene, kan vi ikke forvente at den vil fortsette? En FM-radio er langt mer driftsikker i en krisesituasjon enn DAB/DMB noen gang kommer til å bli.

      Svar på denne kommentaren

  9. @ThorH og Jonas:
    Kringkasting er kringkasting, IP er IP. Det er mange grunnar utover det som har med kapasitet å gjere til at vi bør bruke kringkasting for å få ut program til mannge menneske på same tid, jfr.

    link to nrkbeta.no

    Og «det koreanske sideprosjektet» (som er europeisk) dekkjer ein halv milliard menneske i løpet av året.

    DMB/DAB/DAB+ er både TV og radio. Hadde du behov for mobilt Internett for tre år sidan? Introduksjonen av nye dingsar gjer at nye behov dukkar opp. Som Apple seier det: Vi kan ikkje spørre folk kva dei vil ha, for det vei dei ikkje enno.

    Svar på denne kommentaren

    • Ganske uinteressant at du dekker en halv milliard mennesker hvis de ikke er interessert i tjenesten. Snarere et bilde på massiv sløsing av penger og frekvenser. Tre, fire år etter at ETSI og ITU adopterte standarden, er det vel kun i Sør-Korea man har lansert tjenester med noen særlig suksess?

      Det er nok å se på hvilke aktører som (ikke) er involvert, så skjønner man hvilken vei dette går. Den dagen jeg de store spillerne i data- og telecombransjen på barrikadene, og det blir en satsing i USA, skal jeg snu.

      Nå har vi bygget et dyrt (og trangt) digitalt bakkenett for TV. Vi har et helt utmerket FM-nett for radio, som skal erstattes av et DAB-nett som er utdatert før det bygges (akkurat som Tetra), og som nesten ingen vil ha. Stopp nå! Hvis dere vil gi folk anledning til å se på mobil TV, så er det vel bare å fjerne krypteringen på DTT? Da kan jeg kjøpe en USB-dongle til 4-500 kroner, og se TV i god kvalitet på laptopen min. Da følger sikkert løsninger til andre enheter etter. Dere slipper å bygge flere nett, og alle vinner – med mulig unntak av TV2 & co.

      Svar på denne kommentaren

    • Det er vel sterkt delte meninger om den forrige artikkelen din, men vi trenger ikke ta det opp igjen.

      Selv om ikke kundene alltid vet hva de vil ha, tipper jeg at Apple gjør grundig undersøkelser før de ruller ut teknologien til millioner av brukere. Jeg lurer derfor på hvilke vurderinger dere gjør før dere satser på en teknologi.

      Svar på denne kommentaren

  10. @ThorH:
    DMB, DAB og/eller DAB+ har også blitt lansert med ganske bra suksess i Storbritannia, Sveits, Australia, Danmark, Italia og Noreg.

    Og den dagen du refererer til kjem veldig snart, det er eg ganske sikker på. Målet må vere å distribuere innhald på den mest effektive og brukarvenlege måten, og då gjerne utan at mottakaren veit kva distribusjonskanal (DMB, WLAN, 3G, 4G, etc.) han/ho har fått det på. Det er av interesse for både teleoperatørar, kringkastarar og brukarar.

    Eg er ueinig i at FM nettet er «utmerket.». FM-nettet er tvert imot ikkje veldig bra. Det krevst over 2000 sendarar berre for å dekke landet med NRK-kanalar (nokre har berre P1), det er i ferd med å «ruste på rot» og måtte ha blitt oppgradert for milliardbeløp om det skulle ha blitt vidareført (men det slepp vi no), det brukar mykje meir straum enn DMB, det gjev avgrensa tilgang på kanalar til lyttarane – spesielt i distrikta og det er ikkje plass til nye kanalar. Les gjerne meir om FM vs. DAB på garfors.com.

    Det digitale bakkenettet fungerer svært dårleg for mobilt mottak. Og datamengdene som sendast ut er vidare gigantiske slik at ein mottakar ville trenge gigantbatteri for å vare lenge nok. Og med DMB/DAB/DAB+ får du kombinasjonen radio/tv på ein framifrå måte.

    @Jonas:
    Det er vel meir riktig å seie at det er sterkt delte meiningar om nokre av punkta i den artikkelen eg refererte til.

    Vi har utført tre undersøkjingar om MiniTV (kringkastar mobil-TV). Mellom 42 og 49 prosent var positive eller svært positive i alle desse tre. I tillegg er direktesend radio og TV dei mest brukte media i Noreg (og dei aller fleste, om ikkje alle, andre land). At interessa er sterk for innhaldet ein får via DMB, DAB og DAB+ er det ikkje tvil om. Det kritiske er mottakarane, og der er vi mange som er einige; det bør også kome inkludert i mottakarar som folk uansett har med seg, det vil mellom anna seie mobiltelefonar og mediabrett.

    Svar på denne kommentaren

  11. Gunnar Garfors skriver:

    Vi har utført tre undersøkjingar om MiniTV (kringkastar mobil-TV). Mellom 42 og 49 prosent var positive eller svært positive i alle desse tre.

    Hvem ble spurt? De som har brukt produktet? Da har det vel forholdsvis liten verdi med en slik undersøkelse? Det blir som å spørre de som spiser lutefisk om det er godt. Selvsagt svarer de ja.

    Slike undersøkelser har nesten ingen verdi om det ikke tas inn flere enn akkurat de som er så utrolig entusiastiske at de faktisk har investert i dette. Man kunne f. eks. spurt leserne av NRKbeta om de likte NRKbeta. Tipper over 95% ville svart ja. Fordi DE LESER NRKbeta. Så enkelt.

    Svar på denne kommentaren

    • Hehe…du svarar på ditt eige spørsmål og tek utgangspunkt i at svaret ditt er det riktige. Dei som vart spurt var tilfeldig utvalde i dekningsområdet (Stor-Oslo).

      Men i undersøkinga det er lenka opp til i denne artikkelen ønskjer vi primært å kome i kontakt med faktiske brukarar.

      Svar på denne kommentaren

    • Så dei som et lutefisk er så glad i lutefisk at dei ikkje vil at lutefisk skal bli enno betre eller skal kome med anna type tilbehør? Eller kanskje dei et lutefisk fordi dei ikkje har fått noko val og heller vil ha røykelaks.

      Ein type undersøking retta mot ei viss målgruppe utelukkar ikkje ei anna type undersøking retta mot den same eller andre målgrupper.

      Svar på denne kommentaren

  12. Nå begynner jeg å få et bilde på netthinna av en enslig misjonær som prøver å omvende en hel ateistkongress. Argumentasjonen er av type brennende busk, her representert ved myten om de store internasjonale aktørene som står klare til å kaste milliarder på bordet. (Snodig at ikke vi andre som følger litt med i tekenologiverdenen har fått det med oss.)

    Det jeg har fått ut av debatten hittil er at DTT må ha selskap av MiniTV for at jeg skal kunne se på TV i rævva oppløsning mens jeg kjører bil. Og så var det noe med Kollen-publikumet, hvor jeg lanserte et forslag om å rett og slett fjerne kortet på DTT. Men det ville vi visst ikke snakke om.

    Så var det en sidedebatt om DAB, som heller ingen her vil ha. Og spesielt ikke en særnorsk DAB. Da kommer vi kanskje ikke noe særlig videre?

    Svar på denne kommentaren

    • Hei, Thor!

      Hehe, misjonær? Nuvel :)

      Det skjer mykje på kringkastingsfronten, men det er relativt sett veldig underrapportert i teknologiverda der nettenester får nesten all spalteplass.

      Kven skal leggje milliardar på bordet? Produsentane av mottakarar og teleoperatørane har tvert imot eigeninteresse av å leggje DMB/DAB+ inn i mobiltelefonar og nettbrett. «Alle» vil ha radio og TV, også i dingsar dei til ei kvar tid har med seg.

      Eg har svart på DTT tidlegare i denne debatt-tråden: «Det digitale bakkenettet fungerer svært dårleg for mobilt mottak. Og datamengdene som sendast ut er vidare gigantiske slik at ein mottakar ville trenge gigantbatteri for å vare lenge nok. Og med DMB/DAB/DAB+ får du kombinasjonen radio/tv på ein framifrå måte.»

      DMB/DAB/DAB+ vert brukt i stadig fleire land (40+ per dags dato) og er ikkje særnorsk på noko som helst måte.

      Spennande ting på mottakarfronten, forresten:
      link to garfors.com

      Svar på denne kommentaren

      • Hvis nettbrettet du viser til i saken på nettstedet ditt er det samme som det Eirik Solheim fikk låne av deg for noen uker siden, så er jeg ikke sikker på om spennende er rett adjektiv…

        Vi testet det en times tid, men det kræsjet da vi prøvde å starte DMB.. Til slutt fikk vi det til å virke, men da tror jeg det viste vanlig nett-TV via wi-fi. Den øvrige kvaliteten på nettbrettet var også ganske stusslig, det bar mer preg av noveltyprodukt enn bruksverktøy. Jeg ville ikke kjøpt det til et barn.

        De store er ikke på banen
        Det er et problem som påpekes av flere, blant annet elektronikkbransjen – at ingen av disse teknologiene vil få fart før kjente produsenter omfavner dem. Det kan skyldes at de større produsentene har et annet syn på hva «i bruk» i 40+ land betyr; så langt jeg har kunnet bringe på det rene, er det ganske mange Tordenskiold-soldater i dette tallet når man pirker litt i murpussen, selv om det ikke er så lett å skaffe troverdig informasjon.

        Er bruken så stor som det hevdes
        Mangelen på troverdig informasjon skyldes nok det du påpeker om at kringkastingsteknologi er underrapportert; svært mye av informasjonen, inkludert wikipediaartiklene, dessverre, bærer preg av å være produsert av folk med interesse for feltet, kanskje ofte folk med eierskap til beslutninger som er tatt og agendaer i forhold til utviklingen. Og da blir kanskje en regional og begrenset uttesting av DAB gjort om til at det telles som «et av 40+ land der DAB er i bruk». Det at jeg har funnet endel slike optimistiske tolkninger når jeg har researchet radiodigitaliseringen, gjør at jeg synes det er vanskelig å tro tall som blir presentert.

        Faktafeil i informasjon som burde vært autoritativ
        For eksempel er wikipediaartikkelen om land som bruker DAB link to en.wikipedia.org oppdatert med at Canada skrudde av DAB for godt i juni 2010, men kartet, der Canada er en stor mørkeblå «regular DAB service» er ikke på disse ni månedene blitt endret til «DAB no longer in use». Det ser dermed fortsatt ut som en god og ikke som en dårlig reklameplakat ved første blikk, men river ned troverdigheten til hele pakka etter at man har lest litt mer. Tilsvarende tanker gjorde jeg meg når jeg søkte andre kilder for at det andre store av tre landarealer på kartet, Australia, er mørkeblått og finner ut at 1) de kommer sannsynligvis bare til å ha digitalradio i byene, 2) de er ikke sikre på om de skal velge DAB eller DRM 3) det første lytteandeltallet man finner (mars 2010) er 1,6%. Dersom dette er kriteriet for å skrive «i bruk» på wikipedia, føles det som etterretteligheten ikke er tilstrekkelig.

        Parallelt snakkes det her hjemme varmt om hvor bra det går i England, men når jeg endelig får tak i de reelle tallene, sier de meg noe annet.

        Alle taper på det
        Denne omfattende mangelen på presisjon og hullene i hva som blir formidlet i det offentlige rom, gjør at jeg finner det vanskelig å tro på det som eventuelt har substans også. Jeg sjekker noen påstander, og faller de gjennom, virker det meningsløst å sjekke resten. Dette er først og fremst et problem for samfunnet, som kan ende opp med å ta beslutninger på sviktende grunnlag, men jeg tror også det er et problem for dere som ønsker en digitalisering av radio: Det er vanskelig å få til forandringen dere ønsker om folk ikke kan være sikre på at fundamentet for det nye er troverdig.

        Svar på denne kommentaren

        • Du misser poenget med nettbretta, Anders. Det at slike mottakarar kjem er det vesentlege. At du meiner at ein prototype av ein mottakar som kan vere blant dei fire modellane som lanserast ikkje er den beste dingsen du har sett vert usakleg. Både NRKbeta og andre vil sjølvsagt få høve til å teste modellane når dei er klare, det vil seie i juni eller kanskje litt før. Poenget er at slike mottakarar kjem, og at den første leverandøren er på veg. Det tykkjer eg er veldig spennande. Det opnar også opp for mange mogelegheiter for nye kombinasjonar.

          Fleire av dei store produsentane er i kjømda. Meir kan eg ikkje seie. Bør wikipediainformasjon vere autoritativ? Er wikipediaartiklar alltid det? Kven kan oppdatere wikiartiklar?

          Canada er elles ikkje blant dei 40+ landa.

          Nye tal på Australia, som lanserte DAB+ for under to år sidan, finn du her:
          link to digitalradioplus.com.au

          Tala for Storbritannia er også bra. 25% av alle lyttarminutt er digitale, Ca. 60% av desse er via DAB. På trass av at FM er eit alternativ.

          Men, vi har vel strengt tatt vore gjennom alle desse tinga mange gonger allereie. Styresmaktene har bestemt at FM skal slukkast i Noreg i januar, 2017. I staden for å diskutere DAB/DMB eller ikkje så bør vi vel utforske mogelegheitene som ligg der i kombinasjonen mellom kringkasting og Internett. For dei er formidable og særs spennande.

          Og ja, resultata frå undersøkjinga denne artikkelen viser til vert gjort tilgjengelege, gjerne også på NRKbeta.

          Svar på denne kommentaren

          • Historien vil vel vise hvem som misser poenget, men jeg er ikke veldig optimistisk til produkter som ikke har wow-faktor også på prototypenivå.

            Wikipedia: Her var det mange retoriske spørsmål, jeg tror vi vet svarene begge to ;) Wikipediaartikler skrives av det interesserte publikum. De er ikke autoritative per se, men for temaer nok personer bryr seg om og kan noe om, blir de likevel såpass gode at man kan stole på dem. Vi har derfor fått et samfunn der de fleste anser Wikipedia som troverdig nok og manøvrerer deretter. Dette kan bære galt avsted dersom den nødvendige forkunnskapen og interessen for å skrive artikler kun sitter hos et fåtall og om disse kan ha en interesse av at ting blir på den ene fremfor den andre måten. Dette er ikke noe stort problem dersom saken ikke er for kompleks og det lar seg gjøre å finne bedre kilder. Men i dette tilfellet tror jeg det er et problem, og jeg ser ikke helt hvem som skal ha energien til å balansere disse.

            Land: Det hadde vært svært verdifullt å vite hvilke land disse 40+ er og hvor stor andel av lyttingen i de respektive som er DAB.

            Jeg er ikke sikker på om jeg er like imponert som deg over 25% i Storbritannia etter så mange år og så mye dytting, men det er godt du er optimistisk. Ford Ennals i Digital Radio UK virket ikke like skråsikker på om de ville klare slukkemålet på 50% av lytteminuttene innen 2015, da han snakket med Telegraph i februar. Men om du tenker de skal klare en dobling på 4 år når de la på et prosentpoeng eller så sist år, så vet du sikkert noe jeg ikke vet. Som jeg var inne på i forbindelse med Wikipedia, så ser man det man vil se. Derfor er det nyttig å ha mest mulig harde fakta, så blir kvaliteten på diskusjonen best.

            Du skriver at myndighetene har bestemt at FM skrus av i 2017. Det er mulig jeg husker feil, men jeg trodde det var etellerannet krav som skulle oppfylles først? ;)

            Men jeg er glad dere deler undersøkelsen, større åpenhet er alle tjent med. :)

            Svar på denne kommentaren

  13. «Ikke bekymre dere for at IP ikke skalerer. Gi frekvensene til operatørene i steden, så sørger marked og konkurranse for resten.»

    For dei som har prøvd 3G nettene i kas som helst storby i USA vil se at dei nettene er knelt til total ubrukelighet. Dei har store båndbreddemessige og frekvens begrensningar, i tillegg er dei half-duplex, dvs kun ein kan kommunisere av gangen (som hubar før i tida). 4G vil ha dei samme begrensningane, bare bedre båndbredde og vil ikkje gjøre at video blir ein brukande tjeneste over det nettet. Betre ja men hugs at video er ein ganske tidssensitiv og båndbreddekrevande tjeneste, og om mange skal streame video over 4G samtidig vil det knele fort og bli mykje buffring og venting.

    Dette gjelder ikkje bare i Manhatten/LA og dei største byane, men også i mindre byar på størrelse med Oslo.

    Svar på denne kommentaren

    • Du kan ha rett i at dagens nett i amerikanske storbyer ikke alltid makter presset. En ting AT&T gjør som virker veldig bra, er at de for å lette trykket på nettet har satt opp gratis WiFi-hotspots for sine kunder på steder folk bruker mye nett. Dette tar mye av trøkket av 3G-nettet. Selv er jeg i Austin nå, en by på størrelse med Oslo, og opplever dette som en ting som fungerer veldig godt -både for meg og for 3G-nettet.

      Prismessig er det heller ikke så mye å si på det; jeg betaler 25 $ måneden for 3G-pakken (ca 140 kr) og kan bruke opptil 2GB. WiFi-en er gratis. Dette dekker mine on-the-go behov selv når jeg ikke har hjemme- og jobb-WiFi som tar unna mesteparten av nettbehovet.

      Jeg vil anta dette ikke blir vesentlig dårligere de neste årene frem mot 2017 :)

      Svar på denne kommentaren

  14. Jeg mener kringkasting ikke er dødt og håper ikke det vil dø heller. Jeg hørte mye mer på radio da jeg hadde en telefon med FM enn jeg gjør nå.

    Jeg har aldri fått nettradio på mobilen til å fungere med akseptabel stabilitet. Og video kan jeg bare glemme.

    Datatrafikk på mobil er fortsatt svært dyrt, og jeg tror ikke Telenor kommer til å gi det bort med det første. Så jeg heier på kringkasting i alle former.

    DAB og DMB (eller tilsvarende) innebygd i telefonen min er en drøm for meg. Men skjønner at the Man jobber mot oss her.

    Svar på denne kommentaren

  15. Har igrunn bare en ting å si om dab. Har en først hatt det i bil med en skikkelig antenne, så går en heller ikke tilbake til FM.

    Og alle mine venner med dab i bil sier det samme. ;)

    Håper DAB/DMB vil blir bedre utbygget langs veinettet og at det kommer flere radioer til bil med dab, så prisene går nedover.

    Hadde vært kos med flere digitale kanaler der det knapt er NRK P1.

    Men er meg om DAB/DMB, får bare håpe. :)

    Svar på denne kommentaren

  16. Inside Telecom i dag: «Frankrike dropper mobil-tv
    Planer om å benytte DVB-H-standarden for mobil-tv i Frankrike er nå skrinlagt. I stedet vil frekvensene bli brukt til B2M (mobile multimedia broadcasting). I Norge jobber NRK fortsatt med mobil-tv via DAB-standarden.»

    I mellomtiden har vi også hatt en skikkelig real life beredskapstest. Det viste vel klart at internett var mer til å stole på enn både fast- og mobilnettene?

    Svar på denne kommentaren

  17. Nå er jeg godt fornøyd med mini-TV mottageren (en Invix fra 7-11 i 2010) men jeg har jo en nagende følelse av at dette er på sotteseng. Ingen nyheter, ingen innlegg av betydning siden 2009. Er det RIP? Har streaming over 3G evt 4G i bynære strøk og uendlige datamengder inkludert endelig knust DMB? Gunnar, er du der? Nå er jo dekningen utenfor Oslo bynære områder elendig per nå, men er det vilje til utbygging er jo ikke det et problem. Blir DMB fortsatt nå,eller dør det en eller annen dato ? Jeg synes at DMB bør ha livets rett. Unngå datatrafikk på mobilen, kunne velge å ha mobilen i live selv om TV dør på batterikapasitet, en dings til hvert formål av samme grunn, dedikerte dab og dmb mottagere – om enn dette ser ut som et helkoreansk påfunn.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>