Da var det atter en gang klart for konferansen SXSW i Austin, Texas. SXSW har etter hvert vokst fram som en av de mest innflytelsesrike og spennende konferansene innen moderne informasjonsteknologi. Årets utgave av konferansens Interacticve del spenner svært vidt rent faglig, og inneholder foredrag og paneldebatter for enhver smak. Med gjennomsnittlig 30 ulike aktiviteter hver time, hver dag i en uke, er noe av det vanskeligste å faktisk finne de gode foredragene i jungelen av ting som foregår.
NRKbeta vil også i år være tilstede i Austin, og forsøke å gi dere en destilert utgave av det ypperste SXSW har å by på.
Ta gjerne en titt på våre artikler fra i fjor også.
Fra fan til fanatisk!
I en verden hvor internett og sosiale media i stor grad brukes som markedsføringskanaler, har også tv-bransjen våknet og kastet seg på det sosiale media-toget. TV-selskapet HBO er en av de fremste aktørene når det kommer til å bruke internett generelt og sosiale medier spesielt i markedsføringen av sine TV-serier. Gigasuksessen «True Blood» er en av seriene hvor HBO har brukt nettet svært aktivt i markedsføringen.
Det litt spesielle med TV-serier som vises i Norge, men ikke produseres her, er at vi ofte går glipp av markedsføringsapparatet som er i sving rundt disse seriene i USA.
Markedsføringen av True Blood var tema for en av de første paneldebattene på SXSW2011.
True Blood-blodfan Erica Stall Wiggins, Exec Editor for avisa TODO Austin, var moderator for et panel bestående av HBOs «Director of Social Media and Marketing» Sabrina Caluori, Liz Henderson, ansvarlig for den uoffesielle bloggen trueblood.net, Zach Enterlin som er Senior Vice President for Program Advertising i HBO, Mike Monello fra Campfire og Todd Brandes Managing Director i Digital Kitchen.
Skaperen av TV-serien True Blood, Alan Ball, utfordret tidlig i prosessen rundt serien HBO med følgende spørsmål: «Hvordan kan vi lære opp seerne våre allerede før første episode av serien har gått på lufta?»
Balls utfordring satte hjulene i sving hos HBO, som i sin tur hyret inn Mike Monello fra firmaet Campfire for å hjelpe dem med en markedsførings strategi. Monello er ikke noen hvemsomhelst innen viral markedsføring. Mange husker kanskje filmen/prosjektet «The Blair Witch Project», en film Monello var produsent på, og sterkt delaktig i markedsføringsstuntet denne filmen kanskje først og fremst ble kjent for.
Hvilke virkemidler har man så å spille på for å forvandle fans av en tv-serie, til fanatiske tilhengere av et fiksjonsunivers som strekker seg langt ut over TV-rutas begrensende rammer?
True Blood’s Marketing Hook
Mye av strategien til HBO spant ut fra en av True Bloods grunnpilarer : «Vampyrene lever og ferdes blant vanlige mennesker». Med Monello og hans Campfire i spissen begynte man så å lage reklamer for fiktive produkter rettet mot vampyrer i samfunnet, og i stor skala distribuere disse i ulike media i USA.
Teamet kom opp med det de selv kaller : «Hacking reality» – Å leke seg med hva som er ekte og hva som ikke er det.
Så før en eneste episode av en helt ny TV-serie, som riktignok er basert på Charlaine Harris bøker «The Southern Vampire Mysteries«, hadde man altså startet markedsføringen i stor stil. Dog ikke av selve serien, men av fake produkter, nettsider og organisasjoner som skulle vise seg å senere dukke opp i serien.
HBO gikk også enda lengre i å bygge universet rundt «True Blood» før serien gikk på lufta. De bygde en rekke microsites for blant annet American Vampire League og Fellowship of the Sun og lot disse leve sine egne liv fra dag en. Selv om serien kun går på tv en time i uka, ville fansen ha et univers de kunne leke rundt i hele døgnet
«We build the rabbit hole so people can go as deep as they want with our programming.»
– Zach Enterlin, HBO
Fansen tok over
Også det uoffesielle nettstedet trueblood.net, drevet av Liz Henderson – som også satt i panelet – fikk nyte godt av HBO nye strategi ut mot fansen. Eksklusive videoklipp, bilder og intervjuer ble gitt til fansidene imellom de ulike sessongene, alt for å holde fansen varm og skape debatt, forventninger og utvikling i universet man hadde skapt.
Mest overraskende var det likevel for HBO at fansen begynte å blogge, twittre og opptre i sosiale media som de ulike karakterene i «True Blood». HBO måtte dermed ta et valg om hvordan man skulle angripe dette, noe som ifølge Caluori var en skummel prossess.
HBO valgte en anderledes tilnærming enn det man tidligere hadde gjort, og istedet for å saksøke de som opptrådte som de ulike karakterene i serien, valgte de å heller oppfordre til det og lot fansen være med å bygge universet og historien.
«Story is the currency of the social space. People share stories more than anything else.»
-Mike Monello, Campfire
Ekte produkter
Teamet satte seg også ned å satte ned en liste med 30 ulike produkter de kunne tenke seg å «selge» til vampyrer. 7 av de 30 takket ja til å være med på stuntet, og ble dermed en del av markedsføringen til «True Blood», og fikk laget reklamer for sine produkter rettet mot «vampyrene som lever i blant oss».
HBO bestemte seg for å oppfordre til å leke med innholdet i stedet for å forsøke å forby det. Skrive-teamet begynet å bruke sosiale media for å få direkte input til skrivingen.
Jessica vokste fram som en viktig karakter, mye pga at fansen likte henne og omfavnet henne i sosiale media. HBO gav bort klipp og bilder og intervjuer til trueblood.net
«Trust and respect your fans, speak to them in a consistent and organic voice.»
– Zach Enterlin, HBO
Hva får HBO?
Så hva får så HBO ut av dette? For det første får de selvsagt en svært effektiv markedsføring av sin TV-serie. For ca samme markedsføringsbudsjett som ved en hvilken som helst annen stor TV satsning, har de med «True Blood» – stuntet, nådd publikum på en måte ingen i moderne TV-historie tidligere har klart. Serien har en vannvittig lojal fanskare som nå følger serien, både på og utenfor tv, men HBO har også klart å utnytte seg av fansens knallsterke dedikasjon på andre måter.
I mellom sesongene, når nye episoder skrives ut, har HBO brukt de ulike arenaene hvor fansen samles for å få innspill på hvordan de ulike utviklingsløpene i serien fungerer. Karakteren Jessica er en av karakterene som har fått større plass i serien fordi fansen likte henne og omfavnet henne i sosiale medier. Jessica har nå også fått en egen videoblogg.
Som en aldri så liten kuriositet kunne Enterlin nevne at de noe uventet en dag hadde fått telefon fra en herremann som kalte seg Snoop, og som maste og maste både direkte til HBO og via pressen om at han gjerne ville være med i True Blood. Han var nemlig en svært dedikert fan av serien. Etter det som vissnok var en natt med en Snoop jobbende på høygir, var låta «Oh Sookie» født:
Nå tror jeg dere kanskje blander litt her? «The Vampire Diaries» er en helt annen vampyrserie – True Blood er basert på bokserien med samme navn, skrevet av Charlaine Harris.
Det har du helt rett i. Det ble den en aldri så liten mixup. Har fixa nå. Takk for innspill 🙂
charlaineharris.com/bibliography/bibliog-sookie.html
og som alltid.. bøkene er bedre:)
Det Immen sa, bortsett fra at bokserien egentlig ikke heter noe med True Blood i det hele tatt, men Southern Vampire Mysteries. en.wikipedia.org/wiki/The_Southern_Vampire_Mysteries
Ja, det er riktig. Selve bokserien het opprinnelig det:) Men så endret de på det og kalte den True Blood når de relanserte alle bøkene i forbindelse med serien, da…:)
True blood!? barnslig
Kan ikke de jævla forp*lte amerikanerne reise til helvete snart. Jeg er så forbannet drittlei av det overfladiske, manipulerende drittet vi får derfra I EN KONSTANT STRØM.
vet du hva, jeg begynner å bli dritt lei av sånne som deg. det er så j****a opplagt, men folk skjønner det virkelig ikke: DET ER INGEN SOM TVINGER DEG TIL Å SE PÅ DET! vi lever i 2011. det er den letteste tingen i verden å bestille (eller laste ned) filmer og tv serier fra hvor du vil i hele verden. slutt å trolle på internett. det er en pest og en plage!
Veldig naivt svar. Over alt hvor man går nå om dagen, så så prøver media av alle former å nå deg på den ene eller andre måte, som oftest med pene damer og annet overfladisk tull. Dette ledes ofte an av amerikanerene som sender ut strømmer av det i alle mulige kanaler, med så få muligheter til å unnslippe som mulig. Til og med på internett, radio og aviser får man det i reklamer eller debatter osv. Det er alltids noen som bare må prate om det ene eller andre. Fokuset på dårlig amerikansk kultur, og ikke mist alle ting ametikanere får seg til å gjøre, er så enormt at den eneste muligheten til å unslippe det er å slutte å følge med på moderne underholdning eller media i det hele tatt. Da sitter man stort sett igjen med spilledåser, yatsy og kortspill. Man kan også flytte et sted hvor man kan være for seg selv, men hvorfor skal man måtte bli flyktning i sitt eget land, bare fordi medier og selskaper vil tjene penger?
Det kan hende litt av utfordringen din ligger et annet sted enn at de du stereotypt kaller amerikanerne (som jeg i denne sammenhengen regner med betyr Woody Allen, Jonathan Frantzen, Trey Parker osv 😉 ) lager dårlige ting. Jeg lurer på om problemet i like stor grad er at du ikke liker det samme som andre liker.
Jeg kan fra eget liv melde at det lages mye innhold jeg ikke orker å konsumere, men det at jeg slipper å konsumere dette gir meg masse tid til å gjøre noe morsommere. I 2011 er knapt tilgang på interessant innhold den største utfordringen, men mangel på tid til å konsumere.
Dersom du mener det eneste som gjenstår utover det såkalte amerikanske er spilledåser, kortspill og yatzy, vil jeg anta du hverken har prøvd radio, TV, europeiske aviser, magasiner, internett eller en bokhylle. Alt sammen anbefales varmt.
Hvar det noe du ikke forsto i min forrige melding?
Hvis du tror at dette handler om forskjeller i smak, har du misfotstått. Da syntes jeg du skal lese meldingen min en gang til.
Det står ganske klart i svaret mitt at mesteparten av innhold i media i dag, dvs tv, radio, internett, aviser, magasiner etc, er gjentagelser, kopier og etterligninger til det kjedsommelige. Det er lite innovativitet eller kreativitet. Kun repetisjon, som i en reklame.
Når volumet i tillegg er blitt så høyt som det er, er det vanskelig å slippe unna, fordi media klarer å presse seg inn flere og flere steder, med ett enkelt formål; å få flere og flere tilhengere.
Hvis du snakker om alle medier, druknet dette for meg i formuleringer som «som oftest med pene damer og annet overfladisk tull», «amerikanerene som sender ut strømmer av det i alle mulige kanaler» eller «alle ting ametikanere får seg til å gjøre». Det ledet meg til å tro det var seriekultur på TV du skrev om. Jeg ser nå at det er mulig å tolke det du sier ut av innlegget ditt, om man legger godviljen til. Men det er ikke lett å legge godviljen til, for teksten er ganske kompakt og ganske sinna.
Dersom alt som tilbys i alle medier er for dårlig for deg, forstår jeg at du opplever det frustrerende. Men jeg forstår ikke at det at du ikke liker det, mens mange andre virker tilfreds, kan bunne i annet enn ulik smak. Hva ville du kalt det?
På løsningssiden: Mener du at ingenting passer for deg og at det er laget med «ett enkelt formål; å få flere og flere tilhengere», er kanskje yatzy og spilledåse -som du foreslår – en mulig måte å ikke bli en tilhenger på. Eller eventuelt at du skaper noe bedre selv og derved forsøker å dra samfunnet i en retning du synes er bedre.
Å si «gjør det bedre selv da» er ikke veldig saklig argument. Men, hvis du har et par milliarder liggende på konto…
Uansett, det er forskjell på smak og å syntes noe er gøy eller kjedelig. Jeg kan godt syntes noe er dårlig men samtidig syntes det er gøy. Jeg liker en god politiserie, f.eks. CSI, men syntes den er blitt kjedelig. House er repeterende, så det tok meg bare et par episoder før jeg gikk lei. Det er alt for mange serier som følger det samme dramaturgiske mønsteret. Etter å ha sett et nok serier begynner man å kjenne igjen dramateknikkene som benyttes. I mange serier som har holdt på en stund, bestemmes det ofte at man sprite opp serien for å holde på publikummet. Da endres det litt i en annen retning, kanskje bytter ut deler av besetningen, også repeteres det en stund. Det stort sett mye av det samme som gjøres i radio, magasiner, og de fleste andre mediekanaler. Og nå begynner det å komme i større og større grad på internett også.
Jeg liker noen NRK og BBC produserte serier fordi de ofte stopper mens leken er god. Kommersielle aktører prøver å finne seg et format, som de kjører for fullt i år etter år etter år. Det er en grunn til at amerikanske tv serier kan gå i 10-20 år. Det samme prøver tv2 seg på også.
Så se på noe annet da !
Kanskje paradise hotel passer deg bedre 😉
Har du sett serien eller lest bøkene?
Kan du noe om det amerikanske samfunnet eller dets historie vil du finne mye kritikk av samfunnet her. Man kan følge kampen for de svartes rettigheter, problematikken rundt «mixed marriages», homofiles kamp for anerkjennelse, og kritikk av religiøse sekter og politiske partier. Dette i seg selv gjør serien interessant, og her går tv-serien lenger enn bøkene for å få fram dette. Bøkene kan man lese for ren underholdning – som kiosklitteratur – men også for å få en dypere forståelse av karakterene og hvorfor de handler som de gjør. Serien tar en helt annen vending enn bøkene, og derfor blir det som to ulike narrativer som går i hver sin retning.
Men så kan man jo være helt «hjernedød» og bare like serien på grunn av en annerledes historie og gode skuespillere også. 😉
fascinerende lesing – takk for oppdatering!
Serien ‘Heroes’ forsøkte også å bygge opp rundt serien i andre medier, med noe tegneseriegreier, men for alle oss som ikke ser episodene etterhvert som de kom ut, ble det noe herk å følge med på. Sånn sett er true blood stilen mye artigere fordi mange av stuntene er morsomme og interessante også i ettertid.
Lost hadde vel også en intensiv nettkampanje med mange fleres ider som lenka opp til hverandre med hint og vink til serien. Dessuten kunne du kjøpe flybilletter med flyselskapet som eide flyet som krasja.
Jeg synes en av de viktigste tingene med true bloods markedsføring mot oss i Europa må være alle nettsidene de har laget. sjekk ut:
fellowshipofthesun.org
americanvampireleague.com
Har blitt fascinert av TB fra første stund, så det å lese om hva de har greid å få til av marketing rundt det hele er virkelig nyttig lærdom.
Når filmmakerne begynner å skjønne at Skandinavia er markedet og ikke bare Norge så skal det bli spennende å se om og når de greier å få til noe tilsvarende.
BTW:
Gleder meg forørvig til kongeriket Norge også ser nytteverdien av å presentere fædrelandet gjennom gode filmer og lar produksjonsselskapene få gunstigere forhold enn hva de presenterer i dag! Innivasjon Norge hører dere?????
Jeg må innrømme at det var musikken og den kule introen som dro meg inn i serien i første omgang. Så syntes jeg det var morsomme og spesielle karakterer og det dro også opp at de hadde den sørstats-aksenten som gjorde alt litt paradoksalt. For den forbinder jeg med hicks og rednecks fra før. Helt spesielle typer, rare ting som skjer, kul musikk og ja – et nytt univers. Jeg er ikke interessert i andre vampyr-historier så det handle rikke om det, bare at serien er kult og profesjonelt laget. Det er vel derfor den har fått mange priser også. Akkurat som Sopranos som jeg også likte fra første øyekast, så er det det som har en ny vri med flere lag av elementer og litt spesielle personligheter som er morsomt å se. Ikke flate stereotype individer med bare en «good» eller «bad» side. Men blandet som de fleste av oss.
Sørstatskulturen er vel det kulaste med heile serien (endeleg noko anna enn redneck-stereotypen). Og dei fantastiske dialektane 🙂
Eg hadde ikkje fått med meg noko av den markedsføringa; blei nesten litt skuffa no =P Men eg har følgt ein del med på det som skjer rundt ein annan HBO-produksjon: Game of Thrones. Det finst allereie ein god del YouTube-klipp kor folk underviser i eit oppfunne språk som berre finst i den serien…
[…] HBO har lenge vært kjent for sine utradisjonelle reklamekampanjer når de skal lansere TV-programmer, som kampanjen i forbindelse med sesong 3 av “True Blood”, som vi tidligere har skrevet om her på NRKbeta. […]