gisvold 50

Postet til: Film & Gjestebloggere

3D-kino gir dårligere 2D-film


portrett av John Andreas Andersen
John Andreas Andersen er filmfotograf og gjesteblogger på NRKbeta. I 2010 vant han en Amanda for sitt arbeid med filmen Upperdog og har fotografert en rekke spillefilmer. Blant annet Kongen av Bastøy, Uno, Naboer og Buddy. Han var nylig innom P2 for å prate om hvordan 3D-ombygging av kinoer påvirker kvaliteten på 2D-filmer i samme sal.

Går du på kino? I Oslo? Synes du at det i den senere tid har vært en plagsom trend med ekstra mørke filmer, der det er vanskelig å se detaljene i skuespillernes ansikt?

Du har rett. Men du tar også feil.

Mørket som brer seg over kinolerretene er ikke en ny trend blant filmskapere, det er et resultat av Oslo Kinos investeringer i utstyr for visning av 3D-film. Og kanskje satt du feil plassert i salen.

De viktige detaljene

Rett før jul hadde jeg en unik anledning til å studere kinosaler i detalj. «Kongen av Bastøy» skulle ha première, og skulle vises i alle fire saler på Colosseum Kino – samtidig.

Før en filmpremière holdes det alltid en såkalt teknisk kjøring, der min jobb – som filmens fotograf – er å sjekke at alt er som det skal være med visningsforhold. Ved en première er alles nerver i høyspenn, slik at det siste du ønsker er å gi regissør og filmskapere ytterligere ustabil hjerterytme med en filmvisning som er opp/ned, feil format, ute av fokus, uten lyd osv.

Verket skal vises fra sin aller, aller beste side, slik filmen er ment å sees og høres. Alt må stemme: Den subtile blånyansen kostymedesigneren brukte 14 omganger av ulovlig tøyfargevask i sameiets felles vaskeri på å finne, tapeten som scenografen oppdaget på et marked i Sør-Reisa, den lille skjelven i leppene til skuespillerinnen (som egentlig var i total ubalanse grunnet en ond kommentar fra sin grandtante). En haug detaljer, som hver for seg ikke betyr noe for den jevne publikummer, men som sammen skaper en meningsbærende helhet.

Oslo Kino er enormt viktig for filmen i Norge. Jeg tror vi trygt kan si at uten Oslo Kino, ingen norsk filmbransje som vi kjenner den idag. Oslo Kino er da også sitt ansvar bevisst, og støtter virkelig godt opp om alle norske filmer. De som jobber med det tekniske opplever jeg også som geniunt interesserte, serviceinnstilte, og opptatt av å gi både publikum og filmskapere en visningsopplevelse som yter filmen rettferdighet.

Men denne saken handler da altså ikke kun om norsk film. Den handler om visning av film i Norge.

Oslo – to måneder tidligere

Her holdt vi da en test-visning av samme film, samtidig, i fire saler. Det i seg selv er jo noe av en drøm for en film-nerd: Hele Colosseum – Nordens Film-Tempel, vårt mekka – alene, kun for meg! Ikke noe du opplever hver dag. Jeg kunne altså gå inn og ut av hver sal og kose meg med å teste hvert enkelt sete.

Men drømmen ble fort til hard, bekymret, virkelighet.

Dette var ikke min debut på teknisk kjøring, heller ikke min første på «Colo». Og jeg mener å være en rimelig pragmatisk fyr: Enhver kinosal, konsertsal eller operahus, for den sak – innebærer kompromisser. Noen seter er bedre enn andre. Slik er det. Men vi betaler alle samme pris for kinobilletten, og forventer en KINO-opplevelse. Den skal være bedre og den skal være større enn 50-tommers-TV-High-Definition-Blu-Ray-opplevelsen barnevakten får betalt for å sitte med hjemme.

Men: Colosseum, alene! Etter å ha småløpt fra sal til sal, ytterkant til ytterkant, foran, bak, kunne jeg – subjektivt, naturligvis – konkludere følgende: Barnevakten ville rent teknisk få en bedre filmopplevelse enn 20-30% av de publikummerne som skulle fylle setene på Majorstua.

Bildet i hovedsalen (978 seter) var fra en del seter på sidefeltene så mørkt at det var vanskelig å se detaljer i skuespillernes ansikter. I midtfeltet var det fint. I sal 2 var det bare generelt mørkt og grøtete, sal 3 litt bedre. Kun sal 4, den minste med sine 113 plasser, var perfekt.

Temmelig trist konkulsjon å komme til – stående i det som skulle være det ypperste sted for store filmopplevelser.

Oslo – nåtid

Hva har så dette med 3D-film å gjøre? Hvordan kan 3D-film ha skylden for dårlige bilder ved visning av vanlig «2D» film? Svaret heter Sølvlerret.

Det har seg slik at når kinoene skal vise 3D-film, finnes det flere systemer å velge mellom. Klikk her for en kort gjennomgang av de viktigste 3D-systemene

Lerret

Litt om 3D-systemene:

1) Polarisering

– RealD
– MasterImage 3D

Begge baserer seg på «polarisert projeksjon». Prinsippet er enkelt illustrert her.

Passive briller, typisk for engangs/maks 3-4 gangers bruk. Oslo Kino har valgt RealD.

Felles er også at disse systemene krever at kinoene skifter ut sitt hvite lerret, til et såkalt Sølvlerret (Yes; rett og slett en moderne variant av det orginale Silver Screen, men nå laget med aluminium istedet for sølv).

Et annet moment her, er at dersom kinoen velger SONY projektorer – slik Oslo Kino har gjort på mange av sine saler – er man rett og slett tvunget til å velge RealD-systemet. Videre; går man for RealD, må man så også skrive under på en omfattende avtale – av enkelte betegnet som en «slavekontrakt» – som gir RealD inntekter fra visningene, samt enerett som 3D-system innenfor hvert kinohus.

2) Fargehjul

– Dolby 3D

«Midt-i-mellom-systemet». Passive briller, men krever ikke at kinoen skifter lerret. Med andre ord; salen fungerer fremdeles like bra til «vanlig» film.

3) Aktive briller

– XpanD 3D

Fungerer også utmerket på vanlig hvitt lettet. Litt tyngre, aktive briller (inneholder noe elektronikk og et batteri). Ikke engangsbriller, noe som gir kinoen arbeidet med vask/vedlikehold av brillene, men som kanskje ikke er helt dumt miljømessig, i flg. Guardian.

(Det ble visstnok kastet millioner av engangsbriller daglig da Avatar var på høyden)

NY Times har forøvrig en grei oppsummering av 3D-systemene her.

Oslo Kino har valgt et 3D-system (RealD) som krever at lerretet i kinoen skiftes ut fra et hvitt reflekterende til et sølvlerret med sterkere refleksjon, eller «gain» som det kalles på fagspråket.

Noe som i utgangspunktet høres fint ut, men sølvlerretet gir desverre mye trangere dekningsvinkel, som du kan se av grafen for et Spectral 240 til venstre. Enkelt sagt; det blir fort et veldig mørkt bilde om du sitter ut mot kantene av salen. Sitter du i en vinkel av 25 grader på lerretet, noe som ikke er uvanlig på sidene i litt brede saler får du faktisk under halvparten av lyset. Dobbelt så mørkt, der altså.

Om man skrur opp lysstyrken på projektoren (noe kinoene helst ikke gjør; pærene er svinedyre og levetiden forkortes) vil altså den relative forskjellen mellom midten og sidene av salen være like problematisk.

Kurven for et vanlig hvitt lerret er betraktelig flatere (illustrasjonen til venstre for et Perlux 140, m.a.o. et lerret som har en gain på 1,4).

Grunnen til dette valget, går jeg ut fra, må blant annet være at Oslo Kino også har valgt å bruke SONY projektorer (riktignok IKKE i Colo1, der det står en Christie projektor – men altså allikevel RealD-systemet). RealD fungerer på flere forskjellige projektor-teknologier, men velger man SONY projektor er det ingen bønn; da man også velge et system for 3D som krever skifte til sølvlerret; et polariserings-system; som RealD eller MasterImage.

Kanskje ikke uten grunn at RealD’s konkurrenter bruker nettopp argumentet om å slippe skift til sølvlerret som et av sine hovedinnsalg. Fra Dolby 3D’s sider:

«Delivers vivid color and a sharper, clearer image from every seat in the house»

«Dolby 3D Digital Cinema retains compatibility with 2D presentations, so there’s no need for a dedicated 3D auditorium. In fact, alternating between 3D and 2D presentations is easy.»

Harkness Screen er ledende på lerret til kino, og du kan lese mer – også om 2D vs. 3D – her.

Et annet problem verdt å nevne er at kinoene ofte ikke «gidder» å fjerne 3D-linsa (forsatsen) når de senere bruker samme projektor til visning av vanlig 2D film. Dette gjelder igjen kun SONY-systemene. 3D-forsatsen veier rundt 20kg, koster en del å miste i gulvet, og sees vel derfor på som «styrete» å skulle ta av og på.

SONYs projektorer er basert på SXRD-paneler, SONY’s variant av LCoS. Disse panelene er «tregere» enn DLP-projektorer, og er ikke i stand til å vise 144 bilder pr. sekund (i motsetning til hva OK hevder på sine web-sider om 3D), såkalt tripleflash, noe flere 3D-systemer krever.

Dette viste seg å være noe av årsaken til det dårlige bildet i sal 2 på nevnte test-visning, men ble ordnet opp i av Oslo Kino når problemet ble påpekt. Denne omstillingen, som jo absolutt burde være en streng rutine, tar visstnok 10-15 minutter. En visning av 2D-film med 3D-forsatsen på gir et betraktelig dårligere bilde.

I sal 4, som opplevdes som helt perfekt på min test-visning var det da fremdeles hvitt lerret. Denne salen brukes ikke til 3D-visning.

Hva er så løsningen?

La oss først bare konstatere at for enkelte – naturlig nok spesielt de som har økonomiske interesser i den ene eller andre leir – eksisterer ikke dette som et «problem».

«…det er ingen som klager!», vil noen kinomennesker si. Og jeg vil da si; Fy Skam!

Publikum kan ikke tillegges ansvaret for kinoens tekniske standard. Publikum sier gjerne fra dersom filmen stopper, og de sitter i mørke noen minutter – men tror ellers ofte at «feilen» ligger hos dem selv. Filmen skal vel være så mørk?

Dessuten vil publikum kanskje snakke med sine venner, som satt mer midt i salen, som syntes bildet var helt strålende.

Tilbakemeldingen fra publikum kommer indirekte; ved at den dårligere filmopplevelsen – som de ikke aner hva skyldes, som ikke ble så engasjerende som den burde – gjør at de kanskje ikke anbefaler akkurat denne filmen til de andre. Og heller holder seg hjemme foran HD-TV’en.

Tillat meg så å etablere et videre premiss – på vegne av de som har laget filmen:

Et hvitt lerret er absolutt best for visning av vanlig «2D»-film på kino.

(Bilde: Silveira Neto, Creative Commons)

1) La oss starte med noe enkelt; kreve at kinoene som bruker 3D-forsats ALLTID fjerner denne ved 2D visning. Har man først valgt sølvduk, så ta i det minste konsekvensen av valget, og sett av de 10-15 minuttene det tar å stille projektoren om til 2D.

2) Skal du bygge om en eksisterende kino til 3D, tenk virkelig nøye gjennom hvilket 3D-system du velger. Gjelder det en «bred» sal, som skal brukes til visning av både 2D og 3D, mener jeg det er galskap å satse på sølvlerret/polarisasjonssystem.

…over i de mer ekstreme løsningene (herfra og ut mister jeg nok eventuelle lesere med ansvar for kino-økonomi):

3) I en sal med sølvlerret; HALV BILLETTPRIS – eller enda bedre; IKKE SALG – på seter der bildekvaliteten ligger under en minimumsstandard satt av f.eks. FNF sammen med Film & Kino.

4) Konvertering av «spesielt rammede» saler tilbake til hvitt lerret, og heller da evt. over til bruk av 3D-system som ikke krever sølvlerret.

Og da kan det jo også være interessant å spørre dere som publikum: har dere opplevd spesielt mørke bilder i det siste? Og hvilken erfaring har dere med 3D på kino?

38 kommentarer

  1. I Bergen aner jeg ikke hva de har gjort med salene sine, men på 3D-film-visning opplevde jeg at de solgte kun 80% av setene sine. De ville ikke ha folk sittende ut på kantene, da 3D-effekten visstnok ikke var god nok der.

    Ved normale 2D-filmer har jeg dog ikke opplevd det samme, men så har jeg jo også null peiling på hva for lerret eller prosjekterings-metode Bergen Kino har valgt.

    Ellers; strålende bra artikkel, kjekt å få innblikk i det tekniske rundt fremvisning i 2D og 3D på en svært lettfattelig og god måte =)

    Svar på denne kommentaren

    • Trur dei brukar det same polariseringssystemet, av di mine polariseringsbriller frå Oslo fungerer her i Bergen.

      I Stavanger hev dei Disney-systemet med kvitt lerret. Men eg tykkjer 3D-effekten er mykje dårlegare der. Det kannhenda det hadde noko med filmen å gjera (og ikkje minst brillene, dei hev forferdeleg små glas å sjå gjennom og ekle å ha på).

      Eg hev aldri sitte ute på kanten då, eg vil mykje heller sitja lengre bak eller framme, enn utpå kanten. So hev vel vore heldig då :p

      Svar på denne kommentaren

  2. Jeg er selv gammel kinomaskinist fra den analoge tiden, og kjenner igjen lerretsproblematikken. Også da ble sølvlerret (eller kompromisset perlelerret) brukt av økonomiske grunner. Man kunne bruke mindre strøm på lyskolben, som forlenget levetiden til denne. Resultatet var det samme som nå, en dårligere kinoopplevelse.

    Problemene dagens «kinomaskinister» står overfor, er at de også står i døren og i noen tilfeller selger sjokolade, i tillegg til å kjøre film. Det er heller ikke noen formell utdannelse lenger, så kunnskapene er heller ikke så store. Dessuten er prgrammeringen ofte så tett at det uansett ikke er tid til å bygge om maskinen mellom hver forestilling.

    Dersom kinoen ikke har bedre kvalitet enn tv-en hjemme, er jeg redd den vil dø ut.

    Svar på denne kommentaren

      • Takk for kommentaren John, og takk for sist!

        Utdannelsen kommer nok. Som mange kanskje ikke vet er Norge med Oslo Kino i spissen det første landet som blir heldigitalisert på kinofronten. Derfor er de fleste kinomaskinister selvlært. Dette er ikke synonymt med inkompetent.
        Jeg testkjørte og viste selv premieren av Kongen av Bastøy hvor vi på forhåd gjorde en hel del justeringer på alle våre saler ved Colosseum Kino.

        Desverre er det slik at referansekinoene som filmen vises i og ordinære kinosaler har stor forskjell, men vi vet ikke hvordan referansen vil endre seg. Kanskje det etter hvert blir sølv-lerret (Silver lenticular screens) i noen referansekinoer etter hvert?

        Svar på denne kommentaren

  3. «Dersom kinoen ikke har bedre kvalitet enn tv-en hjemme, er jeg redd den vil dø ut.»

    Desverre så har den ikke hatt bedre kvalitet enn tv-en hjemme på lang tid. Den har bare hatt et fortrinn når det kommer til størrelse og atmosfære.

    Men ja, meget intressant artikkel. Jeg er desverre ikke en regelmessig bruker av Oslo kino så jeg har ikke merket noe til problemet.

    Svar på denne kommentaren

  4. Kino pleier å være dårligere kvalitet enn det jeg ser her hjemme. Men det er i hvertfall en stor forbedring at de har gått over til digital video.
    Ingenting er verre enn å se på en sliten 35mm rull på en dårlig analog projektor… Synd at 3D skal forringe kvaliteten på 2D, som forsatt er det mest brukte.

    Svar på denne kommentaren

    • John Andreas Andersen (NRK) (svar til Revolution)

      Enig i at overgangen til digital projeksjon er en god ting (…liker ikke helt å kalle det for «video»…).

      Vil allikevel si at jeg flere ganger har stått med valget mellom å vise filmen digitalt eller fra en 35mm kopi, og det er først nå siste par årene at dette valget har gått klart i favør digitalt.

      En nyslått filmkopi, rett fra lab’en, i en god kino, ser fremdeles fantastisk ut. Spesielt om det er en kopi direkte fra negativ.

      Svar på denne kommentaren

  5. Tack för en riktigt bra artikel. Den förklarade mycket som jag har varit osäker på/har misstenket tidigare…

    Colo1 i Oslo är lite av ett praktexempel på problematiken. Jag har sett både Avatar och Inception där och om man bara ser till bilden(dom har extrema problem med ljudvolym på tale) så fungerar först och främst RealD väldigt bra om man sitter i mitten både på x och y-axeln. Däremot så var Inception ganska mörk jämfört med hemma på BD. Om jag jämför Avatar och Inception hemma på min TV så är det ingen skillnad(har ikke 3D), självklart är Avatar mer färgrik men generell ljusstyrka är det ingen skillnad på.

    Jag ställer mig starkt kritisk till att samma projektor och lerret ska visa både 3D och 2D, trots en eventuell prisökning. Jag ser iallefall till att sitta i mitten på kino uansett.

    Svar på denne kommentaren

  6. Collosseum 1 smykker seg fortsatt som verdens største THX-kinosal. THX er jo en kvalitetsgodkjenning som skal sikre publikum en lyd- og bildeopplevelse slik filmskaperne har ment at det skal oppleves.

    Er det montert permanent sølvlerret for 3D i denne salen, som også brukes til 2D-film? Isåfall blir jeg nysgjerrig på om man automatisk har fått beholde THX-sertifiseringen. Ut fra beskrivelsen av filmopplevelsen i denne artikkelen, burde vel THX-logoen kanskje henge i en tynn tråd?…

    Svar på denne kommentaren

  7. Veldig interessant! Helt ukjent problemstilling fra før.

    Jeg digger 3D-kino. Synes Avatar var en fantastisk 3D-opplevelse (om enn en noe klisjefylt film) og den nye «To på rømmen» (for en tittel i Norge) var utrolig fin i 3D.

    Så ja til 3D-film men det er synd det går utover visningene av 2D-film.

    Svar på denne kommentaren

  8. Fin artikkel – viktig å få retta opp !
    Forøvrig ett velkjent fenomen med vanlige hobbyskjermer brukt til «gamaldags» overhead og lysbilder.
    Sølvskjerm har vært vanlig alternativ i mange tiår, men altså lite brukleg der folk må sitte med vinkel til skjerm, difor har eg alltid brukt vanleg, kvit skjerm i større forsamlingar.
    Denne effekten burde sånn sett ikkje overraske nokon…

    Svar på denne kommentaren

  9. Are Gulbrandsen

    Jeg så også “To på rømmen”, på den nye kinoen Symra. Her hadde maskinisten trolig glemt å sette på 3D-filteret, for trailer-filmen i 3D og de første 10 minuttene var fullstendig «ute av 3D». Det var tydelige grønne skygger på alt selv om man brukte 3D-briller. En mildt sagt dårlig opplevelse.

    Etter ca 10 min ble plutselig bildet ok og det viste seg at dette var en film der Disney klarte å bruke 3D til en utvidet opplevelse. Det var heldigvis ikke enda en film der 3D bare var klistret på som en kjapp gimmick.

    Per i dag koster en BD-film stort sett mellom 49 og 200 kr, og familie/venner får en brukbar kinoopplevelse og ofte bedre lyd hjemme. – Kinoene får det tøft fremover.

    Raskere distribusjon, bedre kvalitet og 3D er de eneste konkurransefortrinnene kinoen har, så hver dårlige opplevelse fører til at jeg kvier meg for å betale mye mer for å gå på kino.

    I Oslo koster det 440 kr for at en familie på fire skal se en barnefilm på kino, pluss 80 kroner ekstra hvis du glemte de gamle 3D-brillene hjemme.

    Svar på denne kommentaren

  10. Artig å se at kinoteknikk diskuteres. Synes det har vært for for lite av det i digitaliseringsprosessen av kino-Norge, hvor fokus mest har vært på hvor vidunderlig den nye kinohverdagen vil bli.

    Men jeg stusset på noe av det artikkelforfatter skriver om Sony-systemet. Det er nemlig store forskjeller i hvordan man viser RealD 3D på DLP-projetorer (2k) og Sonys SRX-projektorer (SXRD-panel, 4k). På DLP-projektorene separerer man bildeparene ved å vise bildet som ses av høyre øye én gang med trippelflash, og så viser man bildet som ses av venstre øye med trippelflash. Når filmen vises i 24 bilder per sekund, ses hvert av bildene 72 ganger i sekundet (24×3), altså 144 bps til sammen.

    På Sony-systemet er dette løst ved et enkelt grep. SXRD-panelet har nemlg 4k-oppløsning, og legger to 2k-bilder på 4k-panelet. Da skiller man ikke bildeparene fra hverandre i tidsdomenet som på 2k-systemer, men i det romlige domenet. Dermed trenger man ikke trippelflash, for begge bildene vises på samme måte som det gjøres i 2D. Problemene tilknyttet trippelflash er da borte. Til eksempel viser non-Sony-systemer 3D i 10 bits 4:2:2 farger og ikke 12 bits 4:4:4. Etter min mening er dermed trippelflash-systemene et onde.

    Jeg har for øvrig vist en haug med 3D-filmer på gamlemåten på Cinemateket i Bergen, med to synkroniserte 35mm-projektorer, polafilter og –briller og sølvlerret, og synes ærlig talt at dette banker fletta av hva jeg har sett digitalt. Mye lys, fine kontraster, bildeseparasjon i det romlige domenet og restaurerte Technicolor-filmer gjør susen.

    Ellers synes jeg det bør være et minstemål å installere både hvitt lerret og sølvlerret i saler som viser 3D med RealD. Dette koster ikke fryktelig mye og funker fint på Cinemateket i Oslo.

    Svar på denne kommentaren

    • John Andreas Andersen (NRK) (svar til Sigurd Wik)

      Skulle gjerne vært på en av dine «old-school»-3D-visninger fra film :-)

      Vedr. Sony-projektorer;

      Vi er – som jeg skriver i artikkelen – helt enige om at Sony’ene ikke viser trippelflash, noe SXRD heller ikke er i stand til, men splitter i 2x 2K med en forsats (til tross for at Oslo Kino på sine 3D-sider skriver at de kjører 144fps). Men i forhold til 2D-visninger er altså denne forsatsen også en del av problemet, da den som regel ikke blir tatt av ved visning av «vanlig» film.

      Systemet med dobbelt lerret fungerer som du sier fint på Filmens Hus i Oslo. Jeg tok idag tiden; det tar 30 sekunder å skifte.

      Hvilket 3D-system/projektor-kombo som i seg selv er best har jeg ikke egentlig tatt stilling til, annet enn å skrive litt om ulempene ved kombinerte 2D/3D-saler når man velger RealD.

      Og 4K er fint! «True Grit» er ute i en 4K-DCP nå, og forhåpentligvis blir det flere og flere som går den veien. Da er det jo selvfølgelig synd at de fleste av norges kinoer i disse dager bygges om til 2K (4K DLP er nå også en realitet). Men det er en annen diskusjon…

      Svar på denne kommentaren

  11. Det ble litt mye 3D og mindre 2D i kommentaren min, men ift 2D i 3D-sal vil jeg konkludere med noe sånt: Bruk en Sony 4k-projektor, da unngår man trippelflash og 10 bits 4:2:2 i 3D, og samtidig har man muligheten til 4k i 2D. Da er man pent nødt til også å bruke polarisasjon/sølvlerret, men man kan kutte ut de verste setene i brede saler. Dessuten installer man selvsagt både hvitt lerret og sølvlerret, og bytter ut optikken mellom filmene. Da skulle mye være løst.

    Regner med at Kongen av Bastøy er i 2k, og skulle jeg da tippe hvorfor bildet så så mye dårligere ut med 3D-optikk, tror jeg det har med lysstyrke kombinert med sølvlerret å gjøre. Kjører man denne løsningen utnytter man bare 1/4 av SXRD-panelet og dermed også 1/4 av lysstyrken. Dette kan man lett justere for ved å booste lampen, men det ritige er jo å bytte ut hele objektivet.

    Jeg synes det bare er trist å se på 2D-film med sølvlerret nesten uansett hvor man sitter i salen. Og hvis 3D får mer fotfeste blir det hele bare verre, med flere saler som har problemene du beskriver. Bra noen tar opp denne saken.

    Svar på denne kommentaren

  12. Veldig bra kommentar!
    Jeg er positiv til 3D-kinoens inntog, men føler teknologien ikke helt er der ennå. Det jeg reagerer mest på er hvor mørke brillene man får er. Til nå har jeg kun sett Avatar og Alice In Wonderland på 3D, men jeg syns det blir for mørkt i mange mørke scener, det går ut over detaljer.

    Svar på denne kommentaren

  13. @ad
    Ja, digital 3D på kino er kompromisser i alle bauger og kanter, fra lysstyrke og ujevnt lys til flimmer og fargedybde.

    @Thomas
    Enig i at det meste er for mørkt. Tro det eller ei, men de fleste 3D-systemer mister 80-85% av lyset. Dvs at lyset som treffer øynene er 15% av hva det skal være i 2D, og det er jo ganske sprøtt. Det kompenseres for dette i postproduksjon av 3D-filmer, men helt bra blir det sjeldent, for drar man opp lysnivåene i postproduksjon blåser man jo ut de lyseste partiene uansett hvor lite lys man projiserer med.

    Med alt Sony-maset mitt høres jeg sikkert ut som en disippel nå, men jeg mener oppriktig at Sony har gjort noe riktig her. Da Cinemateket i Oslo viste Coraline mener jeg å huske at lysstyrken som traff øynene (altså bak brillene) ble målt til noe i nærheten av det som er standard for 2D-film, som er 48cd/m2. Tipper man hadde kranket opp kinolampen ganske heftig da, men det viser at så lenge man har kyndige folk til å ta seg av forestillingene kan man få ordentlige forhold for digital 3D, også på et moderat stort lerret.

    Svar på denne kommentaren

  14. Det er trist at en gimmick som 3D skal ødelegge kinoopplevelsen også for 2D-visninger. Jeg er ikke spesielt imponert av 3D-effekten, og jeg tror at om et par år vil 3D-hypen ha lagt seg og vi kommer forhåpentligvis ikke til å se regissører lage billige «å se hvor oppi trynet ditt jeg er»-effekter med 3D og gå tilbake til å lage film igjen, og kinoer kanskje gå tilbake til et ordentlig 2D-oppsett. Inntil videre klarer jeg meg hjemme med 100″ 1080p projektor.

    Svar på denne kommentaren

    • a-jay (svar til fnys)

      Et spørsmål jeg har lurt på en stund nå er: Vil 3D noensinne bli et seriøst virkemiddel i filmverdenen, eller vil det for evig være en lettvint og billig gimmick?

      Egentlig litt synd hvis få eller ingen filmskapere ser muligheten til å skape mer dybde i filmene sine, man må ikke ha oppi-trynet-effekter for å ha 3D.

      Svar på denne kommentaren

      • Fredrik Harreschou (svar til a-jay)

        Mer seriøse 3D-filmer kommer. Wim Wenders viser sin dokumentar «Pina» i Berlin nå: link to guardian.co.uk.

        Og selv om jeg til en viss grad er enig i at det er en gimmick, er det verken «lettvint» eller «billig». Det koster adskillig mer å produsere 3D kontra 2D. I etterarbeid, som er min bransje, regner man grovt sett tre ganger så mye jobb med å ferdigstille en 3D-film kontra 2D.

        MVH Fredrik :)

        Svar på denne kommentaren

  15. Ole Marius Elvestad

    Visste dere at Colosseum sal 1 kun viser i 2K (2048×1080), mens flere av de andre salene har muligheten for 4K (4096×2160). Alle 3d filmer vises kun i 2k. Nesten samme oppløsning på Colosseum sal 1 som på en full hd skjerm!

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Ole Marius!

      Grunnen til dette er at det per i dag ikke er produsert 4K-systemer med godt nok lysutbytte for Colosseum 1. Luftlinje-avstanden fra maskinrom til lerret er cirka 35-40 meter med en lyskolbe på 6kW som sprer lys til 215,1m2 (21,51m x 10m ved cinemascope).

      Det er også internt diskutert i bedriften om stereoskopiske visninger senere vil bli sendt med to 4K-projektorer hvor det da er en maskin for venstre bilde og en for høyre bilde. Maskinene vil da gi et betraktelig bedre lysutbytte. Ordinære 2D-visninger vil da veksle mellom maskinene annenhver gang. Dette er jo noe vi krysser fingrene for!

      Jeg vil også selvsagt minne kinopublikumet om at det også er flere visninger i 3D som er postkonverterte til 3D. Eksempler som Clash of the Titans og Thor, som begge er filmet på 35mm.

      Jeg vil også linke deg til dette bildet link to upload.wikimedia.org Hvor du kan se forskjellen på de forskjellige oppløsningene. Husk å ta i betraktning at dersom du ser en film hjemme på din 16×9-TV (1.78:1) vil alle filmer som er filmet som Cinemascope (2.39:1) bli letterboxed (tykke sorte linjer over og under bildet).

      Vennlig hilsen
      Simon fjordheim
      Colosseum Kino

      Svar på denne kommentaren

  16. Arne Fjærli

    Jeg er ingen film-fantast men opplever det hyggelig å ta med barna osv. på kino iblandt. Tok med 8-åringen (akkurat gammel nok!) på den siste Pirates…-filmen på Colosseum nylig og havnet – nettopp – på omtalte sal 4 (premieredag). I utgangspunktet litt «skuffende» (storsalen er jo stas) men jeg skjønner av dette interessante innlegg at det var et klokt «valg»! En kjempeopplevelse grafisk sett og super film på sine egne premisser. Et par dager tok jeg med minstemann på en annen kino for å se en annen 3-D film. Kvaliteten på både 3D og filmen som sådan (av og til burde kanskje noen av disse kanskje noe grånende filmanmelderne ta med seg barebarna sine (?)) gjorde at vi først likegodt tok av oss brillene og etterhvert gikk, ca. halvveis ut i «handlingen».

    Konklusjonen må være heia Oslo kino!

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>