nrk.no

Apple strammer ballegrepet

Kategorier: Apps,Netthandel & Nettjenester

Illustrasjon. Foto: Flickr / sparetomato (CC)
Illustrasjon. Foto: Flickr / sparetomato (CC)

Apple har gjennom sin AppStore lenge tatt betalt 30% av det innholdsleverandørene tjener på sitt salg på både iPhone og iPad. Nå begynner realitetene rundt Apples nyeste grep å synke inn over mediabransjen. Flere populære abonnementstjenester finnes – i tillegg til å ha egne PC/Mac/Linux applikasjoner – også med egen App på Apples produkter. Både Wimp, Spotify, Rapsody, Hulu, NetFlix og en rekke aviser og magasiner tilhører denne gruppen tjenester.

Apple-dilemmaet - Foto: NRKbeta.no
Apple-dilemmaet - Foto: NRKbeta.no

De aller fleste brukerne som rekrutteres til disse tjenestene kommer inn via produktets hjemmeside. Her registrerer du en profil, setter opp betalingsløsning, får et passord og et brukernavn, som i sin tur kan brukes på de ulike duppedingsene hvor du bruker tjenesten. Apple får dermed kun betalt de 30% av engangskostnaden hver bruker betaler når de kjøper applikasjonen for bruke på sine Apple-produkter. Dette ser ikke ut til å være nok for Steve Jobs og hans armada.

Bukta og alle endene

I dag kom nemlig detaljene rundt Apples nyeste abonnementsystem for iOS. Detaljer som burde riste grunnvollene hos de fleste både større og mindre innholdsprodusenter som lever av abonnementsløsninger. Og riste i grunnvoller har det da også gjort. Den sterkeste reaksjonen så langt har kommet fra musikkstreamingtjenesten Rhapsody, som tydelig sier at dette ikke er noe de vil være med på.

I korte trekk går detaljene i Apples vilkår for abonnementsløsninger i iOS ut på at enhver App som tilbyr abonnementer, også må tilby disse gjennom Apple, som igjen krever 30% av alt abonnementssalg. Det vil fortsatt være lov å rekruttere abonnementer selv via egen nettside, men man kan ikke prise abonnementet sitt høyere i App store enn du gjør på din egen nettside.

Det er forløpig uklart Det er også klart at man ikke har lov til å linke fra iOS-appen til en nettside for å foreta registrering på web, og dermed unngå å måtte betale 30% av den «nye kunden din» til Apple. men det er vel rimelig å anta at det ikke vil være lov, da det undergraver hele konseptet. Begge de store musikkstreamingtjenestene i Norge, Spotify og Wimp, benytter seg av denne metoden hvis du forsøker å registrer deg via en iOS-app.

Spotify & Wimp
Spotify & Wimp

Med introduksjonen av abonnementsbetaling kontrollerer Apple nå alle former for inntekt på iOS-plattformen. App-kjøp, in-app-kjøp, reklamebannere og nå også altså abonnement.

Lek med ilden

Flaming PowerBook - Foto: Flickr / cype_applejuice (CC)
Flaming PowerBook - Foto: Flickr / cype_applejuice (CC)

Det er tydelig at Apple selv også vet at de leker med ilden. Det velrenomerte teknologinettstedet Techcrunch beskriver det som et av de mest vågale utspillene Apple noensinne har gjort:

Simply put: this is one of the boldest bets Apple has ever made. And it could backfire. Or it could be huge beyond belief. Either way, it’s going to be very controversial.

Techcrunch påpeker også at det ikke er veldig vanlig at en pressemelding fra Apple innholder et avsnitt med en overtydelig og nesten unnskyldende forklaring på tanken bak det de driver med. At avsnittet også stammer direkte fra Apples CEO, Steve Jobs, gjør ikke saken akkurat bedre.

“Our philosophy is simple—when Apple brings a new subscriber to the app, Apple earns a 30 percent share; when the publisher brings an existing or new subscriber to the app, the publisher keeps 100 percent and Apple earns nothing. All we require is that, if a publisher is making a subscription offer outside of the app, the same (or better) offer be made inside the app, so that customers can easily subscribe with one-click right in the app. We believe that this innovative subscription service will provide publishers with a brand new opportunity to expand digital access to their content onto the iPad, iPod touch and iPhone, delighting both new and existing subscribers.”

Hvem skal betale?

Hvis man koker problemstillingen ned til hva det virkelig handler om, så blir det hvor de «nye» 30% med utgifter skal hentes inn. Når man i tillegg vet at både streamingselskapene og magasinene som allerede i dag finnes på iOS, klør seg i hodet når det kommer til spørsmålet rundt hva en bruker er villig til å betale, vil jeg anta at dagens detaljer fra Apple ikke falt i veldig god jord.

Illustrasjon. Foto: Flickr / sparetomato (CC)
Illustrasjon. Foto: Flickr / sparetomato (CC)


Mye av grunnen til at folk er villig til å betale for iOS-applikasjoner i utgangspunktet, er at de er relativt lavt priset. Det har også vist seg at man er villig til å betale en hundrelapp i måneden for tilgang på musikk. Norske Wimp har kun betalingsløsning, mens mange fortsatt sverger til gratisversjonen med reklame fra konkurrenten Spotify.

Hvis disse selskapene blir nødt til å prise seg 30% høyere, er det slettes ikke sikkert betalingsvilligheten hos den jevne nordmann holder seg på samme nivå.

Og så har du avisene og magasinene. iPad, som mange i avis og magasinbransjen håpet skulle være redningen og framtiden for bransjen, har plutselig fått en joker inn fra siden hva prising angår. Tåler alle prismodeller en økning på 30% for kunden, eller finnes det andre måter å dekke Apple-gebyret på?

Rett og rimelig?

På den andre siden er det mulig at dette faktisk bare er rett og rimelig fra Apples side. Apple selv argumenterer nemlig med at de legger betydelige fordeler på bordet for innholdsprodusentene. One-Click-konseptet i AppStore for handel har vist seg å være en suksess, og Apple tror dette vil gjøre at de som ikke orker å forholde seg til et antall ulike backend-systemer for kredittkort og personlig informasjon, nå vil velge å bli abonnementer fordi det er «one-click-enkelt».

Det andre argumentet er at dette rett og slett er den prisen man må betale for å være tilstede i Apples «nyhetskiosk». Prisen det koster innholdsprodusentene å være tilstede på «Apple-kanalen».

Vi ser poenget til Apple. De har lagt opp et system som ikke har vært gratis å utvikle, og som også har potensiale til å fungere meget godt for innholdsprodusentene hvis det brukes og prises riktig.

30% er likevel en cut uten forankring i realiteten, og blir for oss bare nok et eksempel på at Apple strammer ballegrepet de etterhvert har om en litt rådvill og forvirret innholdsbransje.

I dag mumles det om at dette vil være direkte konkurransevridene. Altså kan Apple risikere og ende opp med Antitrust-søksmål fra fjern og nær. Det siste vil iallefall nesten være uunngåelig hvis Apple selv skulle lirke fram en streaming-musikktjeneste fra ermet…

Spørsmålet for innholdsbransjen blir nå om disse argumentene fra Apple holder. Og ikke minst om det er verdt 30% av inntektene fra brukerne Apple «rekrutterer» –  30% de fram til nå har kunnet putte rett i egen lomme.

142 kommentarer

  1. Apple er langt fra de verste i klassen til å ta betalt for å distribuere innhold. TV-leverandørene beholder en vesentlig større andel av abonnementskostnadene enn 30 prosent – her kan det dreie seg om en andel opp mot 90 prosent. Jeg vil vel også tro at Narvesen får sin del av kaka når de selger et magasin eller en avis.

    Men som alltid, det som har vært gratis er det kjipt å måtte betale for.

    Svar på denne kommentaren

    • Magnus Holm (svar til Olav Haugan)

      Problemet er ikke at Apple tar 30% av alle kjøp gjort på platformen sin, det er fullstendig forventet, men at det ikke er mulig å sette opp sin egen betalingsløsning selv:

      1) Man har ikke lov til å bruke andre enn Apple for ta betalt i en app
      2) Nå har man ikke lenger lov til å tilby brukeren å kjøpe det kun utenfor app’en

      Dette kommer spesielt til å svi for produkter som allerede har en betalingsløsning eller som leverer til flere platformer (Amazon Kindle, Spotify, WiMP). Nå er de plutselig nødt til å gi fra seg 30% av inntektene fra iPhone-brukere til Apple, uten at man kan sikkert si hvor mange flere brukere man vil få.

    • Øyvind Mo (svar til Magnus Holm)

      Som du sjølv seier: det er Apple sin platform… Difor er det Apple som definerer reglane, og dette har alle App-distributørar akseptert både eksplisitt og implisitt for å få lov til å distribuera app-en.
      Det er upresist å seie at leverandørane plutseleg skal gje frå seg 30% av inntektene. Det gjeld jo kun for nye kundar eller nye fornyingar av abbonnement som skjer gjennom app-en.
      Det står alle fritt til å laga HTML5 sider eller PDF-filer eller anna som leverer innhald utan dedikert App, så kan ein framleis få heile inntekta, og framleis vera tilgjengeleg for Apple-brukarar. Hvis ein ikkje synes PDF og HTML er godt/lekkert/schnasent nok, og berre vil ha ein dedikert App, så må ein akseptera Apple sine vilkår for å vera med på leiken.

    • Christian Borchgrevink-Vigeland (svar til Øyvind Mo)

      Men igjen: De kan jo ikke hindre berifter å selge til lavere pris via andre kanaler hvis de ønsker det!

    • Det gjere strengt talt ikkje Apple heller, du kan kjøpe deg ein HTC.
      Til samanlikning må eg kjøpe ny TV-dekoder om eg skal gå vekk frå Canal Digital. Det faktum at eg kjøpte Canal Digital dekoder (og iPhone) gjer at eg må følge rettningslinjene/tilboda deira.

    • Christian Borchgrevink-Vigeland (svar til Sondre Lysne)

      Nei, det kan man ikke i følge Apples nye vilkår. Uansett hvilken annen plattform man velger skal den ikke være billigere enn det man må betale via Apple… Det er jo det som er så håpløst.

      Kjøper man en HTC skal fortsatt Apple diktere prisen. Synes noen det er riktig?

    • Håkon Sønstebø (svar til Olav Haugan)

      For å si det på denne måten, Olav Haugan… Hvordan ville du likt det dersom Rema 1000 begynte å forlange avtaler med Gilde, og Libero, og Tine, etc. om at de ikke lenger fikk lov til å selge pølser og bleier og melk billigere i andre kjeder, dersom de skulle fortsette å få lov til å bruke Rema 1000 som distributør? På den måten vil jo Rema 1000 ipso de facto alltid kunne tilby den laveste prisen, så det er jo ganske smart trekk, eller hva?

      Vel, kan love deg at et slikt trekk ville skapt ville overskrifter i landets aviser, og Forbrukerrådet ville slått ned på dette som konkurransevridende på et øyeblikk. Men likevel er det akkurat det Apple gjør nå. Og du løfter ikke ett øyenbryn over denne direkte hånen overfor forbrukere.

    • Med Android og Windows7 ser jeg ikke lenger grunn til å ha iPhone selv.
      Kommer heller ikke til å anskaffe ny telefon fra et selskap som driver på denne måten.
      Ingen andre produkter heller. Konkurrentene har bedre produkter uansett.

  2. Børge / forteller

    Jeg lurer på hva det vil ha å si for Apples markedsandel om alle de som lager abonnent-baserte apps tar 30% (eller hvor enn mye forskjellen er mellom hva Apple krever og hva andre krever) mer betalt på iTing enn på andre plattformer.

    Svar på denne kommentaren

    • Ja, kva heiter desse andre plattformene som folk bruker masse pengar på å kjøpe innhald for? Ikkje Android, for der kan ein vel ikkje kjøpe noko som helst per i dag…

    • Knut-Olav Hoven (NRK) (svar til B.B.)

      @BB: Joda, det skal gå fint å kjøpe applikasjoner i Android Market. Betalversjonen åpnet i Norge i oktober 2010, om jeg ikke tar helt feil…

    • Tobias V. Langhoff (svar til Knut-Olav Hoven)

      Ja da, dette har vært på plass i månedsvis. Jeg har selv kjøpt flere apps i Android Market. Rimelig «one-click-enkelt» er det også!

      Så vidt jeg kan se av Wikipedia-artikkelen om betal-apps på Android går 30 % av prisen for apps til telefonoperatører og betalingstilbydere (ut fra
      Android Market Developer Distribution Agreement
      ser det ikke ut til at Google tar noe selv, og de har heller ingen klausuler som ligner på Apple sin om prising av abonnementstjenester i og utenfor Android Market).

    • Ehh.. JO, riktignok ble betalingsapp’er for Android tilgjengelig en del senere i Norge enn f.eks. USA, men det har jo vært mulig å kjøpe app’er i Android Marked i flere måneder her i landet.

      Hvordan WP7, Bada og Blackberry fungerer vet jeg ikke.

    • God ide, men det har Apple tenkt på fra artikkelen «Det vil fortsatt være lov å rekruttere abonnementer selv via egen nettside, men man kan ikke prise abonnementet sitt høyere i App store enn du gjør på din egen nettside.»

    • Harald Korneliussen (svar til Morten)

      Da innfører man to forskjellige abonnementer, et for Android og et for Iphone. Og man er svært nøye med å forklare hvorfor sistnevnte er dyrere…

    • «Da innfører man to forskjellige abonnementer, et for Android og et for Iphone. Og man er svært nøye med å forklare hvorfor sistnevnte er dyrere…»

      Nei. Man får ikke prise sine tjenester høyere hos Apple enn hos andre. Gjør man det bryter man vilkårene.

      Nå tror jeg Apple, og Steve Jobs spesiellt, kommer til å tape penger. For min del synes jeg det er flott. Det er jo i lommeboka det svir mest for dem. Og ironien i det hele godter jeg meg over og 😉

    • Øystein Relbo-Knutsen (svar til Slogoter)

      «Nei. Man får ikke prise sine tjenester høyere hos Apple enn hos andre. Gjør man det bryter man vilkårene.»

      Jo, skal gå greit å ha ett Super abonnement som dekker alle plattformer inkl. iOS. Dette abonnementet koster feks. 140kr/mnd – og du kan velge å kjøpe det i AppStore – eller utenfor til sammen pris.

      I tillegg kan en ha ett ordinert abonnement som dekker alle plattformer bortsett fra iOS. Til 100kr/mnd.

      Slik kan de som holder seg unna iOS komme billigere fra det.

  3. Michael Onarheim

    Personlig ser jeg dette som en bra ting for oss forbrukere. Det vil gjøre det mye lettere å kjøpe abb. i programmene. Og for min del betyr det garantert at jeg kommer til å trykke mye oftere på buy knappen fremover.

    Bare se på Mac App Store. Siden den kom i januar har jeg kjøpt flere programmer en jeg har gjort de siste tre årene. Det at det er så enkelt å oppdage og kjøpe nye programmer gjør at jeg kjøper mer.

    Jeg tror folk er villig til å betale for innhold. Det har Apple bevist med iTunes og sine App stores. Det tror jeg folk vil gjøre med abb. og.

    Svar på denne kommentaren

    • Har du tenkt over hva dette vil bety for ikke-iDings-brukere?

      Det står skrevet lenger oppe i artikkelen: Det vil fortsatt være lov å rekruttere abonnementer selv via egen nettside, men man kan ikke prise abonnementet sitt høyere i App store enn du gjør på din egen nettside.

      Apple vil altså kreve at det ikke skal være tillatt å differensiere på f.eks. et WiMP-abonnement. Resultatet vil da bli at jeg som Android-bruker indirekte vil være med på å sponse Apple.

      Hvis f.eks. WiMP må begynne å betale 30% av alle abonnementsinntekter fra iBrukere til Apple, så må de heve prisene for abonnementene for å dekke inn dette tapet. Og siden de ikke har lov til å differensiere på abonnementene, så må prisen økes tilsvarende på mitt abonnement.

      Jeg lurer på når Apple kommer til å kreve 30% av mobilregninga til alle som bruker en iDings… Joda, dette er satt på spissen og kanskje ikke helt seriøst, men det vil være et «logisk» steg videre skal man følge argumentene som ligger bak dette.

    • Det er sikkert ingen (ihverfall ikke apple ) som legger seg borti hva leverandører tar for sine Android programmer . Så sammenligne dette med idingser blir helt feil. Du kan ikke kjøpe Android ting via Apple . Om Wimp selger Android musikk billigere enn Itunes tror jeg ikke Apple kan gjøre noe med det , så slapp av .
      Faktisk kan det jo kansje bli slik at noen går over til Android hvis prisen her er lavere , noe jeg ikke tror for da hadde de ikke kjøpt idingser i begynnelsen . Saken er at Apple har et utrolig mye bedre brukergrensesnitt enn alle andre og de som «ser» dette er villige (vant) med å betale litt mer .

    • Hva var så dårlig med rådet?

      Dersom man ikke har lov å differensiere prisen for _abonnementet_, vil prisøkningen komme for _alle_ som har abonnementet, uansett hvor man bruker det, være seg iPhone, Android, Windows, Mac eller Linux. Det er ikke snakk om selve app’en her, men abonnementet…

      Mener du seriøst at man skal finne seg i at Apple skal få diktere prisen for en abonnementstjeneste, bare fordi det tilfeldigvis blir laget en app for iPhone?

      Jeg har hverken Android eller iPhone, men jeg har Spotify Premium. Som jeg bruker på min PC og Mac. Fordi jeg vil slippe reklamepauser i musikken jeg hører på, og fordi jeg ønsker å betale for en bra tjeneste. Det er ikke dermed sagt at jeg ønsker å betale Apple for å bruke tjenesten…

    • Harald Korneliussen (svar til Ronny)

      Hvis Apple tvinger gjennom dette, kommer det ikke lenger til å være Spotify Premium, men Spotify Premium for Iphone (140 NOK i måneden) og Spotify Premium Free World (100 NOK i måneden).

      Dersom Apple forbyr dette også, kommer det plutselig til å komme et nytt selskap, eid av Spotify, som tilbyr akkurat det samme som Spotify men på Apple til høyere pris… og når Apple prøver å forby det også får de forhåpentligvis finansmyndighetene på nakken.

    • Ja, det er vel antakeligvis det som kommer til å skje.

      Og Apple kommer til å tjene på det allikevel. At noe koster mer skremmer ikke de som kjøper iPhone, de skal ha den uansett.

    • Geir Arne Brevik (svar til Ole K)

      Ut fra denne logikken er du allerede med på å sponse de Spotify-abonnementene som blir solgt i kiosker og butikker rundt omkring. Spotify får mindre penger igjen per salg for å selge gjennom butikker (inkl. produksjon av fysisk materiell og cut til forhandlerledd), men tjener mer totalt enn om de ikke hadde solgt via denne kanalen.

      At Spotify vil krangle på prosentsatsen til Apple er forståelig, men at samme produkt gir ulike inntekter i ulike kanaler er ikke noe nytt.

    • Per-Leif (svar til Ole K)

      ja, for WiMP er jo pukka nødt til å bruke Apple. Og du er pukka nødt til å bruke WiMP…?

      Men det er greit for deg at Telenor eller Netcom tar mye mer enn 30% av mobilregninga di uansett hvilken ANNEN leverandør du bruker?

    • Det må det vel ikke. Apple har da vel ingenting å gjøre med Android-versjonen av appet dit? Kall det noe annet da. Det er jo ikke et Android-app man selger i Apples app store uansett..

    • Ronny (svar til Hans)

      Har du lest artikkelen?

      Det er ikke snakk om app’en, men _abonnementet_.

      Det er mange abonnements-tjenester dette kan påvirke, bare fordi de har laget en app for iPhone/iPad.

      For å nevne noen eksempler: TeamViewer, Dropbox, LastPass, Xmarks med flere.

      Når det er sagt, det er ikke sikkert at dette vil påvirke prisen på abonnementene for størstedelen av disse tjenestene. De eneste som muligens vil øke prisen, er nok de som i all hovedsak får sin inntekt fra app-markedet.

      Dersom ingen kjøper abonnementet i AppStore, vil ikke tjenestetilbyderne tape noe uansett om Apple tar 30% av salg av abonnement i AppStore. 30% av ingen ting er fremdeles ingen ting…

      Et råd til alle som ikke vil at prisen for de tjenestene man bruker skal økes; Ikke kjøp abonnementet i AppStore!

    • Yngve I. Levinsen (svar til Ole K)

      Det man vel også kan gjøre er å lage et iPhone-abonnement som koster det samme uansett hvor du kjøper det, men at du må ha det abonnementet for å bruke tjenesten på iPhone.

      Altså, med Spotify som eksempel, så kunne de da beholde sitt Premium abonnement til 100kr/mnd, og lage et nytt iPhone-abonnement som koster 130kr/mnd. Premium vil da fungere på alt utenom iPhone, mens iPhone-abonnementet vil fungere overalt. Det skulle tilfredsstille Mr Jobs premisser så vidt jeg kan se.

  4. Even Glemmestad

    Sist jeg sjekket var 70% av 100 000 abbonementer, mer enn 100% av 500 abbonementer. Slutt og klag mediehus. Dere har ikke lagd noe verdt å kjøpe ennå, så i realiteten taper dere 30% av… ingenting.

    For å gå gjennom økonomien i dette:
    – Det koster så og si ingenting å selge «en til» (hva koster det å selge 21 digitale kopier av blader istedenfor 20?)
    – Dette heter på «økonomispråket» for marginalkostnad.
    – La oss anta at du selger en avis på nett for 6 kroner.
    – For å få en inntekt på 60 000 kr må du selge 10 000 digitale aviser.
    – Dersom du skal selge samme avis gjennom iTunes og FORTSATT tjene 60 000 kr, må du nå selge fler ettersom du nå sitter igjen med 4,20 kr per solgte avis (resten går til Apple).
    – Det antallet du trenger å selge blir da 14 285 aviser. Dette er 43% FLER enn om du skulle selge via din egen nettbutikk, med din egen betalingsløsning.

    SÅ… enden på visa er slik: Dersom du får mer enn 43% FLERE kunder ved å selge via iTunes enn ved å selge via din egen nettbutikk, så lønner det seg å selge via iTunes.

    …og toppen på kaka er jo faktisk at du kan selge via BÅDE din egen nettbutikk OG iTunes samtidig; du må ikke velge enten eller.

    Lag noe bra, publiser det via iTunes (og dermed gjør det lett for meg å kjøpe), så skal jeg virkelig love deg at du skal få det solgt og du kommer til å tjene fete penger. Jeg sitter i alle fall her med iTunes-konto klar til å kjøpe.

    Svar på denne kommentaren

    • Geir Arne Brevik (svar til Even Glemmestad)

      Helt enig i konklusjonen din, men det er verd å merke seg at det nettopp er den lave marginalkostnaden v/ digital distribusjon som gjør 30%-andelen til Apple til en dårlig deal for de store aktørene. Disse er store nok til å kunne bygge en infrastruktur selv, som presser kostnadene til salg/kundeservice/distribusjon osv. ned til under 30%. Og når de først har denne infrastrukturen (og den har de jo), blir kostnadene per salg lavere jo flere kunder de får.

      Men hos Apple får de en flat avgift. Det er en enormt god deal om du skal selge 100 aviser om dagen, men det er ikke nødvendigvis en god deal om du skal selge en million.

    • Ikke en dårlig deal om du får solgt 1 million aviser om dagen gjennom iTunes, selv om du bare klarer å selge 100 aviser gjennom egen distribusjon.

      Hvor mange abbonementer har norske aviser solgt selv på nett så langt?

    • Geir Arne Brevik (svar til Even G)

      Nei, men alternativet for innholdsleverandørene er ikke å ta på seg alt selv. Alternativet – altså det de ønsker seg – er å oppnå er en bedre avtale med Apple.

  5. Kanskje nitpicking, men dersom Spotify skal beholde sine 99.- må de øke prisen med nesten 43% (1/0.7), ikke 30%.

    99.- * 1.30 * 0.7 = 90.07
    99.- / 0.7 * 0.7 = 99.-

    (Er for såvidt indirekte nevnt av Even over)

    Svar på denne kommentaren

  6. Thomas Thorstensen

    Helt enig med Even. Selv om 30% høres mye ut med en gang kan man ikke se bort fra enkelheten som sannsynliggjør at langt flere vil bli abonnenter. Så istedetfor å tape penger vil man sannsynligvis TJENE penger på abonnement via App Store.

    Svar på denne kommentaren

  7. Dette er da typisk , en er vel sur på Apple som har vært super flinke og fremsynte til både å lage Itunes , appstor og mac app , samt Iphone og Ipad . Hadde de ikke gjordt dette hadde vi fremdeles gått rundt med Ericson eller Nokia og ingen av de leverandørene som nå klager hadde fått NOEN inntekter i det tatt. Så slutt og mas , det er ei heller gratis og selge igjennom butikker enten det gjelder musikk Cdèr , klær , magasiner eller hva det måtte være . Jeg ser ingen Oppstandelse mot Narvesen , Platekompaniet osv for det de tjener …. Dette er janteloven igjen mot Apple …. Om dere (leverandører) ikke vil selge via itunes , app store så er det bare å la være ……slutt å mas

    Svar på denne kommentaren

    • Even Glemmestad (svar til Olav)

      PS: Wimp eies 50% av Platekompaniet. Dersom de har et problem med at Apple som distribusjonskanal tar penger for dette, har de et forklaringsproblem ovenfor Sony Music, Warner Music, etc. CDene som Platekompaniets selger via deres butikker er vel ikke solgt uten profitt? Platekompaniet er ikke registrert som veldedig foretak i alle fall 🙂

    • Christian Borchgrevink-Vigeland (svar til Olav)

      Argumentet med at Narvesen, Bladkompaniet, Canal Digital og andre distributører tar betalt er TOTALT irrelevant fordi INGEN av dem TVINGER innholdsleverandørene til å KUN bruke dem! NRK, VG, Hjemmet, Se & Hør er frie til å distribuere til akkurat hvilken pris de selv velger på andre måter.

      I tillegg distribuerer ikke Apple fysisk så veldig mye. Kun selve betalingen. CD, Bladkompaniet etc. distribuerer fysisk, men det gjør ikke Apple. Det er Aamazon som tar seg av infrastruktur for å sende bøker etc!

    • Når eg bruker Canal Digitals hardware (dekoder) er eg knytt opp til deira betingelser, priser, osb.

      På samme måte som at eg er knytt til Apples betingelser, priser osb. når eg har kjøpt deira hardware (iPhone, ipad, iPod, mac….)

    • Christian Borchgrevink-Vigeland (svar til Sondre Lysne)

      Se mitt svar over. Paralellen blir jo at hvis man har Canal Digital skal man selvfølgelig forholde seg til CDs avtaler og vilkår, men hvis man vil skifte til Viasat skal jo ikke Canal Digital få lov til å diktere hvilke priser Viasat skal ta. Comprende?

  8. Roy H. Frimanslund

    Så jeg som ikke bruker iphone skal da betale 43 % mer for mitt spotify premium abo som jeg bruker på pc, mac og android fordi apple er griske? Da ryker spotify og jeg går tilbake til ulovligheter heller…

    Men om spotify og andre er lure så skiller de itune versjonen fra de øvrige versjonene slik at de dermed kan kreve forskjellig pris for den tjenesten så slipper de som ikke bruker den appen å betale for det gildet…

    Syntes Apple har skutt seg selv i foten her…

    Svar på denne kommentaren

    • Øystein Relbo-Knutsen (svar til Roy H. Frimanslund)

      Eller, de har skutt Spotify i foten…

      Jeg er redd mange tenker som deg. Hvis Spotify abonnementet fra 30.juni koster 142kr (43% opp), vil mange falle fra Spotify.

      Jeg ser også for meg at Spotify kommer med et PremiumIOS abonnement til ca. 140kr og ett Premium ala i dag på 99kr – som kan brukes alle andre steder enn på iOS enheter.

    • Høres mer ut som Spotify evt skyter seg i foten… Uansett, ingen er tvunget til å bruke Apple. Apple (og Microsoft) er private bedrifter der eierne kan bestemme forretningsmodellen som de vil. Det er Apple som tar en risiko med dette utspillet.

      Merkelig debatt dette her. Det er de som ikke bruker Apple som syter mest. Om deres leverandør skrur opp prisen, så kan brukerne bare forholde seg til den leverandøren, ikke Apple. Og dersom prisene/omsetningen skulle øke 30% i markedet som helhet (hvilket er skremsel…), så blir det jo større incitament for nye aktører til å etablere nye, bedre og billigere tjenester.

      Man er uansett ikke i samme låste situasjon som i f eks telemarkedet der det kun er 2 – 3 operatører som EIER HELE distribusjonsnettet.

  9. Kevin Brubeck Unhammer

    På den positive sida så kan du enno kjøpa DRM-frie mp3-filer frå Platekompaniet; så kan du streama dei til telefonen din (eller kva du vil) via subsonic. Kjekt viss du ikkje har iDings og ikkje vil sponsa Apple via Spotify/Wimp.

    Og så går det sikkert meir pengar til artistane =P

    Svar på denne kommentaren

  10. På den annen side så slipper innholdsprodusentene å betale transaksjonsavgifter etc. for in-app salg. Om produktet kun selges i App Store så kan de også droppe egen infrastruktur for salg og kan muligens gå i pluss på dette selv om de ikke får flere betalende kunder.

    Jeg skal ikke si så mye om hvorvidt dette er rimelig av Apple, men jeg regner med de følte det var urimelig at de var distributør, salgskanal og markedsfører for gratis applikasjoner med abonnementstjenester som de tjente 30% av $0 på.

    Svar på denne kommentaren

    • Men de må jo ha en infrastruktur for alle kundene som har valgt bort iTunes og App Store. Kidsa som hverken har smart-telefoner eller iProdukter og bruker wimp på pc’n på jenterommet, de voksne mediabrukerne som har android telefoner og multicom laptopper, eller designere og utviklerne som har store nvidia-workstations.

      Alle disse kundene vil jo ha en infrastruktur hvor de kan være sikre på at apple ikke tjener penger på deres mediavaner.

  11. Geir Arne Brevik

    Dette handler mye om penger, men ikke bare om de 30%. For i tillegg til pengene, mister innholdsleverandørene kundelistene sine. Mao kan ikke Aftenposten lenger si til annonsørene sine: «Vi har 10.000 lesere i områder med høye gjennomsnittsinntekter, vil dere kjøpe dyre annonser i iPad-utgaven vår?».

    Skikkelig kjipt for Aftenposten og deres like. Skjønner godt at de krangler.

    Men jeg synes det er helt topp at innholdsleverandørene ikke får denne informasjonen, det er ille nok at Apple sitter på den, om ikke enda flere parter skal gjøre det.

    Svar på denne kommentaren

    • Johan Høgåsen-Hallesby (svar til Geir Arne Brevik)

      Men det Apple i praksis sier er jo «Vi kan selge innholdet deres, men vi vil ikke støtte modellen deres som innvolverer annonse, mersalg/oppsalg til kunde eller susidiere øvrig distribusjonskost». Å skille ut innhold på denne måten er de færreste mediehus rigget til å kunne gjøre. Sånn sett stiller aktører som f.eks. HBO bedre, eller er hvertfall mer kompatible til å ta i bruk Apples modell.

    • Med alle forbehold om at jeg ikke kan nok jus:

      Man kan fint se på Apples begrensinger mot innholdsprodusentene som ansvarlig. I den forstand at når Apple trekker kontoen min for et abonnement på The Daily, er det Apple jeg har et kundeforhold til, ikke Rupert Murdoch. Hvis Apple da hadde åpnet slusene for mine persondata til app-produsentene, hadde Apple stilt seg selv i en kinkig vanskelig juridisk posisjon når en av disse gjorde noe galt.

      For at en-klikks salg fra mange leverandører skal fungere i praksis, kan man ikke ha egne brukeravtaler for hvert salg. Så da blir det Apples avtaler som gjelder. Den mellom Apple og meg, og den mellom Apple og app-leverandøren.

    • Christian Løverås (svar til Geir Arne Brevik)

      Enig! 30% er ikke så viktig (News Internationals mobilsjef sa han syntes det var et kupp!), men hvis innholdsleverandørene minster kundeforholdet, er det alvorlig. Hva får innholdsleverandørene vite om de som handler produktene/innholdet deres via Apple?

    • Vel.. et års abb. på papirutgaven av The Economist koster 1175,- direkte hjem til deg. Da er det inkludert digital utgave på nett, utgave på iPad/iPhone og med et tre planetet.

      Det er en besparelse på rundt 50% av omslagspris (det du betaler på narvesen), med enormt mye mer inkludert.

      (Ref: economist.com/products/subscribe)

    • Harald Korneliussen (svar til Erland Flaten)

      Vet ikke hvor stor avanse Narvesen tar. Men hva ville du sagt om Narvesen krevde at alle som abonnerte på et blad (og dermed omgikk kiosken som distribusjonsledd) skulle betale like mye for hvert blad som om de kjøpte det i kiosken?

  12. Johan Høgåsen-Hallesby

    Apples modell er utmerket hvis du er ren innholdsprodusent – 30% cut for å ta seg av så mye av distribusjon og marketing er er en svært bra deal. Aktører som Spotify, Hulu+ eller mediehusene derimot har en forretningsmodell som også involverer distribusjon og annonsesalg. Det er sistnevnte modell som er «truet» av Apples regler. Skal man beholde dagens modell for disse aktørene vil webapplikasjoner utenfor de propritære dostribusjonssystemene være veien å gå (hvilket kan være en positiv drivkraft for denne utviklingen). Alternativet er å justerere eksisterende modell (evnt skille ut deler av den) for å kunne basere seg på at Apple håndterer distribusjon og annonse.

    Skjønt å gjøre den type grunnleggende endringer basert på hva bølla i skolegården har bestemt, gir nok en bismak for de fleste – selv om det kan ha positiv økonomisk effekt.

    Svar på denne kommentaren

  13. Roy H. Frimanslund

    Kanskje mediehusene burde starte med å lære sine lesere/lyttere til hvordan de kan få installere og bruke apps fra andre kilder enn itunes? Det ville nok være vinn vinn for denne gruppen…

    Svar på denne kommentaren

    • Roy H. Frimanslund (svar til Even G)

      Veldig godt argument Even, kanskje de skulle gjøre begge deler?

      Mediehusene til siden så er vel streamingtjenester og blandt de som blir rammet veldig av dette, disse kunne nok være tjent med å kunne gi apps utenom itunes. For kunder mister de om prisen går opp, det er ikke tilfeldig at prisene hos f.eks. spotify er 99 kr, det ligger mye spørreundersøkelser og liknende bak dette og de vet at går prisen så mye opp vil det få konsekvenser.

  14. Samme hva som skjer så kan du være sikker på en ting: De Norske mediehusene kommer til å gjøre et stort nummer ut av dette, og debattere det til det er døtt. I mellomtiden har alle de utenlandske aktørene akseptert realitetene og MULIGHETENE, og tatt store markedsandeler.

    … så kommer de Norske mediehusene til slutt tuslende etter, med et kompromissprodukt som verken kunder eller mediehusene vil ha. I tillegg har alle allerede kjøpt abbonement hos andre leverandører som vet å levere det kundene vil ha I DAG.

    Så kan dere sitte igjen med 100% av inntektene på de 14 abbonentene dere har solgt på Nordlys. Akkurat samme med de 100% som dere beholder på alle ebøkene dere selger, Gyldendal (når disse en dag blir tilgjengelig… om dere kan slutte å krangle). Jeg og mange andre har allerede kjøpt mange ebøker på engelsk.

    Den nye økonomien går ut på å levere det kundene vil ha, gjerne i GÅR, og før de vet at de vil ha det. Det krever kreativitet og et ultralett byråkrati. Akkurat sånn mange Norske bedrifter mangler…

    Svar på denne kommentaren

    • Øystein Relbo-Knutsen (svar til Lars)

      Høres ut som en bra deal for Aftenposten!

      Men kan feks. Spotify gjøre det samme? Beholde Spotify Premium til 99 kr pr mnd. For 10 kr tillegg, får du tillgang til IPhone/iPad/iPod. Dette produktet kan du kjøpe via AppStore (Apple får 3 kr), eller direkte fra Spotify (Apple får 0 kr).

    • Marius (svar til Lars)

      Eller de kan gjøre som DN som når jeg sa opp abonnementet på papirutgaven forrige uke ringte meg og lurte på hvorfor. Jeg svarte at jeg ikke hadde tid til å lese avisene på papir men var godt fornøyd med i-utgaven deres. Men at nå som de hadde lukket den og ikke lenger inkluderte den i abonnementet så ville jeg ikke lenger være kunde. Han svarte med å fortelle at jeg godt kunne abonnere på bare i-utgaven. Og gjett hva prisen var? Nøyaktig det samme som papirutgaven. Det er jo bare helt helt helt psykt det 🙂

  15. Dette er helt forventet av Apple. Forstår ikke at folk er overrasket.

    Tilbydere bør ta 30-40% høyere pris på abonnementene på Appstore for å dekket sølvpengene Apple skal ha.

    Det er det mest rettferdige. Det ikke rettferdig dersom vi som ikke ønsker å låse oss inn i et lukket system ala Nord-Korea, men som abonnerer på samme tjenester utenom Appstore skal betale for Applebrukere. Har ingen behov for å sponse Apple.

    Svar på denne kommentaren

  16. Jeg kjøpte akkurat et ettårs-abonnement på Popular Science på iPad til 85 kroner. Hos Narvesen koster ett eksemplar 89 kroner. Det ville jeg neppe gjort om jeg måtte registrert meg med info og kort hos popsci.com.

    Det er forbrukeren som vinner på dette. Og med nok fornøyde impuls-shoppere som meg, så vinner innholdsleverandørene også.

    Svar på denne kommentaren

  17. Jeg kan forstå at de grådige mediehusene er negative til å måtte betale 30% av inntektene fra apple-platformen til Apple.. Men i realiteten har de ikke klart å få til noe selv. Vi har nå hatt nettaviser i tiår uten at noen har klart å få til en modell som faktisk genererer penger. Om nettavisene ikke ønsker å publisere på apple-platformen, så er det heller ingen som tvinger dem. De kan fortsette å gi vekk gratis i samme grad som tidligere.

    Men om man skal selge noe så er det vel bare rett og rimelig at butikken tar litt for å selge det for deg. Vi må tenke på hva Narvesen legger på for å selge VG eller hva Kiwi legger på for å selge melk. Dette er ikke noe nytt det er bare mediehusene som er så jævla flinke til å sutre over 30% de «mister». Men å miste 30% av ingenting er ikke bedre enn å miste 30% av noe.

    Apple priser likt på alle typer innhold. Det være seg applikasjoner, musikk, filmer, serier og nå tekst. Det hadde vært latterlig om mediehusene skulle ha noen særstilling i så henseende.

    Svar på denne kommentaren

  18. At Apple er opptatt av å tjene penger er en selvfølge. Det gjelder for alle firma. Apple er bare bedre til det enn mange andre. Og for de av oss som ikke befinner oss på ytre venstre fløy, så er dette helt ok.

    Når det er sagt, Apples oppgang har en heldig bieffekt for oss forbrukere. Prisen på innhold går nedover. Det var Apple som startet den digitale musikkrevolusjonen. Vi husker vel alle gamle dager da man betalte 70-80kr for en cd single. For de som bor i USA har Apple skapt et marked for billige filmer og tv-serier levert digitalt. Også applikasjoner har blitt mye billigere takket være Apple. Ta en kikk på mac app store, og sammenlign prisene der med samme produkt utenfor.

    Nå er tiden kommet til mediebransjen. Apple tilbyr en livbøye til mediehus som sliter. For øyeblikket er nesten alt innhold tilgjengelig gratis på nett, og papirkundene er i ferd med å dø ut. Men med App Store får mediehusene en mulighet til igjen å tjene penger på innholdet sitt. Selvsagt vil Apple ta sin del av kaka. De stiller tross alt med markedsføring, transaksjoner m.m. Og man må nok instille seg på et prisnivå langt under det man ligger på i dag for papiraviser. Men samtidig kuttes unødvendige ledd som distribusjon, trykk osv. For oss forbrukere betyr det billigere abbonement, og forhåpentligvis bedre tilbud. Så får heller mediehusene tåle at de må dele inntektene med Apple.

    Når det gjelder informasjon om brukerene, så har Apple lagt opp til at tilbydere får tilgang til dette. De kan dermed fortsatt bruke dette ovenfor annonsører. Det er altså ikke riktig at mediehusene ikke lenger har tilgang på dette.

    Det er dessuten også slik at man fortsatt kan tilby «iTilgang» gratis til de som har kjøpt papirutgaver.

    Jeg tror at når den umiddelbare skuffelsen har lagt seg, så vil mediehusene innse at de egentlig er vinnerene her. Da er det verre for tilbydere som Spotify og Wimp. Som faktisk har klart å skape en egen betalingsløsning, noe mediehusene aldri ville greid uansett.

    Til dere Android eiere som klager over å måtte subsidiere Apple. Det er slik samfunnet fungerer. De med penger og betalingsvilje dikterer markedet. Ingen bryr seg om gratispassasjerene. Så lenge betalingsviljen er blant Apple brukere, må dere bare akseptere at dere er nedprioritert. Om dere ikke liker det så kan dere jo si opp abbonementet deres. Ingen tvinger dere til å bruke Spotify. Jeg tror at majoriteten av Spotifys betalende kunder befinner seg på iOS, dermed har de ikke noe annet valg enn å akseptere de nye vilkårene. Men om de er litt smarte så skiller de ut iOS delen av abbonementet, slik at man bare betaler en liten ekstra sum for tilgang på en iOS enhet.

    Svar på denne kommentaren

    • Christian Borchgrevink-Vigeland (svar til Meg)

      Utrolig arrogant. Poenget er jo at Apple hindrer innholdsprodusenter i å ta andre priser i andre distribusjonskanaler. «Betalingsdyktige» Applekunder må gjerne bruke så mye de vil på hva de vil kjøpt gjennom iOS, men det skal da ikke diktere hva jeg må betale for Spotify via en annen distribusjonskanal???

      Fatter ikke at noen kan forsvare akkurat den delen. De må gjerne ta 30% av summen når man kjøper via AppStore (selv om jeg synes det er drøyt når distribusjonen f.eks. IKKE skjer via Apple som med Kindle, Wimp, Spotify etc), men hvis Spotify vil selge produktet sitt til 50 kr via Linux, så la de vel gjøre det!

  19. Kjell Are Refsvik

    Hei,

    Jeg savner flere distributør- og plattformeksempler som kunne sette denne diskusjonen om iOS og betaling inn i en litt større kontekst.

    Bl.a. hvordan dette er annerledes enn at norske forleggere selv bestemmer over den største kjeden av bokhandlere, eller om det Apple gjør er urimelig eller vesentlig annerledes enn det f.eks Sony gjør med de som vil utgi et Playstation-spill. Diskusjonen av hva som er rimelig blir først interessant når dere har skikkelig belyst hva andre gjør. Feiler artikkelen på dette punktet tenderer den bare til å bli mer næring for et Apple-hat som det allerede er rikelig av.

    Kjell Are Refsvik
    Høgskolelektor
    Høgskolen i Gjøvik

    Svar på denne kommentaren

  20. Det store skillet går på impulskjøp og ikke. Leverandører som aviser/magasiner der man selger enkelteksemplarer vil nok tjene på en forenklet modell for impulskjøp. (Aviser, magasiner)

    De som derimot selger større og dyrere tjenester/abonnement, spesielt de som ikke selv er innholdsprodusenter, vil kunne få et problem. (Spotify, Wimp, magasiner med kun abonnement).

    Terskelen for å svi av 19,- og 199,- på impuls er enormt stor.

    Jeg vil neppe betale 140,-+/mnd for Spotify, bruker den primært på Iphone.

    Svar på denne kommentaren

    • Google sier at med 10% så tjener de omrent ingenting:
      «One Pass krever kun 10 prosent av abonnements inntektene.

      – Dette er veldig utgivervennlig. Vi tjener omtrent ingenting på dette, sier Schmidt til Financial Times»

      Med dette i tankene er vel Apples 30% ikke så skandaløst? For i motsetning til Google så driver Apple ikke med veldedighet…

    • Christian Borchgrevink-Vigeland (svar til Ken H)

      Gjentar meg selv: Apple dikterer hvilken pris alle skal ta på ALLE plattformer, ikke bare iOS. Google gjør ikke det (og heller ikke andre distributører gjør dette). 10% eller 30% blir da ganske irrelevant.

    • «10% eller 30% blir da ganske irrelevant.»

      Når man leser artikkelen og kommentarene, så virket det ikke så irrelevant…

      Google sier at med 10% så tjener de omtrent ingenting, så med tanke på det er det vel logisk at Apple vil ha mer?

      Hvis problemet er selve konseptet og ikke prosentnivået, må ikke hele artikkelen skrives om?

      Bortsett fra det, for meg som bruker betyr dette mer klarhet. Finner jeg et abonnement hos Apple, så vet jeg jo at det ikke finnes andre priser andre steder. Høres greit ut for meg. 🙂

    • Christian Borchgrevink-Vigeland (svar til Ken H)

      Tror du burde vurdere dette litt til. Liker du ikke konkurranse på pris? Hvordan blir det hvis Apple skal bestemme priser på alle digitale abonnementsløsninger?

    • Dei dikterer vel berre kva pris som skal vere i iOS applikasjonen

      Har eg forstått det rett kan du ikkje tilby ein kode, på nettsida di, for 50kr for å aktivere abbonementet i appen, for så å ta 60kr på abb. knappen inne i appen.

      Du kan tilby det samme abbonementet på PDF (som kan leses på iPhone) for 40kr om du vil

    • Christian Borchgrevink-Vigeland (svar til Sondre Lysne)

      Feil: All we require is that, if a publisher is making a subscription offer outside of the app, the same (or better) offer be made inside the app, so that customers can easily subscribe with one-click right in the app.

  21. Apple forhandler med futen om å få lov å flagge hjem overskudd fra lavskatteland som Irland til 5%.

    De vil ikke betale 30% skatt som er vanlig takst på slikt.

    30%.. Steves nye hang-up 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • Marius Arnesen (NRK) (svar til Thomas Misund)

      Hvis du lurer på hvilken lisens som er brukt kan du klikke på bildet og følge linken til Flickr-siden for bildet.

      Der finner du info om hvilken CC-lisens som er brukt.

  22. Til dere som synes dette er greit: Hva om Apple gjør nøyaktig det samme på Mac? Dvs stenger ute muligheten for å innstallere programmer som ikke er kjøpt i Mac Appstore, og samtidig innfører samme vilkår som nevnt her. Er det også greit? Er det noen som helst prinsipiell forskjell her?

    Svar på denne kommentaren

    • Øystein Relbo-Knutsen (svar til Christian D)

      Eller hvis Microsoft gjør det samme med Windows… De krever at iTunes applikasjonen må fjerne kjøpknappen og bytte denne ut med en ny kjøpknapp med ett Windows-symbol.

      Trykker du på denne går 30 prosent av omsetningen til Microsoft. Du kan gjerne kjøpe utenom for å unngå skatt – men da må du skrive ned produktkoden (11 siffer? – ingen direkte link) – så oppsøke Apple sin nettside, skrive inn kode. Og prisen her må være den samme eller dyrere.

  23. Mediehusene har virkelig gjort seg sjøl en bjørnetjeneste her. De har fungert som Apple’s gratis kampanjemaskin i flere år. Særlig i det siste hvor de har ant et lite desperat håp om å endelig kunne tjene litt penger gjennom apps til iPad.

    Men nå har de blitt slaver av et monster de sjøl har skapt.

    Svar på denne kommentaren

  24. For meg virker reaksjonene som storm i et vannglass eller så har jeg misforstått alt.

    Det er snakk om to muligheter (som det nevnes i artikkelen).

    A) Enten kjøpes abonnementet av Apple og de tar da seg av betaling og sjekk at abonnementet er gyldig ved bruk og de tar 30%.

    B) Abonnementet kjøpes gjennom avisen. De må da ta seg av betalingsordningen og autentiseringen ved bruk. Apple tar ingen ting.

    Det kan ikke være billigere med B enn med A.

    Det må da være opp til tilbyder å finne ut om de vil tjene mer på den ene eller den andre måten.
    Men det vil jo være enklere for brukerne med A enn med B dersom en hele tiden slipper å logge seg på med brukernavn og passord.

    Ved A vil de få 70%, men kanskje flere abonnenter enn ved B. Ved B vil de få 100% MINUS kostnadene ved betalingsordningen og autentiseringen. De vil jo fremdeles kunne velge B uten å tilby A.

    Hva er problemet?

    Svar på denne kommentaren

  25. Toralf Sandåker

    Jøss, for en lang tirade av konspirasjonsteorier og føleri rundt noe så banalt som et IT-selskap og dets kommersielle tjenester. Selv jeg, som er vant til Nikon-Canon-krigen fra fotobransjen får kjeven ut av ledd av å lese dette. Jeg viste ikke at det var mulig å mobilisere så til de grader mye energi bare fordi en amerikansk selskap forhandler om forretningsvilkår med sine leverandører og kunder.

    Svar på denne kommentaren

    • Litt av poenget er vel at det er lite forhandling, og mye krav fra én part.

      Nikon/Canon kunne jo begynne å kreve 10% av inntektene tatt med deres utstyr. Ingen direkte sammenligning, men typisk «lik det, eller la vær»-holdning fra en produsent.

    • Toralf Sandåker (svar til Espen)

      Prisforhandlinger og forhandlinger om forretningsvilkår er alltid forhandlinger, ikke diktat. Alle parter kan tre ut av avtalen, eller velge å ikke gå inn i den. Så også her.

      Det Apple gjør, som IBM, Microsoft, Oracle, Adobe og mange andre har gjort i årevis, er å bruke sin markedsmakt til å tjene egne interesser, ofte gjennom proprietære løsninger. Motparten er store og små mediebedrifter, de største er ikke så mye forskjellige i markedsdominans fra Apple. De bruker på sin side markedsmakt for å tjene _sine_ interesser.

      Konsumentene er mest tjent med lett tilgjengelighet, enkle kjøps- og abonnementsløsninger og et bredt tilbud. Det står oss fritt å velge noe annet enn Apples plattform, her er det langt fra noe monopol. men Apple har vært dyktige til å finne gode løsninger på distribusjon. Dette vil de selvsagt ta betalt for.

      Dette er en krig mellom kapitalsterke aktører i et kapitalistisk samfunn. Andre får vurdere om noen av partene bruker markedsmakten på en måte som bryter f.eks. konkurranselovgivning. Det vil nok bli prøvd dersom de ikke kommer til enighet. Sådan er kapitalismen.

      Jeg er ikke så bekymret for 10 eller 30 %, det er andre ting som bekymrer meg mer:

      1. Bredden i utvalget. Det er foreløpig en høy terskel for å lage en publikasjon som en app. Hvis dette fører til færre utgivere som får mer av markedet, vil det ikke tjene hverken journalistikken eller publikums interesser.

      2. Spriket i pris. Mens noen utgivere tar en beskjeden sum for sine publikasjoner, vil andre ha samme pris som papirutgaven, også om tavleutgaven er mye enklere. Men også her kan vi benytte oss av vår rett til å la være å kjøpe. Det er et ganske sterkt maktmiddel, det også.

      Når teknologien skifter, kommer det alltid en turbulent tid før markedet «setter seg» igjen. I denne turbulensen manøvrerer aktørene som best de kan. Noen blir tapere, og noen vinnere. Sådan er kapitalismen.

      Alternativet finnes vel ikke. Hva skulle det være? Offentlig regulerte utgivelser og salgskanaler?

    • Øyvind Solstad (svar til Toralf Sandåker)

      For en gangs skyld (ta det som et kompliment) er jeg enig med Toralf! Hjelpe og trøste for et spetakkel. Med unntak av at Apple krever samme pris i App Store som andre steder så syns jeg de må få kunne bestemme prisen selv. Det finnes ørten produkter vi kjøper der de som selger varen tilslutt tar mye mer enn 30%.

      Markedet regulerer dette.

      Om folk og firmaer ikke bruker den nye ordningen fra Apple, så må de endre den. Så enkelt.

      Jeg synes Even sier det helt genialt over her:

      nrkbeta.no/2011/02/16/apple-strammer-ballegrepet/#comment-96790

      Sist jeg sjekket var 70% av 100 000 abbonementer, mer enn 100% av 500 abbonementer. Slutt og klag mediehus. Dere har ikke lagd noe verdt å kjøpe ennå, så i realiteten taper dere 30% av… ingenting.

      Touche. Apple gir utviklere og mediehus en gigantbutikk der de kan selge produktene sine på en utrolig enkel måte til hele verden. Det er det verdt å betale prosenter av.

      Om de skal være hele 30% er jeg nok ikke sikker på, men det vil regulere seg om markedet ikke liker dette.

  26. Det er helt greit at Apple tar 30% for at produktet skal være lett tilgjengelig gjennom deres geniale system.
    Problemet er at man ikke kan tilby det samme produktet til en billigere penge hos noen som ikke krever 30%…

    En digital avis som koster 7 kr å produsere kan godt koste 10 kr i app-store, men da bør den koste 77 kr på Android market, i og med at Google bare skal ha 10%.

    Apple skal da ikke diktere minsteprisen!

    Svar på denne kommentaren

    • Toralf Sandåker (svar til Arvid)

      Hvor i all verden har du det fra at Apple kan diktere noe som helst av hvordan aktørene i Android-verdenen (eller WebOS) setter prisene sine?

      Android-appene er ikke samme produkt som iPad-appene og ligger selvsagt utenfor Apples domener. Det Apple kan kreve (og mediebedriftene kan velge å ikke godta) er premissene for å selge og distribuere apper og tjenester via Apples kanaler. Android er ingen slik kanal.

      Man blir i grunnen ganske lei av å høre dette maset om Apple som den store skurken. Det vitner om mager forståelse for markedsutvikling og posisjonering i markedskrigen.

      Apple er et selskap som har kanskje 10 % av datamaskinsalget, 4-5 % av mobilsalget, og en klart fallende kanskje 70-80 % av tavlesalget. Fordi de ikke roter til distribusjonen av apper, men samler den i en teknisk og kommunikasjonsmessig elegant løsning, har de tilsvarende større andel av app-salget.

      Alt skriket om monopol blir jo da ganske patetisk. Apple er en liten aktør bortsett fra i MP3-spillermarkedet. Og jeg har mistanke om at de som skriker høyest om Apple, er folk som er mer opptatt av MP3-filer enn av redaksjonelt innhold.

    • Kjell Are Refsvik (svar til Toralf Sandåker)

      Takk Toralf for at du bruker tid på å få inn litt balanse i denne diskusjonen som jeg synes er i nærheten av å være tendeniøs allerede i overskriften med bruk av ordet «balle…» 🙂

      Mvh,

      Kjell Are

    • Jeg mener faktisk at Apples tjeneste er genial, og at de er i sin fulle rett til å ta 30% for at abonnementer går via deres betalingstjeneste. Det er opp til Apple å sette sine egne priser for at betalingene skal gå via dem.

      Hvis det hadde vært snakk om en app så vil det jo være to forskjellige produkter på iOS og Android, men her er det snakk om betaling for å abonnere på innhold! Og Apple sier i sine regler at du ikke kan tilby det samme abonnementet billigere andre steder.

      Dette blir som å betale i butikken med kort eller med kontanter. Betaler du med kort så kan banken forlange et gebyr. Velger du i stedet å betale med kontanter, så slipper du gebyr. Kunden kan selv velge om han vil betale ekstra for den praktiske løsningen, eller spare noen kroner og velge en annen løsning.

      Apple distribuerer ikke innholdet det betales for, Apple tar 30% for at folk skal benytte deres praktiske betalingsformidling. Men forlanger samtidig at konkurrerende betalingsformidlinger ikke skal kunne være billigere.

    • Christian Borchgrevink-Vigeland (svar til Toralf Sandåker)

      Dette er positivt feil Thoralf: Les hva Apple selv sier: All we require is that, if a publisher is making a subscription offer outside of the app, the same (or better) offer be made inside the app, so that customers can easily subscribe with one-click right in the app.

      De ønsker altså å diktere priser på Android-plattformen og ALLE andre distribusjonskanaler.

    • Nei, det finnes neppe holdepunkter for å hevde at Apple kan blande seg inn i innholdet til en Android-app. Det er faktisk ikke samme innhold (se f.eks. Journalistens app på iPad og Android).

    • Roy H. Frimanslund (svar til Toralf Sandåker)

      Toralf du begynner å virke som et «forum-troll» som bare vil være uenig for å være uenig.

      Jo, Apple kan med denne regelen bestemme hva det skal koste til andre platformer, fordi det er abonementet de sankker om her og ikke en app, selve appen er gratis og er bare et grafisk grensesnitt, selve innholdet får kunden via abonnementet og er nøyaktig det samme på alle plattformer og man får det til alle plattformer i samme pakke (merk at vi nå snakker om tjenester som levere streaming, da det er disse som blir påvirket mest negativt)

      Eksempel er da Spotify som har satt sin pris til 99 kr, noe de har kommet frem til at er faktisk smertegrensen for hva en forbruker er villig til å betale for musikkstreaming, går prisen opp faller kundene fra.

      Apples regler vil da føre til at å kjøpe dette abonnementet må koste 143 kr hos Appstore(om de skal ha like mye igjen), men det kan da ikke koste mindre enn 143 kr på spotify sine nettsider selv for kunder som ikke bruker iPhone. Dermed har Apple diktert prisen for brukere som ikke har iphone.

      Det helt 100 % greit at Apple tar seg betalt for å drive med salgskanal og holder orden på kundene, MEN det er ikke greit at de bestemmer hva prisen skal være for andre via andre kanaler.

      Det er selvfølgelig noen tjenester som har forskjellig abonnement for forskjellige plattformer, disse rammes ikke av denne dikteringen.

      Løsningen som flere har vært inne på er jo da å skille abonnementene i 2 løsninger, ett som gir støtte for alle plattformer unntatt Iphone/Ipad/Ipod og et som har dette inkludert, da kan ikke Apple diktere prisen på den uten.

    • Christian Borchgrevink-Vigeland (svar til Roy H. Frimanslund)

      Veldig enig med deg her.

      Det «beste» hadde jo vært om det ble lansert en Spotify for iOS med f.eks. litt dårligere innhold… hehe

  27. Kommer litt sent inn i debatten her, men trengte noen dager på helt å forstå hva dette egentlig dreier seg om.
    (En liten disclosure for de som skulle være opptatt av denslags: Jeg bruker mac, iphone og ipad. Og jeg har aksjer i Apple. Så vet dere det.)

    Umiddelbart syntes jeg også at 30% hørtes veldig urimelig ut. Spesielt i forhold til tjenester som Spotify, Kindle e-bøker, NetFlix og liknende som sikkert ikke har marginer til å gi Apple en så stor bit av kaka. Var dette virkelig lurt av Apple, eller har de blitt helt bananas i sin grådighet?

    Men etter å ha fordøyd det litt begynner jeg å se på det slik: Det dette dreier seg om er forskjellige forretningsmodeller. Apple sin forretningsmodell, som startet for ca 10 år siden da de lanserte OSX, iTunes og iPod, har vært å lage et tvers igjennom integrert, superbrukervennlig system som «bare virker». Gjennom årene har dette utviklet seg til å bli det iOS-økosystemet vi ser i dag.

    Tenk på Apples iOS-økosystem som et gigantisk kjøpesenter med snart 200 millioner (og raskt økende) kjøpevillige kunder med kredittkortene klar. Dette «kjøpesenteret» tilbyr Apple ALLE muligheten til å komme inn i og tilby sine varer. (Så lenge en tilbyr varer som leverer det det lover, og ikke lurer og bedrar kundene, spionerer på de osv, eller er av en art som tilsmusser det kvalitetsstempelet Apple vil at kjøpesenteret skal ha. Ganske rimelige vilkår som sikkert Olav Thon også ville vært enig i.)

    Det Apple krever i husleie for å selge varene sine på dette kjøpesenteret er 30% av omsetningen. Er det mye? Narvesen, Platekompaniet, Ark osv tar nok ikke mindre. Amazon tar 30-70%, pluss leveringskosnader om det sendes over 3G, for de som vil selge på deres Kindle-«kjøpesenter» – et konkurerende økosystem.

    Hva da med Spotify, Kindle osv på iOS? «Problemet» med disse produktene er at det er konkurrerende «kjøpesenter». Eller sagt på en annen måte: mellommenn. De har valgt en annen forretningsmodell for å tilby produkter som de ikke lager selv, men videreformidler fra produsent (forlag, plateselskap osv) til bruker.

    Apple nekter de ikke å åpne butikk i Apples iOS-kjøpesenter. Men de får ikke lov å freeloade. (Selv om de får lov til å distribuere gratis til de de selv har solgt til, direkte fra egen webside el.l.) Selger de en vare inne på iOS-kjøpesenteret til en iOS kunde må de betale husleie som alle andre. Og Apple tillater ikke at de som driver butikk hos de er «slemmere» med iOS-kundene enn andre kunder ved å kreve høyere pris. Fair enough, spør du meg.

    Vil forretningsmodellen til f.eks Spotify fungere inne i Apples kjøpesenter? Jeg vet ikke. Men hva så? Apple driver ikke business for konkurrentene sin skyld. Hos Apple er det brukeren som er viktigst. Det er de de lever av. Slik har det alltid vært. (Google derimot lever som kjent av annonsørene, derfor prioriterer de annerledes).

    Hva om vi snur det på hodet: Ville det vært rettferdig å kreve at Apple fikk selge musikk inne i Spotify, uten at Spotify fikk betalt for å ha bygget sitt «kjøpesenter»? Eller at Apple fikk selge bøker og musikk til Kindle, uten at Amazon fikk noe i «husleie»?

    Husk også at Apple sperrer absolutt ingen ute fra sitt iOS-økosystem. Via Safari (eller konkurrerende browsere) har en tilgang til noe som heter internet – et gigantisk kjøpesenter med null kroner i husleie. Alle som vil kan tilby sine produkter den veien, uten å gå via AppStore. Bare lag en web-app. Da slipper du å betale 30% til Apple. Men hvis du vil åpne butikk med direkte tilgang til kredittkortene til de snart 200+ millioner kundene som rusler rundt inne på AppStore-kjøpesenteret må du betale husleie. Så enkelt er det.

    Apple har laget et fantastisk økosystem, et kjøpesenter som ingen konkurrenter i dag kan matche. Men jeg kan ikke se at de er verken onde, grådige eller monopolister. De er bare best.

    Svar på denne kommentaren

    • Christian Borchgrevink-Vigeland (svar til Endre Vestvik)

      Igjen synes jeg dette er helt feil argumentasjon. La en ting være klart: Apple kan få lov til å ta akkurat hva de vil og hva markedet «tillater».

      Det jeg gjentatte ganger har sagt her og som det virker som folk ikke forstår er at Apple hindrer f.eks. Spotify å selge produktet sitt via andre kanaler til andre priser. Det blir det samme som at at Rema 1000 sier til TINE at de ikke får selge ost til lavere priser hos andre butikk-kjeder. DET er konkurransevridende og spinnvilt hvis du tenker etter.

    • Jeg synes du snur saken på hodet, Christian. Slik ser jeg det:
      La oss si at at du har to kjøpesentre: ett med flott beliggenhet (og rike kunder), og ett med ikke fullt så bra beliggenhet, men lavere husleie. H&M vil gjerne åpne butikk begge steder. Det er greit, sier de med den fine beliggenheten, men et krav er at prisene ikke skal være høyere der enn andre steder. H&M står selv fritt til å bestemme prisen på varene sine, så lenge de ikke forskjellsbehandler kundene ut fra hvor de handler.
      Fair, synes jeg.

      Ditt argument hadde holdt om Apple krevde at ingen andre musikk- eller filmbutikker fikk lov til å selge billigere enn det Apple gjør i iTunes. Men slik er det ikke. Du kan f.eks finne mye musikk på Amazon som slår iTunes på pris.

      I iOS-systemet er det Spotify m.fl som selger direkte til kunden (ok, via Apple sitt betalingssystem, men likevel), det er deres «butikk» (app). Apple stiller her bare med «lokaler» og infrastruktur.

      Problemet for Spotify er at de er en mellommann. Når du får to mellommenn (Spotify+Apple) mellom produsent og kunde blir det en mye mindre effektiv forretningsmodell. For innholdsPRODUSENTER (forlag, avis, plateselskap, filmselskap) er Apples modell ikke noe problem – da blir det bare en mellommann. Men for mellommenn som Spotify, Netflix og Amazon blir det vanskeligere å få til fortjeneste når Apple kommer «på toppen».

    • Christian Borchgrevink-Vigeland (svar til Endre Vestvik)

      Ærlig talt har jeg vondt for å forstå hvorfor noen på død og liv skal finne på argumenter for å forsvare noe som er så åpenbart riv ruskende galt.

      Det er også ganske arrogant å insinuere at iOS-brukere er «rike» imens brukere av andre andre os ikke er det.

      Kan ikke bare Apple si at dere får lov å være med i denne «luksusbutikken», men det koster dere 30% eller mer? De kan da ikke diktere hva andre skal ta i andre distribusjonskanaler??? Ser du ikke at dette på sikt vil være ødeleggende for all priskonkurranse (som jo kommer oss kunder til gode?)

    • Christian,
      Jeg vet ikke om det er jeg eller du som dikter opp argumenter her… Apple dikterer IKKE hva innholdsleverandører kan ta på andre platformer, bare at Apple-kunder ikke skal kreves mer. Forstår du ikke denne forskjellen, eller vil du bare ikke forstå?
      Når det gjelder rike iOS-brukere så mente jeg verken å insinuere eller å være arrogant. Dette er noe som flere undersøkelser har vist.

    • Christian Borchgrevink-Vigeland (svar til Endre Vestvik)

      OK, rett skal være rett. De gjør ikke det, men indirekte blir jo dette likevel resultatet.

      Man kan jo IKKE la Rema 1000 KREVE at de skal få selge Grandiosa til markedets laveste pris. Da hadde alle reagert ganske kraftig og i Norge hadde det vel kanskje heller ikke vært tillatt!

    • Jeg mener det blir feil å sette Apple i Rema-rollen i denne saken. Apple er heller Olaf Thon som tilbyr Rema 1000 (Spotify) et sted å selge sine varer. Olaf Thon krever at Rema 1000 i hans lokaler ikke får lov å ta høyere pris for Grandiosaen sin der enn Rema 1000 tar andre steder.
      Rema 1000 må fortsatt konkurrere med Kiwi, Ica og Mega – på samme måte som Spotify fortsatt vil måtte konkurrere med Wimp, Rapsody og iTunes. Apple dikterer altså ikke hva musikken (Grandiosaen) skal koste, bare at Rema 1000 (Spotify) ikke krever mer av kundene på iOS enn de gjør på andre platformer.
      Om Kiwi plutselig slår til med en billigere Grandiosa enn Rema 1000 er det helt i orden for Apple.

    • Christian Borchgrevink-Vigeland (svar til Endre Vestvik)

      Jeg er uenig. Spotify kan uansett hvilken analogi du bruker IKKE sette en pris som er lavere enn det de tar i iOS (og hvor Apple tar 30%) i Android, via nettet, Windows mobile eller andre plattformer. Hvis du tror det ØKER konkurransen og IKKE er konkurransvridende så er du velkommen til det, men jeg er helt sikker på at det er feil.

      Grandiosaen koster forskjellig hos Rema, Rimi og Kiwi. Dette er konkurranse og er sunt. Ingen av disse krever at Stabburet ikke får selge den til lavere pris hos konkurrenten. Har vanskelig for å forstå hvorfor noen ønsler det annerledes bare fordi det er Apple.

    • Det er jo ikke Apples 30 % som er problemet når det gjelder Spotify. Spotify tar betydelig mer enn 30 % av utgiverne, uten at det ser ut til å bekymre brukerne av den grunnen.

      Brukerne kommer neppe til å bekymre seg over Apples marginer, heller, så lenge totalprisen er akseptabel. Og det er slett ikke sikkert publikum føler de får valuta for pengene, enten det er Spotify, Apple eller Google de handler hps.

    • Jeg er og blir uenig med deg, Christian.
      Apple hindrer IKKE konkurranse. Musikk koster forskjellig på Spotify, Wimp, Amazon og iTunes. Dette har Apple null problemer. DET hadde i så fall vært å legge seg opp i den frie konkurransen.
      Det Apple ikke liker er om Spotify skulle finne på å forskjellsbehandle SINE EGNE KUNDER, bare fordi de er på iOS. Husk at det er musikken som er Grandiosaen her – det er den vi kunder kjøper. Spotify er bare en tilbyder, slik konkurrentene er. Apple har ikke noe imot konkurranse mellom de forskjellige butikkene som selger musikk (Grandiosa). Men de er imot «intern forskjellsbehandling» – altså at «Grandiosaen» koster mer i en Spotify-butikk enn en annen Spotify-butikk.
      Forskjellsbehandling er ikke synonymt med konkurranse.

    • Christian Borchgrevink-Vigeland (svar til Endre Vestvik)

      Er ikke det opp til Spotify om de vil forskjellsbehandle kundene sine da? Hvis Apple tar 30% og Google 10% er det jo naturlig at ting koster litt ekstra i iOS. Jeg som Androidbruker eller vanlig nettbruker er i alle fall ikke interessert i å sponse (ved at Spotify kanskje må heve prisene over hele fjøla bare for å sitte igjen med det samme) Apple bare fordi de tar høyere prosentandel av abonnementssummen!

      Uansett legger IKKE Google samme sperrene i sitt system, noe jeg ikke kan skjønne er annet enn positivt for kundene. Synes du virkelig Apple sin løsning er bedre for alle sluttkunder?

      At f.eks. Android Market og App Store kan konkurrere på pris/kvalitet/funksjonalitet driver jo bare BEGGE (og andre plattformer) fremover. Ved å gjøre som Apple gjør nå hindrer de andre plattformer å konkurrere på pris (ut mot sluttkundene).

      Veldig spennende det den norske bokbransjen nå gjør ved å satse på HTML5:aftenposten.no/nyheter/iriks/article4042541.ece

    • Christian D (svar til Endre Vestvik)

      Man kan lett gå litt i surr med alle sammenligninger med kjøpesenter osv. Jeg er til dels med på sammenligningen din, men det blir ikke helt det samme hele veien. Hovedproblemet mitt er at en tjeneste som Spotify burde ha en mulighet for å nå min iPhone uten å måtte betale Apple, fordi min iPhone tross alt er en datamaskin. Det blir litt å gå tilbake til å kritisere det lukkede økosystemet til Apple, jeg har til dels godtatt det før, men når prisene plutselig øker i «kjøpesenteret» forventer jeg å ha en mulighet for å handle et annet sted – slik jeg kan med andre datamaskiner. Og det uten å måtte kjøpe ny datamaskin.

    • Endre Vestvik (svar til Christian D)

      Mulig kjøpesenter-analogien ikke er helt toppers, men det er den beste paralellen jeg har funnet for å forstå dette for min egen del.
      Spotify kan fortsatt nå iOS-brukerne helt gratis – via Safari. Men argumentet med at iPhone/iPad tross alt er en datamaskin er et godt argument, og er nok kjernen i denne debatten. Vi er jo alle vant med å kjøre det vi vil på våre mac-er/pc-er, uten innblanding fra Apple eller Microsoft. Det samme burde jo gjelde i iOS-systemet? Selvsagt kunne det det, og vi kunne gjerne ønske det. Men her har Apple valgt å ta deres vertikalt integrerte modell helt ut – på godt og vondt. Det er tross alt deres rett, enten vi liker det eller ei. Vi får bare velge om denne modellen eller en konkurrents er best. Heldigvis er konkurransen knallhard!

      Tilbake til at Spotify burde få fri tilgang på iPhone. Hva med Kindle? Det er jo også en datamaskin. Da burde vel Apple fått fri tilgang til å selge bøker og musikk der?

    • Toralf Sandåker (svar til Endre Vestvik)

      Igjen: ingen tvinger noen til å bruke Apples salgskanal. Hvis en utgiver vil gi ut eget innhold og selge det og distribuere det gjennom egne kanaler, står det dem fritt (men da kan de altså ikke bruke App Store som butikk).

      Noe norske forleggere nå tar konsekvensen av:

      aftenposten.no/nyheter/iriks/article4042541.ece

      Men det spørs om det er noe hjelp, når den særnorske Bokdatabasen tar akkurat 30 % de også, for å selge en e-bok.

      Nå kan selvsagt norske forlag utgi og selge e-bøker utenom dette om de vil, men da må de selv bygge opp et eget forhandlerledd. Det spørs vel om det blir billigere.

  28. Øyvind Vasaasen

    Interessant debatt. Jeg synes det blir merkelig å kritisere Apple for at de klarer å lage et genialt økosystem med full fokus på brukervennlighet. Det er mange av innholdsaktørenes prinsippløse tilnærming til dette som er problemet. Ved ensidig å satse på en teknologi gjør de seg avhengig, i dette tilfellet, av Apple. Det burde være en selvfølge for en hver redaktør å støtte åpne standarder for å sikre mangfold og konkurranse i dette markedet, slik som BBC som lanserer iPlayer for Android og iPad samme dag.

    Øyvind Vasaasen
    Distribusjonssjef NRK

    Svar på denne kommentaren

    • Kevin Brubeck Unhammer (svar til Øyvind Vasaasen)

      Kan du forklara korleis er det å lansera Android og iPad-spelar på same dag er det same som å støtta opne standardar? (Er det det at den til iPad er HTML5-basert, medan den til Android nyttar WebM?)

      Det å støtta fleire plattformar er ikkje det same som å støtta opne standardar; Flash og Moonlight/Silverlight fungerer jo t.d. på både OS X, Windows, BSD, Ubuntu, osb., utan å vere opne standardar av den grunn.

    • Du får har meg unskyldt upresis bruk av begrepet åpen standard, men jeg tror du skjønte poenget med ikke å låse produktet sitt til en standard og ikke favorisere en kanal. iPlayer er som du sikkert vet tilgjengelig på mange plattformer, som et godt alternativ til en iPad app, f.eks. For meg er dette et prinsipp jeg mener det er en selvfølge at publisister som er opptatt av ytringsfrihet og mangfold må følge. Så kommer vi fortsatt til å møte en rekke hindringer og utfordringer i form av propritære løsninger, låste teknologier osv, men det rokker ikke ved prinsippet om mest mulilg åpne standarder.

      Øv

    • Per Bull Holmen (svar til Øyvind Vasaasen)

      Problemet med åpne standarder er at de utvalgene som sitter og utformer dem er altfor… vel… KJEDELIGE. Derfor ble for eksempel de tidlige www-standarder som fx HTML utformet uten at noen engang gadd å tenke på at folk ville ha websider som SÅ kule ut, som hadde kul multimedia-funksjonalitet, var enkle å bruke osv…. selskaper som Microsoft, Netscape, Macromedia osv sto dengang fritt til å monopolisere webben med egne standarder som ga webutviklerne mulighet til å implementere kule funksjoner. Og det er nettopp det Apple også er: KULE. Enten man liker det eller ikke. De kule henger ikke etter som all verdens utvalg á la w3c consortium osv og fikler med ørsmå detaljer i en standard som kommer 5-7 år etter at behovet er oppstått. De kaster seg ut i dansen og er først, og legger selvfølgelig beslag på de mest attraktive dansepartnerne før alle andre. Men aller helst bør man selvfølgelig ha åpne standarder… problemet er bare at de alt for ofte er utviklet av nerder, for nerder, og for sent.

    • Marius Krinnan (svar til Per Bull Holmen)

      Problemet er ikke at det er utviklet av nerder, for nerder.
      Problemet er vel heller at disse nerdene ikke har råd til å drive med det på fulltid.

  29. Christian Borchgrevink-Vigeland

    Problemet er at Apple dikterer hva alle innholdsleverandører skal få lov å ta på ANDRE plattformer. Veldig konkurransevridende og hadde aldri blitt tillatt i andre bransjer.

    Svar på denne kommentaren

    • Christian Borchgrevink-Vigeland (svar til Even G)

      Dette er IKKE riktig. Google krever IKKE at innholdsleverandører skal tilby ting via Android til markedets laveste priser (som Apple).

    • Toralf Sandåker (svar til Even G)

      Det virker merkelig naivt når forbausende mange ser ut til å forvente at det å selge apper og/eller abonnementer skal være en gratistjeneste, og ikke noe selgeren vil tjene penger på.

      Bokhandlerne i Norge tar ofte 40-50 % når de selger en fysisk bok. Avisselgere får heller ikke noe mindre enn 30 %.

    • Christian Borchgrevink-Vigeland (svar til Toralf Sandåker)

      For min del må Apple ta akkurat hva de vil og kundene er villige til å betale så lenge de ikke blander seg inn i hvordan prisene settes i andre kanaler.

  30. Innholds leverandørene gjør Apple en tjeneste ved å lansere på deres system, det gjør telefonen mer attraktiv.

    Jeg synes det er flott at Apple gjør dette, så Apple telefonen blir mindre attraktiv for forbrukerne.

    Husk at ingenting er gratis, ekstrakostnadene ender altid hos forbrukeren til slutt.

    Svar på denne kommentaren

  31. Steve Jobs slutter som Apple-sjef

    […] Apples system styres hele tiden litt mer kontrollert enn de andre. Applikasjoner skal godkjennes, det er strenge regler for hvilke typer programmer man kan lage til […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Even Glemmestad Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.