dab low

Postet til: Forskning, Media, Mobil, NRK, Radio & Streaming

Kommentar: Er DAB fremtiden?


Red. anm:
Regjeringens beslutning om å slukke FM-nettet i 2017 har skapt mye diskusjon. NRKbeta vil i en serie artikler ta opp argumenter og innlede til diskusjon. Målet er å få mest mulig informasjon på bordet, slik at vi bedre kan se hvordan vårt tilbud til publikum skal kunne bli best mulig også i fremtiden.

Denne saken er skrevet av Anders Hofseth, en av NRKbetas faste skribenter. I tillegg til å skrive for NRKbeta, driver Anders med strategisk analyse for NRKs avdeling for nye medier.

Overgangen til DAB Digitalradio har vært et yndet lunchtema i NRKbeta i årevis. En overgang som dette er kompleks og med mange ukjente faktorer: Det er langt inn i fremtiden, andre ting utviklinger seg parallelt, det er myndigheter, publikum og ulike aktører involvert, vi er ikke det eneste landet i verden osv. Derfor er det heller ikke rart at det bildet den ene ser overhodet ikke likner det en annen ser, slik som med elefanten i rommet, der én føler en tømmerstokk mens en annen føler et tau.

Les dette:

HVORFOR MÅ RADIOEN BLI DIGITAL?

Radioen var en gang det eneste elektroniske massemediet. Konkurransen om tiden vår var derfor meget begrenset.

Siden den gang har vi fått nye medier, og dermed nye alternativ til bruk av tiden vår. Særlig etter den digitale revolusjonen har konkurransen om lyttere og seere hardnet betraktelig. I dag er radioen det eneste store massemediet som fortsatt ikke er digitalt.

For å fortsatt kunne være et levende og interessant medium behøver radioen, som andre medier, å kunne by på noe for enhver smak. Veien dit går gjennom flere ulike kanaler enn vi har i dag.

FM-båndet er fullt utnyttet i Norge – det er ikke plass til flere kanaler. På internett kan vi få en mengde kanaler, men her er det ikke kapasitet til at alle kan lytte på samme kanal samtidig. Tilgjengeligheten er også begrenset. På DAB digitalradio er det ubegrenset antall samtidige lyttere og det er plass til langt flere radiokanaler enn på FM. I kampen med andre digitale medier må radioen beholde sine kjente fordeler (enkel bruk, lett tilgjengelig) når mangfoldet skal økes. Dette oppnår vi ved å kombinere flere digitale plattformer; internett, tv og DAB digitalradio. Sistnevnte vil være den mest direkte erstatteren til FM-radioen, og det vil derfor være avgjørende for radiofremtiden at den får overta som primær lytteplattform.

Digitalradio Norge i «Spørsmål og svar«

Jeg lurer på om dette egentlig er tilfelle?

Kan det være slik at de delene av radiodistribusjon enkelte mener behøver digitalisering har funnet andre løsninger underveis, at de analoge radiosendingene i symbiosen med nett og mobil allerede har gitt radiomediet foryngelsen man på 90-tallet mente var nødvendig, og at det idag dermed er slik at DAB er en løsning uten et behov, som Gustav Lundby skriver i en kommentar?

Nedenfor finner dere min analyse.

Hvorfor tar ikke DAB av?

I 1995 startet NRK prøvesendinger med DAB Digitalradio. 15 år senere finnes det flere MiniDisc-spillere enn DAB-radioer i Norge og det som en gang virket nytt og lovende synes idag mer og mer utdatert. Hva skjedde?

en dabradio holdt av en kvinne
Foto: Kim Erlandsen NRK P3 CC 2011

Fremtiden er digital

FØRST LITT HISTORIE
I 1982 kom den første CD-platen. Den var så blendende annerledes og bragte så mange løfter om en ny tid at digital fort ble løsningen på alt. I 1980-årene skulle derfor de fleste teknologier digitaliseres. Vi fikk ISDN-telefonen, GSM, DAT osv. Og man begynte å drømme om digital TV og DAB-radio.

Noen av disse teknologiene skjøt raskt fart og ble standarder i kortere eller lengre tid. Slik som den lille DAT-kassetten, som (selv om det ikke ble noen konsument-suksess som planen var) erstattet det svære spolebåndet og forble radio- og studiostandard i 10-15 år. Andre teknologier skjøt ikke like raskt fart, for eksempel fordi de ikke maktet å ta det teknologiske spranget langt nok, men hadde ett ben her og ett ben i fortiden, slik som f.eks. stakkars DCC- Digital Compact Cassette, som døde ut før folk var ferdige med å måpe. Andre digitaloverganger tok tid fordi de var svært omfattende å innføre, slik som digital TV.

Oppover 90-tallet fortsatte digitaliseringen. Førstegenerasjonsformatene ble ett etter ett liggende igjen i veikanten ettersom utviklingen gikk videre. Noen av andregenerasjonsformatene erstattet flere formater. CD-R erstattet f.eks. ikke bare disketten, men også DAT for de profesjonelle og opptakskassetten for menigmann, etterhvert som det ble vanligere at folk hadde CD-brenner og disse ble rimeligere. Parallelt vokste også nett, og etterhvert mobil, frem som alment tilgjengelige plattformer og erstattet flere og flere av de fysiske formatene.

DAB Digitalradio
Men altså radio: Utviklingen av DAB-formatet startet i 1981, og på midten av 1990-tallet var det flere radiokringkastere som startet prøvesendinger og besluttet å gå over til formatet. Britiske BBC – en av verdens mest toneangivende kringkastere – var tidlig ute og har bygget opp en rekke DAB-kanaler. I Norge var vi også tidlig i gang og i 1997 ble det besluttet at DAB skulle erstatte FM-sendingene.

Noen viktige forskjeller var -utover at lyden ble overført digitalt- at digital radio gir plass til flere kanaler enn det er mulig å ha på FM-båndet idag. Dette er fordi digital sending tillater signalkompresjon og at man bruker samme frekvens i tilstøtende geografiske områder. Der FM får interferensforstyrrelser, gir overlappende sendere tvertimot bedre signal i digital radiosending. En annen bonus ifht FM, er at flere kanaler kan sendes av samme sender. Det er også plass til tilleggstjenester, som at man i radioens display kan vise hva som sendes, programoversikt osv.

Hva har bremset overgangen?

LYDKVALITET
DAB-formatet har enkelte svakheter. En ting som har fått mye negativ oppmerksomhet, er lydkvaliteten. Den er på noen måter bedre enn FM, på andre måter jevngod, men på enkelte vis også dårligere. Den tekniske standarden for datakomprimering som ligger bak, mp2, er fra tidlig 1990-tall og kompresjonstekniologien har kommet flere generasjoner videre siden da.

DAB-radio har ikke susing og skurr ved dårlig mottak slik FM får, istedet får DAB såkalt bobling eller totalt bortfall ved dårlige mottaksforhold. For ren tale fungerer lydoppløsningen i DAB godt, men musikk kan høres kornete ut om man hører etter. Spesielt på kanaler som sendes med redusert kvalitet, slik som P3, mP3 og NRK Jazz her i Oslo.

Spørsmålet er hvor stort problem dette faktisk er; de fleste radioene som selges er reiseradioer og bilradioer med middels lyttekvalitet. De fleste radiokanaler komprimerer lyden før kringkasting, som også gjør forandringer, og mange av radiokanalene redigerer i mpeg2-format uansett. For den jevne lytter er nok heller ikke nødvendigvis lyden noe stort problem, men lydkvaliteten har skapt mye støy og debatt. Andre digitale nyvinninger har gjerne vært tydelig bedre enn sin forgjenger før de har slått gjennom. CD-platen fikk for eksempel mye salgshjelp i starten av at den ikke hadde vinylstøy; dette var en fordel folk flest kunne høre øyeblikkelig, og som var lett å prate med andre om. DAB har ikke hatt denne fordelen på lydsiden.

KOSTNADER
Å bytte ut infrastrukturen for radio i et land som Norge er omfattende. Norge er et svært langt, ganske kupert og sparsomt bebodd land. Det betyr at mange nye senderinstallasjoner må bygges og at folks FM-radioer må byttes ut. Dagens DAB-nett dekker omlag 80% av befolkningen og det har vært diskutert om en 100%-utbygging lar seg gjennomføre, eller om man må klare seg med en lavere utbygningsgrad og bruke FM eller andre løsninger for resten av befolkningen. Det står endel om dette i sammendraget av Teleplan-rapporten, men hoveddelen av rapporten er dessverre unndratt offentlighet.

I følge Digitalradio Norge oppgir folk selv at de har 7-8 millioner FM-radioer i huset. I følge Stiftelsen Elektronikkbransjen har landets husstander 12-15 millioner FM-radioer i jevnlig bruk. Dette gir et tall på mellom 3,5 og 7,5 radio pr husstand. Så altså: Selv om endel av oss etterhvert har fått oss én DAB-radio, har de færreste av oss DAB i bilen (2%, ifølge TNS Gallups radioutstyrsundersøkelse 2010 pdf), på nattbordet eller på badet foreløpig. Da må vi enten bære den ene DAB-radioen rundt, kjøpe flere eller bruke ulike adapter-løsninger.

MARKEDET
Radio Agder har i høringen om digitalradio påpekt at DAB-distribusjon vil koste dem ca det tidobbelte av det de idag betaler for sin FM-distribusjon. De mener DAB er alt for dyrt for lokalradio, men fremstår som billig for riksradio. Til nå har bare de større aktørene vært på DAB og fordi radiomarkedet er stramt og premissene har vært uklare, har alle nisjekanalene med unntak av NRKs blitt nedlagt de siste årene.

MOTSTANDERE
I Norge har DAB møtt endel motstand, kanskje mest synlig fra IKT Norges generalsekretær Per Morten Hoff. På midten av 2000-tallet skrev han hundrevis av pressemeldinger og leserinnlegg mot DAB. Men det har også vært motstand mot DAB fra lyd-miljøer, fra andre fagfolk, som Sverre Holm ved UiO og journalister som Jan Omdahl.

Men den største DAB-motstanderen har vært publikum selv: De har ikke kjøpt DAB-radioer. Andelen omsatte radioer som kan ta inn DAB har ligget nokså jevnt rundt 10% de siste fem årene, ifølge tall fra Elektronikkforbundet. Dermed er det nå 18% som har tilgang til en DAB-radio ifølge Radioutstyrsundersøkelsen (pdf) og den daglige lyttingen via DAB ligger ifølge samme undersøkelse på 12%.

Mulige hjelpere

GULRØTTER
NRK har opprettet en rekke tilleggskanaler på DAB, som Alltid Klassisk, NRK Jazz, NRK Gull, NRK Båtvær osv. Dette gir et bredere radiotilbud, spesielt i distriktsnorge, der kanaltilfanget er blitt betraktelig større. Radio2 sendte Moox til 2007 og P4 hadde P4 Bandit til 2008. Begge disse er nå nedlagt på DAB, ifølge de ansvarlige for nedleggelsene grunnet manglende rammebetingelser fra myndighetene.

PISKEN
Kostbare teknologiskifter skjer ikke av seg selv så lenge publikum synes det eksisterende fungerer godt nok. NRK har derfor bedt sin eier, kulturministeren, om tillatelse til å skru av FM-sendingene, slik at vi kan få en styrt overgang som den vi hadde til digital TV. Det er nemlig svært kostbart for NRK å opprettholde FM-sendingene, samtidig som vi har gått over til å sende på DAB. Over 100 millioner kroner i året forsvinner i løse luften på dette, penger vi mye heller ville laget innhold for. NRK ønsker derfor å avslutte denne dobbeltdistribusjonen så raskt som mulig. Fordi aktørene har ventet på at DAB skal ta av, har også FM-sendenettet fått et betydelig vedlikeholdsetterslep.

Departementet gir i Stortingsmelding 8 (2010-2011), som nå foreligger, noen rammer for å kunne slå av FM-sendingene. Mest sentralt er sannsynligvis det såkalte 50%-kravet, som nå er blitt reformulert:

«I kringkastingsmeldinga frå 2007 la departementet som nemnt til grunn at det ikkje blir sett ein sløkkedato for FM før minst halvparten av husstandane har skaffa digitale mottakarar. Når departementet no foreslår eit konkret tidspunkt for sløkking av FM, er det også naudsynt å formulere reviderte kriterium for å avvikle FM.
[...]
Departementet meiner at det framleis er viktig å kople avgjerda om å avvikle FM til ein føresetnad om oppslutnad om digital radio. Departementet ser i denne samanhengen grunnlag for å vurdere sjølve utforminga av 50 pst.-kravet på nytt. I kringkastingsmeldinga blei kravet knytt til at husstandane måtte ha skaffa digitale mottakarar. Som omtala fleire stader ovanfor, er det stadig fleire elektroniske produkt som pregar kvardagen til folk, og som i praksis kan fungere som radiomottakarar: smarttelefonar, PC’ar, fjernsynsapparat, Blu-ray-spelarar mv. Departementet har derfor kome til at det ikkje er føremålstenleg å knyte kravet til mottakarutstyret.

Departementet finn det meir naturleg at kriteriet blir knytt til lyttevanar. Departementet legg opp til at minst halvparten av dei som høyrer på radio dagleg, må nytte ei digital plattform heilt eller delvis for at FM skal kunne avviklast i 2017. Med digital plattform for radiolytting meiner ein i denne samanhengen all slags teknologi som formidlar digital radio; DAB, Internett, digitalt fjernsyn via digitalt bakkenett, kabel eller satellitt, smarttelefon, lesebrett mv. Denne måten å formulere kriteriet på vil fange opp kor modne lyttarane er for å ta i bruk digital distribusjonsteknologi.

Dersom målet om at 50 pst. av lyttarane er innom digital radio kvar dag ikkje er oppfylt ved inngangen til 2015, vil FM-nettet ikkje kunne avviklast før i 2019. Avvikling av FM i 2019 vil vere endeleg, det vil seie at det vil skje ubunde av kor stor den faktiske bruken av digitalradio er, så sant dei absolutte kriteria om digital dekning og meirverdi er oppfylte.»

Stortingsmelding 8 (2010-2011)

I følge apparatundersøkelsen 2010 er tallet for daglig bruk på rundt 24% idag, mens ukesbruken ligger på 48%. Etter at internett er tatt inn i varmen som distribusjonsplattform av departementet (på tross av problemene Gunnar Garfors fremhever i Kvifor Internett ikkje løyser alle verdsproblem), virker det ikke usannsynlig at slukkedato 2017 kan være realistisk.

[Det reiser forøvrig et interessant sidespor i at dersom en FM-slukking gjøres på basis av nettradiobruk, så må vel også nettradioen -inkludert norsk bredbånd - måtte få endel beredskapsmessige oppgaver den idag ikke har - og sikres deretter.]

INFORMASJON
Hovedpådriverne for overgang til DAB i Norge. NRK, P4 og SBS har stiftet interesseforeningen Digitalradio Norge (nå eget AS), som har som formål å sikre en snarlig og smidig overgang fra analog til digital radio i Norge. I sommer har de kjørt kampanjen «Ja til radio» med ganske tung rotasjon på norsk radio, og i skrivende stund har 52 094 sagt «ja til radio» (i betydningen «ja til digitalradio»). Til sammenlikning har bare 1156 sagt «nei til radio»neitilradio.no (i betydningen «ja til radio, nei til DAB»). Men ingen av disse tallene hjelper særlig mye når Facebookgruppen «Vi som snur dorullen når enden henger mot veggen» til sammenlikning har 50 793 medlemmer – helt uten radioreklame. Deri ligger utfordringen: Digitalradio opptar ikke folk flest i spesielt stor grad; de er ca like interessert i innheng VS utheng.

Hva kan vi gjøre da?

HVA ER MENINGEN MED DAB?
En fin realitetssjekk å ta når man holder på med store oppgaver, er å ta noen skritt tilbake fra lerretet man arbeider på, lukke øynene og tenke: Hva er det jeg prøver å oppnå? Når man har det klart for seg, åpner man øynene igjen, ser på det som er gjort og tenker: Hva har jeg fått til, hva har løst seg av seg selv underveis og hva gjenstår.

I 2004 ba Kultur- og kirkedepartementet Medietilsynet om å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere den videre utbygging av digitalradio (DAB) i Norge. Det ble nedsatt en gruppe med 10 medlemmer, som, bortsett fra medietilsynets folk, besto av folk fra radiokanalene, sendeselskapet Norkring og Elektroforhandlernes bransjeforening. Ett år senere leverte de innstillingen Digitalradio i Norge, som på side 16 redegjør for målene med radiodigitaliseringen:

«2.3.1 HVORFOR DIGITALISERE RADIOMEDIET
Radio har unike egenskaper og spiller en betydelig rolle som medium i samfunnet. Denne rollen blir vanskeligere å befeste i samme grad framover, i konkurransen med en sterkt økende flora av andre informasjons- og underholdningstilbud. Den analoge FM-radioen vil om noen år trolig være spilt ut over sidelinjen, selv om den i og for seg fungerer godt i dag. Digital radio er en forutsetning for å opprettholde en god posisjon i konkurransen mot andre medier, gi gode betingelser for allmennkringkasting og et økt innholdstilbud til befolkningen.

Arbeidsgruppen ser følgende begrunnelser for at overgang til digital radio er nødvendig:

Økt kapasitet og økt innholdstilbud: FM-båndet er fullt, det er ikke mulig å etablere nye tilbud. Digital radio vil øke programtilbudet vesentlig, i form av nye kanaler, redaksjonelt stoff, midlertidige sendinger og interaktivitet. Økt kapasitet gir flere muligheter for NRK som nasjonal kulturbærer og ikke minst muligheten for å gi NRK mer konkurranse og befolkningen flere vinkler, synspunkter og stemmer. Nye tjenester vil komplettere lydtjenestene, for eksempel er teksttjenester allerede etablert og elektronisk program guide (EPG) ventes innført.

Nye, individuelle brukermønstre: FM har ikke de samme egenskaper for individuell bruk og utviklingsmuligheter som digital radio. Det digitale produktmarked skaper nye brukermønstre, i form av interaktivitet, minne, nedlasting, tilleggstoff, displayinformasjon, levende bilder og andre tjenester. Digital radio kan også lett integreres med andre digitale produkter, eksempelsvis for interaktive tjenester via mobilnettene.

Konkurransen om inntekter: Digitalisering gir bedre muligheter for kringkasterne til å opprettholde markedsandeler og inntekter i konkurranse med andre digitale informasjons og underholdningstilbud. Innholdsproduktene kan bedre tilpasses markedets behov. Det skapes i tillegg mulighet for abonnement- og betaltjenester.

Bedre lydkvalitet til flere: Dagens FM radio har god lydkvalitet under optimale forhold, men mange steder oppstår sus og støy. DAB har i mye mindre grad slike ulemper, og kan mottas med god lyd i hele sitt dekningsområde. DAB-sendinger er også fleksible og kan tilpasses behovet, for eksempel krever musikkprogram høyere kapasitet enn nyhetsprogram.

FM-nettene modne for utskifting: Det er nødvendig å skifte ut store deler av FM-senderne de nærmeste år, på grunn av slitasje og elde. Det vil da være et fornuftig valg for kringkasterne såvel som samfunnsøkonomisk å satse på digital teknologi nå, i stedet for en lang periode med nye FM-sendere. Investering i begge teknologier kan ikke forsvares økonomisk.

Internasjonalt: Norge er et lite radiomarked og utviklingen i Europa vil være meget avgjørende for situasjonen. Digital radio, på sine ulike plattformer som bakkenett, Internett, kabel og satellitt, er samlet sett i sterk framgang i Europa. Kringkastingsindustrien står overfor en valgsituasjon i flere og flere land, hvor de samme argumenter som nevnt ovenfor taler for digitalisering.»

I det følgende ser jeg på hvordan det -etter hva jeg kan se- står til på disse feltene:

ØKT KAPASITET
Da det ble vedtatt å satse på DAB i Norge, hadde 13% av befolkningen tilgang på internett, ifølge medienorge. Den vanligste tilkoblingshastigheten folk hadde i Europa, var 33k via telefonmodem. Nettet var for de få, hastigheten var lav og man merket det på telefonregningen om man hadde vært så vilter at man ville høre et helt radioprogram over nett. Dette var omtrent samtidig som sesong 2 av Spider ble sendt på NRK2.

Nettradio var med andre ord ingen åpenbar utfordrer den gangen. Nettradio er ingen stor utfordrer idag heller, dagens løsning har 6% daglig dekning, 15% ukentlig (mot 12% og 19% for DAB hhv), men la oss se hva som har skjedd med nettet i mellomtiden:

De aller fleste av oss har nå fått bredbånd, og over halvparten har dette via trådløst nett hjemme. Ifølge TNS Gallups Interbuss-undersøkelse har 86 % av Internett-brukerne i Norge trådløst nett, 4 % planlegger å installere det de neste 3 mnd og stadig flere av smarttelefonene våre kobler seg automatisk til de trådløse sonene vi beveger oss gjennom i løpet av dagen – 64% av trafikken på mobilportaler målt av TNS mobile går over WLAN. Mobilnettet fyller igjen hullene mellom trådløs-sonene. Endel av oss begynner etterhvert å ha en frikvote på datatrafikk inkludert i abonnementet.

Utbyggingstakten for mobilnettet, økningen i trådløs-dekning og investeringsvilligheten hos publikum peker i retning av at denne veksten vil fortsette. Båndbredden og datakraften vi har tilgjengelig via ulike mobile enheter i dag var utenkelig for ti år siden. Bedre nett-tilkoblinger for mobile enheter og avanserte tjenester som kombinerer lokalt lagret innhold med oppdateringer fra nettet vil -teoretisk sett- etterhvert kunne erstatte mange av radioens funksjoner.

På ett felt mener jeg nettet allerede blitt de facto-standarden: Mangfold. Når det gjelder klassisk kringkastet radio, har vi fått nisjekanaler som kan supplere FM fra et utall aktører. Går vi ned på funksjoner, ser vi at folks behov for mer musikk dekkes både av lokal mp3-avspilling og av streamingtjenester som Spotify, mens nyheter og redaksjonelt innhold finnes både i form av nettaviser, podcaster og annet – og publikum bruker dette i stor utstrekning.

Som ryggrad i klassisk, bred radiolytting er nettet etter mitt syn ikke i stand til å konkurrere med FM-radios suverene dekning, enkelhet og tilgjengelighet nå eller i nær fremtid. Av kapasitetsmessige årsaker er det usikkert om mobile nettverk kan erstatte FM med det første og prisnivået og den vanligste prismodellen for mobil datatrafikk (betaling for datamengde) er heller ikke tilfredsstillende idag. Men i symbiose fungerer FM, nett og mobilnett svært godt.

ØKT INNHOLDSTILBUD / NYE INDIVIDUELLE BRUKERMØNSTRE
DAB muliggjør at man sender programinformasjon, låttitler og til og med bilder sammen med radiostrømmen. Folk har nok dette behovet, for mobiltjenester som Shazam som lar deg identifisere musikk som spilles og P3s spillelister er populære tjenester og har vokst frem av seg selv, slik det vokser frem en ny sti i parken om den hellelagte stien ikke fungerer godt nok, for å låne en metafor fra Eirik Solheims nær klassiske parkbilde. Dermed har folk endel av tilleggstjenestene tilgjengelig allerede via PC og mobil. Skulle det behøves mer interaktivitet, minne, nedlasting, tilleggstoff, displayinformasjon, levende bilder og andre tjenester, virker nok PC og mobil som mer praktiske kandidater, da de har store skjermer, godt utbygget betjening, toveiskommunikasjon osv. og ofte er vel så tilgjengelig plassert for brukeren.

KONKURRANSEN OM INNTEKTER
Når det gjelder kanaler fra utenfor NRK, er det et spørsmål om hvor mange kanaler markedet kan opprettholde. Antallet potensielle lyttere og tilgjengelige reklamekroner ligger relativt fast. DAB-distribusjon kan se ut til å bli dyrere for lokalradioene, mens det vil bli betydelig billigere for de store kommersielle. De minste lokalradioene vil få tillatelse til å fortsette sendinger på FM. Disse ulike faktorene kan sikkert gi noen maktforskyvninger – enkelte, bl.a. IKT Norge, har pekt på at det kan oppstå kartelldannelse. Markedsøkonomi er ikke blant mine største styrker, men et overfladisk blikk kan antyde at en overgang vil kunne favorisere de store.

LYDKVALITET
Ettersom årene er gått, har lydkvaliteten, som ble sett som en forbedring i forhold til FM da DAB ble utviklet på 80-90-tallet, begynt å oppleves som i nedre kvalitetsskikt i følge professor Sverre Holm ved Universitetet i Oslo.

Opplevd lydkvalitet DAB (Sverre Holm, IFI, UiO, 2009)
Opplevd lydkvalitet DAB (Sverre Holm, IFI, UiO, 2009)

Standarden DAB+, som bruker det mer moderne komprimeringsformatet AAC istedet for MP2, vil kunne gi bedre lydkvalitet. Og sendernettet kan enkelt omprogrammeres til å sende DAB+ istedet. Men DABradioene uten DAB+ som er solgt frem til ca 2008, kan ikke omprogrammeres. De må byttes ut om man vil gå over til DAB+, eller det må være en lang overgangsperiode med parallell sending av DAB og DAB+. Dette kan ha vært årsaken til at aktørene valgte å sitte stille i båten og ikke snakke så høyt om DAB+ foreløpig, ref spekulasjonene rundt MTGs Tor Fugleviks ønske om at SBS «ikke skulle skjære ut» tidligere i høst.

I Stortingsmeldingen overlater departementet beslutningen til radiokanalene:

«Det er ikkje ønskjeleg at styresmaktene dikterer bruk av ei bestemt teknologisk løysing. Prinsippet om teknologinøytral regulering tilseier derfor at avgjerd om teknologival bør takast av aktørane sjølve. Mykje talar likevel for at kringkastarane bør gå over til DAB+, og styresmaktene stiller seg derfor positive til dette.»

Stortingsmelding 8 (2010-2011): 6.4.4 DAB eller DAB+

Lydkvaliteten på DAB er ikke merkbart dårligere enn FM for den jevne forbruker (meg foreksempel) som lytter med et halvt øre. Men noe salgsargument er den ikke og brukes etterhvert sjeldnere som argument av DAB-tilhengerne. En av NRKs fremste DAB-spesialister, Jørn Jensen, sier for eksempel i et intervju med Kurer i 2005 at:

DAB digitalradio er først og fremst et medium som er beregnet på den mobile radiolyttingen, [...] den høyeste lydkvaliteten [...] kommer ikke til å ligge over DAB.

FM-NETTENE MODNE FOR UTSKIFTNING
FM-sendenettet har stått og forfalt i flere år i påvente av at det skulle erstattes av DAB, så mye av de planlagte investeringene i å bygge ut DAB-nettet, og kanskje vel så det, vil nok likevel måtte gjøres i FM-nettet om man velger å beholde dette.

Sendenettet er imidlertid bare halvparten av regnestykket; mottakerne må også byttes ut. Dersom man etterhvert skulle velge DAB+, som er et noe mer tidsmessig format, må også de som har kjøpt DABradio før 2008 bytte ut disse. Er jeg optimistisk og ser for meg at det vil dukke opp så billige DAB-radioer at gjennomsnittsprisen vil komme ned i 350 kr (dagens billigste hos kjedebutikkene koster 500, snittprisen ligger på 1200, biladapter koster idag rundt 1000, bilradioer ligger på rundt 3000 inkl montering), vil det optimistisk anslått koste befolkningen 2-3 milliarder kroner å bytte ut de 3,5 FM-radioene som finnes i landets husstander – dersom folk flest finner seg i å bruke adapter i bilen. Da vil man kunne lytte til radio uten å bære med seg radioen gjennom dagen. Det kan dog hende DAB-radioprisene ikke vil gå vesentlig ned,med mindre interessen for DAB internasjonalt øker – Norge er ikke nødvendigvis et stort og prissensitivt nok marked til å alene drive prisene betraktelig nedover. Britiske Steve Green beregnet i 2009 digitaliseringskostnadene i Storbritannia til £304 – ca 3 000 kr pr husholdning.

INTERNASJONALT
Storbritannia, som gjerne blir trukket frem som DAB-radioens fyrtårn i Europa, har heller ikke kommet så langt i digitaliseringen. I følge 24 reasons why DAB might not make it fra Guardian, er ikke interessen særlig mye større for DAB i England enn i Norge. Andelen DAB-radioer er fortsatt lav, folk virker lite interessert i flere kanaler og ingen aktører viser heller interesse for å opprette flere kanaler.

Her har jeg sett på interessen for DAB i Storbritannia med Google Trends:

Google trends DAB vs FM, United Kingdom
Den blå grafen viser Googlesøk etter DAB Radio fra Storbritannia, FM radio (rød) er lagt inn som referanse.

Vi ser at interessen daler jevnt fra 2004 til idag, men med topper rundt juletid hvert år, når folk lurer på hvilke julegaver de skal kjøpe. Disse søketoppene rundt jul blir mindre og mindre uttalte og folk ser kanskje ikke DABradio som en like åpenbar julegave som det var for seks år siden.

Ford Ennals, som leder Digital Radio UK, ser dette som den alvorligste hindringen i å nå 50%-innen-2015-målet:

«I think the reason which could stop us making the Government’s provisional timetable is not finding a cheap and easy solution which allows older cars to upgrade their radios.»

The Telegraph, 2. feb 2011

Mandag gikk William Rogers, leder av UKRD som eier 13 lokaradioer, ut og sa at:

After yet another quarter of hugely disappointing DAB listening numbers, which, after eleven years, show less than 16 per cent listening to DAB, surely the time has come to allow the sector to develop a digital future which focuses upon what listeners want,” said Rogers. “The future for radio is clearly going to be increasingly digital but there are a number of different digital platforms available to the listener to engage with and listening on both the internet and tv appear to be growing even more quickly than DAB. With smart devices now adding to the mix, it is clear that the population want a multi-platform future and not one limited to just one main platform.”

“We all want to see the development of digital services but this must be in line with public and listener demand,” he said. “The minister now needs to reflect upon this whole issue very carefully and, in my view, dump the 2015 date altogether and allow all digital platforms to develop at the pace which the listener wants and the operators can respond to.”

William Rogers sitert i RadioToday

I boken DAB Digital Radio: Licensed To Fail forteller Grant Goddard:

The rot set in at the end of 2005, when year-on-year DAB radio sales growth fell from triple to double digit figures. [...] Now, in 2009, growth has been negative all the way. This is no temporary blip caused by recession. The writing was already on the wall by 2006 – the DAB party is over. Now we are merely waiting for the last few guests to leave.

ER DET FOR SENT?

Et spørsmål vi har diskutert mye i NRKbeta-redaksjonen de siste årene, er om det er for sent for DAB uansett hvor mye NRK eller myndighetene dytter på. Vel. Jeg tror det kan være mulig å delvis innføre DAB om man skrur av FM-signalene, slik man hadde en rask og målrettet overgang til digitalTV.

Det som da blir interessant, er om radio er like uerstattelig og konkurrentløst som det var på 90-tallet, eller som TV ble opplevd å være da overgangen ble gjennomført for rundt to år siden.

Ingjerd Jevnaker sier i kommentarfeltet på NRKbeta:


Ingjerd Jevnaker for 24 minutter siden

Internettradio? JA. Men DAB? Neppe.

DAB gir ikke noe ekstra i forhold til FM mht til kvalitet.

Og kvantitet?

Jeg tror de fleste lytter til 1-3 kanaler maks. Personlig så er det P2. P3 og NRK alltid nyheter de eneste kanalene jeg lytter til, og det er kun Alltid nyheter jeg lytter til daglig. Resten av tiden går det i musikkstreaming eller annet – På PC-en og ikke på radioapparatet. Derfor er internett-satsning mye viktigere for NRK – eller burde være.

Jeg kommer ikke til å kaste 10 radioer hjemme for å kjøpe 10 med DAB. I bilen blir det da mp3 via iPod eller Spotify – kommer ikke til å kjøpe DAB der heller.

Jeg mener en kombinasjon av nettbasert radio (på PCen eller mobilen – ikke eget apparat) med fortsatt FM satsning vil være det smarteste for NRK.

Dere kommer til å miste mange lyttere og dette er ikke sustainable med tanke på hvor uhorvelig mange radioapparater som må kastes. Dette er “greit nok” dersom man går fra hardware til software (spotify-modellen) men det er ikke greit for NRK å oppfordre til å anskaffe seg nye dingser.

NRK må bygge ut nettradio til å bli en enda bedre tjeneste i dag med både live og on demand og mulighet til å ta inn radio gjennom apper og mobile enheter.

Radioen er død. Lenge leve internett.

Ingjerd Jevnaker på NRKbeta

Ingjerd setter her fingeren på et sentralt punkt; mange av den digitale radioens funksjoner er nå bredt tilgjengelige via nett og mobil. Dermed er det ikke gitt at alle tar seg bryet og kostnadene ved å bli med helt over til DAB. Radio er ikke SÅ viktig at ikke mange heller får musikk, nyheter og selskap fra andre kilder, istedet for å bruke en pen bunke tusenlapper på å kjøpe like mange DAB-radioer som de idag har FM-radioer.

Og, som vi har nevnt tidligere på NRKbeta, vil vi som ikke har radioen stående på hele dagen, men innimellom bruker for eksempel P3 som kilde til musikk og oppdateringer, kanskje i større grad klare oss med erstatninger som Spotify, VG.no og Newsdesk, mens gruppen som velger å bli med over til DAB vil være dem som bruker radioen som selskap? Om publikumsmassen for kringkastet radio brått skulle bli betydelig eldre, vil det kunne bli interessante dager for radiomediet.

Jørgen Torvmark fra Digitalradio Norge AS sa i Kurer 174: Dab har daua? Leve radioen!:

Det som er problemet med FM idag, er at vi ikke har mulighet til å tilby folk mer innhold, slik som de opplever i alle andre mediekanaler og derfor, for å bevare radio som en sterk mediekanal, må vi digitalisere.

Er dette tilfelle?

Kan det være slik at de delene av radiodistribusjon enkelte mener behøver digitalisering allerede har funnet andre løsninger underveis og at de analoge radiosendingene i symbiosen med nett og mobil har gitt radiomediet foryngelsen man på 90-tallet mente var nødvendig?

Hva tenker dere?

81 kommentarer

  1. Trodde spørsmålet om kapasitet på nettradio ikke var noe problem om man streamer det samme innholdet til alle.
    Eks: link to en.wikipedia.org

    Det er mulig jeg tar feil og det faktisk er et problem, men jeg tror problemet først kommer dersom man ønsker for mange individuelle valg som vil føre til en-til-en forbindelse, i stedet for en-til-mange som jo passer helt fint til dagens radio

    Svar på denne kommentaren

    • Ingjerd Jevnaker (svar til Marius)

      Bra du tar opp multicast! Jeg vil gjerne få sette litt fokus på P2P (peer2peer). Spotify f.eks. benytter seg av dette nettopp fordi det er en svært effektiv distribusjonsteknologi for internett.

      Har tidligere skrevet en artikkel om p2p streaming av radio på nett som jeg kom på nå for European Broadcasting Union Technical Review.

      Dersom noen er veldig interessert kan denne lastes ned som PDF fra EBU selv om den kanskje er noe utdatert ellers link to ebu.ch

      Interessant nok (og dette hadde jeg glemt selv) var jeg kritisk til DAB allerede da fordi DAB ikke var overbevisende nok for forbrukeren ettersom det gir så lite «ekstra». Om jeg kan få lov å sitere meg selv fra oktober 2006:

      «The main digital alternatives to internet broadcasting – IPTV and DAB – have not quite picked up the speed that the broadcasting and teleco industries had expected. Both remain niche standards even after years of deployment in Europe. The industry has failed to communicate the benefits of these platforms to consumers and, quite frankly in our view, what are they? (…)

      On the other hand, Internet broadcast is an open and democratic form of broadcast over existing infrastructure that can be accessed across platforms and devices. The Internet facilitates a distributed and collaborative environment for media production, where anyone can be a broadcaster. (..)

      The Internet is primarily built to handle point-to-point broadcast and problems arise when you want to broadcast point-to-many simultaneously – as the size of the audience participating in a live Internet broadcast increases, the bandwidth required for that broadcast increases proportionally.

      The traditional way to handle this cost is by limitation of the audience size or reduction of the quality, neither of which are ideal from a broadcaster’s perspective. In order for internet broadcasting to become scalable, a distributed approach must be employed. One such approach is P2P streaming.»

      Dansk Radio brukte P2P til sin radiostreaming og var tidlig ute med dette. Men aner ikke om det fortsatt er i bruk.

      BBC er vel den eneste av kringkasterne som har lekt skikkelig med P2P gjennom bruk av Kontiki i sin iPlayer. Det ble litt bråk av fordi applikasjonen sendte videre data selv om programmet var skrudd av.

      Men dette er flere år siden nå, bredbånd er bedre utbygget, DRM-issues er taklet bedre nå enn før også.

      Har P2P blitt vurdert fra NRK?

      PS: Hyggelig å bli sitert av dere i NRKbeta redaksjonen! Det oppfordrer jo til økt deltakelse.

      Svar på denne kommentaren

  2. Det at det dere i hele tatt må selge det inn så hardt som dere gjør, for ett såpass teknisk kompetent publikum, viser jo at løsningen ikke taler for seg selv på noe som helst plan.

    Når dere skriver at dere ikke kan benytte internet for å streame til langt flere enn dere gjør så kjøper jeg ikke det, her finnes en masse gode teknikker for å løse dette.

    Se kommentaren til Marius f.eks.

    Svar på denne kommentaren

  3. Jeg har alltid undret meg over hvorfor så mange dabradioer skal se ut som monoradio fra 70 tallet. Dette er en av grunnene til at jeg har kviet meg for å kjøpe dab. bedre lyd skulle være argumentet men med så dårlig lydbilde som spillerne gir er det ikke moro å betale så mye penger. til slutt kjøpte jeg en halvdyr dabradio til min datter og fikk dermed bekreftet mistanken min. lydbildet er snevert og flatt

    Svar på denne kommentaren

  4. Innhaldsrik kommentar, Anders! Det er veldig bra å få nyansert innspela eg er blant dei som har teke opp i
    Kvifor Internett ikkje løyser alle verdsproblem
    og på Major Minor Details on Media and Technology.

    Eg har likevel nokre presiseringar.

    Med introduksjonen av mukjevarebaserte DAB-sendesystem snakkar vi no om kostnadar på under 35.000 kroner som attpåtil gjev rom for 10-20 radiokanalar (avhengig av om ein nyttar DAB eller DAB+). Argumentet om at DAB som teknologi favoriserer dei store stemmer ikkje lenger takka vere eit stort prisras på dette utstyret, om lag som med demokratiseringa av produksjonsutstyr når det vart mogeleg å redigere radio- og TV-innslag og -program på ein Mac eller PC.

    DAB-nettet dekkjer per dags dato ca 80% av innbyggjarane i Noreg. Du seier at det har vore diskutert om ei 100%-utbygging (reelt sett 99,8%) let seg gjennomføre, eller om ein må nytte FM eller andre løysingar for å dekkje resten. Eg kan ikkje sjå at det vil vere aktuelt å nytte FM for å dekke resten då DAB-signalet er meir robust og betre feilbeskytta slik at det gjev betre dekning per sendar enn FM.

    Du viser også til Storbritannia og seier at DAB-interessa der ikkje er spesielt mykje høgre i Noreg. Det er ikkje riktig. Der vert 25% av radiokonsumet no gjort digitalt (målt i lyttarminutt). Og så opplever dei vekst i digitalradiolytting på 20% per år. Om det held fram i same takt vil dei nå 30% om eit år, 36% om to år, 43% om tre år og vere over 50% om under fire år. Men, der er DAB-dekninga no på 86% medan den i løpet av 2011 vil vere på 93%. I tillegg satsar BBC og andre på nytt digitalt radioinnhald med kjende programleiarar og DJar. Det er derfor godt mogeleg at auken vert på meir enn 20% i året og at dei når 50% lytting på berre to eller tre år.

    Du viser også til Guardian-bloggposten 24 reasons why DAB might not make it.

    Der er det mykje synsing og repetisjon.

    Som ei samanlikning kan det vere verd å også lese underteikna sin bloggpost 21 Reasons Why FM Is Almost History.

    Og til slutt finn eg det litt rart at du utelet dei prinsippielle sidene ved å berre nytte Internett som distribusjonsteknologi, som vist til i
    Kvifor Internett ikkje løyser alle verdsproblem
    .

    Er det interessant for lyttarar og kringkastarar å brått måtte vere avhengig av tredjepartar for å få ut/tilgang til innhald? Kva med problema med ein ekstra «overredaktør?» Å ikkje vere sikra tilgang på grunn av mangel på bandvidde eller fordi nettnøytralitetsprinsippa vert overkøyrde av teleselskap eller breibandsleverandørar? Eller det å ikkje ha eit alternativ, ein plan B, når Internett av ulike grunnar kan dette ned?

    Eg trur vi best kan løyse desse utfordringane ved å byggje bru mellom kringkasting og Internett. Kombinasjon er undervurdert.

    Gunnar Garfors
    Dagleg leiar i Norges mobil-TV AS (NMTV)
    Leiar av International DMB Advancement Group (IDAG)
    Mobilansvarleg i NRK si distribusjonsavdeling

    Svar på denne kommentaren

      • Poenget er jo at man ved distribusjon via Internett er prisgitt hva internett-tilbyderne måtte finne på. Case in point er jo Telenor som ønsker å kreve penger fra VG og Youtube fordi deres videotjenester krever så mye båndbredde.

        Tror du Netcom/Telenor med flere kommer til å ta kostnaden for at «alle» plutselig vil streame radio via mobiltelefonene sine? Det er enten sluttbruker eller formidler som kommer til å få regningen. Mest sannynlig begge.

        Og da her jeg sett helt bortifra at det ikke finnes skalerbare løsninger for mobiltelefonbasert streaming av radio/TV i dag.

        Svar på denne kommentaren

    • Min kilde til «Bruk av FM for toppdekning» er Teleplan’s rapport, der de lener endel av tankegodset på Norkring, slik jeg forstår det. Mitt inntrykk er at Norkring er relativt kompetente på distribusjon. Mesteparten av denne rapporten er dessverre ikke offentlig og har heller ikke vært mulig å få gjennom innsynsbegjæring til departementet, så resonnementene rundt toppdekning som er gjort er basert på det som fremkommer i sammendraget.

      Når det gjelder Storbritannia, mener jeg at forskjellen på 19% ukentlig dekning (Norge) og 24,4% ukentlig dekning (UK) (altså rundt 30% forskjell) er innenfor «ikke spesielt mye høyere» for et system som har hatt så mange år på å etablere seg. Lederen for Digitalradio UK virker sist uke usikker på om de vil klare 50%-innen-2015-målet (i Telegraph-saken jeg viser til) og salgstallene i Storbritannia flatet ut i 2008, som det fremgår av tallene vi begge fikk på mail tidligere idag (jeg kan prøve å lage noe separat på disse litt senere).

      Utflating i salgsveksten når man er på 25% bruk, er ikke et vitalitetstegn. Jeg tok meg også en tur innom en større elektroforretning i London uken før jul 2010 for å se hva som så ut som «årets julegave til ham som har alt» for å kvalitetssikre Google Trends-eksempelet mitt. Docking-stasjon for iPhone med høyttalere og FM-radio var det klart flest av; det var rundt 3 ganger så mange av dem som av dem hadde docking og DAB-radio (evt i kombinasjon med FM eller WiFi). I julekatalogene ble DAB-radio nevnt, men ikke spesielt fremhevet. I mine øyne er heller ikke dette sunnhetstegn når forbrukerens valg og prioriteringer styrer utbredelsen.

      Fremtiden er ukjent, det beste vi kan få til er å ta de ulike tegnene vi ser, sammenholde dem og tolke dem etter evne. Min tolkning utifra det jeg har sett til nå, er at Storbritannia i denne farten neppe noensinne vil nå 50% DAB-dekning. Det kan hende jeg tar feil, men jeg mener det er nok signaler til at det blir feil å ikke snakke om det.

      Kvifor Internett ikkje løyser alle verdsproblem ble publisert for to dager siden, der finnes det allerede en drøfting av det du nevner. Som jeg skriver i min kommentar, beskriver jeg bildet jeg ser og må innrømme at noen av problemstillingene dine, for eksempel «overredaktør»-poenget, virker litt søkt på meg.

      Du vil imidlertid se at jeg -som du- ikke tror Internett den 8. februar 2011 kan overta alle funksjonene ved klassisk kringkastet radio. Hvordan dette ser ut i 2017 har jeg ikke tenkt å forskuttere. Men at tiden frem til det blir spennende, det er vi nok enige om :)

      Svar på denne kommentaren

      • God kveld, god kveld!

        Samandraget av Teleplan-rapporten gjev neppe det heile biletet på dette. Og merk at det er mange andre enn Norkring som også er veldig gode på dette. Eg nemner nokre få: Paneda, Broadcast Parnters, TDF og Arqiva. Ingen av desse vart konsultert for rapporten, men det burde dei ha blitt. I tillegg så har både NRK og P4 veldig kompetente menneske på dette.

        Samanlikninga di mellom Noreg og Storbritannia er som å samanlikne luftballongar og salamipølser. 19,1%-dekninga i Noreg er basert på daglege tal på kven som faktisk høyrer radio digitalt. Og kravet her heime er at 50% av alle lyttarar dagleg skal ha høyrt på radio via ein digital distribusjonskanal. I Storbritannia er kravet 50%, men målt i lyttarminutt, altså 50% av reell lytting. Og ei auke på 20% per år har mykje å seie, sjølv om dei kanskje ikkje når 50% før i 2015-16.

        At ein opplever utflating av salskurva i eit år med allmenne finansielle utfordringar og ein faktisk nedgang i salet av andre dingsar (enn digitalradioar) er for øvrig ikkje spesielt rart.

        Men eg tek den, momenta eg etterlyser har blitt dekkja for to dagar sidan. At dei er relevante får så vere sidan du fokuserer artikkelen sett ifrå ein brukarståstad. Sjølv om eg absolutt meiner at overredaktør-spørsmålet er relevant. Det er mellom anna Ekstra Bladet og Sony einige i.

        Svar på denne kommentaren

  5. Det største problemet med DAB (ved siden av lydkvalitet, som ventelig blir bedre med DAB+) er at den digitale mottakeren vil miste signalet mye lettere enn en FM-radio gjør det. Det er dette som fører til at man mister all lyd når man kjører gjennom korte tunneler, ned i et søkk, rundt en sving, osv. Selv om problemet er kjent for brukere av FM-radio også, vil en FM-radio la deg høre det som sier eller spilles selv om signal til støy-forholdet er ganske dårlig. For DAB (som for DVB-T) gjelder at datastrømmen må komme gjennom uten for mange feil — og når bitfeilraten (BER) blir for høy, klarer rett og slett ikke mottakeren å gjenskape det originale lyd (eller bilde+lyd) -signalet. Resultatet er absolutt stillhet fra radiomottakeren.

    Dermed blir DAB et uegnet verktøy for å motta radioprogrammer når man reiser i bil eller på tog. Det er riktig som noen sier, at multipathproblemene blir håndtert av egenskapene ved det modulerte DAB-signalet, og dette er en ren nødvendighet for at signalet skal la seg demodulere slik at radiomottakeren kan gi lyd selv på «flat mark». I et kupert land som Norge, vil DAB vanskelig kunne gi bilferdende brukere en akseptabel brukeropplevelse med mindre man bruker enorme beløp på lokal dekning.

    Som nevnt i annen kommentar her på Nrkbeta, vil det eneste riktige alternativet være å beholde FM-dekning for prioriterte kanaler som NRK P1, med den høye geografiske dekning den har per i dag, og bygge ut DAB+ i de områder av landet hvor befolkningstettheten tilsier at dette svarer seg økonomisk. En shiftover fra FM til DAB+ vil enten bli forbydelig dyrt, eller gi uakseptabel dekning og bruksopplevelse.

    Svar på denne kommentaren

  6. Når man skal mene noe kvalifisert om framtiden er det ofte nyttig å se på egne bruksmønstre. Siden jeg er hjemme i pappaperm lytter jeg mye til radio på formiddagen, og følger morgensendingene til P2 fra ca. 7:30 fram til radioselskapet er ferdig.

    Bortsett fra i bilen har jeg ikke hørt på radio over FM på flere år:
    - Hjemme streamer jeg radio over nettet til en squeezebox.
    - På tur hører jeg på podcasts, og i bilen går det stort sett i podcasts, spotify eller ipod når jeg tenker etter.
    - Når jeg ikke hører på radio hører jeg på musikk via Spotify og Wimp.

    Selv om jeg nok ligger i front når det gjelder bruksmønster tenker jeg dette mønsteret bare vil fortsette å bre om seg til andre også. Det finnes ikke en grunn i verden til at jeg trenger en DAB-radio.

    Svar på denne kommentaren

    • For å veie litt opp:
      Jeg lytter kun til internett-radio når jeg
      1) Ikke har annen tilgjengelig. Starte PC-en for å høre på radio på kjipe høyttalere, eller trykke på en knapp for godlyd?.
      2) Vil høre på nettradiopptak. Selv om jeg foretrekker direktesendinger uten å helt vite hvorfor..

      Men nå er jeg FM-lytter.
      Hva skal til for at jeg blir DAB-lytter?
      1) Bedre lydkvalitet enn i dag (=mer båndbredde for DAB, eller DAB+ over hele linjen)
      2) Stenging av FM-nettet.
      3) Det redaksjonelle innholdet (inkl. musikk) må være mer attraktivt enn å bare lytte til spotify/wimp.

      Når dagens FM-nett er overmodent for utskiftning ser jeg ikke problemet med overgang til DAB – om DVD-spilleren min ryker, så kjøper jeg en BD-spiller, ikke en ny DVD-spiller; verden går jo fremover… Jeg er bare «bekymret» for valget av ny plattform, og er strålende fornøyd med at man sikter mot DAB+.

      Forøvrig har digitalt mottak av radio et enormt potensiale. Hva med en DAB-opptaker som tar opp favorittprogrammet ditt og lagrer det på nettverks-harddisken, slik mange TV-opptakere kan? (nrk sine podcaster er uten musikk. Hvorfor det, musikken er jo (minst) halvparten av det redaksjonelle innholdet på P3… ) Eller hva med å bruke båndbredde om natten til å distribuere utvalgte programmer klare til «radio on demand»?

      Svar på denne kommentaren

  7. Det som slår meg i diskusjon rundt DAB er at det oftest er mer snakk om at DAB er feil løsning, enn om kjærlighet til FM-nettet. Motstanderne av overgang til DAB ser ofte ut til å være teknologisk orienterte personer med ønske om å bruke andre digitale distribusjonsformer.

    Dersom det bygges et nasjonalt DAB-nett, vil dette være der som et tilbud til de som ønsker å benytte det, mens de som ønsker å lytte til internettradio via mobile enheter fortsatt vil ha det alternativet.

    Svar på denne kommentaren

  8. Jeg er 22 år. De få gangene jeg hører live radio så er det via nett. Hvofor skal jeg kjøpe meg en radio når jeg får samme tilbud gjennom nettet? Med podcast kan jeg høre når og hvor jeg vil. NRK bør heller videreutvikle tv og radio på nett. Hører jeg ikke stadig at vi har verdens beste nett-tv her i landet? Gjør også noe for radioen. Lag apps for web, desktop og smartphones. Jeg vet NRK er på vei allerede.

    Jeg oppdager ikke et nytt program fordi jeg plutselig kom over det da jeg skrudde på radioen. Jeg oppdager nye programmer fordi jeg får dem anbefalt av venner eller nettsider jeg følger. Det er en grunn til at Bed Intruder har så mange views. Lag et system på nett med bred oversikt og anbefalinger. Gjør det sosialt. La meg kunne se hva vennene mine liker. Eller få anbefalinger etter interesse. «Trailere» til programer osv. NRKs nett-radio i dag suger ganske hardt så her har de noe mer fornuftig de kan bruke pengene på.

    Om 5 år har alle 4G-nett på mobilene sine. Ingen ringer hverandre. De skyper hverandre gratis. Behovene er dekket og internett ruler livene våre. Ikke vits å pushe noe folk ikke kommer til å bruke.

    Svar på denne kommentaren

  9. Hei Anders

    Her har du klart å komme innom en rekke relevante promlemstillinger knyttet til radiodigitaliseringen.

    Som du sikkert skjønner er jeg uenig i tesen om at teknologi som folk ikke kaster seg over er mislykket. Det viser historien. Det er bare å gå tilbake til overgangen fra AM til FM. Dersom din teori er riktig, skulle FM ha vært gravlagt i 1945. Ingen ville ha FM, bilene kom kun med AM og FM nett ble bygget ut over hele verden uten et synelig behov hos publikum. Dette skriver jeg mer om i blogg som ligger klar til publisering i betaredaksjonen.

    Du representerer her et teknologisyn på mikronivå hvor alt måles i om hvor fornøyd publikum er med funksjonaliteten på produktet. Men samfunnet er ikke slik. Myndighetene ønsker å bruke teknologi til å skape utvikling og oppnå det ene eller det andre. Hele NRKs eksistens, som gjør at vi begge to får lønn og kan sitte å diskutere dette i arbeidstiden, er bygget på en teknologisk oppfinnelse som heter kringkasting. Derfor ble FM bygget ut parallelt med TV og forsvarets ulike anlegg på 50 og 60 tallet. Hele lisensordningen og allmennkringkasting handler om at politikerne ønsker å oppnå noe. I Norge dreier det seg om spredt geografi, få mennesker og et utsatt språk. Ditt og mitt oppdrag er å gi noe tilbake til de som betaler lisens, enten du bor på Vinderen eller i Kirkenes. Nå mener kulturministeren det er på tide at vi får et likeverdig radiotilbud i hele landet og at det best kan skje vi kringkastingsbasert digitalradio. Da må vi gjøre det.

    Elektronikkbransjen la idag frem tall som du kan oppdatere saken din med. Salget av vanlige radioer (ikke PC, app, dig-tv-tuner, mini-tv, mobil) økte med 15 prosent i 2010. Den ordninære radiolyttingen øker også, viser lyttertallene for 2010. Folk har ikke forlatt radio til fordel for alle mulige streamingløsninger etc. Det kommer i tillegg. I tillegg viser Elekronikkbransjens nye tall at det ikke er 20 millioner radioer rundt om, men 7,5 millioner.

    Når det gjelder lokalradioen død og at dette favoriserer de store, sa Erik Fagernes i Norsk Lokalradioforbund dette på P2 sist fredag:

    «Vi er glad, vi må jo si at det er vel ingen som hele tiden sitter og ser bakover, nå ser vi at vi har muligheter til å gå digitalt, vi ser at vi har like konkurransevilkår, vi ser ytterligere yttringsadgang, og ytterligere mangfold.»

    «Sånn som studentradioen i Oslo, Radio Nova, de sender jo i DAB i dag, det gjør også Radio Latin-Amerika. Og vi har også flere andre stasjoner, som med enkle midler og muligheter kan gå digitalt. Det vi nå ønsker oss er selvfølgelig at lytterne har anledning og mulighet og kjøper seg mottakere som kan ta i mot oss alle sammen.»

    Du trekker også frem prodessor Sverre Holm som en skeptiker i saken din. På hans egen blogg kan du idag lese om hvilken invoasjon som pågår i Norge rundt digitaliseringsprosjektet akkurat nå.

    link to blogg.uio.no

    I Finansavisen står idag om konkurransen om bilkundene for å digitalisere bilene.

    NRKbeta ønsker å se muligheter fremfor problemer heter det i saken dere publiserte om dere selv i går. Det synes jeg er en god tanke.

    Øyvind Vasaasen
    Distribusjonssjef NRK
    Styreleder Digitalradio Norge AS

    Svar på denne kommentaren

    • Du representerer her et teknologisyn på mikronivå hvor alt måles i om hvor fornøyd publikum er med funksjonaliteten på produktet. Men samfunnet er ikke slik. Myndighetene ønsker å bruke teknologi til å skape utvikling og oppnå det ene eller det andre.

      Nå er det slik at vi bor i et demokrati, og at myndighetene både kan og bør se på hvor fornøyde innbyggerne er.

      Det er heller ikke helt utenkelig at en satsing på Internett (bredbåndsutbygging) vil kunne skape utvikling.

      Svar på denne kommentaren

        • Vel, staten eier da fortsatt 53% av Telenor.

          … og forsåvidt: Telenor som blir sett på som en skummel usikkerhetsfaktor i denne debatten, eier 33% av Norges Televisjon (TV 2 og NRK har de to andre tredelene), som har konsesjon til å drifte det digitale bakkenettet for fjernsyn gjennom Riks-TV.

          Telenor eier også Canal Digital som er den største distributøren av tv-signaler i Norge (dobbelt så mange abbonenter som Riks-TV).

          Så innen fjernsyn er NRK helt avhengig av kommersielle tredjeparter for å distribuere signalene sine. Og det virker jo som om det går greit, selv om det sikkert hadde vært tryggere for NRK om de hadde hatt full kontroll.

          Svar på denne kommentaren

    • Du skriver at jeg «representerer her et teknologisyn på mikronivå hvor alt måles i om hvor fornøyd publikum er med funksjonaliteten på produktet.» Jeg er ikke rett mann til å vurdere om du har satt korrekt hatt på meg, men innrømmer at jeg kan ha sagt noe i retning av at en teknologiovergang kun vil fungere dersom publikum velger å kjøpe boksen som skal være i deres ende. 

      Jeg mener – som deg – at NRK er en god og viktig institusjon i det norske samfunnet og vi er begge enige om at oppdraget er å gi maksimalt tilbake til dem som betaler lisens. Men vi er ikke helt samstemte om hva som gir best effekt. 

      Uansett vil innholdet vårt være avhengig av å komme frem til publikum der de måtte være idag og der de måtte være i 2017. Og jeg tror at et høyest mulig kunnskapsnivå og størst mulig åpenhet om muligheter og utfordringer ved ulike distribusjonsformer i det lange løp vil tjene oss alle.

      Jeg skal se om jeg klarer å flette inn tallene du kommer med, samt noen tall jeg endelig fikk fra Storbritannia i ettermiddag enten i denne saken eller i en ny sak, i mellomtiden ser jeg frem til historien din om AM og FM.

      Lokalradioens død kan jeg ikke erindre å ha nevnt, men det er bra den uteblir ;)

      Sverre Holm-posten du viser til leste jeg sist uke. En fyr som viser at det er flere nyanser enn skeptiker og tilhenger. Liker slike. :)

      Svar på denne kommentaren

  10. Når det er få som kjøper DAB, kan det ha sammenheng med at bilradiobransjen har sabotert formatet. Kjøpte ny bilradio for nesten et år siden, og det var ingen med DAB å få kjøpt i lavere prisnivå. Klart det er mulig å lage, det er vel importørene som håper vi skal kjøpe enda en bilradio igjen snart. Ser ut til at de fikk rett og jeg ble lurt…

    Svar på denne kommentaren

    • Eg heng meg på dette med bilradio. Bilprodusentane er vesentlege her.
      Eg reknar det som sjølvsagt at min bilradio skal kunna ta inn signala enten eg er på biltur i Noreg, Tyskland eller Spania. Eg høyrer på radio heile dagen, både heime, på jobb og i bilen. Heime står radioane mine stort set i ro, men bilradioen må kunna ta inn alle signal, både DAB, DAB+, FM og AM, og andre nye digitale format som kjem. Kven har ansvaret for at bilindustrien leverer nye bilar med ein slik radio? Og kva med litt eldre bilar? Skal eg måtta setja inn ein stygg kladd av ein formatomformar på dasbordet?
      Dei fleste nye bilar har spesialtilpassa radioar innebygd, gjerne med multifunksjonar som Bluetooth til telefonen, GPS, kart og anna. Eg skjønar det godt om bilindustrien set på gjerdet og ventar. Veit dei eigentleg kva dei lyt levera?
      Eg kjøpte heilt ny bil i fjor, DAB radio kune ikkje leverast.

      Svar på denne kommentaren

    • Sturle Sunde (svar til Gærvern)

      Du hadde følt deg meir lurt om du hadde lagt pengar i ein DAB-radio til bilen. Det er ingen dekning når du skal på tur. I Danmark og Tyskland er det bra, men du får ikkje trafikkmeldingar på DAB i Tyskland. Køyring i Tyskland utan trafikkmeldingar kan fort koste deg mange timar i kø.

      Svar på denne kommentaren

  11. Håkon K. Olafsen

    Først har jeg en kommentar til strukturen på innlegget, og det er hvor du plasserte informasjonen om DAB+. Dette burde stått mye høyere opp, sammen med avsnittet om lydkvalitet. Nå må man lese lenge i den tro at det er dårlig kvalitet på DAB, før det kommer info om at det er helt OK lyd på DAB. Du burde kanskje fått frem at det er fullt mulig med BEDRE kvalitet enn FM og.

    Jeg skulle gjerne sett en artikkel (ikke innlegg) om status for DAB i Europa. Jeg har fått med meg at Danmark og Tyskland har fungerende DAB via kommentarfeltet her. I innleggene deres har jeg derimot gang på gang fått inntrykk av at Norge er det eneste landet som satser på DAB (UK har «gitt opp»). Jeg sitter igjen med en følelse at dere sprer FUD angående utbredelsen.

    Så over til mitt personlige bruk av radio. Sist jeg kjøpte en radio var det en kombinert DAB, Internett og FM radio. «Radioen» jeg kjøpte før det var AV-recieveren jeg har i stereobenken hjemme, og denne har ikke DAB. Den har heller ikke tilkoblet antenne for FM eller AM, siden dette kommer igjennom fiber i veggen til TV-boksen. Hadde recieveren derimot hatt DAB, hadde den også hatt tilkoblet en antenne. DAB er mye enklere i bruk og gir bedre opplevelse (du kan se artist + tittel ++) enn FM. Nå er det enklere å starte TV-en og høre på radio på den måten.

    Jeg tror den største utfordringen for DAB nå er mangel på tilstedeværelse i enheter som ikke først og fremst benyttes til radio, men som ofte har en ubenyttet FM-/AM-mottaker. Prisen på DAB-produkter må ned, og det tror jeg vil skje ganske kjapt nå, når vi endelig har tatt en avgjørelse.

    Svar på denne kommentaren

    • Det er alltid en utfordring å stable komplekse og lange saker. Formatet jeg har valgt på saken er først en historiegjennomgang, deretter en punktvis idag-analyse.

      Historisk har debatt om lydkvaliteten bremset spredningen av DAB i Norge, det var ett av de store DAB-stridstemaene mye av 2000-tallet. I gjennomgangen av hva som hadde skjedd til nå og bremset spredningen av DAB, ville det etter mitt syn surret til forståelsen om jeg skulle tatt et hopp frem til idag-evalueringen og DAB VS DAB+, som har sine egne temaer, for deretter å returnere, så jeg valgte å brette ut saken på dette viset. Beklager om du oppfatter dette som en uryddig struktur.

      Svar på denne kommentaren

  12. Jeg støtter absolutt Anders sine konklusjoner og det er hyggelig at han viser til det jeg skrev mens jeg jobber for Radio Agder. DAB ville blitt et solid alternativ i dag hvis det fantes før internett var så utbredt.

    Selv hørte jeg om DAB i 1993 da jeg gikk på VK2 Elektronikk og syntes faktisk DAB virket både spennende og fremtidsrettet. I 1996 var jeg også på en utstilling/møte i Montreux for å få vite mer om DAB teknikken. Utvilsom kan man si jeg var en DAB tilhenger og på begynnelsen av 2000 tallet søkte jeg også på DAB frekvenser for lokalradio. Men ingen myndigheter ville gi meg en slik frekvens fordi det manglet en politikk på dette feltet. Politisk har man altså vært for trege i Norge.

    Situasjonen er en annen nå. Jeg stiller meg skeptisk til DAB. Det er flere grunner til det:
    Det første møte med DAB plattformen var enorme kostnader. For en lokalradio var det derfor helt uaktuelt å satse på DAB på grunn av kostnadene. For det andre er det infrastrukturkostnader som manglet på et akseptabelt nivå.

    Selv om man nå kan laste ned en DAB mux gratis fra internett, og man kan enkelt sette opp _en_ enkelt DAB sender, hjelper det ikke når man må opp med flere sendere for å få utnyttet DABs styrke. Radio Novas eksperiment med en sender er fint det, men en sender er ikke nok for å få full utnyttelse og dekning med DAB.

    Ut fra et lokalradiosynspunkt (Men også ut fra et kommersielt nasjonalt synspunkt), må man se hvorvidt infrastrukturkostnadene kan forsvares når det blir et større antall radiostasjoner som skal konkurrere på nettet. Man trenger ikke dra lenger tilbake til når Kanal 24 ble etablert for å se hvor vanskelig det er å starte en ny radiokanal. Og når man nå velger analog slukking, vil det bli færre lyttere som igjen gir færre kroner i kassa. Kostnadene er alltid avgjørende og blir sluttsummen i minus, vil man alltid lete etter et offer.

    Hvis man kun tenker innenfor kringkastingsboksen, kan jeg faktisk være med på å lansere DAB i en storby – men ikke utenfor en storby – til det er infrastrukturkostnadene for høye. Så her trenger man helt klart et alternativ som kan «roame» med DAB. Hensikten med radio er å være mest mulig tilgjengelig. Et annet moment er jo kapasiteten. Skal et DAB nett være ”lønnsomt”, kreves det at all kapasitet er leid ut. Her kunne DRM+ være et godt alternativ for lokalradioer fordi det gir betydelig mindre kapasitet og derav mindre risiko, men uten støtte fra NRK for DRM+ er det vanskelig å etablere et marked. DRM kunne også vært et godt alternativ for å sikre sømløshet og sammenhenge digital dekning for NRK. Her har ikke NRK noe annet fokus enn nettopp Eureka-147 , noe jeg mener vil skade prosessen ytterligere og er meget trangsynt.

    Internett har åpnet helt andre muligheter for radio som jeg for et par år siden trodde ikke var mulig. Selskapet RadioTime fra USA leverer sine radiotjenester til deres egen applikasjon TuneIn og til Nokias telefoner. TuneIn gir deg tilgang til radioer i et gitt geografisk område (som naturlignok er på FM). Terskelen for å bli tilgjengelig via internett er både lavere og mindre kostnadskrevende enn utbygging av DAB nett.

    Selv om NRK nå planlegger sin DAB utbygging, så handler det til syvende sist om penger. Ikke bare skal en utbygging finansieres, men NRK skal også sende på FM sammen med et fullt utbygget DAB nett i alle fall frem til 2017. Det må gå utover noe annet i NRK, for da snakker vi om en distribusjonskostnad som alene utgjør 1/4 av NRKs lisensinntekter. Og når endelig slukkedato skal endelig «godkjennes» i 2015, har vi også en annen regjering som kanskje ikke er så glad i lisensfinansiering og utgiftene NRK har fått.

    Totalt sett i denne diskusjonen har man glemt noe veldig vesentlig; Brukeropplevelsen. Hvordan definerer jeg brukeropplevelsen for radio: Tilgjengelighet for den ene kanalen jeg liker godt. Dette har ikke noe med DAB eller internett, men at radiokanalen er tilgjengelig UTEN avbrudd når jeg kjører bil. For radio kunne dette fungert som ”roaming” mellom nettene. Digital radio skal kunne roame mellom DAB-DRM, WiFi og mobilnett. Roaming fungerer problemfritt mellom mobilnett, så hvorfor skal det da være så vanskelig å få det til med radiokringkasting?

    mvh
    Eivind Engberg
    Distribusjonssjef Radio Metro & The Beat
    (Med teknisk bakgrunn både fra Forsvaret, Nera, Norkring og lokal-TV)

    Svar på denne kommentaren

    • Det er nærmest umulig si alt jeg mener om det som står i kommentarene her, men jeg kan i det minste forsvare vårt eget produkt.

      Prøvesendingene til Radio Nova støtter single frequency network. Det vil si at det ikke er et teknisk problem å legge til flere sendere, noe som må til om vi skulle dekke hele 37-området Oslo er en del av. Den utgiften hadde vært der om vi skulle dekket det samme området med FM.

      Vi har begrensa dekning siden vi ikke har tatt oss råd til innplassering i en mast og senderen står nå i vår egen på Majorstua. Dette er fordi det var en teknologiprøve med tidsbegrensa konsesjon og målet vårt er ikke flere lyttere, men å vise at det virker. Hadde den stått samme sted som FM-senderen vår kunne DAB-sendingene fått tilsvarende eller bedre dekning.

      Svar på denne kommentaren

      • Jeg er absolutt enig og støtter et DAB nett i Oslo/akershus, men ut fra mine beregninger må du opp med minst fem sendere for å utnytte COFDM teknikkens egenskaper. Jeg vil ikke gå inn på detaljert SFN planlegging her på COFDM baserte nett.

        Skal et DAB nett for lokalradio konkurrere med riksnettene, er man i stor grad avhengig av de samme mastene som benyttes for riksdekkende DAB. Disse mastene eies enten av Norkring eller Telenor og jeg har dessverre opplevd den siste tiden Telenors «sperre» for egen utbygging (Utbygging 4G/oppgradering av 3G). Jeg har sendt saken til PT for vurdering, så får vi se om det løsner litt. Men denne «sperren» kom ca. fra oktober 2010.

        Den kan også berøre NRKs utbygging hvis de velger Paneda. Gunnar Garfors hadde også en disputt med Norkring vedr. antennene på Tryvasshøgda, så vi har endel utfordringer ja…

        Svar på denne kommentaren

  13. Jeg kan ikke unngå å få litt «ISDN-assosiasjoner» når jeg tenker på DAB.

    ISDN ble jo relativt populært en gang på 90-tallet, fordi man både kunne surfe raskere og samtidig fremdeles ha mulighet til å motta telefonsamtaler (evt. surfe enda raskere hvis man brukte begge linjene). Til tross for at både installasjonskostnad og månedsavgift var relativt høye har jeg inntrykk av at mange gikk over til ISDN.

    Noen år senere kom ADSL, og plutselig var ISDN avleggs.

    Er vi ikke i ferd med å oppleve det samme en gang til? Det er ikke tvil om at dagens Internet ikke kan håndtere broadcast av radio, men 8 år er *lang* tid! Jeg er ikke i tvil om at vi i 2019 vil ha full støtte for multicast og broadcast på Internet. Da er DAB like avleggs som ISDN.

    Svar på denne kommentaren

  14. Veldig interessant artikkel, Anders. Dette er en viktig diskusjon.

    For meg koker det ned til så enkle ting som hvor er det egentlig jeg skal erstatte radiolytting fra FM med radiolytting til DAB? Og da viser det seg at det er svært få steder.

    I bilen er det minimalt med modeller, selv om DAB faktisk har funnes i årevis.

    Ditto på bærbar lyd. DAB drar mye mer strøm og funker ganske enkelt dårligere. Var inne på Expert i dag og så på iPod nano (til trening) og den har da en FM-mottaker.

    link to flic.kr

    Ikke at jeg må nødvendigvis ha en iPod – poenget mitt er at jeg aldri ser for seg at dette blir noe som det satses stort på blant de store elektronikkprodusentene. Om vi dumper FM vil vi sitte igjen med B-laget i elektronikk, til og med C-laget. Vi ser det samme på digitale minimottagere for tv, så og si bare snodige merker fra Asia som satser fordi de har et hjemmemarked å pleie.

    Svar på denne kommentaren

  15. Kan jo legge til en ting, siden jeg har jobbet hos en elektronikkforhandler. Når kunder skulle kjøpe radio så de fleste ikke poenget med DAB. Hovedgrunnen var at de fremdeles kunne ha det samme radiotilbudet med FM-sendingen, og FM-sendingen kom til å fortsette en god stund til. Så for kunder som ikke ville ha flere kanaler, var det ingen god grunn for dem å bruke 500,- ekstra på en radio. For de disse var som regel ikke lydkvaliteten en faktor heller.

    Her var situasjonen en annen da det analoge bakenettet (TV) skulle stenge. Veldig mange ville ikke ha flere TV-kanaler, eller bedre kvalitet, men måtte kjøpe en dekoder uansett. Jeg lurer på hvor mange som ville fortsatt med analog TV hvis de hadde hatt et valg.

    Har det vært noen undersøkelse på hvordan (mangel på) slukkedato har påvirket radiokjøp de siste årene?

    Svar på denne kommentaren

  16. Multicast er bra, og hvis bare nettleverandørene begynner å åpne for det er jeg overbevist om at dette er fremtiden for nett-radio.

    Jeg tror dog ikke dette er den riktige løsningen for å få radio i bil. Hvis man ønsker å sende kringkasting over et pakke-switchet nett er multicast opplagt den mest elegante løsningen. Men tradisjonell kringkasting er likevel mer effektivt. Hvis bilradio (og tilsvarende bruksområder) skal satse på multicast på et pakkeswitchet nett på en kombinasjon av tilfeldige wlan-soner og mobildata får vi en veldig kompleks infrastruktur som lett kan feile. Dette er en veldig komplisert løsning på et ganske enkelt problem.

    Svar på denne kommentaren

  17. Dab som reiseradio.
    En DAB-radio bruker 10 til 100 ganger mer strøm enn en FM-radio. I markedet finnes det derfor ikke en brukbar reiseradio for batteridrift.

    En av våre store el-kjeder selger en DAB-radio med oppladbare batterier, den har «hele 10 timers batteridrift». Mens en gammel Kurer Transi FM fra 1958 kan spille sammenhengende i 300 til 500 timer på 5 vanlige lommelyktbatterier. Og da med fullt stuevolum.

    NRK har riktignok tidligere brukt energisparing som et argument for overgang til DAB, men da på sendersiden. For samfunnet som helhet blir det neppe noen besparelse.

    Dette kunne bli en morsom sak for EU. De innfører nå forbud mot vanlige lyspærer for å spare energi. Kanskje man burde forby DAB-radioen av samme grunn, iallefall kreve at den ikke skal bruke mere energi enn en tilsvarende FM-radio. Relativt sett er nemlig besparelsen med FM i forhold til DAB større enn besparelsen men sparepære i forhold til vanlig lyspære…

    Svar på denne kommentaren

  18. Terje Kristiansen

    Jeg har nettopp kjøpt en Pure One Dab reiseradio og forventningene var høye. Den har både FM, DAB og DAB+.
    Det viste seg raskt at den ikke likte å stå hvor som helst. Dette var i Sørum kommune. I nærheten av vinduer får jeg såkalt «bobling». Med skurring og drop-outs som er mye verre enn skurring på FM-båndet. Den fungerer bedre noe inn i rommet. Radioen har nå flyttet til Tjuvholmen i Oslo og der er det ikke mye bedre. Men, noen dager er bedre enn andre. Og batterikapasiteten er jo elending, slik som flere har påpekt.
    Fryktelig irriterende….

    Svar på denne kommentaren

    • Har samme erfaring. DAB fungerer nødvendigvis ikke der hvor FM fungerer. I bil er det nesten ikke mulig å høre et program sammenhengende, masse bobler og avbrudd. Kommer neppe til å investere i DAB i bil med den kvaliteten som jeg opplever i dag.

      Svar på denne kommentaren

  19. For å gjenta meg selv fra debatten i sommer i forbindelse med «Ja»tilradio: Hvordan får en hørselvern med DAB støtte?

    Her er hva jeg kom frem til:

    «Og med hensyn til teknologi: Når en ikke engang finner hørselvern med digital radio på det internasjonale markedet (har forsøkt å finne), hvordan kan en da forvente at lille norge skal påvirke produsentene slik at de utvikler og produserer produktene? Det blir omtrent som å ta en telefon til Sthil og si at de må produsere sverd på nøyaktig 19,5″ i stedet for 20″, fordi vi her i Norge har besluttet at 20″ skal utfases. Enten blir en møtt med latter eller så blir en presentert med ei rekning som ikke likner på noe.

    Og selv om teknologien om noen år vil utvikle seg, så er det uansett et kostnadsspørsmål. Et ordinert FM hørselvern av god kvalitet koster rundt kr. 1.000. (Ikke biltema hørselvern) La oss si at en DAB versjon koster kr. 3.000. Hvem ønsker å fortelle til enhver arbeider som bruker hørselvern at de nå må betale kr. 3.000 for å få høre på radio? Og at de gamle hørselvernene til kr. 1.000 er foreldet og egentlig bortkastede penger? Gjett om en blir populær når en kommer med en slik nyhet. Vi lever tross alt i et samfunn der mange tver i anleggsbrakker og pauserom fortsatt er svarte, selv om en nå for en 3-4.000 får en flatskjerm med innebygget digital mottaker. En teknologi det forøvrig bare tok et år eller to før den var i butikkene her ute på bygda.»

    I ettertid så har jeg fått underhånds beskjed om at grunnen til at jeg ikke får hørselvern med DAB, er strømforbruket. Men en kan selvsagt sette opp en laptop som sender radio fra internett via bluetooth mot hørselvernet. Spørsmålet er da selvsagt hva i svarten en skal med DAB i hele tatt når en må koble seg til internett og sende via bluetooth for å få høre på radio….

    Imøteser kommentarer. For jeg synes det er fordømt merkelig at en skal gå for en teknisk standard når til og med en enkel skogsarbeider som meg selv med et enkelt spørsmål river ned hele korthuset som er bygget opp rundt denne påståtte vidunderteknologien. Setter egentlig de såkalte ekspertene i et meget dårlig lys. Men kanskje de ikke beveger seg så mye ute i den virkelige verden der folk hører på radio når de arbeider?

    Svar på denne kommentaren

  20. Om dekningsgrad.
    Utbyggerne av DAB-nettet vil nok nå de mål som kreves fra politisk hold når det gjelder dekninsgrad. Men dekningsmålet vi være å nå en gitt andel av befolkningen, kanskje 95%.

    Sett i forhold til landarealet, vil det derimot være svært langt igjen til full dekning, selv etter slukking av FM-båndet når DAB-nettet regnes for fullt utbygget. Kanskje 70% av landarealet vil få dekning, optimistisk sett.

    Tilsvarende opplevde vi for fjernsyn. Det analoge bakkenettet hadde en langt større dekningsgrad av landarealet enn det digitale bakkenettet har. Og en rekke småsteder med fra rundt hundre fastboende mistet sine TV-signaler da det analoge bakkenettet ble slukket.
    Som fastboende har man riktignok krav på å ta ned NRK fra parabol uten kostnad, mens andre med hytte i området må kjøpe abonnement til flere tusen kr i året for å kunne følge med på påskekrimmen.

    Så dersom du planlegger en tur litt utafor folkeskikken i den norske fjellheimen etter 2017, husk å pakke med en satellittradio med parabolantenne i ryggsekken for å høre værmeldinger på NRK….

    Svar på denne kommentaren

  21. Kvifor DAB ikkje har teke av? Fordi NRK har drive med falsk reklame heile tida. Sjå, det står framleis på sidene til NRK:

    Blant annet vil DAB-signalet fra to sendere med samme frekvens ikke forstyrre hverandre som på FM, men vil i stedet forsterke hverandre. Refleksjoner fra fjell og bygninger vil faktisk medvirke til bedre mottak fordi signalene blir addert.

    Av denne grunn åleine kjøpte eg DAB-radio til bilen i 2003. Berre for å oppdage at teksten over er lygn. Det kan i alle fall ikkje vere testa. På mine bilturar på Vestlandet, der refleksjonar frå fjell gjer FM-radio lite brukbart i bil, høyrde eg ikkje snurten av DAB. DAB forsvann i det eg svinga inn på E16 i Sandvika. I 2003 hadde DAB vore på lufta i mange år, so eg forventa god dekning i område der DAB har noko føre seg.

    Dersom NRK hadde satsa då interessa var der, og i det minste ikkje lurt folk med falsk reklame, hadde DAB teke av. Når folk som tek ny teknologi tidleg i bruk føler seg ført bak lyset, fortel dei om det til andre. Då tek ikkje teknologien av. No er det for seint. Gløym DAB og finn på noko betre om nokre år. DAB er fint i Danmark og Tyskland, men det fungerer ikkje i kupert terreng.

    Og det tok jammen lang tid før eg fekk inn DAB i område som ikkje allereie hadde dei ekstra kanalane (Alltid Nyheter, Alltid Klassisk, Mpetre, etc) på FM. Kva var vitsen med å starte utbygginga der?

    Svar på denne kommentaren

    • Øyvind Vasaasen (svar til Sturle Sunde)

      Hei Sturle

      Det er trist å høre at du har en så negativ opplevelse med billytting. Jeg har nå kjørt rundt med Dab i bilen i snart 10 år uten problemer. Og når du mister signalet i Sandvika, kan det kanskje være noe galt med mottaksforholdene i bilen din?

      Det er på ingen måte løgn at dab-signalet reflekteres av fjell. Vi har nå målt effekten av nåværende utbygging over en 10-års periode og vet relativt mye om hvordan det fungerer.

      Kan du ikke sende meg en epost, så finner vi ut hva som kan være feil med bilradioen din.

      Oyvind.vasaasen@NRK.no

      Svar på denne kommentaren

      • Sturle Sunde (svar til Stian)

        Blaupunkt Woodstock DAB 52. Det var ikkje DAB-antenner å få kjøpt her i landet til under tusenlappen, so eg lagde mi eiga. Fann eit firma som kunne setje på ein passande plugg (SMB-elns) i enden av ein koaks-kabel, som eg kobla til foten på ei gammal NMT450-antenne. Sjølve antenna bytte eg ut med ein ståltråd på 32,5 cm (kvartbølgje), skrudde fast i foten og forsegla med ein krympeslange. Antenna er god den, men i tunnelen rett etter krysset i Sandvika kutta DAB ut. Ja, det er sporadisk dekning vidare eit lite stykkje til etter tunnelen, men sjeldan lenge nok til at radioen finn det bryet verd å skifte attende til DAB etter å ha funne kanalen på FM.

        Svar på denne kommentaren

        • Svein Straand (svar til Sturle Sunde)

          Øyvind Vasaasen fra NRK skriver at han har kjørt bil med DAB i over 10 år uten problemer. Det er vel kjøring til og fra jobben på Marienlyst det da?

          Fortsatt er over halve Norge i areal uten dekning for DAB, og man skal ikke langt ut på bygda før DAB-radioen blir stum.

          Jeg har forøvrig også hatt DAB-radio i over 10 år. Kjøpte den første i London, og den funker bra den. Den står i ro på kjøkkenet, under 1 km fra Tryvannstårnet.

          Men til tider oppholder jeg med også i andre deler av vårt langstrakte land, med trange daler og høye fjell. Da er det fort gjort å havne på steder uten digitalt bakkenett eller DAB. Sogar uten mobilnett hvis man er riktig heldig…

          Svar på denne kommentaren

          • Hei Svein

            DAB er foreløpig bare bygget ut til 80 prosent befolkningsdekning, og da sier det seg selv at det er store hull i dekningen langs veiene. Et av hovedpoengene med å få en dato for avvikling av FM, er at vi kan fullføre utbyggingen av DAB. Vi klarer ikke å finansiere to radionett til hele landet.

            Ellers så kan jeg opplyse at jeg går til jobben og bruker bilen rundt om på østlandet hvor det er relativt god dekning.

            Mvh
            Øyvind V

            Svar på denne kommentaren

        • Jeg er litt skeptisk til den hjemmelagde antennen. Meget kreativt, og tilsynelatende riktig gjort, men resultatene taler for at her er det noe som ikke stemmer. En ståltråd er en meget dårlig leder. Bruk en 30 cm koakskabel, kan være tynn, og forbind skjerm og innerleder. Bruk ståltråden som avstiver(armering). Overgangen til koaksnedføringen er kritisk.

          Din kritikk om dårlig dekning knytter seg til hvorledes utbyggingen var i 2003. Nettet ser ganske forskjellig ut i dag kontra da, selv om vi slett ikke er i mål ennå. Jeg vil gjerne referere noen observasjoner og betraktninger om dekningen i Bergen, samt hvordan den er i Førde med omegn. Felles for disse stedene er at dekningen får god hjelp av fjellene – vi får det som kalles network gain og som er en effekt stikk motastt av hva som skjer med FM.

          Inntil 2007 var Bergen kun dekket med en sender på Ulriken. I 2007 ble denne supplert med sender på Løvstakken, Haus (Ytre Arna) og Åsane. I tillegg spiller signaler fra forsterket anlegg på Stord inn pluss signaler fra Gulen. Min påstand er at Bergen er meget godt dekket nå, bortsett fra i tunnelene. Det er et eget prosjekt der Statens vegvesen spiller en viktig rolle.

          I Førde er dekningen også god (ref. dekningskart på nettsiden til dabdigitalradio.no). Senderen i Førde står på Hafstadfjell. Jeg målte dekningen i området i mai 2009, og her følger utdrag av rapporten:

          Vi sjekket at både riksblokk og regionblokk hadde tilnærmet samme dekning. Deretter målte vi kun regionblokk.
          De siste dekningskartene for områdene forelå. De er utarbeidet etter følgende fargeskala for å gi best mulig dekningsveiledning for lytterne:

          Hvitt 54 dBuV/m inne trehus by
          ” >60 dBuV/m inne murhus by

          Erfaringen viser at bilmottak er praktisk mulig også i hvitt område. Etter våre erfaringer gjelder det biler både med takantenne og antenne støpt inn i et fast sidevindu med egen antenneforsterker.
          Vår erfaring fra denne måleturen er at dekningskartene stemmer bra med våre målinger. De avvikene vi har registrert gir i de fleste tilfeller noe bedre dekning enn hvitt, helt opp til grensen til lyst grønt. Noen ganske få områder med dårligere dekning enn kartet er registrert langs veier ved Førdefjorden med nesten ingen bebyggelse.

          En betydelig observasjon på denne måleturen gjelder utnyttelsen av de høytliggende hovedsenderstasjonene. Både Førde og Sognal har høyeffekt DAB-sendere, henholdsvis 1000 og 2000 watt, og antenner med sirkulært dekningsdiagram og høy gain. Begge steder har 4-feltantenner med åtte høyder som gir en antennegain på ca. 10 dB. Vi får dermed en høy utstrålt effekt som gir et stort dekningsområde både mht befolkningsdekning og veidekning. Den høye utstrålte effekten har stor betydning for utnyttelsen av refleksjoner fra fjellene. Dette viste seg å gi betydelig dekning i dalfører uten fri sikt til senderne. Vi må imidlertid være oppmerksom på at i et enfrekvensnett kan lang rekkevidde for en sender gi symbolinterferens. I vårt tilfelle i Sogn og Fjordane har vi skjerming mellom disse to hovedsendere fra mellomliggende høye fjell, dessuten er avstanden i størrelsesorden guard-intervallet 250 µs.

          Måleresultater:

          Som referansemottaker brukte vi Pure Evoke 3 koplet til pisk på biltaket (gain 0 dBd).

          Gaupne til Sogndal:
          Hele strekningen innendørsdekning >50 dBuV/m

          Sogndal – Skei, riksv. 5:
          Fram til Selseng >60 ”
          Fjærland, ingen dekning
          Kjøsnesfjorden,
          midtveis langs fjorden 42 ”
          ved enden av fjorden 50 ”
          Skei 65 ”

          Skei – Førde, E 39:
          Helgheim 49 ”
          Svidal 67 ”
          Vassenden 58 ”

          Førde sentrum 85 ”

          Nordsiden av Førdefjorden riksv. 611:
          Nausdal 68 »
          Redalsgrend 38 – 53 ”
          Noen få hus uten dekning i Redalsgrend
          Vevring 45 ”
          Vevring til Stavang, ingen dekning
          Eikefjord riksv. 5 41 ”

          Sørsiden av Førdefjorden riksv,609:
          Sunnfjord skisenter 66 ”
          Før Kvammen måles lavere verdier enn dekningskartet, mobildekning, ikke innendørs dekning.
          Kvammen 48 ”
          Stongfjorden 32 ”
          Holmedal 42 ”
          Dale (i Sunnfjord) 52 ”

          Strekningen Dale – E39/Sande har full innendørsdekning.

          Jeg har også dekningstall fra Sandvika i Bærum. Der er dekningen blitt bra etter at Kolsås ble etablert:

          Bærums verk 74 dBuV/m
          Mølladammen skole, Lommedalen 72 ”
          Tobonn, innerst i Lommedalen 67 ”
          Lefdal Sandvika 79 ”

          Konklusjon: Du bør skifte til en ny antenne. Radioen du har har meget god følsomhet.
          At DAB ikke fungerer i kupert terreng er objektivt feil!

          Vennlig hilsen

          Petter Hox
          Sjef radiodistribusjon
          Kringkastingsdivisjonen
          NRK

          http://www.nrk.no

          Svar på denne kommentaren

          • Det skjedde noe merkelig under publiseringen. Skal det jeg har skrevet ha noen mening må dette presiseres (gjelder i forhold til dekningskartene på nettsiden dabdigitalradio.no):

            Hvitt 54dBuV/m Inne trehus by
            » >60dBuV/m Inne murhus by

            Vennlig hilsen

            Petter Hox
            Sjef radiodistribusjon
            Kringkastingsdivisjonen
            NRK

            http://www.nrk.no

            Svar på denne kommentaren

          • Sturle Sunde (svar til Petter Hox)

            Eg har ikkje målt signalstyrken, men dekninga rundt Førde stemmer nokonlunde med det du skriv. Merk at eg bur i Florø, ikkje Førde.

            Sjølv i dei tre korte tunnelane mellom Førde og Naustdal hender det at eg har dekning heilt gjennom, men ofte med dårlegare kvalitet på slutten. Dette går eg utifrå kjem av god redundans i DAB-protokollen.

            Rapporten din gjeld Førde og Sogndal. I store område mellom desse er det ingen dekning, so det nyttar ikkje å høyre på NRK Alltid Nyheter heile vegen. Dekninga forsvinn ein stad langs Kjøsnesfjorden, og kjem ikkje att før sporadisk i dei korte opningane mellom tunnelane frå Fjærland til Sogndal. På toppen av fjellet er det OK ei stund, men i tunnelane på begge sider av ferga Mannheller-Fodnes er det taust, og eit stykkje innanfor Lærdal forsvinn dekninga på nytt. Då det berre å slå av radioen eller finne ein kanal på FM. Veldig frustrerande når ein prøvar å følgje med på noko. Det er mogleg at det finst lommar mellom Borlaug og Hemsedal, men dei slår ikkje gjennom på den korte tida eg evt er i dei.

            Frå eg køyrer inn i Naustdalstunnelen på veg frå Førde til Florø mistar eg dekninga. Etter den har eg berre sporadisk dekning. Litt rett etter tunnelen, i Eikefjorden og av og til langs vegen ut mot Florø, men sjeldan lenge nok til at radioen skiftar over frå FM. I Florø får eg litt dekning på sørsida av byen, sør for Storeåsen. Til dømes ved flyplassen og Sørstrand. Det kan faktisk vere sendaren i Gulen som når fram, sidan det nesten er fri sikt over havet den vegen, og solide fjell i retning Hafstadfjellet.

            Elles lurer eg på om du har ei forklaring på kvifor DAB av og til kuttar brått utan gurgling i Førde sentrum når eg har fri sikt til Hafstadfjellet? Eg lurte på om det er radioen som ikkje taklar for kraftig signal. I so fall er eg ikkje sikker på om eg skal prøve å forbetre den antenna.

            Når kom sendaren på Kolsås? Dekninga på E16 frå Sandvika og vidare var heilt elendig sist eg sjekka. Er det dekning i det heile mellom Sollihøgda og Lærdal no?

            Dekninga i Bergen har sikkert vorte betre. Mi erfaring frå då eg testa var i so fall at ein sendar ikkje var nok der. Det er synd det manglar dekning i tunnelane. Vegar vert stadig oftare flytta til innsida av landet vårt.

            Men det du skriv om å forbinde skjerm og innerleiar i antenna strir mot det eg har lært om antenner. Eg har jorda skjermen i antennefoten for å få eit godt jordplan i taket rundt antenna. Det er kanskje feil?

            Svar på denne kommentaren

  22. Kutt heller ut alle de tøvete FM-stasjonene som idag betjenes av ungdom som prater sex, dop og fylleprat. Sats heller på færre stasjoner med ordentlig programutvalg, selvfølgelig innen alle varianter av musikk, men ikke glem seriøs musikk. Dette har de i alle andre land i Europa, mens Norge har kun dunk-dunk-musikk i alle kanaler. Med færre FM-stasjoner tror jeg ikke FM-nettet vill vært sprengt. Jeg har hatt DAB-radio i 4 år, men er skuffet over lydgjengivelsen og får heller ikke inn alle stajonene det reklameres med.

    Svar på denne kommentaren

  23. Jeg har en radio, maken til den som er vist på bildet i artikkelen. Den fungerer greit, står stort sett fast på Nrk/PeTre med mulighet til å svitche til MP3 hvis PeTre blir for bråkete. (Så ikke noe behov for flere kanaler.)

    Jeg kjøpte opprinnelig radioen for å høre på nettradio, men til tross for at den er koblet til internett med kabel, blir den stort sett brukt på DAB. Jeg er såpass oppi årene at jeg ikke hører at lyden ev. er dårligere, så ingen problemer der. Men jeg har prøvekjøpt et par mindre DAB radioer for å bruke ellers, og de har stort sett tømt batterien i løpet av en dag eller to. Mens nåværende batteriradior går i månedsvis på et batterisett.

    Jeg har i alt ca 10-12 radiomottakere for FM, hvorav 2 – 3 på hytta. Jeg har vært i markedet for ny bil, men har ikke sett noen som har DAB radio som standard. (Mulig jeg ikke har sjekket nok.)

    Jeg tror det nåværende FM nettet dekker den vanlige borgers behov for radio på en bra måte, og det er svært tvilsomt om det blir attraktivt for folk å kjøpe seg ny radio, når det i praksis ikke er noen fordeler, men stort sett bare ulemper. (Vi har jo i friskt minne alle ulempene vi har fått etter overgangen til digital TV, og her ble jo i alle fall billedkavliteten bedre. Vi har jo mistet muligheten til å ta opp programmer uten å betale store summer til signalleverandøren for utstyr som er langt dårligere enn hva vi hadde før [Mediasenter PC]. I tillegg har vi ikke rett på opptak vi har gjort på eget utstyr. Leverandørene sletter dette dersom man sier opp den kanalen de gikk på).

    For P4 kan jeg ikke skjønne annet enn at overgang til DAB vil være gjevngått med selvmord, for hvem vil vel betale for reklame som «ingen» hører på? (Og uten reklame inntekter ingen P4 vel?)

    Ser jo at dette er en våt drøm for Nrk og P4, men bare glem det. Jeg jobber sammen med stort sett unge mennesker, og det er ingen av dem som engang vurderer å kjøpe seg en DAB radio.

    Og når dere teller opp DAB radioer, burder dere vel i anstendighetens navn trekke fra de dere har gitt bort? (Det er vel en god del etterhvert?) Jeg kjenner i alle fall ingen (bortsett fra meg) som har en DAB radio, eller som tenker på å kjøpe det.

    Mitt råd: Glem det og rust heller opp FM senderene.

    Svar på denne kommentaren

  24. 20 ekstra kanaler som spiller enten klassisk musikk, vg lista eller har et eller annet menneske som er forelsket i sin egen stemme, om og om igjen, med nyheter hver hele time og ispredd med reklame.

    Nei… holder meg til spotify og mp3 i bilen jeg, ellers takk. :-)

    Svar på denne kommentaren

  25. [...] Dette har ikke overraskende utløst en ny runde med meningsytringer omkring teknologivalg: ”DAB-spøkelset er her igjen” skrev for eksempel TV 2 på nettstedet sitt, og refererte til at alle bilradioer blir ubrukelige med det nye nettet. I nyhetsdekningen for øvrig har noen kalt regjeringens valg ”dristig”, og noen pekt på sviktende salg av DAB-radioer. Andre steder, som for eksempel på et av NRKs nettsteder, NRKBeta, utsettes ulike aspekt ved DAB, og digitalradio generelt, for grundig diskusjon. [...]

    DAB ⇒ mediemangfold? | Vox Publica

    Svar på denne kommentaren

  26. Problemet til DAB er at dere forsøker å selge ideen med radiokanaler som ikke er interessante i hverdagssituasjonen.

    Lag heller kanaler bassert på de dere har men som er tilpasset mindre lyttergrupper.

    Jeg savner daglig en kanal som er en kombinasjon av Altid Nyheter med lokale nyheter og musikken fra P3.

    Isteden ender jeg opp med å lide meg gjennom andakten på P1 fordi kona vil ha musikk og lokalnyheter.

    Vi hadde kjøpt en DABradio på dagen om dere kunne gi et kanaltilbud som var interessant!

    Svar på denne kommentaren

  27. DAB har nok kommet for å bli, og hvorfor?

    Svært mange land i den vestlige verden har gått over fra analoge bakkesignaler på TV til digitale (DVB-T)…detter har gått uten de helt store problemer….og FM er den siste analoge bastion:
    Jeg har hatt en Blaupunkt DAB radio i bilen i 9 år nå, og synes det er helt fantastisk…hører på mange forskjellige kanaler….uten skurr og fading og med FULL stereo hele tiden….dekningen er ikke like bra over alt, og noen steder hvor NRK blir borte, så gjør ikke P4 og Radio Norge det.
    Så der må det gjøres en jobb….
    Ettersom DAB er et europeisk fenomen (stort sett)
    så finnes det få biler med innebygget DAB radio…ta Pioneer som liksom er «størst» på bilstereo—de har ikke en eneste DAB modell…
    Og ettersom de fleste forsterkere/receivere osv lages i Østen, hvor det ikke er noe særlig DAB, så er det et problem…
    Men hvis du går i en butikk og vil ha en reiseradio med presets….altså kanpper for flere enn en radiostasjon…så er det ikke mange av dem—mens i Sverige på slutten av 80=ÅTTI tallet så krydde det…så radiobransjen i Norge har også et ansvar….
    Så var det det med lyden da: FM har en liten bulk i frekvensområdet ved nedre mellomtone,,,akkurat som om man spiller vinyl….og det høres «bedre» ut for mange….
    Og ikke glem: Alt som foregår av radiolyd i NRK, P4 og Radio Norge foregår i det digitale domene….
    med digitale miksebord, rippet musikk eller kanskje i ny og ne en avspilt CD plate….så hvorfor skal dette konverteres fra digitallyd til analog lyd igjen?????????
    Hva er bra med det?
    Og man kan høre digitalradio på Nettet, via det digitale bakkenettet og via CD og Viasat Parabol…
    Så en DAB radio som også kan ta inn det digitale bakkenettet i tillegg hadde vært bra…
    Lenge leve den digitale revolusjon med alle slags i-produkter, pc’er, mobiltelefoner…DVD&Blu-ray…
    Og ikke glem at vi har hatt digital lyd på TV i MANGE år…ingen som har klagd på den…
    Nå har vi HD bilder og 5.1 lyd på mange kanaler…
    er det noen som savner dårlige analoge TV signaler med SNØ????
    Men FM med skurr….og forvrengning…konvertert fra digitale kilder….det vil man ha?????
    Jeg har jobbet i (lokal)radio i mange år…
    sist i en liten stasjon,,,,som stort sett spiller cd’er og tar opp programmer på en PC…ikke mye analogt der? men vi hadde ikke digitalt miksebord…:-(
    Og jeg er like gammel i år som fødselsåret mitt snudd. :-)
    Så jeg har vokst opp med Langbølge(NRK), Mellombølge(Radio Lux) og FM fra Svensk P3….

    Svar på denne kommentaren

    • NRKbetas bekymringer rundt DAB-prosjektet springer ikke ut av analogromantikk. Hadde man startet radiokringkasting idag, burde den selvsagt vært digital på etellerannet vis. 

      Det vi har ytret uvisshet om, er hvorvidt det er riktig for Norge å forsøke å ligge i forkant og være en aktiv pådriver. Norge er et lite land i en stor verden som ikke har omfavnet DAB foreløpig. Vi har idag ekstremt høy FM-dekning, både med sendere og mottakere, og de reelle endringene DAB vil gi er, for store deler av befolkningen, marginale. Vi er usikre på om dette er tilstrekkelig til å drive et vellykket teknologiskifte.

      Svar på denne kommentaren

  28. Jeg har fått med meg at FM-nettet er vedlagt slukket i 2017(19). Men – kan noen fortelle om planene for utbyggingen av DAB-nettet. Bor i Vest-Agder og ser at det er DAB-sender i Kristiansand, med dekning et par mil vestover. Den neste senderen ligger i Stavangerområdet. Det er jo ca. 20 mil med kun FM-dekning på E-39, som det jo er litt trafikk på. Kanskje ikke så rart at ikke DAB-salget ikke tar av. Det er jo i bil mange hører på radio.

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg aner ingenting om hvilke områder de har tenkt til å bygge ut når, men det har vært sagt lenge at DAB-nettet skal bygges ut til full dekning (dvs. i overkant av 99% befolkningsdekning) når det blir vedtatt slukkedato for FM-nettet. Ettersom slukkedatoen nå er klar, bør vi kunne forvente at ubyggingen kommer igang igjen.

      Hvis jeg ikke husker helt feil, er vi på 80% dekning i dag. 90% dekning koster omtrent det dobbelte av 80%, og 99% koster omtrent det dobbelte av 90%.

      NRKs mux skal ha 99% (+) dekning, Den kommersielle muxen (med bl.a. P4 og Radio Norge) skal ha (minst) 90% og det skal i tillegg bygges ut en tredje kommersiell mux med 80% dekning.

      Svar på denne kommentaren

  29. Terje Kristiansen

    Et kort hjertesukk om DAB. Har anskaffet meg to mindre dab-radioner med FM, DAB og DAB+. De heter Pure One og skal være greie DAB-radioer. Den ene står på Sørumsand og virker bare på DAB i enkelte deler av huset. Den andre står på et kontor på Tjuvholmen og virker ikke på DAB i det hele tatt. For moro skyld så spurte jeg betjeningen i HI-FI klubben om hva de syntets om DAB og fikk til svar: Joda, det er bra radioer det, men vi har problemer med gode signaler her fordi vi er lavt nede med mange murhus rundt oss. Da kan jeg virkelig ikke forstå fordelen med denne teknologien. Mvh Terje Kristiansen.

    Svar på denne kommentaren

    • Øyvind Vasaasen (svar til Terje Kristiansen)

      Hei Terje
      Det finnes hull i dekningen siden vi ikke har bygget nettet ferdig. Vi skal de neste tre årene utbedre og ferdigstille DAB-nettet. I dette arbeidet er det veldig nyttig med slike tilbakemeldinger. Vi tar derfor gjerne kontakt med deg etter ferien for å høre nærmere om de problemer du har hatt og for å se om det finnes en løsning. Send meg i så fall en e-post.

      Mvh
      Øyvind Vasaasen
      Distribusjonssjef NRK
      oyvind.vasaasen@NRK.no

      Svar på denne kommentaren

  30. La meg bare få slå fast en ting:
    DAB er ikke Radio!
    Radio er analog overføring av lyd på radiobølge.
    Det er et enveis dataoverførings-medium som alt er foreldet!

    Det behøver ikke å bety at det er umulig å eksperimentere med digital overføring uten å slå av FM…

    Å slå av FM til fordel for DAB blir på mange måter som å pisse i buksa. Det er varmt og behagelig i starten, men ubehaget øker etter hvert når det blir kaldt og uante bivirkninger dukker opp.
    Og sluttregningen er det du og jeg sammen med alle andre som må betale, men det er for sent å angre… Og angeren kommer garantert!

    Svar på denne kommentaren

  31. Det er fortsatt mange steder som er uten dekning med FM signal, og det er mye vanskeligere å oppnå den samme dekningen som det i dag med DAB.

    Enhver med tilstrekkelig kjennskap til bølgeutbredelse i et land som dette vil kunne bekrefte denne påstanden.

    Vedlikehold av gamle FM sendere og slavesendere er nok langt billigere enn å oppnå nødvendig dekning på FM.
    FM senderne er langt enklere også.

    Svar på denne kommentaren

  32. Jeg vet dette er en gammel sak nå, men fremdeles aktuell.

    Det overrasker meg at ingen tenker på det at P1 FM er krisekanal i tilfelle større nasjonale kriser som krig etc. DAB-nettet er vanskeligere for hvermannsen å utnytte, vi kan ikke enkelt lage en egen radio i kjelleren. Kostnader og kompleksitet for å lage sendere og mottakere er mye høyere. Dessuten er DAB-nettet mer sårbart for forstyrrelser og lettere å «ta ut». Det er ikke sikkert vi kommer til å ha fred for alltid…

    En annen ting som irriterer meg med DAB er at de bruker propertiære standarder som fører til at enkelte private rettighetshavere har et garantert marked alene i årevis som ikke kan byttes ut. MP2 og AAC burde vært byttet ut med åpne standarder som sikrer et åpent marked!

    Svar på denne kommentaren

  33. Hans Reier Sigmond

    Jeg er relativt uinteressert i DAB. Kanskje får man flere kanaler. Kanskje er lydkvaliteten omtrent som dagens FM nett, men med litt andre styrker og svakheter. Jeg vil heller høre lit skurr enn totalt bortfall i en bil som DAB lett vil gi.

    Men DAB er vel framtiden… Det som jeg synes er direkte trist er alle de FM radioene som må kasseres. Spesielt gjelder dette dyre litt gamle anlegg og vi har to av disse.

    I bilen fra 2002 har vi helintegrert anlegg uten DAB som fungerer bra. Jeg er lite interessert i å betale 5000-10000 kr for å bytte dette ut, evt. litt mindre for å kople på en stygg dings i tillegg i bilen som er DAB. Jeg håper at utfasing av FM blir utsatt og utsatt i hvert fall til jeg må kjøpe ny bil likevel…

    Hjemme har vi et integert gammelt og flott Bang & Olufsson stereanlegg med radio. Selvsagt kan man kople på en dings til som er DAB radio, men det blir ikke det samme. En del av stereoanleggets subjektive verdi forsvinner når FM båndet slukkes.

    Det finnes haugevis av gamle flotte anlegg og radioer som blir ubrukelige med beslutningen om å legge ned FM nettet. Denne beslutningen er miljømessig forkastelig.

    Som sagt, sannsynligheten for at jeg kjøper DAB radio uten at jeg blir tvunget til det er svært liten.

    Svar på denne kommentaren

    • En DAB tilsats i bil koster ca 3000…

      Og hva med alle de gamle TV’ene som har blitt kassert etter at det digitale bakkenetet kom? Ingen miljøkatastrofe?….gamle TV’er innholder jo MYE MER skadelige ting en en liten FM radio….
      Jeg har byttet PC 5 ganger på 15 år….ingen kjøleskap eller frysere…det er jo derfor vi har returordningen for elektronikk….og jeg er sikker på at våre FM radioer kan brukes et annet sted i verden i mange år etter vi slukker FM nettet….
      PS: Alt som sendes ut av musikk og tale fra NRK-P4-Radio Norge osv er jo i utgangspunktet digitalt, og har vært det i mange år….akkurat som med TV….ingen savner analog TV….:-)

      Svar på denne kommentaren

  34. Terje Kristiansen

    Deltok i denne debatten for over to år siden. Var skeptisk da, og er fremdeles skeptisk. Ser at dab radio har bedret sitt nett i Oslo, men nå har jeg fått meg bil med dab radio. Denne skifter til FM nett ca. fire til fem ganger på vei til jobb fra Sørum til Oslo. Ganske irriterende. Min dab-radio som jeg kjøpte for fire år siden hjemme står frmdeles bare og bobler. Hvor lenge skal det være slik??

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg har hatt DAB i bil siden 2002, bortsett fra 1 år,mai 2012, til juni 2013. Mye har skjedd med dekningen siden 2002, og et år med ny, fin bil og bare FM har vært ganske nedslående…nå har jeg fått en tilsats som det heter i min Mitsubishi ASX og med samme type antenne som jeg hadde før, i frontruta. Skal innrømme at den er litt krøkkete å bruke, tre knapper på rattet i forskjellige kombinasjoner…men bruken er 99 % tilfredsstillende. Jeg bor på Nesodden og hadde ofte dropout på NRK P1, før(Ikke P4 eller Radio Norge), men nå er det ingenting på P1…den rekker til langt etter Minnesund og langt oppi Nittedalen…og med det mener jeg at man må stille inn på RIKTIG P1 kanal….med undertekst Olso/Akershus…skal jeg videre må jeg legge inn som forhånd P1 f. eks Oppland/Hedemark og skifte når det blir dropouts….ikke optimalt, men på lørdag kjørte jeg rundt Mjøsa i alt fra skybrudd osv til strålende vær…perfekt mottaging hele veien, også på E6 forbi Sørum…så du må sjekke at du har riktig kanal…ellers kan det være noe galt med radioen…min gamle DAB radio var en Blaupunkt pg den skiftet…denne her er bare DAB eller bare FM…det som mangler er en nettside som forklarer alle de forskjellige PI kanalene, og deres dekningsområde….for nå er det P1 i Bil=Oslo/Akershus og P1 Østlandssendingen=?….
      Ellers så trodde jeg at P1 i bil skulee være på Riksnettet slik at man slapp å skifte som jeg må nå….men DAB er helt klart fremtiden…eneste problem nå om dagen er at Statens Vegvesen som er ansvarlig for DAB dekning i tunneler liger en del etter…f. eks Nøstvedttunnelen ved Vinterbro…Oslofjordtunnelen for å nevne to jeg bruker mye.

      Svar på denne kommentaren

  35. Da svenskene prøvde DAB, fant de ut at dette systemet allerede var for gammelt. De ville altså ikke ha dette. Norge er visst det eneste landet i skandinavia som innfører/tvinger inn dette. NRK deler ut slike radioer som premie til alle som gidder å ringe eller tekste til dem. Hvis styrende myndigheter gjennomfører dette med å stenge av fm-nettet, har de blitt feilinformert av den lille samlingen av forståsegpåere som bare maler sin egen kake. Jeg har hørt på radio i mange år, både på arbeid og hjemme. Hvis/når fm blir slått av, så er også jeg borte som lytter. Blir ikke å bruke en krone verken i bil eller hjemme for å bruke dab.

    Svar på denne kommentaren

    • Kjell Winther (svar til Arne Hanssen)

      Ettersom jeg har hørt på DAB i 11 år nå, så vil jeg gjerne vite hva som er så bra med 50 år gamle analoge FM, når alt som har med lyd og bilde rundt oss er digitalt?
      Ikke glem at alt som foregår hos NRK radio/P4/Radio Norge er digitalt i utgangspunktet med digitale miksebord og musikk som spilles fra en harddisk….hva får deg til å tro at det blir bedre når det konverteres til FM? med sus og skurr osv…..
      DAB fungerer fantatstisk i vårt kuperte fjelland…I Stockholm er det nå mange radiokanaler på DAB…og det er jo ikke mye fjell mellom Oslo og Stockholm…hørte på Vinyl 107 i 4-5 mil da jeg kjørte sørover fra Stockholm i sommer….
      Digitalteknikken er jo gammel….
      DAB er også noen år, derfor så har man oppdatert dette og kommet med DAB +…
      Ikke vet jeg hvordan du ser på TV, men ettersom det kunn finnes analoge TV signaler som backup i div. kabelnett så vil jeg tro at all lyd (og bilde) du ser på er digitalt….
      Hva synes du om det? Er det forferderlig?
      I Sverige holder man på med en oppdatering av det digitale bakkenettet for TV….fler kanaler og nye bokser….det betyr at en masse tv’er og digitalbokser ikke vil være brukbare om noen år…
      Sånn går den digitale verden framover…:-)

      NRK P1+ fikk raskt nesten 200.000 lyttere….den sendes bare på DAB…det sier jo alt…
      mvh

      Svar på denne kommentaren

      • Hei!
        Selvsagt har jeg digitale signaler til tv’n. Både bakkenettet og parabol. At tv-signalet ble digitalt er kjempebra, men da snakker vi om både lyd og bilde. Spesielt bilde.
        Når det gjelder radio så er jeg kun interessert i lyd med gode programmer som informerer meg og er opplysende. Musikken de har er dessverre noe som går igjen og igjen. Nrk bytter ut musikklistene sine hver 14. dag. Radio Norge bytter ikke ut noe…
        Musikk hører jeg på stereoannlegget. Da fra lp, cd eller streming. Streming kan jeg også bruke til å høre på dabradio. Har lyttet på noen norske kanaler som ligger bare på dab, men dette har jeg ikke bruk for. Disse kanalene tilfører meg ingenting. Her jeg bor, ute på landsbygda, har vi knapt 3 radiokanaler hvis vi har en veldig god radio. Tror du dette blir bedre med dab?
        Hva skal jeg med bilder på dab i en bil?
        Bortkastet penger. Ta bort driften til disse kanalene og heller bruk pengene på godt innhold i fåere kanaler på fm-båndet

        Svar på denne kommentaren

    • Kjell Winther (svar til Arne Hanssen)

      Et av hovedargumentene for å gå over til DAB er det med plassen på FM. Det er FULLT.
      Her i Oslo er det nå oppimot 30 kanaler…sjekk radio.no
      Med DAB så kan man få utrolig mange flere riksdekkende kanaler.
      Alle de kanalene du finner på RiksTV og parabol finnes på DAB.
      NRK kommer med ennå en ny kanal 1 februar. P13 som er P3 for litt eldre lyttere….Harald Are Lund og Kari Slåtsveen kommer dit….
      Bilder på DAB? ikke som jeg vet om…..men låtene som spilles kommer jo opp.
      Så spørs det jo også hva slags radio du liker….
      Nå er det jo også fritt fram for lokalradioer.
      Jeg hører stort sett bare på radio i bil, bortsett fra på lørdager…da hører jeg på POP Quiz hvis jeg er hjemme…nettopp kjøpt fra Komplett noe som heter Tiny M7….den har DAB+, Internettradio og kan streame musikk…må kobles til eksiterende stereo/surround anlegg.
      Fikk ny bil for noen uker siden med ny DAB+ radio…16 presets…en drøm å høre på når man er ute og kjører…..ingen skurr, ingen sus….ingen skarpe sibilanter…..
      Ingen STEREO som skrumper når signalet blir dårlig….
      Sjekk dekningskartet på radio.no
      mvh

      Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>