nrk.no

Ja må hon leva! – Grattis Wikipedia!

Kategorier: Det sosiale nettet & Nettjenester

Wikimedias noe sparsommelige kontorlokaler
Wikimedias noe sparsommelige kontorlokaler

I dag fyller Wikipedia.org ti år!
I dag fyller Wikipedia.org ti år!

I dag, 15. januar 2011, fyller verdens største nettleksion, Wikipedia.org, ti år. Etter ti år med enorm vekst, har dagens bursdagsbarn blitt ganske så stor og fet i rollen som verdens største nettleksikon. Wikipedias oppvekst har dog ikke vært uten betydelige utfordringer og voksesmerter

Wikipedia.org ble grunnlagt av Jimmy Wales og Larry Sanger i 2001. Offisiell lanseringsdato for det vi idag kjenner som Wikipedia, var 15. Januar samme 2001. Den norske versjonen av nettstedet ble offesielt lansert 26. november 2001. Etter en avstemning i 2005 ble det bestluttet at det kun skal redigeres en norsk versjon av leksikonet, og at denne skal være på bokmål eller riksmål.

Noe av styrken til Wikipedia ligger i det faktum at de er et sosialt dugnadsprosjekt, som ikke skal skaffe sine eiere overskudd. Wikipedia blir også derfor nevnt som en av de store tidlige Web2.0-tjenestene, sammen med YouTube, FlickrTwitter og Facebook.

Idag er det fest på en hele rekke steder rund om i verden. I Norge er det foreløpig annonsert bursdagsfest i Bergen og Oslo.

Les historien om Wikipedia på Wikipedias norske sider.

Et demokratisk anarki

Kort oppsummert er Wikipedia et brukergeneret nettleksikon, der alle som ønsker det kan være med å legg til, editere og slette i artikler.

Du står fritt til å opprette artikler og fylle dem med det innholdet du måtte ønske. På samme måte står alle andre som måtte ønske det fritt til å endre det du har skrevet, hvis de skulle mene at det du har skrevet i artikkelen er feil.

Utgangspunktet for enhver artikkel i Wikipedia er at den følger nettstedets tre hovedprinsipper:

1. Prosjektet er, eller ønsker å bli, en encyklopedi
2. Prosjektet er en wiki som kan redigeres av hvem som helst
3. Prosjektet har åpent innhold og benytter GNU fri dokumentasjonslisens

I tillegg heter det at alle artikler på Wikipedia skal ha et objektivt ståsted. (NPOV)

Flickr-foto av quartermane
Flickr-foto av quartermane

Wikipedias åpne modell og den friheten denne representerer, medfører at mulighetene for å endre artikler til det ugjenkjennelige, absolutt er tilstede. Mye av kritikken mot Wikipedia går da også på pålitelighet og kvalitet.

En av de mest kjente misbrukene i Norge rammet statsminister Jens Stoltenberg i 2005, da noen editerte hans biografi med blant annet påstander om en pedofilidom. Svært omtalt var også «Borregaard-saken«, der selskapets informasjonsleder slettet opplysningene om at Borregaard var smittekilden til en legionærsyke-epidemien, fra Borregaard-artikkelen på Wikipedia.  Endringen ble gjort i 2006, og ikke oppdaget før 2008.

Også journalisten og programlederen Klaus Joacim Sonstad har opplevd å få sin Wikipedia-artikkel endret med falske opplysninger.

Wikipedias egen diskusjonsside for Sonstad-artikkelen
Wikipedias egen diskusjonsside for Sonstad-artikkelen

Eksempelet med Sonstad gir også et interessant innblikk i hvordan Wikipedia aktivt jobber for å motvirke misbruk av denne type. I dette tilfellet er det opprettet en diskusjon om artikkelen, hvor de ulike problemene som er knyttet til artikkelen tas opp og rettes. Artikkelen er også låst for anonym redigering, slik at kun brukere som er logget inn kan redigere denne.

Med jevne mellomrom kritiseres Wikipedia for manglende pålitelighet og kvalitet. Spesielt akademia har til tider vært harde i sin kritikk av WikipediaEn undersøkelse gjort av det svært så anerkjente tidsskriftet Nature i 2005 viser at Wikipedia ikke er så full av feil som ryktet vil ha det til. Nature fant i sin undersøkelse at alle-leksions-mor, Encyclopædia Britannica, inneholdt tre feil per artikkel de sjekket, mens dagens tiåring inneholdt fire per artikkel. Nature-artikkelen ble dog ikke ble forbigått uten protester.

Gratis leksikon uten reklame

Wikipedia er gratis og har ikke reklame på sine sider. Den viktigste inntektskilden for Wikimedia, som er selskapet som driver Wikipeida, er donasjoner.

Jimmy Wales gikk nylig ut i en kjempekampanje for å hente inn friske penger til leksikonet, slik at den videre driften kunne sikres. Kampanjen reslulterte i 16 millioner friske dollar på bok gjennom over 500,000 donasjoner, der gjennomsnittsdonasjonen lå på ca 22 dollar.

Wikimedias noe sparsommelige kontorlokaler
Wikimedias noe sparsommelige kontorlokaler. Flickr-foto av magnepagne

Les Jimmy Wales takkebrev.

Rent bord i Norge

I Norge var det lenge Store Norske Leksikon (SNL) fra Aschehoug og Gyldendal som dominerte leksikonhimmelen. Den siste papirutgaven av SNL ble produsert fra 2005-2007, og satte deg tilbake 12.900 NOK hvis du ønsket å ha den i bokhylla. I år 2000 kom nettutgaven av SNL, og nok et grep i kampen mot Wikipeida da SNL åpnet for brukerdeltakelse i 2009.

11. Mars 2010 var det imidlertid ubønnhørlig slutt for SNL, etter at kulturminister Anniken Huitfelt gjorde det klart at staten ikke ville spytte penger inn for å holde prosjektet i livet.

LES: Daværende NRKbeta-redaktør Øyvind Solstads om hvorfor SNL gikk på trynet.

Det ser imidlertid ikke ut til å være helt slutt for SNL. Fra og med 1. juli 2010 tok Stiftelsen Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DnB NOR over snl.no. Planen ser ut til å være å etablere en modell hvor universitetene, «Norsk faglitterær forfatterforening» og Nasjonalbibilioteket deltar.

Norsk nettleksikon i støpeskjeen

I perioden 2011 – 2013 skal det brukes 31,5 millioner kroner på å fornye SNL under det nye navnet Norsk nettleksikon

Selv skriver den nye redaksjonen følgende om den nye satsningen:

Norsk nettleksikon skal være en digital kunnskapsbase med artikler skrevet, signert og redigert av dyktige fagfolk. Alt innhold skal være kvalitetssikret med hensyn til faglig etterrettelighet, kildekritikk, samt pedagogisk og språklig presentasjon. Kunnskapsbasen er et tilbud til det norske folk, særlig folk under utdanning. Det legges vekt på lett tilgjengelighet ved bruk av avansert web-teknologi som sikrer integrasjon med annet digitalt innhold. En uavhengig redaksjon vil satse på nyskriving av artikler på stadig flere fagområder. Overfor både brukerne og bidragsyterne skal det nye nettleksikonet fremstå som en nyskapning i nasjonens kunnskapsproduksjon og utdanning.

Det gjenstår å se om den nye konstellasjonen i det hele tatt klarer å holde det nye leksikonet flytende, og ikke minst om de klarer å bli nordmenns foretrukne nettleksikon i kampen mot Wikipedia. I skrivende stund er tiåringen Wikipedia norges eneste fungerende og levende leksikon.

Utfordrerne

At Wikipedia foreløpig har gjort rent bord i Norge, er det liten tvil om. Wikipedia er også, med margin, størst i resten av verden. Her finnes det imidlertid et par spennende utfordrere. De to mest spennende er Googles forsøk på å lage et åpent nettleksikon, Google Knol, og Citizendium, et prosjekt startet av Larry Sanger som også var med å starte Wikipedia i 2001.

knoll.google.com
knoll.google.com

Citizendium tar høyde for å gå i strupen på Wikipedia, der Wikipedia er dårligst. Ved å oppfordre brukerne til å bruke sine ekte navn, kjøre en streng moderering av artiklene som blir skrevet, ha en «gentle expert overview» av de daglige bidragene og ha en egen kategori for «approved articles», håper Citizendium å bli oppfattet som mer seriøst og korrekte enn dagens tiåring.

Hvor er akademia?

En av de store svakhetene med Wikipedia, kanskje spesielt i Norge, er at den akademiske verden ser ut til å sky leksikonet som pesten. Høyskolelektor Mona Kristin Solvoll spør i sin artikkel på Dagbladet 08.05.2008 «Trenger Wikipedia akademikerne» og peker her på flere sider av hvorfor akademikerne ikke omfavner Wikipedia.

WIkipedia vs Akademia
WIkipedia vs Akademia

Solvoll ser ut til å konkludere med at mange akademikere ikke publiserer på Wikipedia mye på grunn av hvordan nettstedet er satt sammen:

Hovedforklaringene på hvorfor akademikere synes å være generelt uinteressert og uengasjerte i Wikipedia som formidlingskanal er å finne i nettstedets organisasjonsmodell, styringsform og publikasjonsprosesser.

Veien videre

Veien videre for Wikipedia er svært spennende. Vil nettstedet klare å opprettholde den seriøsiteten som kreves av et leksikon? Vil det utkonkurreres av andre? Er artikkelmengden snart mettet? Vil man klare å mobilisere akademia?

Vi i NRKbeta liker den 10-åringen vi ser i dag, og er i tilegg svært så spente på hvordan den vil klare seg gjennom puberteten og inn i voksenlivet…

21 kommentarer

  1. Kevin Brubeck Unhammer

    «Hovedforklaringene på hvorfor akademikere synes å være generelt uinteressert og uengasjerte i Wikipedia som formidlingskanal er å finne i nettstedets organisasjonsmodell, styringsform og publikasjonsprosesser.» ja, det er jo klart. Offentleg, og inkrementell, peer-review må vere hardt å takle — i akademia er det jo relativt privat når artikkelen blir avslått… Med det sagt, så veit eg om fleire akademikarar som er aktive på Wikipedia, så eg skulle gjerne sett kor skeiv denne fordelinga eigentleg er. Kanskje det heller er det at det er så mange ikkje-akademikarar som er aktive på Wikipedia, som gjer at folk synest det er så få akademikarar.

    Svar på denne kommentaren

    • Et problem er at de mest aktive brukerene er skeptiske til redigeringer utført av nye brukere (visstnok skal mengden tilbakestilte redigeringer ha økt fra 2.9% i 2005 til 6% i 2008 i følge wikisym.org/ws2009/procfiles/p108-suh.pdf).

      Dette kan bli et problem med en gang en rutinert/annerkjent bruker tilbakestiller en endring utført av en akademiker, som samtidig er en ny/anonym bruker, med inngående ekspertise i artikkeltemaet, for jeg vil tro at akademikere ofte ikke orker å begi seg ut på diskusjonssidene for å bevise det de vet er en vedtatt sannhet innen fagmiljøet.

    • Yngve Spjeld Landro (svar til HRG)

      En avstemning om valg av språk har lite med et liberalt demokrati å gjøre – det er flertallsdiktatur.

      *Bokmålsbrukerne* i Wikipedia har bestemt at norsk = bokmål. Litt rart med tanke på at vi faktisk har to offisielle språkformer i dette landet. Hadde en valgt å kalle bokmålsutgaven for «nb.wikipedia.org» ville det vært akseptabelt. Ved å bruke prefikset «no» viser de ingen respekt for tospråkssituasjonen vi har.

      Det er å håpe at nivået til den «norske» wikipedia-en er bedre på andre felt enn hva de har demonstrert i dette tilfellet ved å kuppe navnet.

    • Yngve: Kuppe og kuppe, den gang no.wikipedia.org ble opprettet og i flere år etter det var det lov å skrive både nynorsk og bokmål der. Det var jo faktisk noen nynorskbrukere som brøt ut og opprettet en egen nn.wikipedia.org i 2004, og året etter faset man ut nynorskartiklene fra no.wikipedia.

      Når det er sagt, så er jeg personlig veldig for å flytte bokmålsutgaven til nb.wikipedia.org, nettopp slik at vi ikke implisitt sier at «norsk = bokmål». Men sist dette forslaget kom opp skapte det så mye diskusjon, dårlig stemning og misnøye at det tok enormt med krefter fra det vi faktisk er der for – skriving av leksikon. Det er nesten så det ikke er verdt å bruke mer tid og krefter på en diskusjon man aldri får oppnådd «konsensus» om.

      Mvh. Kjetil (Bruker:Kjetil_r)

  2. Kjetil Endresen

    At «alle» kan skrive og redigere på wikipedia er jo relativt.

    Det jeg savner i debatten er hvor elendig Wikipedia egentlig er på brukervennlighet, og hvordan det helt sikkert har noe med flukten fra Wikipedia.

    I Wikipedia har man ny innlogging og profil for hvert språk, man må lære egne koder for overskrifter, formatering, bokser og lignende, og å legge opp bilder og video krevet enda mer innlogging og kunnskap om hvordan gjøre alt dette.

    Rett og slett så er Wikipedia elending på brukervennlighet, og mye av grunnen til at et knippe mennesker, gjerne med opplæring, står bak størstedelen av wikipedia.

    For å til slutt stjele nrkdoktrinen så vil jeg påstå at om Wikipedia hadde vært det enkleste steder for akademikere å publisere og skrive – så hadde de også gjort det.

    Svar på denne kommentaren

    • Brukervennligheten er nok ikke helt på topp (men skjønner etter litt research godt hvorfor de valgte å gå for wikitext), men grunnen til avtagende vekst er nok mer kompleks enn som så.

      En mulig grunn er jo at Wikipedia rett og slett er blitt så omfattende at hvermannsen ikke lengre har noe å tilføye.

      En annen grunn kan være at andelen tilbakestilte redigeringer er i vekst (og hva er vel mer demotiverende for en ny bruker enn å få redigeringen sin tilbakestilt?), noe som begrenser tilveksten av nytt blod.

      En tredje mulig grunn er at den gruppen spesielt interesserte som hittil har holdt koken kanskje begynner å gå lei.

    • «I Wikipedia har man ny innlogging og profil for hvert språk, man må lære egne koder for overskrifter, formatering, bokser og lignende, og å legge opp bilder og video krevet enda mer innlogging og kunnskap om hvordan gjøre alt dette.» Feil, det er felles pålogging på alle Wikimedia-prosjektene. Brukervennlighet: Terskelen for å få inn tekst på Wikipedia er vel omtrent som på denne diskusjonssiden. Men det finnes en infrastruktur og organisering av innholdet som alle må lære seg etterhvert. Å laste opp bilder krever litt. Du blir rettledet av erfarne skribenter til alt, har noen møtt veggen på grunn av manglende brukervennlighet?

    • Kjetil Endresen (svar til KogTott)

      Ah beklager KogTott, jeg visste ikke det var felles innlogging slik det er i dag. Man må likevel ha forskjellige brukere på alle språk, og logge inn på nytt på hver side. Ser også at de har oppgradert litt.

      Men jeg prøvde også å skrive og å oversette så mye som mulig på Wikipedia, helt til jeg fant ut hvor håpløst tungvindt det er å legge inn bilder fra en wiki til en annen. Rett og slett fordi jeg ikke gidder lære slike ting – dette er noe som burde gå automatisk.

      Det er jo selvsagt ikke de som skriver på dugnad sin feil, og jeg bruker jo wikipedia daglig siden det er fantastisk bra, men jeg mener at det er ikke til å stikke under noe krakk at brukervennligheten på å bidra til wikipedia ikke er oppe til dagens web 2.0 standarder.

    • Hvis du ikke selv foretrekker det slik, trenger du ikke ha forskjellige brukeridenter pr. språk. De fleste av oss bruker en og samme.

      Det er riktig at det tidligere kunne være vanskelig å flytte bilder fra et wikipedia språkområde til et annet. Men i flere år nå er bilder blitt lagt på Wikimedia Commons, som er en felles ressurs. Ingen flytting/kopiering er nødvendig.

  3. Kommentar til akademikere som mangler skribenter på Wikipedia: Ta en runde blant brukersider på den engelske utgaven. Der finnes det flere med doktorgrader i sine felt som redegjør for hvorfor de trekker seg fra å skrive. En gjenganger er at de ikke orker endeløse diskusjoner mot anonyme ignorante administratorer som ødelegger innhold. Men bildet er sammensatt.

    Kommentar til avstemning / demokrati: Nei historisk er det ikke demokrati eller konsensus som styrer all retning og politikk, makteliten regjerer og bruker makten for det den er verdt. Den som var tidlig ute, har kontinuerlig tilstedeværelse og mange redigeringer oppnår maktposisjonen. no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia#Historie viser en sensurert og forfalsket fortelling om seg selv. Den balanserte historien vil komme ut når tiden er moden.

    Svar på denne kommentaren

  4. Vecka 2 2011 « Same Same But Different

    […] om journalisters förhållande till Wikipedia, Sue Gardner om vikten av att försvara Wikipedia. NRKBeta skriver om Wikipedias historia och funktioner. I Stockholm firades i torsdags med kalas på Strand, här finns mingelbilder. Jag var inte där […]

    Svar på denne kommentaren

  5. Pål Julius Skogholt

    Litt (faktisk ganske mykje, eigentleg) skuffa over at NRK beta ikkje har fått med seg at det vi i Noreg har wikipedia på både norsk og bokmål. Det er direkte feilinformasjon i starten på denne artikkelen.

    Svar på denne kommentaren

  6. Det er litt overraskende at ingen medier ser litt nærmere på hva «non-profit» egentlig innebærer for Wikipedia/Wikimedia.
    Det ser nemlig ut at for ledelsen i Wikimedia så er dette en lukrativ forretning, med snittlønninger på omtrent 100k USD.

    Eller med andre ord – de lever godt av andres donasjoner.

    Svar på denne kommentaren

    • Lars Åge Kamfjord (svar til Ken H)

      Hvor har du fått det fra at snittlønningene er på 100k USD? I følge det offisielle regnskapet ble det brukt 2.258.000USD på lønninger. Med rundt 40 ansatte så blir det en snittlønn på 56.450 USD. Over halvparten av de ansatte jobber med programmering og IT-drift, noe som gjør at en kan anta at de har høyskole/universitetsutdannelse, og i henhold til en.wikipedia.org/wiki/Personal_income_in_the_United_States så betyr det at mange av de ansatte ligger under landsgjennomsnittet i lønn.

      Wikimedia Foundation betaler ikke mer enn nødvendig i lønninger, men om du tenker på Jimmy Wales, så får ikke han en krone av Wikimedia Foundation i lønn, men henter pengene sine fra sitt eget selskap Wikia.com, og mesteparten av tiden hans går med til å reise verden rundt og prate om Wikipedia, og kommersielle foredrag drar han inn mye penger på…

    • Wikimedia er ikke spesielt åpne med sine tall, så det er kun små glimt vi ser inn i herligheten. Bl.a:
      glassdoor.com/Salary/Wikimedia-Foundation-Salaries-E38331.htm?sort.sortType=BP&sort.ascending=f…

      Selv lever Jimmy Wales et godt liv, der han flyr verden rundt og hilser på topp-politikere og A-kjendiser.
      Genialt, få folk til å jobbe gratis og selv skumme fløten. Og ved å operere som «veldedighet» så unngår man masse leie skatter og fæle greier.

    • Jaha? Ifølge den statistikken du lenker til, har de en (1) «Strategic Management Consultant» med lønning over 100K $. Hvor ble det av de enorme snittlønningene?

    • Ken H (svar til GE)

      Ledelsen består neppe av så mange fler enn de 4-5 stk som var listet opp, og snittet blir vel nogenlunde omtrent 100k…
      Poenget er uansett at denne «non-profit» organisasjonen ikke er helt uten «profit» bak sceneteppet.

      I en annen oversikt listet man opp såkalte «verstinger» og «best i klassen» av veldedighetsorganisajoner, hvor man målte hvor mye av omsetningen ble brukt på organisasjonens kjernesaker. Lyst å gjette hvor Wikimedia havnet?

    • Ulf Larsen (svar til Ken H)

      Ut fra hva en kan se fra denne siden så virker ikke topplønnene særlig høye:

      glassdoor.com/Salary/Wikimedia-Foundation-Salaries-E38331.htm

      Likeledes kommer Wikimedia Foundation helt greit ut, med tre av totalt fire stjerner i Charity Navigator:

      charitynavigator.org/index.cfm?bay=search.summary&orgid=11212

      Videre skriver Ken H:

      «Selv lever Jimmy Wales et godt liv, der han flyr verden rundt og hilser på topp-politikere og A-kjendiser.
      Genialt, få folk til å jobbe gratis og selv skumme fløten. Og ved å operere som “veldedighet” så unngår man masse leie skatter og fæle greier.»

      At Wales reiser rundt for å fremme Wikipedia er svært bra for oss og enhver som har sittet på et langdistansefly vet at det har sine klare negative sider, godt liv… Fakta er at stiftere av nettsteder av tilsvarende størrelse har endt opp som milliardærer, i dollar – mens Wales i stedet har valgt å organisere det som en ideell stiftelse, uten reklame, hvis mål er å bidra til kunnskap til alle i verden, på deres eget språk.

      Wikimedia Foundation er en registrert ideell stiftelse og det er ikke noe hold i påstanden at de frivillige bidragsyterne bidrar til at Wales og andre kan «skumme fløten».

      Ulf Larsen

      Frivillig bidragsyter, Wikipedia/Wikimedia

Legg igjen en kommentar til Kjetil_r Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.