nrk.no

Positiv demokratisering – internett er bra!

Kategorier: Det sosiale nettet,Markedsføring & Media


Under Open Video Conference tidligere i år snakket Dr. Mike Wesch blant annet om nettets evne til å engasjere folk i toveiskommunikasjon. Og hvordan nettet noen ganger kan påvirke mer enn det tradisjonelle medier noen gang har gjort.

Det er flere grunner til dette. En av dem er det faktum at distribusjonen er fullstendig demokratisert. En annen er at du ofte sitter mye nærmere et verktøy som gjør det enkelt å engasjere seg når du konsumerer innhold på nettet. Mail, chat, twitter og bloggen din er ikke langt unna. Når du sitter i sofakroken med en fjernkontroll i hånden blir tiltaket større.

Han illustrerte det hele med følgende video:

Det er ikke bare enkelt å få tradisjonelle reklamefinansierte kanaler til å vise slikt. Og selv om journalister opp gjennom årene har laget utallige reportasjer og dokumentarer om regnskoghoggst kan vi få følelsen av at det ikke hjelper. Men filmen over fikk alene æren for at Dove gikk tilbake til forhandlingsbordet og endret sin strategi i Malaysia. Som et resultat av at den nådde mange mennesker som engasjerte seg direkte og umiddelbart.

Dramaturgien og fortellerteknikken er tradisjonell og den samme som vi bruker i film og på TV. Men mediet er åpnere og tettere knyttet til muligheten for toveiskommunikasjon.

For Onslaughter er ikke bare dramaturgien tradisjonell. Det er også uten tvil en ganske kostbar produksjon. Med billigere kamera og redigeringsutstyr har det blitt mulig for flere enn store og sterke organisasjoner som Greenpeace å nå ut. Demokratiseringen av produksjonsbransjen overlater mer og mer til kreativiteten og mindre til budsjettet.

Og i dag ble vi tipset om en annen sterk og virkningsfull video. Som ikke nødvendigvis har kostet mye å lage. Den setter fokus på kvinnemishandling ved hjelp av et trommesett og noen store høyttalere. Og blir en effektiv tankevekker. Link til video på YouTube.

I en verden der medias oppmerksomhet kan se ut til å favorisere historier om at vi mobber hverandre på nett, poster skandaløse julebordsbilder på Facebook og blir distraherte og uintelligente fordi vi bruker for mye tid foran datamaskinene føler vi at det er viktig å vise noen av nettets positive sider. Noe vi også gjorde da vi viste dere fantastiske «It gets better.»

Og hva blir NRKs roller i dette? Mange, og en av våre viktige oppgaver fremover blir å dele og inspirere. Dele både kunnskap og innhold. Sette folk i stand til å utnytte mulighetene. Ikke bare produsere for, men sammen med publikum. Så derfor kan vi ikke få sagt nok ganger hvor takknemlige vi er for alle kommentarene, tipsene og innspillene dere kommer med her på NRKbeta!

Vi klarer ikke å svare på alt, men alt blir lest. Og veldig mye blir brukt. I presentasjoner, artikler og innspill internt og eksternt. Vi har stor tro på at demokratiseringen og toveiskommunikasjonen i media fører til noe positivt!

5 kommentarer

  1. Roy H. Frimanslund

    En kort kommentar om tanker jeg får umiddelbart etter å ha lest/og sett artikkelen:
    Veldig interessant dette da det er andre eksempler på at videoer på nett har fått samfunnet der til å handle. Eksempler på dette er enkelte dyremishandlingsaker i Kina hvor mishandlerne har blitt sporet opp av nettsamfunn for å gi uttrykk for deres misnøye (ikke beste eksemplet når det gjelder et land dyremishandling er nærmest tillatt i men). Vi har også damen som puttet en katt i en søppeldunk som så ble oppsporet av nettbrukere og anmeldt.
    Flere slike saker viser at nettsamfunn og bruk av video og andre hjelpemidler klarer å sette dagsorden der media feiler, jeg trur at dette er fremtiden i Norge hvor media er svært lavmældte og redde for å konfrontere og grave i saker. Kanskje det trengs en form for leser-redaktør på nyhetssider som kan hjelpe å sette dagsorden og vinkling slik folk er interessert i? (Men syntes nrkbeta er veldig flinke innen sitt felt, noe som ikke kan sies om nyhetsredaksjonene i Norge inklusivt nrk på nett…)

    Svar på denne kommentaren

    • At media i Norge generelt er redd for å konfrontere og grave i saker er jeg ikke enig i. Og lavmælte er de i alle fall ikke(selv om det finnes land der media skriker enda høyere).

      Men jeg tror det finnes saksområder norsk media er mer eller mindre blinde for på samme måte som beboerne i videoen ovenfor er døve for en spesiell type støy. Eksempelvis virker det vanskeligere å kritisere kollegaer og «mainsteam». Noe som kanskje er naturlig, men som likevel ikke er bra.

  2. Etter å ha gått gjennom ein del artiklar i blant anna Foreign Policy om dette temaet i det siste så meinar eg Clay Shirky er den som verkar å forstå internettet si rolle for demokrati best. Kvifor? Jau, dei som kritiserar sosiale medier har mange interessante innvendingar, men så plutseleg så kjem det ein eller to kommentarar som visar at dei har liten peiling på det dei skriv om, og at mykje av innvendingane er eit skrivebordsprodukt. Til dømes, så kan dei hevde at Julian Assagne har ein personleg agenda eller at internettet si historie går bak til 1969 med Arpanet. Begge delar er etter mi oppfatning feil. Assagne representerar ei rørsle som ikkje er tre år gammal, men 500 år gammal. Internett likeeins. Det er difor denne «frie kulturen» kjem til å vedvare og vinne til slutt fordi den eigentleg er ein ny innpakning av hundrevis av år med normer og tradisjonar frå vitskapelege miljøer. Eg vil tippe dei færraste «fri kulturfolk» eingong er klar over denne historia sjølve på trass av at dei er veldig medvitne kva slags normer som gjeld. Det har å gjere med at universiteter eigentleg opp gjennom historia fyrst og fremst dreiar seg om overføring av normer som etterprøvbarheit, openheit, fri deltaking, alle er deleigarar av vitskapelege resultater, ein skal tilvise til referanser. Samanfatta i Merton-normene CUDOS for vitskapeleg aktivitetar som alle forskarar får inn i ryggmargen etter ei tid på gode universiteter. Openheitskulturen stammar frå den tida hertugane og kongane i Europa brukte framståande «natural philosophers» som statusfremjarar for hoffa. Rykte vart avgjerande for om naturfilosofane vart hyra inn i hoffa, og open spreiing av forskningsresultater så vidt og breidt som råd var vesentleg for kongane og hertugane for å maksimere statusen desse vitskapsfolka tilførte hoffa. Den opne modellen vant og er i ferd med å utvikle seg endå kraftigare ved hjelp av internett. Denne artikkelen er fritt tilgjengeleg på stanfords arkiver:
    The Historical Origins of ‘Open Science’: An Essay on Patronage, Reputation and Common Agency Contracting in the Scientific Revolution

    Paul A. David, Stanford University & The University of Oxford
    bepress.com/cas/vol3/iss2/art5/

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til Roy H. Frimanslund Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.