nrk.no

Radiofolks videofortellinger

Kategorier: Media,Radio & Video

«Big media vs small media. Or was it small vs big?» av Eirikso på Flickr (Creative Commons)

NRK Fjernsynet på Lerkendal stadion i Trondheim i 1964. Trygve Sollien bak kameraet. Foto: NRK

Da vi i NRKbeta ble ansatt i NRK i forrige årtusen, holdt det ikke å bare ha sin egen TV-kanal, man måtte også ha svært mye utstyr og spesialkompetanse om man ville fortelle historier med bilder. Nå kan rundt en femtedel av verdens befolkning fortelle med video fra mobiltelefonen sin og nå ut til alle – om det de forteller er bra nok. Dette er en demokratiseringsprosess som opptar oss og som vi snakker mye om. Eller, vi snakker mye om amatørene, men ikke like ofte om de profesjonelle med annen bedriftshistorie enn NRK. Nettmiljøer med utspring i papiraviser eller radiokanaler har nemlig også dratt fordel av demokratiseringsprosessen. Og de er -i likhet med NRK- profesjonelle historiefortellere, men med historie fra andre medier.

Hva kan NRK.no -som i stor grad har en TV-forhistorie- lære om videofortelling fra nettmedier med annen forhistorie?

Dette med historie fra andre medier har en parallell. Da NRK begynte å lage TV for rundt 50 år siden, hadde svært mange bakgrunn fra NRK radio og laget ting på måten de pleide å lage ting på. Det ble også rekruttert noen nye folk fra avis- og filmmiljø, men disse var i mindretall og det ble radiofolkene som dominerte utviklingen.

Fjernsynet har helt fra begynnelsen vært meget sterkt knyttet til radioen, både som teknisk oppfinnelse, administrasjonsobjekt og medium. Det er ganske naturlig at denne nære tilknytning til radioen har preget fjernsynet sterkt, her i Norge kanskje sterkere enn hva som er til fjernsynets beste.
– Stud.mag.art Halvor Stenstadvold, 1966

Vi har lyst til å dra frem noen videofortellinger vi har bitt oss merke i fra medier uten TV-historie:

NPR

I NRK ligger TV og radio i samme organisasjonsstruktur og prioriteringene er ganske tett sammenknyttet. Derfor er Dagsnytt 18 noe av det viltreste (visuelt sett) som gjøres med innhold fra NRK Radio når det visualiseres (og dette er laget for NRK2, ikke for nett):

…for hvis det først skal fortelles visuelt i de lineære kanalene våre, lager vi i NRK som oftest «ordentlig TV» når vi først er i gang.

Allmennkringkastingen er annerledes organisert i USA, der Public Broadcasting Service, PBS, og National Public Radio NPR, er ulike organisasjoner. Dermed er ikke NPRs radioinnhold på nett like bildefritt som innholdet NRK Radio. Og fordi de ikke er TV-folk, kommer det av og til andre måter å fortelle på ut av det.

Her er noen eksempler fra radio:

Bandens utegående reporter Ludvig Lewin har også gjort endel bra, f.eks. denne:

På hvilken måte er ting fra radio annerledes?
Vel, en ting er at det ikke er like formatert i lengde eller form. Flere av fortellingene er dratt ut av lengre program eller spesiallaget for å fortelle historien på nett, så historien tar den plassen det tar å fortelle den.

En annen ting er at de ikke alltid virker like skolert i bildefortelling, noe som for klippene som er billedlagt radio kan skyldes at det er lydsiden som bærer strukturen og at bildene underordner seg dette

Og det tredje er at bildekvaliteten ikke er avgjørende. Innimellom gir dette en skrangle-feeling som ikke nødvendigvis ville passert kvalitetskontrollen i en TV-kanal, men som kan være ganske forfriskende.

Alt dette er ting som gjør innholdet godt egnet for nett og til noe annet enn man er vant til.

VG

Fanthomas og The Shit er to serier vi har fulgt med begeistring og begge representerer merkesteiner i utviklingen av videohumor på nett. Fanthomas var den første litt ordentlige seriesatsingen på webvideo i Norge og suksessen overrasket muligens VG like mye som den overrasket resten av oss. Det gikk ihvertfall en god stund fra den første sesongen var utspilt til de neste episodene kom.

The Shit er interessant fordi det var en smalere satsing enn Fanthomas. Der Fanthomas traff alle og hennes bestemor, var The Shit en mockumentary i The Office-genren som 49% av dem som uttalte seg om serien ikke skjønte. Mens vi som likte den likte den godt. At det begynner å bli plass for mer enn det bredeste på VGTV er en interessant utvikling. På siste NONA-møte viste Nini Bull Robsahm og Hedda Mjøen frem en pilot på serien OsloGirls som starter til høsten. Denne gangen for jenter 13-30. Det må ærlig innrømmes at når man ikke er jente 13-30 er det ikke lett å si om det er skit eller kanel, men det virket som de i salen som var i nærheten av målgruppen likte det de så.

Det er mer enn lett underholdning som kommer ut av VG-huset. Politiet: «Det er kaos opp mot AMK og meldinger» er en nyskapende reportasje som med enkle midler og gode fortellerevner forteller en kompleks historie:


Se ambulanse-dramaet med politiets samband

Kvalitetsfella

AMK-reportasjen over representerer en type innhold endel av oss i NRK går rundt og viser frem og sier: Hvorfor kan ikke VI lage ting som dette oftere?

For en stund siden gikk jeg gjennom Oslo Sentralstasjon og så en fyr som gikk med et fislete lite videokamera i hånden. Mikrofonsokken var merket Aftenposten TV. NRK-refleksen min sa Himmel og hav, kan’ke gå rundt med det crap-kameraet der og jobbe?!? Men det er akkurat det man kan. Og ofte bør. Kameraene NRKfolk er ute med gir god kontroll over eksponeringen, lyden blir svært god og alt er hunky dory. Men det er såpass tungt at det er greiest å bruke bæresele, det er såpass dyrt at man ikke utsetter det for hvasomhelst og det er best å ha det i en bil. Mesteparten av nyhetsinnholdet vi filmer må dessuten kunne brukes i Dagsrevyen, så førsteprioriteten både under skyting og redigering er ikke å få det ut på nett raskest mulig eller å lage noe som er tilstrekkelig bra for nett men å ha et best mulig innslag klart til kl 19:00

Dette gir en annen profil på videoproduksjonen vår. Du kan være ganske sikker på at bildet er i vater, at det ikke er noe skurr på lyden, at utstyring og svartnivå er riktig. Men det er av og til en viss fare for at huset har brent ned før vi er klare. Det jobbes med å gjøre oss bedre på dette, men ting tar tid.

Hva ER kvalitet?

Kollega Eirik Solheim tok dette bildet av Mike Arringon for etpar år siden. Arrington filmet noe han fant interessant, banket minnekortet i laptop’en og var ute på TechCrunch etter noen minutter. Det han filmet, ville neppe passert kvalitetskontrollen i TV, med mindre det var det endelige beviset i Orderudsaken. Fyren bak med skulderkameraet fikk helt sikkert bedre bilder. Men da han var ferdig med å filme alt det andre han skulle filme den dagen, hadde kjørt tilbake, tatt ut videokassetten, det var blitt digitalisert, redigert og publisert, hadde antagelig Arrington allerede vært på i rundt en halv dag. Hastighet kan være en kvalitet som er viktigere enn alle de andre kvalitetene til sammen.

Er det flere ting NRK bør lære av andre når det gjelder å fortelle videohistorier?

5 kommentarer

  1. Tore Sinding Bekkedal

    «Dette gir en annen profil på videoproduksjonen vår. Du kan være ganske sikker på at bildet er i vater, at det ikke er noe skurr på lyden, at utstyring og svartnivå er riktig. Men det er av og til en viss fare for at huset har brent ned før vi er klare. Det jobbes med å gjøre oss bedre på dette, men ting tar tid.»

    Jeg er klar over at ting tar tid, men jeg er også klar over at utstyring og svartnivå er ting man justerte på radiorør-baserte videokameraer, og _så_ seint går det ikke på NRK, altså. (En prosess jeg selv er midt i å prøve å forstå, etter å ha kjøpt et trerørs kamera på finn.no!)

    Dette til side: Vet dere, jeg vil heller ha en grundig analyse av en sak, presentert med journalistisk god analyse og teknisk kompetanse klokken 19:00 eller 21:00 når jeg setter meg ned og ser dagens briefing, enn en shaky drittvideo fem minutter senere på en eller annen blogg.

    NRK er NRK, en teknisk og ellers faglig suveren organisasjon, og jeg kan ikke fatte og begripe at middelmådige bloggere og kjipe nett-TV-redaksjoner er noe dere på noen måte skulle ønske å betrakte med noe annet enn en arrogante overlegenhet dere har gjort og stadig gjør dere fortjent til.

    Dere _er_ bedre enn disse folka, og jeg ville betraktet det som et forråd mot kringkastingskunsten om dere skulle rive dette ned for å komme på nivå med disse middelmådighetene!

    Nå er jeg fryktelig udiplomatisk, åpenbart. Men så er det slik at jeg har faktisk et liv, eller liker ihvertfall å late som det. Jeg foretrekker faktisk å få en daglig briefing enn en konstant «stream of consciousness» fra nettredaksjonen. En daglig kort oppsummert kunnskapspakke med det som har skjedd nasjonalt og internasjonalt av vesentlig interesse for et medlem av det norske samfunnet, utarbeidet med faglig innsikt på alle relevante felter.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Tore Sinding Bekkedal)

      Hei Tore. NRK er ikke bedre enn det du kaller middelmådige bloggere og kjipe nett-TV-redaksjoner. NRK er ikke dårligere heller. Men vi er annerledes. Og vi kan ha godt av å lære av andre – akkurat som andre sikkert kan lære ting av oss. 

      Jeg ser jo når jeg leser gjennom saken at jeg kanskje ikke tydelig nok forteller at jeg snakker om videoinnslag på nett, ikke på TV. Men det er altså det det handler om. Ikke hva Dagsrevyen gjør. De kan godt få lov å vatre stativet. Det skal jeg ikke mene noe om…

      EDIT: La til denne setningen i saken for å tydeliggjøre tematikken: Hva kan NRK.no -som i stor grad har en TV-forhistorie- lære om videofortelling fra nettmedier med annen forhistorie? 

  2. Tore Sinding Bekkedal

    Ups. Beklager! Utstyring er etter det jeg har innsett amplituden på billedbølgeformen, og ikke avbøyning slik jeg trodde det var. CCD-kameraer har ikke avbøyning, men en får håpe de har utstyring. 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Tore Sinding Bekkedal)

      Utstyring er lydnivået. Dette og svartnivå er tilfeldige tekniske termer som symboliserer ting som er finere om er riktig enn feil, men som -ihvertfall i vårt syn- bør være underordnet at man forteller historien på en måte som gjør at budskapet når frem, dersom det ene må prioriteres fremfor det andre.

  3. Spennende lesning, som vanlig!

    Savner noen tanker om hendelsenyheter og bruk av nettvideo. Når en hendelsesnyhet skjer, og NRK rykker ut så skal man finne fram utstyr, kanskje en DNG eller en SNG-bil som så skal kjøre til stedet, rigge opp og mottas i et kontrollrom. Mye tid som er brukt til annet enn å formidle selve nyheten i et mediebildet hvor alt handler om tid.

    Hvor kan man ikke da streame raskt via qik eller tilsvarende til skikkelig utstyr er på plass. Når store ting skjer uventet så er det først og fremst ikke kvalitene vi venter på, men bilder fra at noe skjer. Der syns jeg norske medier har vært for dårlig så langt, man skal fortsatt vente på skikkelige bilder.

    Når kommer NRK til å kreve at alle sine journalister har streamingutstyr på telefonen som kan streame de aller første bildene rett på nett? Og når får vi se de første direktebildene på Dagsrevyen fra en live streaming fra qik?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.