nrk.no

Vår eneste mulighet…

Kategorier: DRM,Fildeling,Kommentar & Nettkultur


Dette er en kommentar. Den bygger på skribentens egne analyser, meninger og vurderinger.

Direktør i TONO, Cato Strøm sier følgende til VG i dag i forbindelse med saken mot Telenor og stenging av Pirate Bay for norske nettbrukere:

En rettssak er vår eneste mulighet til å begrense det enorme tapet musikk- og filmbransjen lider gjennom Telenors Pirate Bay-tilgang.

Har vi hørt dette før? Ja, mange ganger.

Var det sant forrige gang det ble sagt? Nei.

Blir det sant denne gangen. Nei.

gravplass

Bilde av Katharine Kuhl – med en Creative Commons-lisens

Ærlig talt, Cato Strøm. Begynn med å la oss faktisk få lov til å kjøpe produktene deres! Om det ikke funker så kan dere komme og klage igjen om et år eller tre. Foreslår at du og TONO leser de siste tre punktene i saken jeg skrev da Pirate Bay ble dømt i Sverige. De er:

1) Man KAN konkurrere med gratis
2) En verden – ikke 200 land
3) Nå. Ikke om en stund men NÅ.

Hele saken heter «Gratulerer med våte bukser». Det er bare trist å se en bransje som skjønner så utrolig lite av hvordan nettet er skrudd sammen og hvordan forbrukerne tenker…

Stor tommel opp for Telenor som våger stå i mot dette tullet. Telenors pressetalsmann Atle Lessum sier til VG:

Vi og motparten er enige om at kunstnere og artister skal ha betalt for sine åndsverk, men vi er uenige om hvordan man best får bukt med ulovlig fildeling. Telenor mener det er feil vei å gå å pålegge Internettleverandører å sensurere Internett på denne måten.

Jeg er kraftig imot piratkopiering, men får ikke kjøpe filmer, serier, musikk på grunn av gammeldags tenkning i bransjen. I stedet vil de ha spesiallover som går langt utover det en rettsstat kan være bekjent av. Det er bare trist.

134 kommentarer

  1. Kristoffer Nilaus Olsen

    Hej Øyvind

    Du må undskylde, at jeg stiller et off topic spørgsmål. Jeg håber, det går alligevel. Mit spørgsmål er: Må man remixe de videoer, man kan downloade i jeres torrent-sektion? Må man bruge klip fra Skvadronen i egne produktioner og uploade disse til eksempelvis Youtube?

    Jeg håber, at du kan hjælpe mig!

    De bedste hilsener,
    Kristoffer

    Svar på denne kommentaren

  2. Øyvind Solstad (NRK)

    Nei, det kan du dessverre ikke. NRK har fortsatt copyright på videoene selv om vi lar dere laste dem ned. Så det vil være brudd på opphavsrettighetene om du remikser og legger ut på YouTube.

    Det hender derimot at noe av det vi i NRKbeta lager selv har en Creative Commons-lisens, som f. eks. alle bildene vi tar:

    flickr.com/photos/nrkbeta

    Disse kan du remikse og gjøre hva du vil med – også kommersielt – så lenge du følger reglene for Creative Commons-lisensen og deler det du lager videre og krediterer oss.

    Svar på denne kommentaren

  3. Kristoffer Nilaus Olsen

    Tak for svaret – det var godt at få afklaret. Jeg er i øvrigt helt enig i dine standpunkter i Pirate Bay-sagen.

    Hvor let er det i øvrigt at købe rettigheder til at genbruge indhold fra NRK’s produktioner? Kan man gå ind i en online shop og bladre gennem produktioner og finde lige det klip, man ønsker at bruge og lægge dem i kurven til online checkout og betale v.h.a. Paypal? 😉

    God weekend!

    Svar på denne kommentaren

  4. Det neste blir at Jernia blir dratt inn i retten for salg av stiger som ble brukt til innbrudd. Burde vel være forbudt å selge stiger også… 🙂
    Eller forbud mot å selge biler som blir brukt som rømningsbil ved ett lovbrudd.
    Nei – tenk litt utenfor den grå boksen å kom med fornuftige løsninger istedenfor!

    Svar på denne kommentaren

  5. Kan folk slutte å komme med den, helt ærlig talt, åndssvake argumentasjonen «andre ting kan brukes til andre kriminelle handlinger!». Det er ikke relevant. Hold dere til saken.

    Selvsagt tar platebransjen og interreseoranisasjonen feil, men brukere\forbrukere hjelper ikke til i denne saken. Jeg mener at _alle_ som har Spotify og er i mot platebransjen og deres medløpere bør kjøpe premium-abb asap. Dette for å vise at det faktisk finnes betalingsvilje per i dag. Prove em wrong.

    Svar på denne kommentaren

  6. Didrik Sæther

    La FriBit saksøke Mesta, stigeprodusenter, og alle som lager ting som kan brukes til å begå en kriminell handling! La oss ta det så langt at vi saksøker Intel for å lage en del som kan brukes til datakrimminalitet!

    Helt siden tidenes morgen har film og platebransjen vært imot alt som kan ta knekken på dem, de har spådd at muligheten for å ta opp video/musikk (kasetter og cd) skulle ta knekken på dem, sist jeg sjekket så var de her fortsatt!

    Poenget mitt er vel at det er helt bak mål å saksøke alt og alle fordi de selv ikke vil bruke tid og teknologi på å utvikle noe som faktisk kan måle seg med The Pirate Bay.
    Gi oss «Spotify» med film i 720/1080p så alle blir fornøyd.

    Svar på denne kommentaren

  7. er enig i at folk bør kjøpe premium-abonnement; ikke for å «vise at det er vilje til å handle» (for det har jo folk vist til gangs *før* om setninga av cder gikk nedover), men fordi spotify viser vei; at massiv tilgjengelighet og fleksibilitet til en rimelig pris er veien å gå for å nå massivt mange brukere.

    når det gjelder å gå etter internettleverandørene, så kan man jo, «verktøy-metaforen» til side, si det så enkelt som at internett er en kanal man bør ha tilgang på uavhengig av hvorvidt man har brukt/kan finne på bruke det til noe, tja, ulovlig. det blir som om ingen som er tatt for innbrudd ikke skulle få lov til å lese boligannonser (eller noe annet helt irrelevant). det er det demokratiske prinsippet som er kjernen; at vi har rett til å spre og konsumere informasjon, og at internettilgang er et nødvendig gode, og bidrar til demokrati og likhet.

    så er jo det faktum at bransjen har klart å redefinere opphavsrett (copyright) et helt annet tema; opprinnelig var copyrighten til for å beskytte artistene *mot plateselskapene*, så ingen kunne trykke opp og tjene penger på innspillingene dine uten at du også tjente på det. nå påstår bransjen (og musikerne også, som ikke skjønner at de ikke er avhengig av blodigler for å overleve) at opphavsretten betyr at en artist (=et selskap ) skal ha penger hver gang noen *hører* låta de har laget – uavhengig av om det er noen penger i omløp eller ikke.

    noe som i seg selv er en merkverdig propagandaøvelse. for det er jo helt alminnelige mennesker som mener at dette er helt fair.

    (nå mener jeg ikke at artister *ikke* skal kunne tjene penger på musikken sin, men det må jo relateres til distribusjonskostnadene og hvordan folk bruker mediene; man kan jo ikke blåkopiere profitten per enhet fra cdens storhetstid og si at det er fasit i dag og i framtida.)

    Svar på denne kommentaren

  8. Prinsipielt er jeg også imot piratkopiering – opphavsrett gjelder da selv om det er musikk, film, eller spill som kan enkelt kopieres digitalt. Problemet som Øyvind trekker frem er at disse bransjene lever i steinalderen og har ikke fått med seg at Internett fungerer på en helt annen måte. Potensielle kunder har helt andre forventninger idag enn for en del år siden.

    Å slippe en film i USA i mars, og utsette den til november i Norge holder ikke lenger. Det er ingen tekniske årsaker til at det skal være sånn lenger. Samme med musikk og alt annet.

    La musikk være billigere på nett, og særdeles enkelt å kjøpe. I bedriftsøkonomi lærte jeg jo at det finnes et krysningspunkt mellom pris og antall enheter solgt for å maksimere omsetning. Disse TONO-folkene burde kanskje grave frem økonomibøkene sine og friske opp litt.

    Svar på denne kommentaren

  9. Jeg er helt enig med deg Øyvind og synes også at Telenor har rett innstilling. Tidligere har det jo også vært diskutert rundt dette med at man i framtiden heller ønsker å se f.eks streamede videoer framfor å laste ned – og det er denne trenden man må finne løsninger for hvordan skal finansieres. I forbindelse med det siste er jeg nok enig i en visjon Gisle Hannemyr delte med oss på et seminar om opphavsrett:
    •Digitale verk kan fritt kopieres (superdistribusjon)
    •Opphavsmenn kan få kompensasjon gjennom et merkesystem som holder styr på distribusjonen og avregner kompensasjon (Commercial Commons)
    •Infrastruktur sikres gjennom (C.A, Tono, Lino, Kopinor) i samarbeid mellom Staten og ISPene.

    Svar på denne kommentaren

  10. der er jeg STERKT uenig, eva – selv om intensjonen din (og hannemyrs) er god.

    artistene og distribusjonsleddene må *selv* finne måter å gjøre så mye som mulig så tilgjengelig som mulig for så mange som mulig, og endelig begynne å høste av den lange halen.

    spotify viser hvor bra det blir når «alt» blir tilgjengelig superkjapt og superenkelt – og dette er folk villige til å betale for!

    byråkratiet rundt opphavsretthåndtering og kompensasjon bør bygges *ned*, ikke opp (likedan er jeg også imot «bredbåndsavgifter» etc.).

    maksimal tilgjengelighet x lave priser = mye, mye penger.

    Svar på denne kommentaren

  11. Hvis man skal følge «logikken» om at alle kanaler skal være åpne for all slags trafikk, uansett hvor ulovlig den måtte være, da kan man også si at banker bare skal fortsette med å overføre penger selv om de vet at dette unndratte midler som overføres til skatteparadiser, at det er penger som skriver seg fra kriminell virksomhet, osv. «Betalingskanalene må holdes åpne» kunne man ha sagt. Heldigvis gjør man ikke det.

    Alle vet at Pirate Bay driver ulovlig. Virksomheten er ulovlig helt uavhengig av om piratene til slutt blir dømt eller ikke. Det eneste som det kan være et lite snev av tvil om i den saken er deres personlige skyld, ikke om virksomheten i seg selv.

    Telenor og andre har ikke og bør ikke ha en plikt til å overvåke trafikken gjennom deres nett. Men når det vet at virksomheten er ulovlig, skal de da bare kunne lukke øynene og snu seg vekk? Et sentralt punkt i PB-dommen er at piratene visste at PB ble brukt til omfattende ulovlig virksomhet, og at de ikke gjorde noe for å hindre det.

    Rettslig sett kan det nok være vanskelig å finne et grunnlag for å pålegge Telenor å blokkere trafikken. Men jeg synes ikke at Telenor eller andre ansvarsfritt skal kunne la være å gripe inn mot åpenbart ulovlig virksomhet som gjennomføres ved hjelp av deres tjenester når de kjenner til den ulovlige virksomheten og den ganske lett kan forhindres. Når Telenor lar ulovlig virksomhet fortsette på denne måten burde de, på samme måte som PB, kunne holdes ansvarlig for medvirkning til den opphavsrettskrenkelse som finner sted.

    Ellers er det nok mange som tror at verden er like enkel som teknologien. Det er den ikke. Det er teknisk sett lett å distribuere globalt. Men om en norsk artist skulle satse på USA, da blir det ikke så lett å få noen i USA til å hjelpe til med å promotere artisten hvis alle fritt kan kjøpe musikken fra Norge. Tilsvarende kan USAnske musikere, forfattere, filmprodusenter etc ha avtale med noen som gir dem ut og markedsfører dem i USA, mens de har avtaler med andre som skal prøve å få dem inn på et europeisk marked. Hvis de som arbeider med å promotere en artist, forfatter eller annet vet at dersom de lykkes, så vil den viktigste effekten bli at den USAnske distributøren øker sitt salg (også mot Europa), da vil man nok bruke sine ressurser på noe annet. Kanskje vil en umiddlebar åpning for alt alle steder gi en kortsitig gevinst i forhold til det som allerede finnes på markedet. Men det vil neppe være bra for de som forsøker å slå gjennom.

    Svar på denne kommentaren

  12. «Alle vet at Pirate Bay driver ulovlig»

    Kan du forklare hva for noe ulovlig PirateBay driver med?

    PirateBay gjør per i dag ikke noe ulovlig, men de informerer (i overkant godt om man vil) om hvor man finner ulovligheter.

    Svar på denne kommentaren

  13. Øyvind Solstad (NRK)

    Jeg ser poengene dine, Olav. Men det er bare det at virkeligheten er MILEVIS derfra. Ta film f. eks. I iTunes i Norge er det ikke mulig å streame eller leie en eneste film. Ikke en.

    Hvorfor skulle jeg ikke kunne streame filmer eller laste dem ned her i Norge? Jeg ville betalt veldig godt for de filmene jeg er mest interessert i.

    Svar på denne kommentaren

  14. @olav torvund: «Alle vet at Pirate Bay driver ulovlig»?

    hvis «alle» visste det, hadde vel ikke en rettsak vært nødvendig? dette er flåsete argumentasjon, og viser mangelfull rettsforståelse.

    *først* må pirate bay dømmes, og dommen må være rettskraftig, før man kan vurdere om de kanalene pb har operert på kan sies å være «medskyldige».

    det hele blir jo straks komplisert når pb i høyden er medskyldige i å gjøre andre medskyldige i lovbrudd (fordi det vel er den som faktisk har lastet opp «semialfilene» som blir forfulgt strafferettslig). og dermed er telenor (& co) medskyldige i å gjøre noen (pb) medskyldige i å gjøre noen (delerne) medskyldige i noe (som den som først laster opp fila er skyldig i).

    i den grad fila er lasta opp i et land som føyer seg etter USAs (og andres – ikke norges) copyrightregime.

    du ser kanskje at dette begynner å ligne en infinitt regress, der alle og enhver er «skyldige» i «lovbrudd». dette er, og oppfattes som, en uttømming av retts(sikkerhets)begrepet, og derfor en uheldig og delvis meningsløs tankegang.

    man må ha løsninger på et problem som ikke innebærer massiv overvåkning og kontroll; en løsning for utveksling av varer og tjenester i et marked, der handelen preges av en likevekt mellom tilbyder og kjøper. en vinn-vinn-situasjon, som alltid har vært grunnlaget for (fri(villig)) handel.

    denne likevekten finnes ikke i dag; derfor velger folk å operere i juridiske gråsoner for å få tilgang til det de vil ha. handelen preges av at folk blir bedt om å enten betale urimelig mye for en vare, eller å ikke få den.

    hvis jeg skal følge opp «alle vet»-argumentasjonen:
    alle vet at platebransjen alltid har vært korrupte, halvkriminelle, pengegriske utpressere uten fokus på verken artistenes eller publikums vel. det kommer ennå tydeligere fram i dag, når de attpåtil heller velger å kriminalisere forbrukerne enn å gjøre noe så enkelt som (og i kommersiell sammenheng; det de aller aller fleste prøver på) å tilby folk *det de vil ha*, *til riktig pris*.

    det siste avsnittet er en unyansert spissformulering, som jeg ikke står inne for uten videre. men det er noen poenger der uansett.

    og så tenker jeg ikke å diskutere dette så mye mer; fordi jeg tror utviklinga veldig kjapt kommer til å gå i den retningen jeg ønsker uansett (de selskapene som ikke innser dette og bidrar konstruktivt kommer til å gå heden).

    Svar på denne kommentaren

  15. Jeg tror Torvund har rett. For å forsvar den gamle forretningsmodellen med at plater og filmer kan slippes i land etter land med lang tid mellom, så må internettet stoppes. Dette er den beste måten å maksimere overskuddet for distribusjonsleddet, og de vil selvsagt kjempe med nebb og klør for bevare denne modellen.

    Men Øyvind har jo helt rett i at verden ikke lengre er sånn. For å ta meg som eksempel, så har jeg flyttet litt hit og dit. Og skjønner ikke hvorfor medietilbudet mitt skal endres bare fordi jeg tilfeldigvis bor i ett land kontra ett annet. For eksempel på iTunes så må jeg opprette en konto for hvert land for å få kjøpt ting. Det er tungvindt og håpløst. Og i mange land kan man altså ikke kjøpe det man vil i det hele tatt (filmer etc).

    Poenget er vel at underholdningsbransjen vil gjøre alt de kan for å hindre at de må ta konsekvensene av at medieverden er global. Og når de går på trynet i markedet er jussen siste skanse.

    Svar på denne kommentaren

  16. Mener det er opp til produsentene av film, musikk og annen digital underholdning å sikre sine produkter godt nok til at kopiering ikke er mulig. Finnes det nerder som kan åpne sånne sperrer, så får bransjen ansette disse til å sikre produktene sine. Ligger det en 1000-lapp på gata, så tar jeg den jeg. Ligger den derimot innelåst i en bil eller noe, så lar jeg den være. Sånn er det bare.

    Svar på denne kommentaren

  17. Til Øyvind Solstad: Jeg er helt enig i at tjenestene burde ha vært mye bedre og at bransjen har brukt alt for mye energi på å stritte i mot fremfor å gå for mulighetene. Likevel synes jeg ofte at det blidet som skapes av globalt samarbeid blir for enkelt. Det tekniske er ofte det enkleste. Det organisatoriske og forretningsmessige, som inkluderer at man ikke bare kan rive gamle organisasjoner og løpe fra tidligere inngåtte avtaler over natta, tar det mye mer tid å endre.

    Til Magne Gisvold m.fl: Alt kan trekkes ut i det absurde. En svensk dikter, jeg har glemt hvem, har en gang sagt det omtrent slik: Jeg vet at om jeg går ut av den nordre døren på Storkyrkan i Stockholm og fortsetter rett fram vil jeg før eller siden havne i Nordishavet og drukne. Men det skal likevel ikke hindre med i å gå ut gjennom den nordre døren i Storkyrkan. Det er lite interessant å diskutere på den måten.

    Det foreligger dom i PB-saken. At den ikke er rettskraftig bør ikke være avgjørende. Det betyr at Telenor og andre må vurdere situasjonen og ta ansvaret for det valg de gjør, herunder akspetere at de kan bli ansvarlig for medvirkning. De kan ikke bare lukke øynene og vente til dommen er rettskraftig uten selv å risikere et ansvar.

    Man trengte ingen dom for å konstatere at PB bidrar til massive opphavsrettskrenkelser. Det er heller ikke det minste tvil om at medvirkning til opphavsrettskrenkelser også er ulovlig. Hvis man kommer over salg av tjuvgods kan man selvfølgelig stoppe det selv om man ikke vet hvor alt kommer fra eller hvem som har stjålet det.

    Det som det derimot kunne settes et spørsmålstegn ved, selv om det ikke var særlig tvilsomt i denne saken, var om personene hadde opptrådt forsettlig eller uaktsomt. Dessuten er det slik at man alltid må reise sak for domstolene om man ønsker noen straffet, selv for det mest åpenbare forhold (de ble dømt til et års fengsel). Og krever man erstatning må man få dom for kravet hvis den man krever penger fra ikke erkjenner ansvar.

    Spørsmålet om Telenor må stenge tilgang til PB skal avgjøres etter norsk rett. Det avgjørende er ikke om det PB gjør er ulovlig i Sverige eller det land hvor de i øyeblikket har slått leir. Napster.no-dommen (Rt 2005 s. 41) gir tilstrekkelig dekning til å si at virksomheten er ulovlig etter norsk rett.

    Telenor og andre tilsvarende bedrifter har ikke og skal ikke ha en plikt til å overvåke trafikken. Åpne kommunikasjonskanaler er viktige. Derfor må det ikke være slik at teleoperatører stenger trafikk «for sikkerhets skyld» hver gang noen roper BØ! De skal ikke reagere slik den lille ISP Imbera gjorde da «Human Rights Services» hadde en av de omstridte Muhammed-tegningene på sitt nettsted – se blogg.torvund.net/2008/02/21/skal-nettleverand%C3%B8rer-kunne-sensurere-nettet/

    Der det er rimelig tvil mener jeg at man ikke skal risikere ansvar om man ikke stenger. Men tvilen må gjelde om virksomheten objektivt sett er ulovlig eller ikke, ikke om nærmere bestemte personer kan holdes strafferettslig og erstatningsrettslig ansvarlig for virksomheten. Derfor er ikke utfallet i PB-saken avgjørende.

    Den dagen det foreligger rettskraftig dom i PB-saken mener jeg det er åpenbart at teleoperatører må stenge tilgangen. De kan skyve fra seg ansvaret for å avgjøre hva som er lovlig og ikke lovlig, men kan ikke bare fortsette når det med all mulig tydelighet er fastslått at virksomheten er ulovlig. Men jeg mener altås at det her ikke kan være avgjørende om dommen er rettskraftig eller ikke. At PB hopper fra land til land for å rømme fra rettsforfølgelse og hvor de måtte drive fra i dag, betyr ikke noe (PB er vel sist sett i Ukraina).

    Det som imidlertid er uklart rent rettslig, er om ehandelsloven § 16 verner Telenor mot et slikt krav, se lovdata.no/all/tl-20030523-035-0.html#16 Det kan godt hende at Telenor slipper fri på det grunnlaget, men jeg mener det vil være uheldig om denne bestemmelsen skal gå så langt.

    Svar på denne kommentaren

  18. @SHJ: Med ditt resonnement blir den logiske konsekvens at den som klarer å dirke opp bildøra også kan forsyne seg med det som ligger inne i bilen. Det blir som å si at folk får sørge for å ha skikkelige låser. Hvis noen låsenerder klarer å åpne låsene, da må de etter et slikt syn kunne gå inn og forsyne seg.

    Jeg ønsker ikke et slikt samfunn.

    Svar på denne kommentaren

  19. Det er jo latterlig å si. Jeg sa på ingen måte at det var greit å ta seg inn i bilen på noen måte. Jeg sier at det er opp til verdiens (i dette tifellet 1000-lappen) eier å sikre nevnte verdier på best mulig vis. Har du f.eks hatt innbrudd i bilen, mens bilen har vært ulåst, så kjipt for deg. Null erstatning fra forsikringsselkapet. Hvorfor det tror du?? Fordi du ikke har gjort tilstrekkelig for at verdiene dine er sikret.
    Hvordan din logiske sans klarer å få dette til å bli at det er greit å bryte seg inn i en bil, det kan jeg ikke svare på, men må si jeg begynner å betvile din evne til logisk tenkning.

    Svar på denne kommentaren

  20. Nicolas Mendoza

    Nå skal det også sies at å sensurere Pirate Bay ikke hjelper en døyt, kanskje noen dager.

    For å ha en litt, men ikke mye, mer effektiv måte å blokkere nettsteder som kan hjelpe brukere å få tilgang på ulovlig spredt materiale må man ha infrastruktur for å legge til domener,ip-adresser el. til og fra etterhvert som dise blir oppdaget, de krever en del ressurser, men kanskje RIAA, TONO etc. er villig til å finansiere slikt.

    Men, det hele er litt hypotetisk og problematisk, og jeg kan ikke tro at platebransjen faktisk tror at noe slikt er effektivt i det lange løp.

    Slike rettsaker har egentlig liten annen hensikt enn å hvertfall vise overfor publikum at de «beskytter» materiale sitt.

    Den eneste reelle og effektive måten er nok å konkurrere på produkt. Å forsøke å få tak i musikk via kriminelle kanaler er jo en masse arbeid i forhold til å benytte seg av Spotify.

    Å få tak i annet opphavsrett-beskyttet via legale kanaler er fortsatt problematisk, dog lettere enn før.

    Det skal sies at Spotify ikke har store mengden betalende kunder, men jeg tror de kan med fordel tilby flere mikrobetalingsløsninger som ikke tvinger en til å abonnere over lang tid for å lære opp brukerne til å betale.

    Jeg er selv ivrig bruker av Spotify, men har enda ikke startet å abonnere, jeg tror det er fordi det fortsatt er altfor behagelig å bruke gratisdelen, de kunne nok også vært litt mer agressiv på den fronten, men jeg tipper man avventer en stund til man har en kritisk masse avhengig nok, før man tar mer drastiske tiltak.

    Det skal også sies at holdningen til enkelte plateselskap og interesseorganisasjoner gjør at jeg kvier meg til å betale penger som til slutt ender opp hos dem, via f.eks. Spotify. Tror en mer ydmyk, og lærevillig holdning hadde vært fordelaktig.

    Svar på denne kommentaren

  21. @SHJ. «Mener det er opp til produsentene av film, musikk og annen digital underholdning å sikre sine produkter godt nok til at kopiering ikke er mulig.» Jeg forsto dette slik at du mener det er greit å forsyne seg hvis de ikke klarer å hindre det gjennom kopisperrer m.m.

    Hvis det du mente å si var at den som ikke passer på sine verdier må regne med tap, uten at det dermed er akseptabelt eller bør være lov å forsyne seg, da er jeg enig.

    Det er mye som man lett kan forsyne seg av her i samfunnet, uten at det av den grunn er akseptabelt eller lovlig. Sauebøndene lar sine sauer gå fritt på sommerbeite i fjellet hele sommeren. Men det betyr ikke at det er fritt fram for alle som har lyst på litt lammekjøtt å hente et lam i fjellet, akkurat som det ikke er lov å gå på epleslang selv om det ikke er satt opp strømførende piggtrådgjerde rundt frukthagen.

    Svar på denne kommentaren

  22. @Nicolas Mendoza Selvfølgelig hjelper det å stenge Pirate Bay og/eller å stenge tilgangen til denne. Det betyr ikke at man blir kvitt all ulovlig nedlasting, men det bidrar til å redusere den.

    Straks dommen var avsagt i Stockholm stengte en rekke andre tilsvarende (mindre) nettsteder. Det var ikke noe moro lenger å drive dette etter at de så hvordan det gikk med piratskipperne.

    Hvis det blir vanskeligere å finne fram til de ulovlige kildene, slik at det bare er nerdene som vet hvor man finner det, da vil trafikken bli betydelig redusert. Noen vil alltid forsøke å lure systemet, akkurat som det alltid vil være noen som prøver å snyte på skatten. Å bli kvitt det er urealistisk. Men å få det ned på et nivå som gjør at skadevirkningene ikke blir for store, det kan være mulig. Hvis man får den jevne musikkbruker over på lovlige tjenester fremfor å være på en evig jakt etter ny smuglere og pirater som kan levere gratis, da vil mye være vunnet.

    Men jeg er helt enig i at man må tilby et godt lovlig system. Film- og musikkbransjen kan i stor grad takke seg selv for at situasjonen har blitt som den har blitt. Det er forklaring, men ikke en rettferdiggjøring av all den ulovlighet som skjer. Det betyr også at bransjen ikke bare skal kunne rope på lovgiver når de selv har bidratt så mye for å rote det hele til.

    Jeg tror også at platebransjen bommer når de gir piratene alt ansvar for sviktende platesalg. Den ubehagelige sannhet er nok at salget svikter (også) fordi musikkbransjen ikke klarer å produsere nok interessant musikk. Da CD-salget var på topp var det kunstig høyt fordi folk som meg kjøpte på nytt den musikken vi hadde på LP, i tillegg til at vi kjøpte den musikken vi ville ha kjøpt i yngre år desom vi den gang hadde hatt råd. Bransjen er melket markedet med nyutgivelser, «Best of», osv. Men det er ikke stort mer å hente i den gamle katalogen (selv om nyutgivelsen av Beatles viser at det fortsatt finnes noe). Mange unge mennesker i dag liker den samme musikken som sine foreledre, eller den musikken foreldrene likte da de var unge. Da en av min datters venner kom hjem etter å ha vært på Roskilde spurte jeg om hva som hadde vært mest spennende. Til min overraskelse svarte han «Black Sabbath». En av mine venner opplevde at sønnen entusiastisk fortalte om en gruppe han hadde oppdaget: The Doors. Min venn kunne da vise at han hadde alle deres plater i hylla. Hvis det er denne musikken de vil ha, da er det mange som kan lete i foreldrenes platesamlinger fremfor å kjøpe det selv.

    Før jeg nå får rasende svar fra alle som vil fortelle om musikken som lages i dag og at det bare er jeg som er for gammel: Jeg sier ikke at det ikke lages interessant musikk. Jeg sier bare at det ikke lages nok interessant, ny musikk til å opprettholde det musikksalget vi hadde på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet.

    Svar på denne kommentaren

  23. Den siste filmen eg såg var Nasty Old People. Filmen hadde premiære på The Pirate Bay. Der fann filmskaparen ein gratis og enkel kanal for å få distribuert filmen sin, og sjåaren kan velje om han eller ho vil betale og kor mykje. Filmskaparen er den siste i ei lang rekkje profilerte artistar og forfattarar som på denne måten støttar det The Pirate Bay står for.

    Dersom Telenor vert dømde for å tillate dette, kvar vert det av ytringsfridomen då? Skal ein tvingast inn i eit regime der ein er heilt avhengige av distributørane som no saksøkjer Telenor? Ingen må tru at dei gir seg med The Pirate Bay når dei først har fått smaken av blod. Dei kjem til å halde fram til monopolet er attvunne.

    Opphavsrettslobbyen, her representert ved Olav Torvund, brukar tingrettsdommen i Sverige for det han er verd til å rope på sensur over heile verda. I Nederland har den lokale opphavsrettsorganisasjonen til og med sendt forfalska prov til domstolen for å prøve å få The Pirate Bay dømt medan den tvilsame dommen frå Sverige framleis står. Dommen som vart framskaffa etter ei «politietterforsking» av ein mann som jobba i Warner og dømt i tingretten av ein opphavsretts-aktivist. Bransjen har betalt mykje for den dommen, og handlar no i panikk medan han framleis står. Om han overlever resten av domstolane i Sverige og Europa er tvilsamt.

    At det ikkje er tenkisk mogleg for Telenor å sensurere The Pirate Bay på ein effektiv måte er det ingen som snakkar om. I Danmark har dei jo innført ei «sperre» som berre hindrar dei aller mest tilbakeståande, og den er grei nok for retten der. Med mindre retten har forstand på teknololgi, og det tvilar eg på, vil ein eventuell dom sikkert medføre noko tilsvarande her i landet. Ikkje noka katastrofe, med andre ord.

    Svar på denne kommentaren

  24. Her er et par artikkler fra de siste ukene:

    nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6805876
    nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.6815448

    Å se saker som dette gjør meg bare enda mer forbannet på de griske jævlene av noen kapitalister som sitter bak og styrer disse plate- og filmselskapene.

    Faen heller, bruk energien til å gi oss et lovlig The Pirate Bay, hvor vi kan betale f.eks 300 i mnd og få samme tilbudet. Klart hoder må rulle, men dette er en av de få løsningene på problemet og det er plate- og filmselskapenes ansvar å få det gjort.

    Svar på denne kommentaren

  25. Marius Krinnan

    Er både enig og uenig med en del av kommentarene her.
    Jeg har ingen moralske sperrer for å ulovlig laste ned en film distribuert av f.eks. Universal, eller et album distribuert av Warner, men lar være fordi det er ulovlig.

    En ting som irriterer meg veldig er forskjellige soner på dvd’er og bluray-plater. Men det som irriterer meg mer, er at vi har forskjellige versjoner av en dvd i Norge og Sverige. Innholdet er likt. Det er norsk, svensk, dansk, og noen ganger finsk tekst. PÅ SAMME PLATA. Hvorfor ikke bare lage EN mal per sone? Jeg har funnet ut at deler av bransjen har begynt å forstå: kjøper du dvd’er i Storbritannia, eller gjennom f.eks. Play.com får du oftere og oftere norsk tekst på filmen. Det er da sløs med ressurser å lage nye covere til hvert land? Jeg kjenner ingen som er avhengig av at det står på norsk på coveret.
    En annen ting jeg irriterer meg over er dette med distribusjon. iTunes vil ikke selge film og tvserier til nordmenn. Heller ikke en del musikk (ta #Drittunge-saken som eksempel.) Men det er jo digital distribusjon. Enkelt å gjøre noe med. Men hva hvis jeg vil ha denne t-skjorta?: districtlines.com/13965-Squid-Attack-T-Shirt/The-Devil-Wears-Prada/T-Shirts
    eller en flaske Tru Blood: store.hbo.com/detail.php?p=105736&v=hbo_shows_true-blood
    Nei. Vi shipper ikke til Norge. Sorry. Men vi shipper til Sverige og Danmark(i noen tilfeller)
    OK, det var litt off-topic..
    Creative Commons er ett tiltak når det gjelder åndsverk, distribusjon og bruk. Jeg så noen nevnte noe om Commercial Commons, og er spent på hva det er for noe.
    Fysisk distribusjon av film, serier og musikk er helt idiotisk inndelt i territorier som ikke har noe å si for forbrukeren. Men likevel er det 14 forskjellige lisenshavere i ørten forskjellige territorier som gir ut samme dvdboksen med yndlingsanimèen min.
    Hvor mye koster det filmselskapet å leie inn en norsk, arabisk, afrikansk (osv) oversetter FØR de slipper dvd i USA, Japan eller hvor den nå kommer fra, og så distribuere denne ENE utgaven over hele verden? Det kan ikke være dyrere enn å lage 200 forskjellige utgaver av samme film. Dessuten blir forbrukeren fornøyd fordi han/hun vet at alle får tak i den like lett og samtidig.

    Forskjellige distribusjonslisenser er fyfy og bidrar mer til piratkopiering da flere og flere oversetter filmer og legger teksten (som ofte er bedre enn den offisielle) på nett.

    Konklusjon: Én verden, Én sone.
    Forøvrig er søksmålet mot Telenor litt latterlig. Bruk gjerne «stigemetaforen».
    Er man medskyldig ved å ikke stoppe en kriminell handling man ikke kan bevise uten å bryte personvernloven?

    Lite spørsmål å grunne på:
    Jeg kunne tenke meg å kjøpe nettserien The Guild på dvd, men den er bare i salg via Amazon.com og den er sone 1. Er det brudd på åndsverksloven om jeg da kopierer den via PC’en (som er sonefri) og brenner den ut i PAL/sone2 for å kunne se den gjennom dvdspilleren?

    Svar på denne kommentaren

  26. Her var det jo masse spennende kommentarer! Digger hvor høyt nivået ligger på kommentarene på nrkbeta, gjør det ekstra interessant å bidra selv!

    Jeg vil gjerne få legge til at jeg ser på denne saken som svært alvorlig, og for meg har den lite med piratkopiering å gjøre. Her har sånn jeg ser det en privat aktør gått mer eller mindre direkte til en nettleverandør og bedt nettleverandøren utføre sensur. Dette mener jeg overhodet ikke er riktig fremgangsmåte, og Telenor har oppført seg helt riktig. Sensur er en alvolig sak og skal brukes med varsomhet. Dersom enhver privat instans med nok penger og midler skal få sånn makt så bærer det galt av sted.

    Det er helt klart at i noen tilfeller trenger vi sensur, som f.eks. i forbindelse med barneporno. I alle tilfeller hvor det er snakk om sensur, bør det være opp til politiet/offentlig rettsinstans å ta kontakt med nettleverandørene, ikke en privat aktør. Det er overhodet ikke opp til Telenor å avgjøre hvilke nettsider som skal sensureres, og bør aldri være det.

    Det er helt klart en tvilssak om hvorvidt The Pirate Bay er en fildelingstjeneste eller en søkemotor. Dette til tross for enhver dom de måtte få mot seg etter min mening. Man kan også søke etter torrents via Google, skal man stenge Google av den grunn? Hva med torrentz.com, en «samlesøkemotor» for andre torrent-nettsider? Hvor går grensen, og hvem skal sette den? IKKE TELENOR, og IKKE PLATEBRANSJEN!

    Svar på denne kommentaren

  27. @Torvund
    Slik jeg forstår deg sier du at dersom et nettsted åpenbart med overlegg bryter norsk lov, så må ISPene blokkere det. Har jeg forstått det riktig?

    Betyr det da at for eksempel rasistiske eller blasfemiske nettsteder kan blokkeres? Kan Norsk Tipping kreve at pengespillnettsteder blokkeres fordi Norsk Tipping har enerett på pengespill i Norge? Er det noe sært med åndsverksloven som gjør at en privatperson/selskap kan kreve et nettsted blokkert eller gjelder det andre lover også? Hvilke andre brudd på norsk lov kan du tenke deg kan være relevant (barneporno er det vel politiet og ikke private aktører som har blokkert)? Nettsteder som selger ulovlige radarvarslere?

    Svar på denne kommentaren

  28. Synes det er like morsomt hver gang det kommer opp en metafor som f.eks stigeeksemplet. Viser jo hvor mye forståelse dere har av hva telenor og de andre nettleverandørene tjener penger på. Om det ikke hadde vært for ulovlig nedlastning hadde det aldri vært noe etterspørsel for de hastighetene/prisene folk giver etter idag.

    Dere sier at dere mangler tilbud som kan erstatte den ulovlige nedlastningen, men jeg opplever sjeldent at dere faktisk er villige til å gå over til de tilbudene som nå dukker opp. Ta f.eks Spotify eller Get-filmleie, å begynne å bruke disse tjenestene er beste vei for forbedring, så fort det er etterspørsel vil de bli forbedret. Ulovlig nedlastning er en egoistisk form for underholdning, å stjele immaterielle arbeider er ikke annerledes enn matrielle, men kan forstå det er vanskelig å forstå når man ikke driver med faget selv.

    Svar på denne kommentaren

  29. Kanskje Telenor heller burde ha ei liste over nettstadar med godkjent innhald, og berre tillate trafikk mot dei? Aldri mellom klientar, til dømes, for dei kan jo formidle materiale Telenor ikkje kat ha ansvaret for formidlinga av. Der kjem vi til å vere om kort tid dersom retten bøyer seg for sensurhungrige ekstremistar som TONO, IFPI og Olav Torvund. Eller er det berre dei som råd til å tape ei rettssak som får lov til å bestemme kva som skal sperrast?

    Svar på denne kommentaren

  30. En annen ting jeg reagerer på er at i en verden preget av fri handel, så skal enkelte varer ære avskåret fra handel. Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke strider mot feks EØS-reglene at, say, Sony bare vil selge en film i England. En hvilken som helst annen vare ville være fritt omsettelig rundt i EØS. Noen som vet noe om hvorfor det er unntak for åndsverk?

    Jeg mener det er diskriminerende å bare selge en vare innenfor et gitt geografisk område.

    Svar på denne kommentaren

  31. Årsaka til at dei går på The Pirate Bay først, er at The Pirate Bay ikkje sensurerer på oppmoding frå dei som saksøkjer. I Nederland har dei teke det naturlege steget vidare, og gått til sak mot nokon som sensurerer i etterkant, og kravd førehandssensur (BREIN vs Mininova). Dei kjem ikkje til å gi seg med det heller, men tek eit steg om gongen.

    Dersom The Pirate Bay vert dømde på grunn av manglande sensur, må til dømes Wikileaks vere skuldige i det same. Når Wikileaks får brev med krav om å fjerne innhald, gjer dei som The Pirate Bay. Dei nektar og legg både brevet og svaret ut på sidene. På fleire måtar går Wikileaks lengre enn The Pirate Bay. Wikileaks aksepterer berre materiale som er verna av opphavsrett eller strengare lover. I motsetnad til The Pirate Bay, tilbyr ikkje Wikileaks nokon mekanisme for å kontakte den som har lagt ut materialet og be om at vedkommande fjernar det att.

    Flerie land har sperra Wikileaks, til dømes Iran og Kina. Bør Telenor sperre tilgongen til Wikileaks?

    Svar på denne kommentaren

  32. Gisle Hannemyr

    @Marius Krinnan:
    «Lite spørsmål å grunne på:
    Jeg kunne tenke meg å kjøpe nettserien The Guild på dvd, men den er bare i salg via Amazon.com og den er sone 1. Er det brudd på åndsverksloven om jeg da kopierer den via PC’en (som er sonefri) og brenner den ut i PAL/sone2 for å kunne se den gjennom dvdspilleren?»

    Nei, dette er ikke noe brudd på åndsverkloven.
    Åndsverkloven § 12 gir deg faktisk rett til å framstille kopier for privat bruk. Den bruk du beskriver er opplagt privat.

    Det er riktignok en begrensing i denne retten i og med at loven også sier at du ikke har lov til å omgå «vernede tekniske beskyttelsessystemer» for å fremstille kopien. Men det er også slått fast at soneinndelingen ikke er vernet, og derfor er et system man fullt lovlig kan omgå. (Derfor er det også lovlig for elektroforhandlere å selge såkalte «sonefrie» avspillere.)

    Svar på denne kommentaren

  33. Torgeir Waterhouse

    @Olav Torvund

    Hva mener du er konsekvensene, i forhold til både andre nettsteder enn tpb & andre isp-er enn Telenor, av det du sier her:

    «Det kan godt hende at Telenor slipper fri på det grunnlaget, men jeg mener det vil være uheldig om denne bestemmelsen skal gå så langt.»

    Svar på denne kommentaren

  34. Gisle Hannemyr

    @Morten
    Så vidt jeg vet er det finnes det ingen unntak for åndsverk slik du tydeligvis tror. Men det kan virke som du har overdrevne forestillinger om hva frihandel og EØS-avtalen innebærer. Kort sagt innebærer dette en rett til å selge bestemte varer i ulike markeder, men det innebærer ikke en plikt til å selge i disse markedene.

    EØS-avtalen har ingen bestemmelser som griper inn i en næringsfriheten. Næringsfriheten innebærer blant annet at jeg har rett til å tilby et produkt for salg i Oslo, uten at jeg dermed er forpliktet til å tilby det samme produktet til samme pris i Drammen.

    Svar på denne kommentaren

  35. Odin Omdal Hørthe / Velmont

    Det er ein vesentleg forskjell på materielle og immaterielle «varer».

    Når ein song er laga, so er han ferdiglaga. Aldri i livet um eg gidd betala for noko som allereide er betalt for. Eg kann betala for at det skal verta laga, elder for at nokon skal spela det for meg på ein konsert. Elder noko anna som faktisk kostar pengar. Dersom nokon hev brukt sparepengane sine på å laga noko, so er pengane brukt, dei hev fengje lagd det. Same kor mykje lån dei no hev, so er arbeidet gjort og er allereide betalt for. Finn ein ny forretningsmodell viss du ikkje tóler det.

    Viss du derimot tener pengar på arbeidet baketter, t.d. ved å selja songen vidare på ein lur måte som gjev meirverdi, so er det upplagt at slike kommersielle system må betala baketter til kvart ledd av skaparar. Men kopirettsystemet slik det er no er umoralsk, gamaldags og hev aldri passa til privatpersonar sin kulturbruk.

    Eg betalar helder ikkje for programvare, kvifor skal eg betala for arbeid som allereide er gjort? Det gjev totalt ikkje meining.

    Fri programvare-verdi hev vist at det gjeng an å betala for arbeid, og ikkje for fiktive «lisenser» som berre gjev meir makt og pengar til (i hovudsak) dei som allereide hadde nok frå fyrr.

    Svar på denne kommentaren

  36. Jeg er helt enig med Øyvind Solstad og det som ser ut til å være den generelle holdningen (med noen unntak) blant NRKbetas lesere, men hva slags boble er det du lever i Odin?

    Eg betalar helder ikkje for programvare, kvifor skal eg betala for arbeid som allereide er gjort? Det gjev totalt ikkje meining.

    Hvorfor du skal betale for ting som allerede er gjort? Fordi du liker/har nytte av det du kjøper, fordi du innser at det ikke var gratis å lage det, og kanskje til og med fordi du ønsker å finansiere nye prosjekter fra de samme folka. Det økonomiske som debatteres her er ikke hvorvidt artister, utviklere og andre skal få betalt, men snarere måten de skal betales på, og under hvilke premisser. Jeg synes stort sett at platebransje (og mange artister) er helt på vidda i denne saken, men har alltid anerkjent deres rett til å ta betalt for det de selger.

    Jeg mener heller ikke det bør være «vesentleg forskjell på materielle og immaterielle «varer»» slik du sier. Når du kjøper en bil er det et resultat av en immateriell jobb (f.eks. utforming av bilen) og materielle (motor, chassis osv.). Skal du da kun betale for de materielle kostnadene?

    Svar på denne kommentaren

  37. jeg undres på om ikke den eneste løsningen vil være å fjerne alt av datamaskiner og nettverksutstyr som finnes på planeten i dag, og erstatte dem med tilsvarende, bare med en viktig forskjell, dem forstår ikke konseptet «kopier».

    for i dag, om en cd står på hylla så kan jeg ikke ha den i hånden, men som datafil kan den være både på pcen, på media i hylla, og DAP/DMP-en i lomma og enda flere steder.

    tingen er at DRM så langt har laget mer kvalme for den jevne forbruker en den jevne «pirat». Jeg undres på hvor mange ganger jeg har lest om folk som måtte starte spiller og tv i gitte rekkefølger for at blu-ray plata skulle spilles, siden DRM-delen av HDMI-standarden førte til at spiller ikke stolte på tv eller lignende. Men om en plukket ned samme innhold via nettet (eller kjørte plata via pcen med rette programvaren for å hente ut innholdet) så går det helt greit fordi filformatet gir f i DRM…

    forøvrig, jeg ser til stadighet at en snakker om forbruk i sammenheng med media. Men åssen i granskauen kan en forbruke media? En eter det ikke. Ei heller smeltes det ned og sprøytes inn i øreganger eller øyeepler…

    alt i alt, jeg undres på om ikke det er på overtid en går tilbake til tenkeboksen og vurderer skapelsen av ett nytt begrepsett, heller den å låne villig vekk fra begreper opprettet i en tid hvor en bare hadde fysiske objekter å forholde seg til, så lenge en ikke var religiøs…

    Svar på denne kommentaren

  38. @Odin
    Alle produkter ut over det banale har utviklingskostnader. Disse må dekkes gjennom salg av produkte, uansett hvor billig reproduksjon og distribusjon måtte være. Det koster å utvikle legemidler, det tar like lang tid å skrive en god roman uansett om den distribueres på papir eller digitalt, det tar like mye tid å spille inn musikk, lage film, osv. Man har et ganske primitivt syn på produktuvikling hvis man mener at reproduksjons- og distribusjonskostnader skal være avgjørende for om man skal få dekket utviklingskostnadre eller ikke.

    Det har i dag blitt slik at det har blitt vanskeligere å få platekontrakt og etablerte artister (som likevel ikke er store stjerner) beklager seg over at de får for lite studiotid til at de kan arbeide ordentlig med innspillingene. Det er helt slutt på at et plateselskap holder liv i en artist de tror på fram til de slår igjennom (slik man så vidt jeg vet f.eks. gjorde med Radiohead). De store artistene skrur opp konserthonorarene fordi de ikke lenger tjener nok på platesalg, noe som gjør at de blir mindre til den viktige underskogen av artister som ennå ikke har slått igjennom, osv.

    Svar på denne kommentaren

  39. @Torgeir Waterhouse

    Det er ingen forskjell mellom Telenor og andre distributører. Når man vet at en virksomhet driver ulovlig da bør man ikke bare kunne fortsette å distribuere uten å risikere ansvar.

    De som hoster en tjeneste som PB vil kunne bli ansvarlig for medvirkning. Ehandlesloven § 18 skjærer ikke av ansvar like skaprt som § 16.

    Svar på denne kommentaren

  40. @ Marius og @Gisle

    Marius skriver:

    «Jeg kunne tenke meg å kjøpe nettserien The Guild på dvd, men den er bare i salg via Amazon.com og den er sone 1. Er det brudd på åndsverksloven om jeg da kopierer den via PC’en (som er sonefri) og brenner den ut i PAL/sone2 for å kunne se den gjennom dvdspilleren?»

    Det er riktig som Gisle skriver at soneinndeling ikke anses som opphavsrettslig relevant. Det er derfor helt greit å ha sonefrie spillere uten at dette anses som omgåelse av tekniske sperrer.

    Men hvis DVDen også har kopisperre, noe den sannsynligvis har, da er det ikke lov å omgå denne for å kopiere til PC.

    Svar på denne kommentaren

  41. Torgeir Waterhouse

    @Olav Torvund

    Betyr det at du mener at isp-er skal gjøre en selvstendig vurdering av siter og/eller innhold og blokkere sine kunders tilgang dit hvis de synes/tror de(t) er ulovlig?

    Alt. ta interessegruppers ord for at noe er ulovlig, og stenge tilgangen på forespørsel?

    Svar på denne kommentaren

  42. @Olav Torvund:
    DVDar har ikkje kopisperre, berre ei avspelingssperre. Du kan godt kopiere ein DVD til ein PC og derifrå til ein annan DVD utan å omgå avspelingssperra.

    Dessutan står det at «Det er forbudt å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer». Sperra må med andre ord vere effektiv, noko avspelingssperra på DVD-plater ikkje har vore sidan DeCSS, og sperra har aldri hindra kopiering. I tillegg står det: «Bestemmelsen i første ledd skal heller ikke være til hinder for privat brukers tilegnelse av lovlig anskaffet verk på det som i alminnelighet oppfattes som relevant avspillingsutstyr.» Ein PC må kunne reknast som relevant avspelingsutstyr, so det er lov å omgå avspelingssperra både for å kunne spele ei DVD-plate i DVD-spelaren på ein PC, og for å spele av ei plate ein har kopiert til ein PC for privat bruk.

    Svar på denne kommentaren

  43. det hele koker vel ned til hvilket prinsipp vi ønsker skal stå sterkest. den enkeltes frihet eller opphavsrettighetsbeskyttelse?
    i mitt hode er det ingen tvil om hva jeg mener er viktigst, men.. det betyr ikke at jeg nødvendigvis er for fri kopiering/mangfoldiggjøring/stjeling/underslag eller hva du nå engang velger å kalle det.

    det hele forholder seg litt som på samme måte som med avisene i dag. de har alle valgt forskjellige strategier for innhold på nett og papir. noen sulteforer nettutgavene for å holde papirutgavene eksklusive og lykkes til en viss grad med det. andre legger ut det meste på nettet og får dermed mine klikk.
    spotifys iphone klient er så interessant at jeg faktisk vurderer å ta et premium abonnement, og det er vel nettopp dette poenget hr solstad forsøker å få frem.
    gi meg det jeg vil ha, når jeg vil ha det og jeg er villig til å betale for det.
    sure penger?? muligens, men det er tross alt ikke mer enn en 6 pack tuborg i måneden (hehe.. når vi regner i studentvaluta ;))

    MrM

    ps: kopiering har vistnok også foregått lenge.. ta bare en titt på denne bloggen til en kjent musikkanmelder i en avis som, bare sånn helt tilfeldigvis, sulteforer nettsidene sine… det som er interessant er når han litt etter å ha innrømmet å ha kopiert ting tilslutt endte opp som en ihuga platesamler. faktisk ble han så interessert at han startet egen platebutikk 😉
    bit.ly/2lfuY5

    Svar på denne kommentaren

  44. @Torgeir Waterhouse

    Man kommer aldri helt bort fra at man må foreta en selvstendig vurdering når man først blir oppmerksom på hva som foregår (man har ikke og bør etter min mening heller ikke ha noen plikt (kanskje heller ikke rett) til å overvåke trafikken. Hvis noen skulle lage en identisk tjeneste til napster.no behøver man ikke en ny rettsrunde for å fastslå at også den er ulovlig.

    Uansett løsning bør det være vid margin i favør av åpen trafikk. En teleoperatør skal ikke risikere ansvar om en domstol i ettertid kommer til et annet standpunkt i et tvilspørsmål enn det som teleoperatøren har basert seg på. Men vid margin betyr ikke en fullstendig ansvarsfrihet.

    Er det ingen rimelig tvil om at tjenesten driver en ulovlig virksomhet ser jeg ikke noen store betenkeligheter med å kutte forbindelsen. Som nevnt tidligere så må det objektive være avjørende, altså om selve virksomheten er ulovlig. Om man kan holde noen personlig ansvarlig for ulovlighetene har ikke betydning her. I norsk rett har vi mer enn nok grunnlag i napster.no saken til å si at den virksomhet som PB driver er ulovlig etter norsk rett.

    Svar på denne kommentaren

  45. En sperre kan godt bli ansett for effektiv selv om det ikke er umulig å omgå den. Om det er mulig å omgå en sperre ved hjelp av et program det ikke er lov å distribuere, så vil den nok bli ansett for effektiv likevel.

    En PC er kanskje relevant avspillingsutstyr for DVD-platen, men det er ikke nødvendig å kopiere platen for å spille den av på en PC. Derfor kan man ikke omgå en sperre for dette formål.

    Hvis det er riktig at sperren på en DVD ikke hindrer kopiering, så kan man kopiere til privat bruk. Jeg har oppfattet det slik at den også har kopisperre, men har ikke satt meg grundig inn i disse sidene ved DVD.

    Svar på denne kommentaren

  46. Kenneth D. Nordahl

    @Olav (eller andre rettighetsinnhavere)
    Hvis man har kjøpt underholdning på et fysisk medium (rettighetsinnhaveren har fått sin ønsket slump med penger), mener dere da at man ikke kan overføre denne til en mobil avspiller for avspill på f.eks. toget?

    Hvordan ser dere på kjøp av innhold fra en utenlands leverandør? (amerikansk iTunes konto etc.)

    Hvordan stiller du deg til nedlastning av innhold(i samme kvalitet som:) du allerede har på fysisk medium?

    Så til saken. Man trenger ikke være noe «nerd» for å ungå eventuelle sperrer telenor eventuelt måtte ha satt opp. Jeg regner med at flere av dere i underholdningsbransjen til daglig bruker teknologi som gjør det mulig å ungå sperren. NRKbeta har lært bestemor å bruke torrent teknologien, og det blir nødig noe stort problem å legge til 1 step i den guiden.

    Problemet ligger nok heller i (med untak av spotify) et alt for dårlig lovlig alternativ. Det blir morsomt å se hvor mange år det tar før dere gir kundene det de vil ha.

    Svar på denne kommentaren

  47. @Olav Torvund
    Veit du døme på program som er forbode å distribuere i Noreg på grunn av sin funksjon? Eg visste ikkje at det fanst. Det ville i so fall vere enkelte formar for bruk av programmet som var vere ulovleg, dersom eg forstår lova rett. Akkurat som enkelte formar for bruk av The Pirate Bay er forbode.

    Når nokon lastar ned eit program frå internett, sjekkar dei neppe om det finst særnorske reglar som gjer at programmet er ulovleg å laste ned i Noreg. Dei færraste har vel tenkt over det som ei mogleg problemstilling (dette var i alle fall første gong eg høyrde om det). Ein treng med andre ord ikkje gjere noko medvite for å bryte sperra, og odelstingsproposisjonen presiserer at sjølv sperrer som ein må gjere noko aktivt og medvite for å bryte ikkje kan reknast som effektive dersom metoden er for enkel:
    Det er departementets oppfatning at systemer som nøytraliseres ved et tusjstrøk på selve platen eller et tastetrykk ved innlesing i datamaskin ikke vil oppfylle forslagets krav for beskyttelse, og at systemer som er så enkle å omgå ikke vil være tekniske beskyttelsessystemer i lovens forstand.

    Svar på denne kommentaren

  48. @Kenneth D. Nordahl
    Det er ganske uinteressant hvordan «jeg stiller meg» til det ene og det andre. Jeg har tatt utgangspunkt i hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt, men det er ikke jeg som har bestemt at det er slik.

    Det er i utgangspunktet tillatt å fremstille eksemplar til privat bruk, f.eks. for å ha verket tilgjengelig på en bærbar spiller. Men det er ikke tillatt å bryte eller omgå tekniske sperrer. Det siste kan man gjøre hvis det er nødvendig for å få tilgang til verket på relevant avspillingsutstyr, men det må nok være avspillingsutstyr som er relevant for det mediet verket er lagret på.

    Det vil ikke være slik at et enkelt tiltak vil stoppe all ulovlig distribusjon. Men det kan bidra litt, sammen med andre tiltak. Det er en kombinasjon av hvor enkelt det er å begå ulovligheter, risikoen for å bli tatt og folks moral. Helt kvitt det blir man aldri. Noen vil alltid synte på skatten og etablere seg i skatteparadiser, andre vil stjele folks åndsverk og flyte tjenester til land med dårligere kontroll. Nettpirater er det spor bedre enn de som undrar skatt ved hjelp av skatteparadiser, eller de som hvitvasker penger.

    Svar på denne kommentaren

  49. Heile paragrafen er merkeleg. Desse to setningane tillet distribusjon av programvaren likevel: Bestemmelsen i denne paragraf skal ikke være til hinder for forskning i kryptologi. Bestemmelsen i første ledd skal heller ikke være til hinder for privat brukers tilegnelse av lovlig anskaffet verk på det som i alminnelighet oppfattes som relevant avspillingsutstyr.

    Når til dømes ein kjøper ein moderne CD med kopisikring, og den ikkje fungerer på den gamle CD-spelaren (ganske vanleg for CD-spelarar frå 80-talet), er det lov å bruke programvare for å bryte sperra på ein PC og brenne plata på ein ny CD utan sperre, som dermed fungerer på CD-spelaren. For ein CD-spelar er relevant avspelingsutstyr for ein CD. Om det er lov å bruke det same programmet til å lage OGG-filer til den bærbare musikspelaren, eller om ein då må koble seg på utgangen frå CD-spelaren og ta opp derifrå, er sikkert eit interessant spørsmål som kan ha akademisk interesse for juristar.

    Uansett må det vere klårt at distribusjonen av slik programvare er lovleg for dei formåla som er nemnt i paragrafen. Ergo er det, som eg skreiv, både lovleg og ulovleg avhengig av bruken. Akkurat som The Pirate Bay.

    Svar på denne kommentaren

  50. Olav Torvund sier:
    «Det er ganske uinteressant hvordan “jeg stiller meg” til det ene og det andre. Jeg har tatt
    utgangspunkt i hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt, men det er ikke jeg som har bestemt at det er slik.»

    Jeg håper du ser det positive i at enkelte har baller nok til å tenke selv? Om alle hadde føyet seg blindt etter loven, hadde den vel sett ganske annerledes ut enn den gjør i dag. Jeg er personlig svært uenig med de som kjemper mot Åndsverkloven, men til tross for dette må jeg berømme dem for å stå opp for noe de tror på.

    Angående saken: De største klovnene i dette sirkuset er utvilsomt musikk- og filmbransjen. Internett har ført med seg fantastiske muligheter med tanke på billig og enkel distribusjon, tilgjengeliggjøring, markedsføring og nyvinninger knyttet til interaktivitet. Det er trist å se hvordan en «kreativ» bransje overser mulighetene til å øke profitt og ekspandere marked, men i stedet tar kvelertak på seg selv og sine kunder.

    Olav sier at «man ikke bare kan rive gamle organisasjoner og løpe fra tidligere inngåtte avtaler over natta». Det er det da heller ingen som forlanger. Det tok TI ÅR fra jeg ble oppmerksom på at man kunne laste ned musikk ulovlig, til det dukket opp et brukbart og lovlig alternativ her i Norge. Og for å få betalt for film og tv-serier, er jeg fortsatt nødt til å oppgi falsk identitet.

    Noen bør snart innse at bransjens organisasjoner og avtaler må tilpasses tidsalderen vi lever i, ikke motsatt.

    Svar på denne kommentaren

  51. @Kenneth D. Nordahl
    Eg ser at Olav Torvund skapar ein del forvirring rundt det med kopiering til mobil spelar. Stortingskomiteen skreiv i si innstilling til Stortinget at: det bør være tillatt å overføre musikk fra CD til MP3-avspiller eller tilsvarende avspiller, selv om dette innebærer at innlagte sperrer må brytes. I denne sammenheng betyr CD den velkjente fysiske bæreren, også om den er utstyrt med kopisperre som gjør at den avviker fra CD-audio-standardene.

    Det var eit av fleire avsnitt som underbyggjer det same. Har du ein mobil mediespelar, kan du difor trygt omgå kopi- og avspelingssperrer når du skal overføre overføre CD-plater og DVD-filmar til den. Stortinget har uttrykt tydeleg i sine forarbeid til lova at ein MP3-spelar er ein relevant avspelar for CD-plater. Bærbare filmspelarar med disk eller flash-minne eksisterte knapt då lova vart skriven, men DVD/mobil filmspelar må heilt klårt vere parallellt til CD/mobil MP3-spelarar. Komitefleirtalet underbyggjer denne tolkninga med den raske teknologiske utvikling tilsier at hva som utgjør relevant utstyr i lovens forstand bør forstås relativt fleksibelt.

    Svar på denne kommentaren

  52. Hei Solstad

    Jeg synes NRK Beta er et spennende sted å lese om nye trender og produkter.

    Men når det gjelder mer overordnede analyser burde dere bli bedre. Mange av artiklene synes jeg har preg av forutsigbart fjortis-brukerperspektiv krydret med en dæsj ureflektert ideologi > skrible ned noen kjappe meninger + kjør debatt.

    Hvilken som helst nerde-teenage-blog kunne skrevet det samme som ovenfor. Hvorfor kan ikke skattepengene mine gå til at i det minste statskanalen kan gjøre det litt mer ordentlig?

    Svar på denne kommentaren

  53. Hei Håkon. Fordi at det at du betaler skattepenger ikke betyr det samme som at det skal skreddersys ett tilbud som passer deg perfekt og at alt skal vekk. Det er ganske mye på NRK som er knakende irrelevant og til og med kjedelig\for enkelt kommunisert for meg, men det er ikke dermed sagt det ikke har livets rett. Andre liker det, de skal få lov til å se\høre\lese det de bryr seg om. Sånn er det bare.

    Kjetil

    Svar på denne kommentaren

  54. … (fortsettelse fra mitt forrige innlegg) for å komme med 5 eksempler:

    1) Hadde det ikke vært spennende å forsøke og finne ut av hvorvidt Tono kjører dette på eget initiativ, eller om de er presset internasjonalt?
    2) I følge NRK Beta ser det ut til at plateselskapene er dumme, mens Spotify er kule. Men Spotify er jo eid av 5 multinasjonale plateselskaper… Dette burde da være noe å gå mer i dybden på?
    3) Og ikke minst bør det være spennende å gå inn på analyser av hvordan det går med gratis-spotify vs. betal-versjonen?
    4) Telenor og plateselskapene ser ut til å være i krig. Men plateselskapene ser jo ut til å støtte oppbyggingen av Wimp? Det må da være noe å skrive mere om?
    5) Solstad foreslår i «Gratulerer med våre bukser» at plateselskapene skal sette seg sammen med Telenor om løsninger for mobil-betaling. Er det ikke det de for lenge siden har gjort med Wimp, da? Og så fremt Telenor tar et mellomlegg på betalings-siden (som de vel vil gjøre?), er ikke det et interessant perspektiv å utrede videre? Bør vel være masse å skrive generelt her om maktforskyvning fra utgiver-leddet til salgsledd/betalingsledd og til og med hardware-leddet.

    Skal på ingen måte påstå at disse punktene var så vanvittig geniale. Men nettopp derfor hadde det vært så kult hvis NRK Beta kunne vært det, og gått litt mer i retning av et teknologiverdenens Dagens Næringsliv.

    Slik det er nå synes jeg disse artiklene er alt for mye i retning av tekno-nerder som skriver om sine personlige bruker-opplevelser.

    Svar på denne kommentaren

  55. Hei Kjetil

    Så ikke innlegget ditt imellom mine to før nå. Jeg tenkte det ikke verre enn at NRK Beta kunne oppgraderes til å bedrive noe mer i retning journalistikk.

    F.eks. med Tono-saken ovenfor; det burde da i det minste vært mulig for artikkel-skriveren å ta kontakt med direktør Cato Strøm i Tono og konfrontert ham med synspunktene sine + gi ham tilsvarsrett. Kan ikke forstå annet enn at det hadde gitt en bedre artikkel + enda mer spennende debatt i etterkant.

    Fordi NRK Beta er svært populær, og til og med kan ha påvirkningskraft – synes jeg det er problematisk at en statskanal ikke gir ressurser til mer grundige presentasjoner.

    Svar på denne kommentaren

  56. Øyvind Solstad (NRK)

    Hei Håkon og takk for meningene. Jeg synes selvsagt du farer med tull når du skriver følgende:

    Men når det gjelder mer overordnede analyser burde dere bli bedre. Mange av artiklene synes jeg har preg av forutsigbart fjortis-brukerperspektiv krydret med en dæsj ureflektert ideologi > skrible ned noen kjappe meninger + kjør debatt.

    I artikkelen som jeg refererer til over, altså «Gratulerer med våte bukser», er det nettopp en analyse over hva som er feil med måten med musikk og film selges. Jeg har ennå ikke møtt noen fra bransjen som kan si noe fornuftig om de tre utfordringene som beskrives.

    Til spørsmålene dine:

    1) Ja, det hadde vært interessant. Hva tror du TONO vil svare om vi spør? Jeg tenker at uansett om det er TONO eller noen andre som ønsker denne rettssaken så er det like feil.

    2) Ingen her som mener at plateselskaper er dumme og Spotify er kule? Vi mener forretningsidéen til Spotify er smart og kul. Og at platebransjen altfor lenge har prøvd å ta forbrukerne i stedet for å gi de produkter de vil ha der de vil ha dem. Som er regel nummer en om du skal selge ting.

    3) Ja, det er interessant og vi har vært innom det flere ganger. Flickr drives f. eks. på et Freemium-prinsipp og er en suksess. Det gjenstår å se om Spotify blir det.

    4) Fint om du leser NRKbeta bedre, vi var blant de første i Norge som skrev om Wimp og hadde en lengre test ute. Wimp kommer vil til å skrive mere om når det er et produkt som folk kan få tak i.

    5) Det var Solstad som skrev «våte bukser» (altså undertegnede), ikke Eirik Solheim. Nei, det er ikke gjort for lenge siden med Wimp. Det er ikke et produkt som er lansert for mobil og når det kommer skal vi selvsagt skrive om det – igjen.

    Jeg har også et ønske om at du melder hvem og hva du representerer. Jeg synes alltid det er bedre med en debatt der vi vet hvem som diskuterer.

    Når det gjelder TONO og tilsvarsrett så har TONO rikelig anledning til både å kommentere saker (slik som svært mange andre kunnskapsrike personer gjør på denne artikkelen), og å kontakte NRKbeta om de mener det er noe vi ikke har skjønt.

    Svar på denne kommentaren

  57. Øyvind Solstad (NRK)

    @Olav Torvund – som skrev:

    Det organisatoriske og forretningsmessige, som inkluderer at man ikke bare kan rive gamle organisasjoner og løpe fra tidligere inngåtte avtaler over natta, tar det mye mer tid å endre.

    Hvor mange år trenger de da? Hvor lang tid skal det ta før jeg f. eks. kan kjøpe digitale filmer på nett i Norge, et lang med høy betalingsevne, et av de landene i verden med høyest prosent på bredbånd i hjemmene, et land hvor folk har kraftige og nye datamaskiner/spillkonsoller og hvor vi dessuten leser undertekster og ikke trenger dubbede versjoner av filmene (som tar lang tid å lage)?

    Hvorfor kan jeg ikke kjøpe en eneste film på nettet i Norge? Som fil som jeg beholder? I 2009? Jeg synes det er fullstendig ubegripelig. De vil ikke selge meg, og de sender kundene sine rett i fanget på fildelerne.

    Svar på denne kommentaren

  58. Eirik Solheim (NRK)

    @Håkon:
    Jeg tok meg friheten og rettet en skrivefeil i en av kommentarene dine. Det var Solstad og ikke Solheim som skrev artikkelen.

    Men, her har du Solheim. Og han er helt enig i at flere og mye mer dyptgående artikler utover de mer kronikk- og kommentarpregede artiklene vi pleier å skrive ville vært meget nyttige.

    Og du skal ikke se bort fra at vi kan gjøre mer intervjuer osv. i fremtiden. Vi har hvertfall ikke fått beskjed om å bruke mindre tid på NRKbeta fremover 😉

    Men, jeg vil i såfall si ja takk, begge deler. Vi er så heldige at nivået på diskusjonene er så høyt at korte utsagn egnet for å skape debatt kan generere en meget spennende artikkel. Om du leser den som en helhet. Med kommentarene.

    Og der er jo denne artikkelen et godt eksempel. Les gjennom kommentarene. Det er ikke mange steder Olav Torvund, Gisle Hannemyr, Torgeir Waterhouse og andre usedvanlig oppegående personer i bransjen møtes i kommentarfeltet.

    Et kommentarfelt som forøvrig er åpent for Cato Strøm også!

    Svar på denne kommentaren

  59. @Gisle Hannemyr
    Du sier: Næringsfriheten innebærer blant annet at jeg har rett til å tilby et produkt for salg i Oslo, uten at jeg dermed er forpliktet til å tilby det samme produktet til samme pris i Drammen.

    Det tror jeg ikke noe på. Er det virkelig sant at du kan åpne en butikk i Oslo og stille deg i døra å nekte folk fra Drammen å handle? Blir som i gamle dager med ‘ikke nordlenninger’ i hybelannonsene i Oslo. Det er vel forbudt?

    Og nå som handel foregår på nettet, bør det, etter min mening, gjelde de samme reglene der. Altså innen EØS burde det være fri flyt av varer, og ulovlig å nekte kjøp/salg. Fri flyt og fri konkurranse fører som kjent til bedre og billigere varer i de fleste bransjer. Vet ikke om underholdningsbransjen er spesiell i så henseende.

    Svar på denne kommentaren

  60. @Håkon: Det hadde vært spennede å lest mer om de punktene.

    Spotify er på mange måter det store prøveprosjektet når det gjelder alternativ, lovlig distribusjon. Jeg lurer på hvor mye penger det er i «potten» og hvordan det kommer til å bli fordelt.

    Om artistene sitter igjen med en liten del av betalinga, er jeg mer interessert i å bruke Spotify til å oppdage musikk (gratisversjonen), og så bruke pengene direkte på de artistene jeg liker/har tro på. Jeg betaler på Spotify, men jeg lurer på om jeg heller skal bruke de pengene på å kjøpe musikk.

    Svar på denne kommentaren

  61. @Marit:
    Spotify betalar nokre hundredels svenske øre til opphavsmennene per avspeling. Om du betalar 200 kroner og spelar same melodi kontinuerleg ein heil månad, får artistar, komponistar og forfattarar til melodien du spelte omlag ei svensk krone, som dei må dele. Eigarane (for ein stor del platebransjen) får resten. Spotify er med andre ord berre symbolsk betre butikk for opphavsmenn (og -damer) enn The Pirate Bay, men mange vel likevel å vere på Spotify for å eksponere seg for eit større publikum. Akkurat som på The Pirate Bay. Når fleire kjenner musikken kjem fleire på konsert, og konsertar vert det pengar av. Alle undersøkingar som har sett på både positive og negative effektar av fildeling, har komme fram til at fildeling gjev ein solid netto-gevinst for artistane fordi dei som fildeler msikk går meir på konsert og kjøper meir musikk. Det same gjeld sannsynlegvis for Spotify.

    Hovudskilnaden mellom dei to er at Spotify er lovleg fordi platebransjen kontrollerer distribusjonen, eig ein stor del av Spotify og ser eit inntektspotensiale for seg sjølve. Du må ikkje tru at det held fram å koste «berre» 2400 kroner året dersom platebransjen klarar å kvitte seg med dei brysome gratiskonkurrentane, men du kan glede deg over at av dei 2400 kronene ein betalar i dag får artistar, komponistar og forfattarar opp til 12. Det kjem dei nok til å halde fram med sjølv om prisen stig. Slik er det i ein monopol-økonomi.

    Sjølv tykkjer eg ikkje det er rart at folk let vere å betale for Spotify. Eg har aldri kjøpt musikk for 2400 kroner i løpet av eit år (konsertar ikkje medrekna), og dersom eg skulle betalt so mykje hadde eg forventa å få ha kontinuerleg tilgong til musikken framfor å måtte betale meir for å høyre han ein gong til. Det siste er lett å få til med ein enkel modifikasjon av despotify-klienten, men då kjem sikkert Olav Torvund og seier at det ikkje er lov.

    Svar på denne kommentaren

  62. Om prisen stiger, så kommer kundene til å flykte, kjøpe mindre musikk og/eller gå over til ulovlige sider.

    Men dagens pris, ca et avisabonnement i året, er jeg villig til å betale for musikk, om de som har laget musikken får sin del av kaka.

    Svar på denne kommentaren

  63. @Marit:
    Musikkskaparane får ein del av kaka. Under 1%. Dei får sleikje fatet etter at platebransjen har forsynt seg. Meir kjem dei nok ikkje til å få av nye tenester monopolisert av platebransjen. Trenden er negativ for artistane sin del, frå CD til iTunes til Spotify, og tilsvarande positiv for platebransjen. Skal du gi dei som lagar og framfører musikken ein signifikant del av pengane du betalar, må du på konsert eller sende pengane direkte.

    Men du har eit viktig poeng med prisen. Dess meir tilgjengeleg og billigare musikken er, dess meir pengar brukar folk på musikk. Bransjen tenar mest pengar når musikk kan lastast ned gratis. Det gjeld flerie formar for kultur. Der gratis nedlasting er mest utbreidd er det og flest utgjevingar av ny musikk og størst produksjon av nye filmar. For forklaring kan du til dømes sjå dette arbeidsdokumentet (PDF) frå Harward Buisness School, av økonomane Felix Oberholzer-Gee og Koleman Strumpf.

    Svar på denne kommentaren

  64. Jeg liker hårete analogier. Olav Torvunds bank-analogi er en fin sådan, selv om den er selvmål; i hans eksempel stenger man tross alt ikke hele banken, i motsetning til hva musikkindustrien ønsker å oppnå med fildelingstjenester.

    Svar på denne kommentaren

  65. @sture: når businessen går i minus er det nok vanskelig å dele overskuddet med artistene 😉
    at det pr i dag blir betalt 1% til artistene (og kanskje mindre enn det skal man dømme etter dette oppslaget: dagbladet.no/2009/08/12/kultur/musikk/spotify/musikkbransjen/7617717/ ) er nok et utslag av at det ikke tjenes penger pr idag.
    i mine øyne er spotify og forsåvidt også wimp beta tester av et konsept. veien utvikles etterhvert som man tar steg fremover og det er meget interessant å få følge med på!
    iphone mulighet, fast pris inkl datatrafikken du genererer for å laste ned via 3g osv osv. hvem vet hva det neste blir?
    det fine er jo at vi vha dagens direktekobling til de som styrer skuta (les twitter, blogger osv) kan påvirke retningen!

    jeg tror at forbrukerene i dag vil kreve en ryddig opptreden fra selskapenes side, ellers vil de få gjennomgå i enda større grad enn de gjør nå. bare tenk for et ramaskrik man kunne lage dersom de fortsatte å være kjipe med de som gjør at de i det hele tatt har et produkt å selge. den vinden de på toppen kjenner i dag ville nok bare være som lett bris i et lite vannglass å regne 🙂

    jeg gleder meg til fortsettelsen og krysser fingrene for at beta testen overlever og får sunne og friske barn 😉

    MrM

    Svar på denne kommentaren

  66. @MrM
    Her er ein svensk artikkel som seier noko heilt anna om inntektene til Spotify. Men her er det to av eigarane (Universal og Sony) som uttalar seg, ikkje artistar.

    So kan du jo sjå teorien om at plateselskapa skulle vere snille med musikkskaparane i lys av den svenske artikkelen. Eller denne artikkelen. Sjølv kundane vert saksøkt av plateselskapa om dei ikkje innordnar seg. Plateselskapa har lovfesta monopol på musikken dei sel, og krev avsindige summar sjølv for tilfelle der nedlasting eller tilgjengeleggjering av musikk teoretisk kunne ha føregått. Høyrer du noko ramaskrik?

    Svar på denne kommentaren

  67. @Morten
    Du skriver:

    Hvis du tropper opp i en butikk vil de nok ikke nekte deg noe. Men det kan være mange grunner til ikke å ville selge til andre land. Det kan være at man ikke har rettigheter til det. Selv om mange mener at verden burde være annerledes enn den er (det synes jeg selv også til tider), så er det ikke helt uvanlig at rettigheter til salg er begrenset, f.eks. ved at et selskap har rettighetene for USA, et annet for Europa. Og man kan ha rettigheter til f.eks. UK, men ikke resten av Europa. Om jeg et øyeblikk trekker inn musikkforlag, som jeg kjenner litt bedre når det gjelder distribusjon, så er det ikke helt uvanlig at f.eks. Hal Leonard har rettighetene i USA og Music Sales rettighetene for Europa. Det er ikke lett å komme ut av den situasjonen, og kanskje har de heller ikke et veldig sterkt ønske om å gjøre det.

    En leverandør kan også begrense sitt salgsområde fordi det er mer komplisert å selge til land man ikke kjenner. Norske forbrukervernregler, som på noen punkter er bedre for forbrukeren enn i andre europeiske land, kan f.eks. gjøre at en leverandør ikke ønsker å levere hit. Akkurat som jeg ville ha tenkt meg om før jeg ville levere noe til USA, gitt de vanvittige erstatningskravene man risikerer der borte. Eller de kan som så mange andre glemme at det finnes et og annet land i Europa som har valgt å stille seg utenfor EU, og så selger de kun i EU. Kanskje er salgsvolumet så lite at det ikke er bryet verdt å undersøke hva det vil medføre å levere til et land som Norge — man holder seg til sine primære markeder.

    Vi kan godt la være å like at selskaper ikke vil levere på den måten vi ønsker, f.eks. at Beatles fortsatt ikke kan kjøpes gjennom iTunes. Enhver står heldigvis fritt til å velge sin markedsstrategi. Vi kan gjerne mene at de velger en dum strategi, men de har uansett ikke noen plikt til å levere på den måten vi ønsker. Og det at vi er uenig i deres markedsstrategi gir oss ikke noen rett til å stjele deres produkter.

    Vi kan godt mene at film og musikkbransjen er sykelig opptatt av å beskytte sitt innhold og at de derfor går glipp av de muligheter nettet gir. Samtidig er det ikke så vanskelig å skjønne at de ikke ønsker å slippe ting helt fritt. Men uansett hva vi mener så bestemmer enhver selv hvordan han vil markedsføre sitt produkt.

    Svar på denne kommentaren

  68. Dette med «relevant avspillingsutstyr» er noe man ikke skal strekke for langt. Hvis man ikke kan spille en CD på en CD-spiller, så er det nok relevant avspillingsutstyr. Men det som enkelte ga uttrykk for i Stortinget etter at de tilsynelatende nylig hadde oppdaget mp3-spillerne, har ikke dekning i det direktivet som denne lovgivningen bygger på.

    Svar på denne kommentaren

  69. Sturle trekker uttalelsene i Stortinget ved 2005-revisjonen av åndsverkloven alt for langt, og underbygger dette med et sitat tatt ut av sin sammenheng. Spørsmålet er tvilsomt nok når det gjelder å bryte kopisperrer for å overføre til mp3-spillere. Det står i dokumentet:

    Plateselskapene har så å si uten unntak i mediene uttalt at det bør være lov å kopiere fra kopisperrede CD-plater til MP3. Under den åpne høringen i Stortinget uttalte både Gramart og Musikernes fellesorganisasjon seg i samme retning.

    Plateselskapene har opplyst at det utvikles teknologi som skal gjøre det mulig å ta et visst antall kopier til privat bruk også når det er lagt inn sperrer.

    Det er uttalt fra IFPIs representant under den åpne høringen i Stortinget at kopisperrer på CD-er vil forsvinne, og at plateselskapene innenfor ny teknologi vil tillate at det tas et visst antall kopier til privat bruk.

    Kun en mindre andel av CD-platene som selges i Norge er utstyrt med kopisperre.

    I denne situasjonen mener komiteen det ikke er rimelig at forbrukerne skal bære ulempene for at bransjen ikke har ferdigutviklet den teknologi som de selv mener vil gi en rimelig løsning ved bruk av kopisperrer. Komiteen har derfor kommet til at det bør være tillatt å overføre musikk fra CD til MP3-avspiller eller tilsvarende avspiller, selv om dette innebærer at innlagte sperrer må brytes. I denne sammenheng betyr CD den velkjente fysiske bæreren, også om den er utstyrt med kopisperre som gjør at den avviker fra CD-audio-standardene.»

    Det har aldri vært hevdet fra bransjen at man skal kunne overføre DVD til andre spillere. Det er heller ikke slik at de fleste DVDer lett lar seg overføre til slike. De spesielle forhold som begrunnet komiteene standpunkt når det gjelder CD og mp3 slår ikke til for DVD.

    Svar på denne kommentaren

  70. @Olav Torvund
    Deksten din er og teken ut av sin samanheng. Neste avsnitt seier: Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti legger til grunn at dette vil være en midlertidig ordning til bransjen som varslet selv presenterer teknologi som kan opprettholde kopiering til privat bruk også i denne sammenheng. Disse medlemmer forventer at departementet kommer tilbake med relevant lovendringsforslag når nevnte teknologi er tilgjengelig og fungerer etter forutsetningene.

    Fleirtalet av komiteen ser på tolkinga som permanent. Fleirtalet seier ein annan stad: Hvorvidt et avspillingsutstyr er relevant må vurderes konkret i det enkelte tilfelle, og et sentralt moment i denne vurderingen vil være hvilke forventninger til avspilling forbruker med rimelighet kan ha til det aktuelle produkt.

    For ein mobil filmspelar, til dømes ein MP4-spelar, må brukaren rimeleg forvente å kunne sjå film på spelaren. Det er du vel samd i? No kan ein ikkje kjøpe filmar som let seg spele direkte på ein MP4-spelar. Bransjen tilbyr ikkje det. Der er situasjonen identisk med den som var for MP3-spelarar i starten, og . Det finst dessutan fleire ulike format, avhengig av teknologi og skjermoppløysing. Då eg kjøpte MP4-spelar til kona fylgde det difor med eit program som konverterer frå DVD til passande format til MP4-spelaren. Er det ikkje rimeleg å forvente at vi kan kjøpe filmar på DVD og konvertere til eit format som kan overførast til MP4-spelaren? Korleis skal ein elles kunne oppfylle forventninga om å sjå film på spelaren?

    Svar på denne kommentaren

  71. @sturle
    Spørsmålet er ikke hva slags forventninger jeg måtte ha om å kunne spille film på min spiller, men på hva slags forventninger jeg måtte ha når det gjelder avspilling av den DVD-platen jeg har kjøpt. At man i årevis har kunnet spille av video på en PC betyr ikke at det er skapt forventninger om å kunne spille av DVD på denne måten. I alle fall kan man ikke si at det er de som selger film på DVD som har skapt en slik forventning, noe stortingskomiteen mente at CD-produsentene hadde skapt når det gjaldt CD og mp3.

    Legg til at det for CD hadde vært fullt mulig å kopiere inntil noen, uten å snakke for høyt om det, implementerte en teknologi som skulle hindre det. Situasjonen var spesiell. At komiteen mente at dette unntaket måtte være varig betyr ikke annet enn at det må være varig for CD og mp3. Det betyr ikka at det kan overføres til alle andre situasjoner hvor utgangspunktet er et annet.

    Svar på denne kommentaren

  72. @Olav Torvund:
    Eg delar ikkje di tolkning. Det har alltid vore mogleg å spele DVD-plater på datamaskiner med DVD-spelar. Det var eit salsargument då DVD-platene kom. Dei fleste DVD-ROM til PC-bruk vart levert med programvare for å spele film, i alle fall i starten.

    Avsnittet om brukarforventningar til avspelingsutstyr avgrensar heller ikkje forventningane til slik dei var då produktet vart lansert, men tek høgde for framtidig utvikling. CD-plater vart lansert i 1980 og dei første MP3-spelarane kom ikkje før siste halvdel av 1990-talet. Avsnittet er generelt, og avgrensar seg ikkje til CD-plater slik du hevdar.

    Men la oss seie at du har rett. Då risikerer ein strengare straff for å spele ein lovleg innkjøpt DVD på ein PC eller annan mediespelar, enn for å laste ned ein film ulovleg frå nett og spele han på tilsvarande utstyr. Kva er logikken i det?

    Svar på denne kommentaren

  73. @Olav Torvund
    Du har mange gode poenger.

    Nå oppholder jeg meg for det mesten innenfor EU, og har de samme problemene med å få kjøpt det jeg ønsker som om jeg oppholdt meg i Norge. Og hver gang jeg krysser en grense endrer medietilbudet seg.

    Nå er jo ikke dette en EU-debatt, men et viktig poeng med EU/EØS er å tilrettelegge for fri konkurranse og fri flyt på tvers av landegrenser. Derfor harmoniseres vel ting som forburkerrettigheter etc (jeg er dog ingen jurist).

    For produsenter er dette dårlige nyheter. Uten harmonisering kan de segmentere markedet og tilby forskjellig pris og kvalitet i hvert enkelt marked. Dermed kan de trekke ut høyere profitt. Dette er den ‘gamle’ (nåværende) modellen hvor man feks har forskjellige lanseringsdatoer etc i hvert enkelt land. EU/EØS bidrar til å stoppe en slik praksis. Apple’s MacBook koster nå det samme i Italia som i Frankrike som i Tyskland. Det ville vært mer lønnsomt for Apple å kunne tilpasse pris og kvalitet til hvert enkelt marked.

    At underholdningsindustrien får lov til å holde på denne forbrukerfiendtlige praksises, og at de gjør det, underminerer (i mine øyne) tilliten til dem og til lovene som beskytter dem.

    At man skylder på distribusjonsrettigheter skjønner jeg ikke. Om man selger rettighetene til forskjellige selskaper i forskjellige land er jo det et valg man gjør for å maksimere profitten, ikke noe man er pålagt å gjøre av noen.

    Og du må argumentere godt for å få meg til å tro at det skal være spesielt vanskelig å distribuere til alle EU/EØS-land samtidig over internett. Jeg skjønner poenget om man måtte åpne fysiske butikker.

    Svar på denne kommentaren

  74. Nicolas Mendoza

    Apropos min kommentar tidligere:

    Har nå betalt for tolv måneder med Spotify (ca 1100,-). Det skal sies at dette er langt over hva jeg har brukt på kjøp av musikk de siste ti åra (og nei, jeg har ikke lasatet ned ulovlig i stedet, men radio, nettradio, og utesteder har dekket behovet).

    Fortsatt mye musikk som mangler, og jeg kan kun bruke det på plattformer som Spotify er tilgjengelig på, kan heller ikke kjøpe musikk til odel og eie enda.

    Men jeg velger å håpe at mitt bidrag kan vise deler av platebransjen at folk er villige til å betale for tjenester, til og med om de er noe reduserte i forhold til tilbudet ulovlig distribusjon tilbyr.

    Svar på denne kommentaren

  75. @Sturle Sunde
    Man kan spille av DVD-platen på alt egnet utstyr, bærbart eller ikke. Men det betyr ikke at man kan kopiere den over på en harddisk. Jeg skulle gjerne ha kopiert film fra DVD over på harddisk, akkurat som jeg har gjort med musik. Man kan vel få 100 filmer eller så inn på en hendig liten bærbar disk. Hvis det ikke er noen teknisk sperre som hindrer slik kopiering vil det være lov å kopiere film til eget bruk på denne måten. Men uansett hvor sterkt man ønsker å gjøre det på den måten, så gir det ikke rett til å bryte teknisk beskyttelse for å oppnå det.

    Svar på denne kommentaren

  76. Nicolas Mendoza

    Skal også sies at da jeg prøvde å få tak i Prodigys siste plate for et par måneder siden, måtte jeg innom 4-5 nettbutikker før jeg fant hele albumet i et medium uten avspillingssperre. Riktignok MP3, men greit nok, måtte også laste ned egen klient til datamaskinen for å få det ned, og det er visst en maksgrense på antall nedlastinger.

    Vet ikke om sistnevnte er noe vits i grunn, er det for å unngå at folk deler kontoer og laster ned «gratis»? Jeg ville nok gått for å tilby en så bra tjeneste verdt pengene at folk flest ikke gidder å dele kontoen sine med andre.

    Svar på denne kommentaren

  77. Nicolas Mendoza

    @Olav Torvund:

    Burde det da ikke stå med fete typer på produktene som er av en slik art at man faktisk ikke betaler for et fysisk produkt, men kun for bruken av den på spesielt tillate avspillingsenheter? Og gjerne også anbefale folk å gå til andre tilbydere om man vil kjøpe et produkt man har full råderett over?

    Svar på denne kommentaren

  78. Christian Nøkleby

    For å sitere Chris Anderson i Wired:

    «Digital piracy is a special class of theft because the costs to the rightful owner are intangible. The pirates don’t steal anything you own, rather they have reproduced something you own. This is an important distinction, which boils down to the reality that you don’t suffer a loss but rather a lesser gain. The costs are, at most, the opportunity costs of sales not made because the original was competing with pirated versions in the marketplace.»

    Tapet er med andre ord den manglende fortjenesten bransjen går glipp av ved ikke å ha noen løsninger for digitalt salg i en global internettverden.

    Svar på denne kommentaren

  79. @Olav Torvund
    Det du skriv samsvarer ikkje med lovteksten eller det Stortingskomiteen uttalte i forarbeida. Eg vil tru at lova både skal lesast som ho står og tolkast ut frå det Stortinget kom fram til i sine forarbeid. I lova står det verk, og verket er innhaldet — filmen — på DVD-plata. Ikkje den fysiske DVD-plata. Og det står relevant avspillingsutstyr. Å tileigne seg verket handlar om å sjå filmen, ikkje studere plata filmen kom på. Relevant avspelingsutstyr for filmen er til dømes ein mobil filmspelar, ein PC eller ein DVD-spelar med skjerm. Di tolkning er rein ynskjetenkning frå ein innbitt filmindustri. Ho er ikkje i samsvar med lova og har heller ikkje støtte i forarbeida.

    Svar på denne kommentaren

  80. @Olav Torvund og @Sturle Sunde
    Bare ut av nysgjerrighet, hva vil dere si er relevant avspillingsutstyr for en DVD og en CD? Og, mer interessant, hva vil dere si er ‘ikke-relevant’ avspillingsutstyr for en DVD og en CD?

    Svar på denne kommentaren

  81. @Morten
    Relevant avspelingsutstyr for ein CD eller DVD kan til dømes vere ei datamaskin eller ein bærbar mediespelar, som ein god PDA eller MP3- eller MP4-spelar.

    Ein har ikkje lov til å bryte ei effektiv avpelingssperre for til dømes å syne ein film til ein annan person over internett, spesielt ikkje mot pengar. Det vil gi strengare straff enn om ein hadde gjort det same utan å bryte ei teknisk sperre. Det er heller ikkje lov å bryte ei kopisperre for å flytte innhaldet over til eit anna lagringsmedium, med mindre det er naudsynt for å spele innhaldet på relevant avspelingsutstyr. Backup av musikk- og filmsamlinga ser dessverre ut til å vere forbode dersom ein må bryte ei effektiv kopisperre for å få det til, men backup av materiale som berre har avspelingssperre er sjølvsagt lovleg so lenge ein ikkje fjernar eller omgår avspelingssperra.

    Svar på denne kommentaren

  82. @Nicolas Mendoza

    Hvis det skulle stå noe burde det være at man betaler for et fysisk produkt, ikke for retten til å reprodusere innholdet. Når du kjøpe en bok da har du betalt for en bunke papir med trykksverte, ikke for retten til å trykke flere eksemplarer av samme boka.

    Svar på denne kommentaren

  83. @Morten
    Relevant avspillingsutstyr for en CD er en CD-spiller og kanskje, jeg understreker kanskje en mp3-spiller. Relevant avspillingsutstyr for DVD er en DVD-spiller. Men jeg ser ikke noen grunn til å fortsette denne diskusjonen.

    @Kenneth D. Nordahl
    At en sperre ikke er umulig å bryte betyr ikke at den ikke kan regnes for «effektiv» i lovens forstand. Det er ikke slik at det er fritt fram å bane seg vei til et innhold hvis man bare er i stand til å dirke opp låsen.

    @Christian Nøkleby
    Det er ikke noe stor forskjell i forhold til skattesvik, bank- og forsikringssvindel. Dette kjennetegnes også ved at offeret ikke er veldig synlig, i alle fall ikke om man tar med de som må betale høyere forsikringspremie for å dekke de kostnader forsikringsbedrageri påfører systemet i tillegg til det selve forsikringen koster. Man hører jevnlig folk forsvare seg med at de «bare lurer penger fra banker og store bedrifter, de slår ikke ned gamle damer». Det er omtrent denne holdningen piratene har også. Man hvitvasker sin samvittighet.

    Svar på denne kommentaren

  84. Olav Torvund si tolkning er ikkje i samsvar med Stortingsvedtaka. Under ordskiftet i Lagtinget føreslo eit mindretal å sende saka attende til regjeringa fordi lova tillot bryting av kopisperrer til alt relevant avspelingsutstyr, ikkje berre MP3-spelarar. Heile referatet ligg her, og her er eit utdrag av kvifor eit mindretal ikkje ville vedta lova. Det er langt for at eg ikkje skal kunne skuldast for å ta det ut av ein samanheng, men eg har utheva det viktigaste:

    Det andre aspektet Lagtinget bør merke seg i denne saken, bunner i lovgivers ansvar i forhold til våre internasjonale forpliktelser. Vi er nå inne i den såkalte MP3-paragrafen, altså det vedtatte forslag til ny § 53 a. Ja, MP3-paragraf – nå har det jo også blitt slik at hele åndsverkloven i pressen blir kalt MP3-loven – et fokus til ettertanke, når vi vet hvilke viktige og prinsipielle problemstillinger opphavsretten er omfattet av på terskelen til en ny og digitalisert tidsalder. Det forteller oss kanskje noe om hvilken tyngde de politiske partienes ungdomsorganisasjoner har, og kanskje i særdeleshet tre måneder før et stortingsvalg. Nok om det – selv om dette bakteppet er viktig nok i sammenhengen.

    Det hele bunner i hvilket handlingsrom EUs direktiver gir for utformingen av de norske reglene. Dette dreier seg om kopiering fra CD med kopisperre. Her er utgangspunktet i EU at det er forbudt å kopiere. I ly av danske regler hadde imidlertid departementet myket dette noe opp, slik at man i lovforslaget også tillot brudd på kopisperre når dette var nødvendig for å få CD-disken avspilt på vanlig tilgjengelig CD-utstyr, eksempelvis bilstereo – et område hvor det har vært forbrukerklager. Departementet hadde altså allerede lagt EU-direktivet på strekk.

    Det sentrale punktet i forhold til direktivet er direktivets krav til å beskrive en operativ grense for hva det kan kopieres til. Departementet satte denne grensen ved overgangen til et nytt format.

    Etter at alle partier gav uttrykk for klare ønsker om å innlemme MP3-spillere i unntaket, dvs. at MP3 skulle tillates, har departementet under sterk tvil tatt et forslag fra regjeringspartiene, der MP3 er eksplisitt nevnt, til etterretning. Dette forslaget definerer altså fortsatt en grense, slik EU-direktivet krever.

    Flertallet har imidlertid landet på en formulering av lovbestemmelsen som ikke setter noen grense, men som kort og greit sier at kopiering skal være tillatt til utstyr som anses som relevant. Da er det ingenting tilbake av EU-regulativets innhold, og om vi leter med lys og lykte etter hvor den grensen skal settes, sitter vi igjen med spørsmålet: Hva kan den bakenforliggende juridiske vurdering være for å påstå at dette er forenlig med våre internasjonale forpliktelser?

    I lys av dette kan det umogleg vere noko tvil om at lova tillet å kopiere musikk til MP3-spelarar, film til MP4-spelarar, osv. Eg merkar meg at Olav Torvund siterer kva plateselskapa og IFPI har sagt når han prøvar å finne støtte for si snevre tolkning, ikkje kva Stortinget meinar om saka. Det er Stortinget som vedtek lover, ikkje plateselskapa eller IFPI.

    Samanlikninga med svindel er for dum til at eg gidd å kommentere ho.

    Svar på denne kommentaren

  85. «Relevant avspillingsutstyr for en CD er en CD-spiller og kanskje, jeg understreker kanskje en mp3-spiller. Relevant avspillingsutstyr for DVD er en DVD-spiller. Men jeg ser ikke noen grunn til å fortsette denne diskusjonen».

    Men det gjør jeg. Du er helt sikkert juridisk kompetent, men du er teknisk inkompentent. Man kan ikke lese en DVD-plate med mindre man har en DVD-leser\spiller. Om plasten og metallet rundt denne boksen er en separat boks man kobler til tv eller en enhet man monterer i en datamaskin er faktisk likegyldig. Innmaten er i og for seg akkurat den samme, det kan differere på den tekniske kvaliteten, men det igjen er irelevant. Man kan ikke lese en DVD-plate uten relevant utstyr. Det er uomtvistelig.

    Svar på denne kommentaren

  86. Merk at den aktuelle lovparagrafen og tillet kopiering (eksemplarframstilling) av eit verk til relevant avspelingsutstyr.

    I forarbeida er MP3-spelarar nemnt som eit konkret døme på relevant avspelingutstyr for musikk, men lova er teknologinøytral og gjeld ikkje berre musikk.

    Svar på denne kommentaren

  87. Jo mer jeg leser av Torvund om opphavsrett, jo mer forundret blir jeg. Og jo mer virker det som om han løper underholdningsindustriens ærend.

    Å si at det kan være ulovlig å bruke mp3-spillere for å høre musikken man har kjøpt på CD (min tolkning av utsagnet at mp3-spillere kanskje ikke er ‘relevant avspillingsutstyr’) virker så åpenbart feil, at jeg rett og slett må få sjekket fra andre kilder alt Torvund sier om opphavsrett. Jeg må heretter gå ut fra at alt Torvund sier om opphavsrett er hva rettighetsorganisasjonene mener, og ikke hva en jusprofessor har lest seg frem til.

    Takk for en lærerik debatt.

    Svar på denne kommentaren

  88. @Kjetil

    Jeg skjønner ikke poenget i det du skriver. Man kan spille av en DVD på alt egnet utstyr. Det er ikke spørsmålet. Spørmålet er om man kan bryte en kopisperre for kopiere innholdet over på et annet medium.

    Svar på denne kommentaren

  89. @Morten
    Du misforstår. Det har aldri vært tvil om at man i utgangspunktet kan kopiere en CD til en mp3-spiller eller til en annen enhet så lenge dette er til privat bruk. Hva som er «relevant avspillingsutstyr» har ingen betydning i denne sammenhengen. Alle CDer uten kopibeskyttelse kan man spille over på en annen spiller, så lenge dette er til privat bruk. Det samme gjelder overspilling fra andre medier som ikke har kopisperre.

    Men det er en bestemmelse, § 53a lovdata.no/all/tl-19610512-002-045.html som sier at det ikke er lov å bryte en (effektiv) teknisk beskytelse, heller ikke om formålet er å fremstille et eksemplar til f.eks. privat bruk.

    I forhold til CD hadde spørsmålet om «relevant avspillingsutstyr» kun relevans for CDer fra den perioden noen plateselskap forsøkte seg med kopisperrer på CD-plater, en praksis de heldigvis har gått bort fra. Noen av kopisperrene på CDer gjorde at det også ble umulig å spille CDen på en PC, på enkelte bærbare spillere, osv. Her kan jeg ikke alle detaljer om teknologien. Men på bærbare spillere og bilspillere er det gjerne et bufferminne for å korrigere hvis laserhodet kommer ut av posisjon ved støt og rystelser. Dette ble dermed rent teknisk en kopiering, ikke en avspilling på en tradisjonell CD-spiller. Og en PC leser vel CDen på en annen måte enn en ren CD-spiller (her er jeg litt usikker).

    Det som det aldri har vært tvil om er at en CD-spiller er relevant avspillingsutstyr for CD. Når plateselskapene laget en sperre som hindret avspilling på en del CD-spillere, da kunne man bryte denne sperren og fremstille et nytt eksemplar (til privat bruk) som kunne spilles av på disse CD-spillerne.

    2005 var tilsynelatende tidspunktet da mange stortingsrepresentanter oppdaget mp3-spilleren. Og i stortingsdebatten kom så spørsmålet om ikke også en mp3-spiller måtte anses som «relevant avspillingsutstyr». Begrunnelsen for at flertallet mente at dette var relevant avspillingsutstyr var, som tidligere nenvt, at det var så vanlig og at bransjen selv hadde gitt uttrykk for at dette var en akseptert praksis. Da man innførte sperrer på et medium som tidligere hadde vært åpent sperret man for å overføre til mp3-spillere, i tillegg til å hindre avspilling på en de CD-spillere. Jeg leser det slik at stortingsflertallet mente at mp3-spillere på det tidspunkt var etablert som «relevant avspillingsutstyr» og at man ikke kunne reverse dette ved å innføre sperrer på CD.

    Vi har aldri hatt noen tilsvarende situasjon for DVD som for CD. Det har ikke vært slik at det er en etablert praksis blant folk flest å kopiere sine filmer fra DVD til et annet medium (disk) for å spille de av noe annet enn en DVD-spiller. Derfor mener jeg at det som ble sagt om overføring fra CD til mp3 ikke kan overføres til også å omfatte overføring fra DVD til annen spiller.

    Og bare for å presisere det: Som jurist vurderer jeg det som bl.a. Sturle hevder som uholdbart. Men det er ikke jeg som til syvende og sist avgjør det spørsmålet. Og at jeg sier at noe etter min vurdering er eller ikke er tillatt betyr ikke nødvendigvis at jeg er enig i at det bør eller ikke bør være tillatt. Man må skille mellom hvordan retten er og hvordan man synes den burde være.

    Noen har i denne debatten sagt at en DVD har avspillingssperre, ikke en kopisperre. Det er muilg. Jeg gjorde et forsøk på å kopiere en DVD til disk, og det var ikke noe problem. Men jeg fikk ikke spilt filmen fra de kopierte filene. Så lenge den kopien jeg fremstilte var til privat bruk var det jeg gjorde helt lovlig. Men det var ikke så mye poeng så lenge jeg ikke kunne spille filmen. Her kommer vi inn i et juridisk sett vanskelig farvann. Kan jeg bryte en eventuell avspillingssperre som gjør at jeg kan spille et i utgangspunktet lovlig fremstilt eksemplar? § 53a lovdata.no/all/tl-19610512-002-045.html nevner bare teknisk beskyttelse dom msn «benytter for å kontrollere eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring for allmennheten». Her hindrer beskyttelsen meg ikke i å fremstille eksemplar og jeg skal ikke gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Kanskje kan man gjøre det, jeg har ikke noe svar på dette. Skulle det imiderltid være slik at det er noen skjulte filer på DVDen som jeg må kopiere for å spille den, og disse bare kan kopieres hvis jeg bryter en teknisk beskyttelse, da vil jeg ikke kunne bryte beskyttelse for å kopiere «nøkkelen».

    Når det gjelder spørsmålet om sperrene er effektive, så er ikke kravet til effektivitet så strengt at det må være umulig å bryte dem. Hvis man trenger spesialprogramvare, programvare som det etter § 53a stort sett ikke er tillatt å distribuere, da vil nok sperren være effektiv selv om det er like lett å få tak i disse programmene som det er å laste ned musikk via Pirate Bay. Men når sperrene var slik at det visttnok var mulig å ommgå dem ved å sette en tusjstrek rundt kanten av en CD, eller ved å holde nede «Shift» (eller kanskje var det «ctrl») når man startet platen, da var den ikke effektiv. Sperrene man benyttet på iTunes, musikkonlie m.m. var nok heller ikke effektive når man kunne brenne CD med musikken, en CD som så kunne spilles og rippes som enhver annen CD.

    Svar på denne kommentaren

  90. Christian Nøkleby

    Relevant avspillingsutstyr og (sikkerhets)kopiering av CD/DVD diskuteres, -men det er faktisk ganske utrolig at bransjen, relativt nylig, klarte å komme opp med et steinaldersk format som Blu-Ray for fysisk distribusjon av HD-innhold. Et optisk lagringsmedium som krever mekanisk rotasjon av en plastplate for å kunne lese av kilometervis med små fordypninger. Tiden er høymoden for fulldigital distribusjon og ikke minst flash-baserte fysiske medium.

    Sjelden har jeg sett eksempler på en bransje som så til de grader ikke klarer å innfri et globalt markeds etterspørsel og betalingsvillighet.

    Det blir for enkelt å bruke piratkopiering som forklaring på sviktende salgstall, når det i realiteten er mediumet og distribusjonsformen det er noe galt med. Her er det noen som har glemt de grunnleggende prinsippene om tilbud og etterspørsel. Mens forbrukerne og de utøvende artistene lider blir det mer og mer tydelig at det er et overflødig ledd i den nåværende verdikjeden…

    Svar på denne kommentaren

  91. @Christian Nøkleby

    Du undervurderer markedets treghet. Folk flest er ikke interessert i å stadig måtte kjøpe nye dingser. Og når de bytter til noe nytt vil de fortsette å kunne høre på den musikken de har, se de filmer de har, osv. BlueRay gjør at man kan spille alle sine DVDer og Cder, og da blir det interessant å bytte ut den spilleren man har.

    Svar på denne kommentaren

  92. @Morten
    Sikker kan man aldri være. Den som kunne ha gitt et sikkert svar på hva som vil slå an og hva som ikke vil gjøre det, ville vært steinrik.

    Apple har vært flinke til å ta markedsandeler i deler av dingsemarkedet, bl.a. ved at de har vært flinke til å levere innhold til sine dingser. Det fantes mp3-spillere før iPod, men Apple klarte nærmest å overta det markedet. Det samme kan man si om smartphones. Men de har vel egentlig ikke klart å skape noen nye formater som har blitt suksess. Og Toshiba er en av taperne i formatkrigen, så det er ikke veldig overraskende at de har blødd.

    Men erfaringen er at folk flest ikke har veldig hastverk med å bytte sitt gamle utstyr til det aller nyeste. Hvor stor suksess BlueRay blir, gjenstår å se. Men formatet har for det første det store fortrinn at den nå, etter noen års formatkrig, er etablert som de facto standard for video i HD-format. Og folk kan spille alle sine gamle plater i den nye spilleren. Man tar vare på folks investeringer, og det er viktig. Jeg vil ikke bli overrasket over om vi i de nærmeste årene vil se at BlueRay tar over.

    Flash-baserte løsninger for ditribusjon av fysiske eksemplarer har jeg liten tro på, selv om det brukes for distribusjon av digitale kart. Jeg tror ikke vi kommer til å se nye fysiske medier som overtar den rollen som CD – DVD – Blue Ray har hatt og har. Det neste vil bli en on-line distribusjon. Men det er et stykke fram dit. Video i HD-format blir store filer. En Blue Ray disk kan romm opptil 50Gb. Har man en 20Mbit linje vil det da drøye fem timer å laste ned 50Gb hvis ytelsen er optimal (noe den vanligvis ikke er). Når alle har fiber kan dette kanske være mulig. Men det skal graves mye (ikke bare i Norge) før det vil være virkeligheten.

    Kanskje vil ulike streaming-tjenester overta. Men «video on demand» har ikke vært noen stor suksess til nå.

    Det jeg ser for meg er on-line tjenester med en ny generasjon, mer forbrukervennlig DRM. Bruk av DRM synes ikke å ha hindret Amazons suksess med Kindle og det brukes stadig mer på programvare. Den som lever får se.

    Svar på denne kommentaren

  93. @øyvind solstad: den «Reset»-knappen er livsfarlig! (hva er galt med ctrl-a + delete? 😉
    laaangt innlegg i grava (til glede for noen kanskje).

    hovedpoeng:

    @olav torvund:

    det er ikke gjennom jussen selskapene kan «vinne» denne «krigen».

    de må se på hva markedet etterspør, og levere deretter; riktig tilbud og pris.

    når publikum ønsker å konsumere massive mengder musikk (og ikke ett eller to fysiske album i måneden, som vel er platesamlernivå i et livsløp), kjapt og lett tilgjengelig – så kan man ikke insistere på å holde samme pris per enhet som på midten av nittitallet.

    * digitalt er tilgjengeligheten, altså tilbudet enormt (ingen distribusjonsmessige begrensninger) – altså skal prisen ned.

    * hver enhet har langt lavere bruksverdi (fordi man laster ned/vil laste ned langt flere låter enn man kjøpte på cd, bruker man langt mindre tid på hver låt) – prisen skal ned.

    * produksjonskostnadene per enhet er nær null – prisen skal ned.

    * innpakninga har ingen emosjonell/symbolsk verdi (signifikerer identitet, har estetisk nytte, etc.) – prisen skal ned.

    vi kan ikke skur klokka tilbake; vi VET hvor mye vi synes en mp3 er verdt. når skal bransjen ta det til seg?

    Svar på denne kommentaren

  94. forresten: diskusjonen om utstyr og drm er delvis et blindspor. tilbud/tilgjengelighet og pris er nøkkelen, uansett. (med riktige priser – som da også avspeiler ulempen en drm innebærer – kunne man om nødvendig lett hatt råd til å laste ned to forskjellige formater. når det er sagt, så tror jeg IKKE det er veien å gå. fri bruk på alle plattformer kommer til å råde.

    Svar på denne kommentaren

  95. Medan alle andre reiser rundt i personlege romskip, prøvar innhaldsindustrien å forby syklar, bilar og fly medan dei prøvar å finne opp hjulet for å lage kjerrer til bærarane sine. Stealth-romskipa (til dømes anonyme fildelingsnettverk der det er teknisk umogleg å finne ut kven som lastar opp eller ned eller kva dei lastar opp eller ned — ei utvikling som ein strengt tatt ikkje burde leggje opp til fordi slike nett er ein gåvepakke til dei som vil distribuere langt meir ulovleg innhald enn musikk) har dei ikkje oppdaga enno, so dei får fly i fred ei stund til.

    Dersom innhhaldsindustrien hadde brukt like mykje pengar på teknologiutvikling som på advokatar og lobbyistar, hadde nok både verda og fortenesta til medieselskapa sett heilt anleis ut.

    Svar på denne kommentaren

  96. En stor takk til Olav Torvund som setter Piratebay-spørsmålet i et større perspektiv.

    De norske musikerne jeg kjenner er jordnære mennesker – ja, litt som alle oss andre: de ønsker ikke global dominans og verdenspredning av musikken over natta, og 3 blodfans i Ohio som ikke har betalt for skiva, men som sikkert ville dukke opp på en konsert i Ohio.

    De ønsker å kunne forvalte det man selv har skapt, slik de selv finner det hensiktsmessig.

    PS: Når det gjelder DRM, lurer jeg veldig på hvordan man kan få til videoleie uten DRM. itunes har som kjent DRM på film, noe som nesten er en forutsetning for å kunne se film på en nettlinje med vanlig bruk. En kilde (som jeg ikke stoler på , men som har et poeng) fortalte at Apple ikke kommer til å lansere film i Norge på lang, lang tid grunnet «incompatible» personer (og ikke formate) hos «Norwegia consumer authorities».

    Svar på denne kommentaren

  97. @Kenneth D. Nordahl
    Det USAnske erstatningsystemet har gått fullstendig av skaftet, noe som ikke bare er et problem i forhold til opphavsretten. Men heldigvis ble dommen hvor den enslige moren ble dømt til å betale 220.000 USD for å lastet ned ett album opphevet av ankedomstolen.

    Man kan få inntrykk av at noen nå mener at den verste forbrytelsen et menneske kan begå er å ta en ulovlig kopi av et musikkspor.

    Heldigvis har vi ikke den samme galskapen i Europa.

    Svar på denne kommentaren

  98. @magne gisvold

    Jeg tror ikke at noen «vinner» dette med et enkelt virkemiddel. Man må jobbe på mange fronter samtidig.

    Det viktigste er selvfølgelig et godt tilbud til brukerne. Her har bransjen sviktet med sin bakstreverske holdning til ny tenknologi (en holdning som er langt eldre enn Internett). Dette betaler de en blodig pris for i dag. Men det er nok langt fram til at alle kan få alt alltid. Det kan være en risiko for at on-line distribusjon på noen områder vil gjøre tilbudet dårligere enn i dag, fordi det blir enklere å dele verden inn i ulike soner. I dag vil de som virkelig er interessert få tak i en CD fra USA, Mali, Vietnam eller et annet sted. Det er ikke sikkert det blir like enkelt å få dette via iTunes og andre on-line systemer. Det vil være mainstream repertoaret som kommer til å dominere, selv tilbudet kan være både dypere og bredere enn det man finner selv i velassorterte platebutikker i dag (og dem er det ikke mange av).

    Jeg tror vi kommer til å se et mangfold av systemer, med en blanding av nedlasting og streaming. Streaming vil bli mer vanlig, men vil ikke kunne overta 100% før nettverksdekningen er så god at man har tilgang fra små enheter over alt, inkludert i en snøhule på fjellet, til havs og på fly. Det er dessuten lite realistisk at all musikk noen gang kommer til å være tilgjengelig alle steder pr streaming. Man vil ha en blanding av betaling pr avspillig av låt / filmvisning, abonnementer og neadlasting.

    Det bør ikke være dyrt. Om man betaler pr låt streamet bør det koste mindre enn å snakke i (mobil)telefon. Når prisen er lav nok vil enkelhet være viktig, noe jeg tror har vært undervurdert i mange sammenhenger.

    Jeg tror at folk flest bryr seg lite om teknologien. Det skal være enkelt, det skal virke og skal ikke være for dyrt. Vi har vennet oss til å ha dekodere på TV, og jeg ville ikke bli overrasket over om vi vil se noe tilsvarende når det gjelder film og musikk som er tilgjengelig på andre plattformer. Det behøver ikke være mer komplisert enn det SIM-kortet vi i dag har i telefonen, det kan være en USB-dongle, osv. Dette kan gi oss nye varianter av DRM, og de fleste vil ikke ha noen innvendinger hvis det blir gjennomført på en ordentlig måte.

    Men man kommer ikke utenom at rettigheter også vil måtte håndheves. Det vil alltid være noen som vil snyte systemene. Vi kommer neppe unna «fotobokser», «fartskontroller», «stikkprøver ved grensen», osv, i tillegg til en mer systematisk jakt på storfisker.

    Svar på denne kommentaren

  99. Kenneth D. Nordahl

    @Olav Torvund
    Tallene jeg refererte til er hentet fra Europa. Det er et Tysk selskap som overvåker og sender brev på vegne av platebransjen.

    After finding out the addresses of alleged file-sharers they send out requests for damages directly, usually in the range of a few hundred dollars (or in the UK, around £600) per infringement….

    DRS says it generally sends out emails to alleged file-sharers requesting them to pay €450 (650$) per offense. According to the company they get to keep 80% of the money, leaving 20% for the copyright holders….

    Svar på denne kommentaren

  100. Kenneth D. Nordahl

    @Olav Torvund

    I dag vil de som virkelig er interessert få tak i en CD fra USA, Mali, Vietnam eller et annet sted. Det er ikke sikkert det blir like enkelt å få dette via iTunes og andre on-line systemer.

    Jeg handler selv digitalt innhold fra iTunes USA ved hjelp av gavekort kjøpt på ebay. Jeg kjenner flere som gjør det samme.

    Det er dessuten lite realistisk at all musikk noen gang kommer til å være tilgjengelig alle steder pr streaming.

    Det er tilgjenglig i dag «gratis»(pirat), så hvorfor kan man ikke sette opp en løsning der man kan betale? Lagringsplass er ikke noe problem pr dags dato for musikk. HD innhold(1080p+) er litt begrenset akkuratt nå, men vi vet alle hvor raskt teknologien utvikler seg.

    Det bør ikke være dyrt. Om man betaler pr låt streamet bør det koste mindre enn å snakke i (mobil)telefon. Når prisen er lav nok vil enkelhet være viktig, noe jeg tror har vært undervurdert i mange sammenhenger.

    Jeg som har iPhone (og det fungerer sikkert også på andre modeller) har i dag mulighet til å sette opp en MP3 kanal som streamer musikk jeg har på maskinen hjemme, alle steder som har gprs/3G dekning. Altså, jeg streamer da innhold jeg allerede har kjøpt. Betaler kun mobilleverandør for brukt data. Med fri dataplan har jeg «gratis» tilgang til all musikk jeg har hjemme. En annen løsning er Spotify på telefonen. Null kr i avgift så lenge man har dekning. Ellers har man jo alltids radio med pause og spole funksjon…

    Vi har vennet oss til å ha dekodere på TV, og jeg ville ikke bli overrasket over om vi vil se noe tilsvarende når det gjelder film og musikk som er tilgjengelig på andre plattformer.

    Det heter Netflix(+ andre), har vært tilgjengelig i USA i flere år. Norge henger bak pga bransje som ikke ønsker å fornye seg.

    Svar på denne kommentaren

  101. @kenneth:
    En annen løsning er Spotify på telefonen. Null kr i avgift så lenge man har dekning.

    dette kommer mest sannsynlig i wimp. fast månedsavgift inkludert datatrafikken du genererer. lurer på det blir begrenset til telenor, iaf så lenge de er samarbeidspartner..

    MrM

    Svar på denne kommentaren

  102. Nicolas Mendoza

    > Olav Torvund Oct 20th, 2009 at 22:14
    >
    > @Nicolas Mendoza
    >
    > Hvis det skulle stå noe burde det være at man betaler for et fysisk
    > produkt, ikke for retten til å reprodusere innholdet. Når du kjøpe en bok > da har du betalt for en bunke papir med trykksverte, ikke for retten til > å trykke flere eksemplarer av samme boka.

    La oss gå med på at det bør være slik.

    Da ville bøker kun kunne leses i riktig stol, eller rom innredd med riktig møbler til en viss tid av døgnet med riktig lyspære. Ikke noe snakk om å ta med på stranda eller trikken. For ikke å snakke om høytlesning til ungen din, uten riktige antall lisenser.

    I tillegg, har du begynt å lese på boka flere ganger uten å bli ferdig, risikerer du å miste den for alltid.

    Man kunne også ikke gitt en bok videre til noen om man har lest den, ikke likte den, eller bare som gave. Mulig de hadde slike restriksjoner før, men de har tydeligvis funnet at de var litt urimelige krav.

    Fra spøk til halvor:

    Jeg har ikke snakket om reproduksjon, kun ubegrenset privat bruk, til dels «fair use» i små grupper ol. Om man betaler for produkter man kun har tilgjengelig i visse perioder eller kun på visse avspillingsinnretninger bør man varsle kunden om dette, spesielt om produktet er av en art der det har vært helt naturlig å betale en engangssum for full eiendomsrett av selve reproduksjonen.

    Man kjøper ikke et hus for å så finne ut at man egentlig leier det, med mindre man er VELDIG uoppmerksom, eller blir lurt.

    Om man reproduserer opphavsrettsbeskyttet materiale, spesielt til egen vinning, er det ikke noe tvil om bør er straffbart, det være seg om produktet opprinnelig ble mottatt i elektronisk form eller på døde trær.

    Svar på denne kommentaren

  103. @Olav Torvund som skriver: «Hvis det ikke er noen teknisk sperre som hindrer slik kopiering vil det være lov å kopiere film til eget bruk på denne måten. Men uansett hvor sterkt man ønsker å gjøre det på den måten, så gir det ikke rett til å bryte teknisk beskyttelse for å oppnå det.»

    Er det JEG som bryter kopisperren når f.eks. Windows Media Player (som er standard på Windowsmaskinger) uten problemer spiller av og «ripper» musikken inn på datamaskinen?

    Og hva vil det egetlig si å bryte teknisk beskyttelse for å kopiere en film til PCen? Betyr det at jeg ikke kan benytte meg av et gratis, lovlig program til å trekke ut videofilene fra dvden?
    Jeg ser ikke helt plate- eller filmbransjens store tap når jeg kopierer min egen film, som jeg allerede har betalt for, inn på min egen datamaskin. Kopiering til privat bruk er vel ikke ulovlig så lenge man ikke distribuerer filmen i noen som helst form, annet enn til sine egne maskiner og spillere?

    Svar på denne kommentaren

  104. Vil også legge til at jeg ikke ser hensikten i en egen avtale for distribusjon på det norske markedet når en får kjøpt amerikanske og britiske filmer i Storbritannia, som har norsk, svensk og dansk tekst på dvden.
    Man kan egentlig bare begynne å tekste filmen til de språk man ønsker å gi ut, og deretter bruke eksisterende distributører om det lar seg gjøre. En film bør ikke være lettere å bestille via play.com (britisk nettbutikk) enn i norske butikker. Det morsomme er at flere og flere av filmene og tvseriene har norsk tekst, og gis ut (i noen tilfeller) måneder før i Storbritannia enn i Norge.
    Jeg forstår at det er praktisk å la norske selskaper ta seg av distribusjon i Norge, men ventetiden er unødvendig. Det tar ikke seks måneder å tekste House MD til norsk, for den oppgaven gir selskapene uansett til andre, så i teorien kunne vi hatt en amerikansk film med 50 undertekster utgitt samtidig over hele verden. Men pga eksisterende avtaler sliter bransjen med å følge utviklingen.
    Jeg har likevel problemer med å se den store innsatsen for Frie/åpne markeder – også i underholdningsbransjen.

    Svar på denne kommentaren

  105. @NannirK
    Hvis Windows Media Player eller et annet helt vanlig program ripper CD så er det vel ikke noen teknisk sperre i det hele tatt, og i alle fall er den ikke effektiv.

    Om programmet er gratis og lett å få tak i betyr ikke noe. Det finnes sikkert mange gratis programmer for å omgå diverse sperrer som er ganske lett tilgjengelig på nettet. Men de blir ikke mer lovlige av den grunn.

    Det er heller ikke noe problem for rettighetshavere om det man gjør bare er å kopiere en egen CD/DVD for å spille den selv. Problemet er at når sperren først er fjernet åpner det for en mye videre distribusjon.

    Jeg her også helt enig i at filmbransjen må slutte å tro at de kan lansere filmer på ulike tidspunkter i ulike land. Likevel så er det ikke så enkelt. Det fungerer for storfilmer og kanskje TV-serier som er rimelig sikre suksesser. Men de aller fleste USAnske filmer kommer aldri til Europa. Mange av dem havner også rett på videomarkedet i USA uten at de noen gang er vist på kino. Mye av dette kommer ikke hit ganske enkelt fordi det er dårlig. Men for smale eller «up and comming» filmer, og kanskje enda mer smal musikk, er avhengig av aktivt salgsarbeid. Et uavhengig produksjonsselskap får kanskje avtale med en distributør i USA, mens man må finne en annen distributør for Europa. Og mye, både av musikk og film, lages av uavhengige selskaper som ikke har noe eget distribusjonsapparat.

    Dette vil måtte endre seg, for det er modeller tilpasset gårsdagens marked. Men uansett hvordan distribusjonen er, så må det gjøres et salgsarbeid i de markedene man ønsker å komme inn på. Dette vil gjerne gjøres av noen som er til stede i dette markedet.

    Dette kan nok løses på mange måter. Fra andre forhandleravtaler er det ikke ukjent at f.eks. en norsk distributør vil få provisjon også av det som andre selger til norske kunder, fordi man regner med at salg til norske kunder i stor grad er resultat av forhandlerens/importørens markedsføring. «Forhandler» blir feil betegnelse i forhold til digital distribusjon av filer. Men det ville sikkert være mulig meg modeller hvor noen inngår en avtale for noen år om å selge en artist, en film eller hva det måtte være, og får en viss provisjon av det iTunes selger til norske kunder. Eller det kan være andre modeller som gjør at den som gjør en salgsinnsats får en form for provisjon av salg. Men vi har vel ikke disse modellene ennå, og da klamrer man seg til det man har.

    Ting tar tid. Det er ikke slik at man kan endre alle organisasjoner over natta. Det er bare åtte år siden den første iPoden ble lansert, og det var først i 2004-2005 at salget begynte å ta av. I noen sammenhenger er fem år lang tid, men i mange andre sammenhenger er fem år veldig kort tid.

    Svar på denne kommentaren

  106. @Olav Torvund:
    Du skriv først at:

    >Hvis Windows Media Player eller et annet helt vanlig program ripper
    >CD så er det vel ikke noen teknisk sperre i det hele tatt, og i alle
    >fall er den ikke effektiv.

    I neste avsnitt motseier du deg sjølv med:

    >Om programmet er gratis og lett å få tak i betyr ikke noe. Det finnes
    >sikkert mange gratis programmer for å omgå diverse sperrer som er
    >ganske lett tilgjengelig på nettet. Men de blir ikke mer lovlige av
    >den grunn.

    Dette heng ikkje på greip. Eit kvart program som er fritt tilgjengeleg og gjer noko mange brukarar ynskjer, vil bli vanleg. Heilt uavhengig av kva som måtte stå i ein særnorsk lovparagraf som svært få i verda veit om.

    Eg har ikkje hatt problem med å dekryptere DVDar på mine Linux-maskiner på mange år. Heilt vanlege program som føl med operativsystemet eller veldig lett let seg installere på same måte som alle andre vanlege program, kan det. Men lenger oppe i tråden hevdar du at avspelingssperra på DVDar er effektiv. Kva meinar du eigentleg? Har Windows Media Player spesielt unnatak i ei lov eller forskrift, eller gjeld det same andre vanlege og meir avanserte mediaspelarar som VLC?

    Har nokon nokon sinne vorte dømde for å ha installert eit program som VLC? Er det sannsynleg at det vil skje nokon gong? Det er akkurat slike paragrafar som gjer at folk mistar respekt for lovene og heile samfunnet degenererer. Vi vert jo kriminelle utan å ane det, berre ved å installere heilt vanlege program. Når ein ungdom først har starta si kriminelle løpebane ved å installere ein annan mediespelar enn Windows Media Player, er det fort gjort å gå vidare. Til dømes ved å spele høgt frå musikksamlinga si på skulen utan å betale avgift til TONO. Derifrå er vegen kort til å la ein klassekamerat kopiere musikken, og vips er ungdommen kvalifisert for fengsel i minst eit halvt år og alle konfirmasjonspengane i bøter, sakskostnadar og «erstatning».

    Svar på denne kommentaren

  107. NannirK/Marius

    @Olav Torvund
    Det jeg mente er egentlig: Jeg bruker et program som bruker datamaskinens vanlige funksjoner: lese og kopiere filer, til å kopiere ut filmen til pcen. Dette programmet gjør altså det samme som om jeg åpnet dvden i Windows Utforsker og kopierte ut filene. Den eneste omformingen av materialet er konvertering av filformatet.
    Hvis dvden er merket med «kopibeskyttet» osv, ser jeg ikke helt hva de viser til. Den er IKKE sikret mot kopiering, ettersom jeg kan kopiere manuelt uten å gå rundt noen funksjoner. Da er vel programmet (og bruken av det) også lovlig? Jeg forstår selvsagt at videre distribusjon er strengt forbudt, og snakker her om privat bruk, for eksempel av den ovennevnte The Guild. Den finnes bare i sone 1. Det er nemlig regissør og hovedperson, Felicia Day som har fått trykket, og pakket alle dvdene selv. Hun har altså brukt av egen lomme til produksjonen av dvdene og er kun sponset i sammenheng med visning på nett (så vidt jeg vet).

    Svar på denne kommentaren

  108. @sturle

    Dette heng ikkje på greip. Eit kvart program som er fritt tilgjengeleg og gjer noko mange brukarar ynskjer, vil bli vanleg. Heilt uavhengig av kva som måtte stå i ein særnorsk lovparagraf som svært få i verda veit om.

    Det finnes veldig mange programmer på nettet som er gratis, men som det ikke er så vanlig å bruke. Og det har ingen betydning for lovligheten.

    Du er veldig dårlig orientert hvis du tror at dette er en særnorsk bestemmelse. Man har i alle fall tilsvarende i hele Europa og i USA.

    Svar på denne kommentaren

  109. Odin Hørthe Omdal

    For å i det heile teke kunna spela av ein DVD i Linux treng me eit slikt program. So rett nok er dette VELDIG vanleg. Alle Linux-maskiner hev slik programvare som gjer det latterleg enkelt å kopiera videoen.

    Det er _ikkje_ ei effektiv hindring/vern på nokon som helst måte med andre ord.

    Dessutan brukar alle eg kjenner som ikkje brukar Linux VLC. Og der er det óg leikande lett å henta ut heile DVD-innhaldet til disk. So DVD-kopiering må absolutt vera fullt lovleg i Noreg basert på dei lovtekstane eg hev fengje lese her. 🙂

    Svar på denne kommentaren

  110. @Olav Torvund
    At USAnarar er galne er ikkje noko nytt. Hovudproblemet der borte er programvarepatent som kan gjere programvare ulovleg å distribuere fritt. I tillegg har dei ein regel som seier at dersom du ikkje likar noko som ligg ute på nett, kan du sende ein påstand om at du har opphavsrett på materialet og nettstaden er då forplikta til å fjerne det uahengig av om påstanden stemmer eller ikkje. Det er ingen sanksjonar mot misbruk. Slike lover har vi heldigvis ikkje i den siviliserte delen av verda.

    libdvdcss er eit vanleg bibliotek for å dekryptere DVD-plater. Dei har i alle år hatt hovudtenar i Frankrike, so der må det i alle fall vere lov. Dei har og speglar over heile verda. I dei fleste EU-land, i resten av Europa, Asia, Oseania, Amerika og fleire i USA. Det står heller ikkje noko på web-sida om at biblioteket eller program som brukar det kan vere ulovlege i enkelte land, og heller ikkje ei slik åtvaring mot VLC. Dersom dette er so ulovleg som du hevdar, kvifor er då ingen inne og sensurerer? Eg trur ikkje denne påstanden din om sensurlover i heile Europa og USA stemmer. USA har eigne sensurlover, og amerikanske selskap vert ofte latterleggjort når dei prøvar seg med same metodar i Europa (jf TPB-saka).

    Eg legg merke til at dei ikkje har offisielle speglar i Noreg. Då er det kanskje ulovleg etter ei særnorsk lov. Det gjeld sikkert eit EU-direktiv på området, og Noreg har som vanleg tolka det på strengast moglege måte.

    (Apropos: Eg vart ganske sint då eg oppdaga at sikkerheitskontrollar og -soner og alt mogleg anna fjas på norske kortbaneflyplassar kjem av at Noreg har pålagt seg sjølve mykje strengare krav enn dei EU set. Likevel er politikarane frekke nok til å skulde på EU-reglar når dei reisande klagar. Ingen EU-land har like strenge reglar. Dei andre EFTA-landa har sagt at «vi tykkjer ikkje dette direktivet er relevant for oss». At norske kortbaneflyplassar er dyre i drift og plagar dei reisande, kan vi takke Samferdselsdepartementet for.)

    At det og eksisterer program som ikkje er veldig vanlege er ganske opplagt.

    Svar på denne kommentaren

  111. @Sturle Sunde
    Sorry, men jeg er ikke imponert over din innsikt over andre lands lovgivning(eller norsk for den saks skyld). Jeg vil ikke bruke tid på å sjekke holdet i dine påstander, og er heller ikke interessert å diskutere på høyst tvilsomme premisser.

    Svar på denne kommentaren

  112. @Olav Torvund
    Kanskje dei andre landa ikkje praktiserer lovene sine? Anten det, eller so tek du rett og slett feil når du hevdar at alle andre land i Europa og USA har tilsvarande streng sensur av programvare. Har du eigentleg god nok innsikt i franske, russiske, ukrainske og polske lover, for å ta nokre av dei største europeiske landa, til at du kan vere so skråsikker?

    Gjeld den same sensuren om du gjev ut kjeldekoden som bok? Det vert ei tynn bok, for 10-20 linjer er vanleviss nok, men i prinsippet?

    Svar på denne kommentaren

  113. @Sturle
    Jeg har i alle fall tilstrekkelig innsikt til å vite at man har slik regler i alle land i EU/EØS, i USA og i tillegg en rekke andre land som har implementert WIPO Copyright Treaty. Du bare gjetter om hva som gjelder i andre land, og det er ikke en gang kvalifisert gjetning du bedriver. Det blir ganske uinteressant.

    Svar på denne kommentaren

  114. @Olav Torvund: Eg har ikkje høve til å settje meg inn i lovverket i alle desse landa, men har synt deg empirisk prov på at regelen vert praktisert ulikt i andre land. Det er tydleg at programvare for uautorisert dekryptering av DVDar er usensurert i mange av desse landa. Difor kan eg vanskleg tru deg når du hevdar at det er ulovleg i alle desse landa. Det kan i alle fall ikkje vere straffbart i praksis å distribuere slik programvare i alle desse landa. Har dei ulike landa kvar sin lovparagraf som berre er ei omsetting av ein annan tekst, eller kan eg ha rett i at det er skilnadar mellom landa både når det gjeld lovtekst, straff og rettspraksis?

    Du har ikkje svart på om sensuren gjeld dersom ein gjev ut programmet i bokform. Eller som e-bok, til dømes som ei tekstfil. Somme land har grunnlovsfesta ytringsfridom som veg tyngre enn sensurlovene, og dermed vernar retten til å publisere slike verk. Det kan vere ei kjelde til ulik rettspraksis mellom ulike land. Kjeldekoden til eit program for å dekryptere DVDar er trykt på T-skjorter, uttrykt som primtal, gitt ut som haiku, osv. Om ein vert sett i fengsel for å bruke primtalet, lese haikuet på bussen eller gå med T-skjorta offentleg, vil sikkert variere frå land til land.

    Svar på denne kommentaren

  115. @Sturle Sunde
    Du kunne sikkert ha påvist at tyveri straffes ulikt fra land til land, at noen land håndterer dette mer effektivt enn andre, og at det uansett er mange tyverier i alle disse landene. Sånn er det selvfølgelig også når det gjelder opphavsrett. Du slår inn åpne dører ved å si det du gjør og det er lite interessant.

    Svar på denne kommentaren

  116. Nettopp mitt poeng. Program for dekryptering av DVD-plater er vanlege og akseptert i nesten alle land. Ingen toll-kontrollørar står og hindrar nordmenn i å bruke dei same programma som alle andre. Det står ingen stad at programmet er ulovleg i Noreg dersom ein tolkar ein paragraf i den norske åndsverkslova svært strengt. Då er ikkje vernet effektivt i Noreg heller.

    Eg har heller ikkje tru på at program vert sensurert i Noreg dersom paragrafen nokon gong vert testa i retten. Eit program er berre ein tekst som alle andre tekstar. Det spesielle med han er at han kan lesast av eit dataprogram og tolkast av ei datamaskin som instruksjonar for å komme frå tilstand A til tilstand B. Det er uendeleg mange måtar å skrive programtekstar som tek maskina frå tilstand A til tilstand B, og om du ynskjer kan du skrive eit eige programmeringsspråk som gjer eventyret om Reveenka til eit køyrbart program som dekrypterer DVDar for deg. Skal ein då forby programmet (eventyret) eller programmeringsspråket? Gjev det meining å forby eit primtal? Lova er meiningslaus. Ho må vere skriven av folk som ikkje forstår teknologien, men har eigne idear og ynskje om korleis han skal fungere. I konkurranse mot matematisk logikk og naturlover vil norske lover tape. Alltid.

    Svar på denne kommentaren

  117. @Sturle Sunde
    Generelt så er Norge veldig lite strengt når det gjelder å håndheve brudd på immaterielle rettigheter. At tollkontrollører ikke skjønner hva som skjer eller ikke prioriterer det betyr ikke at det er lov. Det blir som å si at doping er tillatt så lenge det ikke oppdages.

    Uttrykket «sensur» gir lite mening i denne sammenhengen.

    Svar på denne kommentaren

  118. @Olav Torvund:
    Brot på åndsverkslova straffast tydlegvis endå mindre strengt i til dømes Frankrike og USA, dersom det stemmer at dei har same programvaresensur som Noreg.

    Det med tollkontroll var ein spøk, ettersom det ikkje er teknkisk mogleg for tollvesenet å kontrollere data som flyt over nettet, men du tykkjer vel det hadde vore ein god idé? Doping er skadeleg. Ikkje samanliknbart. Tekstar kan godt skade menneske psykisk, men posten har ikkje brevkontroll av den grunn. Programvare er stort sett harmlaust for menneske både fysisk og psykisk.

    Når staten har kontroll med innhaldet i bøker, aviser eller andre åndsverk som programvare, kallast det sensur. Heiter det noko anna når staten kontrollerer innhaldet i tekst som kan tolkast av ei datamaskin? Av og til kan heile verk sensurerast, som filmen Life of Brian i Noreg i 1980 pga blasfemi. Det har vore snakk om å innføre sensur av dataspel (ein type programvare) i Noreg, men førebels driv vel bransjen sjølvsensur.

    Svar på denne kommentaren

  119. @Sturle Sunde
    Du er dårlig orientert. Det var i USA en enslig mor kunne bli dømt til å betale 220.000 dollar for å ha lastet ned ett album. (Heldigvis ble dommen opphevet etter anke.)

    Svar på denne kommentaren

  120. @Olav Torvund
    Du skiftar tema. For å oppsummere: Du hevdar at 71 land (minst), inkludert Noreg, har åndsverkslov med programvaresensur. Som konkret døme hevdar du at det er ulovleg å distribuere programvare som kan bryte avspelingssperra på DVDar, fordi sperra vert rekna som effektiv. Eg har lagt fram empirisk prov på at andre land over heile kloden, mellom anna Frankrike og USA, ikkje praktiserer slike lover. Eg hevdar vidare at norske forbrukarar brukar den same programvaren (det er faktisk lov å innføre til privat bruk) og forventar at dei kan spele DVD-filmar dei har kjøpt på alle digitale mediespelarar. Dei fleste gjer det heilt uvitande om at dei bryt ei sperre. Då er ikkje sperra effektiv i Noreg heller.

    Eg hevdar vidare at ein effektiv programvaresensur ikkje er teoretisk mogleg, og det kan provast formelt. Ein må forby operasjonen (det å faktisk bryte sperra), ikkje algoritmen eller teksten (programvaren). Når politikarar prøvar å forby naturlover pleier naturen å vinne.

    Vi kan le litt av absurde USAnske (og svenske) erstatningskrav, anten det gjeld musikknedlasting, varm kaffi eller dårleg buksepress på renseriet, men eg tykkjer ikkje det er veldig relevant for denne saka. Var det ikkje nyleg ein bankkunde som kravde alle pengane i heile verda og litt til i erstatning på grunn av eit eller anna tull?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar til kjetil Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.