kart-detalj

Postet til: Kommentar, Nettjenester & Nettkultur

Data som vi alt har betalt for


I går skrev vi om Avinor som legger ut data om flyavganger og ankomster i et eget API. Tidligere har Ruter/Trafikanten gjort det samme, selv om de dessverre gjør det på en måte som gjør tjenesten forholdsvis ubrukelig.

Her i NRK samarbeider vi med Meteorologisk institutt om værtjenesten yr.no, som også deler ut alle værdata til de som måtte ha bruk for den.

Data som folk alt har betalt for

Før internetts tid så var alle disse dataene noe folk flest ikke trengte å forholde seg til. De ble samlet inn og behandlet av store statlige institusjoner, og det var de samme institusjonene som presenterte dataene for oss når vi trengte dem.

I 2009 er det ikke slik lengre.

Takket være internett, trådløs tilkobling, bedre programmeringsverktøy og ikke minst enorm datakraft på håndholdte «terminaler» – les: mobiltelefoner – kan hver enkelt av oss ta i bruk disse dataene på måter som vi får ikke hadde forestilt oss.

Noen eksempler: Du bruker yr.nos iPhone-app for å sjekke været akkurat der du er nå, du får ferske opplysninger og avgangene på flyplassen du er på vei til på en tv-skjerm i flybussen, du ser når neste buss/trikk går på en monitor ved døren når du er på vei ut fra firmaet du har besøkt og du ser på nettsiden til campingplassen hvilket vær som er meldt for helga.

Neste trinn

Hvem er det som har mest data som er samlet inn «for folket» – som du og jeg har bruk for? To kandidater peker seg kraftig ut: Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Statens Kartverk.

SSB

SSB har data om hvor mange det er av oss, hvor vi bor og hva vi lever av. De har data om valgene i Norge, levekår, sosiale tilstander, utdanning, miljø, arbeidsliv og fritid. Kort sagt det meste som forteller oss hvem vi er i tall og prosenter.

Derfor er det veldig spennende å lese på bloggen til Christian i dag at SSB planlegger å åpne opp disse dataene med et API fra neste år. Trygve Falch med den kule tittelen løsningsarkitekt, skriver følgende:

Svaret på spørsmålet ditt er både ja og nei. Vi har en alpha-tjeneste som vi har tilbudt noen etater og bedrifter. Jeg er ikke helt fornøyd med denne, og er derfor litt restriktiv i forhold til å gi deg tilgang til disse, men også fordi vi jobber med en total omlegging av hele SSB.no. I den sammenheng kommer vi til å tilby en hel del API-er, både på datanivå, men også på metadatanivå. Foreløpig sluttdato for prosjektet er ikke satt, men det er snakk om en lansering midten eller slutten av 2010. MEN; det jeg ser for meg er at vi kommer til å tilby betatesting av disse tjenestene på et tidligere tidspunkt enn det. (håper jeg!)

Det jeg i mellomtiden kunne ønske meg var tilbakemeldinger på hva slags API-er du kunne tenke deg (både i forhold til innhold, men også teknisk implementasjon, REST, SOAP, Json osv.

Dette er gode nyheter! Det er selvsagt altfor lenge til 2010, men det testene er i gang og vi kommer til å følge nøye med på dette og være aktivt med i diskusjonen om hvordan disse dataene skal gjøres tilgjengelig for folk. NRK og Meteorologisk institutt har gjort mange erfaringer med dette i forbindelse med yr.no, og vi oppfordrer SSB til å ta kontakt både fordi vi har erfaringer å dele, og fordi NRK kommer til å være en bruker av dissse dataene. NRK samarbeider allerede med SSB om blant annet data og resultater i forbindelse med valgene.

Kartverket

Så var det Kartverket. I Norge samles alle kartdata i kommunene inn og lagres sentralt hos Statens Kartverk på Hønefoss. De har så forskjellige tjenester for å formidle kartene ut igjen til forskjellige aktører. Det lages kart på papir som du kan kjøpe i butikken, og det leveres digitale kart til en rekke formål: Sjøkart, kart som brukes ved bygging av veier, hus og næring, det finnes kart for miljø og forskning og kart for rekreasjon og fritid.

kart-detalj

Eksempel på detaljrikdom i et kart fra Statens Kartverk – http://kart.statkart.no

På yr.no bruker vi kart fra Kartverket, men de lagret på vår egen server. På ut.no som kommer i løpet av året vil vi samarbeide med Kartverket slik at du kan få detaljerte turkart i nettleseren når du skal planlegge turene dine.

Men hva med alt det andre? NRKs Forbrukerinspektørene – FBI – har tidligere laget sak om hvorfor ikke alle kart fra Kartverket slippes fri. Hvorfor skal vi være nødt til å betale for disse kartene, som både er samlet inn av mennesker som vi har betalt lønnen til og som lagres hos Kartverket som betales for av staten?

Jeg har ved flere anlendinger det siste året vært hos Kartverket for å snakke om disse tingene. På «gulvet» i Kartverket er det en rekke mennesker som ser at verden har forandret seg og at det er på tide «å ta en yr» – slippe datene helt fri. Denne holdningen siver sakte oppover i systemet og jeg er optimistisk på Kartverkets vegne. Men det går sakte!

Såvidt jeg har kunne bringe på det rene har Kartverket et budsjett på rundt 400 millioner kroner i året. Så selger de kart for en brøkdel av dette, rundt 7-8 millioner i året. Tallene har ingen på Kartverket ville bekrefte, men heller ikke avkrefte.

Uansett er det peanøtter. Det er valgår i år, og hvis en minister kjenner sin besøkelsestid – legg en kraftig føring på Kartverket:

1) Slipp fri datene.
2) Lag et API som gjør det mulig for alle som ønsker å bruke dem.
3) Gi Kartverket penger til å kjøre servere som tåler dette.

På engelsk heter det så fint ROI – Return Of Investment. Det å bruke noen millioner på å gi Kartverket mulighetene til å servere høykvalitets kart til alle som trenger dem, vil være ROI så det griner. På kort tid vil det komme tjenester og produkter som gjør hverdagen vår enklere, sikrere og bedre. Håkon Wium Lie er teknologisjef i Opera Software og sier til FBI:

Jeg tror at ved å frigi denne informasjonen så vil staten gå glipp av bittelite grann av lisensinntekter, men du vil få en skog av ny virksomhet som blir brukt oppå disse dataene.

Det vil kanskje ikke være så enkelt å regne direkte ut hvor mye penger disse er verdt, men at de er langt langt høyere enn den lille kostnaden det vil være for Kartverket å åpne opp, er det ingen tvil om.

Data.gov

Norske politikere har kikket grundig over havet og sett hva Obama gjorde med nettet i valgkampen i USA. Nå bør de la seg inspirere igjen over det som Obama-administrasjonen vil gjøre med data.gov.

data-gov

På nettstedet vi man kunne finne all data som staten har samlet inn, lett tilgjengelig ved hjelp av et moderne API.

The purpose of Data.gov is to increase public access to high value, machine readable datasets generated by the Executive Branch of the Federal Government.

Det er lite der foreløpig men planen er at alt som kan skal samles på et sted. Dette er en knall ide og jeg vil oppfordre til at det samme gjøres her i landet. Lag en oversikt over statlig data som finnes, og hvordan man kan få tak i den. Ta med yr, SSB, Kartverket, Avinor osv. og lenk til de respektives APIer og tilbud. Bruk musklene som staten har til å presse andre statlige institusjoner til å åpne opp.

Spørsmål til deg: Hva har vi glemt?

For hvem har vi glemt? Hvilke andre data er det som noen har samlet inn men som er låst ned i en database et eller annet sted? Bruk kommentarfeltet!

Og en siste oppfordring: Fortell oss hvordan du vil ha data fra akkurat SSB og Kartverket. Fortell oss i detalj hva du kunne tenke deg å lage med dataene, hvordan du vil ha dem servert (høy nerdefaktor er tillatt) og gjerne hvordan du ser for deg at vi i NRK kunne bruke disse dataene på våre tjenester og produkter. Vi er også betalt av deg – og vil også åpne opp så mye som mulig i samarbeid med andre statlige institusjoner.

Oppdatering: Når det gjelder deling av NRKs data og et API fra vår side, så finner du en status på det i «Hva skjer så med NRKs API?»

102 kommentarer

  1. Umiddelbart ville jeg si NSB for ruteoversikt og viktigere: varsling om mitt vanlige pendlertog er forsinket/innstilt.
    NRKs og andre tv- og radiokanaler sin sendeplan. Kanskje noe for kabel- og satellitt-tv tilbydere å passe på?
    Og nå i sommer: blåskjellvarslet.

    Svar på denne kommentaren

  2. Nasjonalbiblioteket sitter jo på litt av en kulturskatt. Det ville vært et hav av muligheter til gjenbruk av arkivmaterialet. Det ville selvsagt blitt et spørsmål om opphavsrett, men kanskje kunne det i hvert fall funke som et oppslagsverk. Kilden er jo utømmelig.

    Svar på denne kommentaren

  3. Jeg er enig i alt ovenfor! Spesielt kartverket burde åpne opp nå med en gang.

    Ett eksempel er GPS-kart for Svalbard: Der har mange laget egne GPS-kart basert på unøyaktige og utdaterte polske kart, til tross for at Kartverket sitter på alt nødvendig materiale for å lage fullgode kart. Det er blitt jobbet i flere år med å lage GPS-kart, og et av problemene er at det ikke er nok marked for å tjene penger på det (det ser ikke ut som kartene nevnt i Svalbardposten-artikkelen er i salg, jeg finner dem i hvert fall ikke på Norsk Polarinstitutts nettsted.

    Hvor mye koster ulykker, redningsaksjoner, etc som skyldes utdaterte og unøyaktige kart? Hvor mye ville det kostet Kartverket å tilgjengeliggjøre kartdataene?

    (Sysselmannen har lagt ut en god del kart i forskjellige formater pluss noen få got GPS, men det kan bli veldig mye bedre)

    Svar på denne kommentaren

  4. Frigjøringen av kartdata er noe jeg har savnet i 6-7 år, og begynner virkelig å bli på tide. Dette er noe av det som USA faktisk er veldig gode på der, offentlig innsamlede data er fritt tilgjengelig for alt og alle. Glimrende konsept. Håper vi kommer dit en dag. Kartdata er ikke det eneste, men også ting som den offisielle stedsnavnsdatabasen, punktinformasjon fra vegvesenet og andre lignende ting bør være fritt og offentlig tilgjengelig for alle som ønsker det.

    NRK sine arkiver hadde også vært aldeles glimrende som en åpen kilde, det samme med nb sine arkiver (her skjer det jo noe, men..).

    Svar på denne kommentaren

  5. Apropos nasjonalbibliotektet: Nasjonalmuseets data over verker og kunstnere er også veldig interessante. Så vidt jeg vet er arbeidet igang, men tror ikke er satt noen dato for ferdigstillelse.

    Svar på denne kommentaren

  6. Forresten: OpenStreetMap er verdt en titt: «OpenStreetMap is a free editable map of the whole world. It is made by people like you.» Og: «OpenStreetMap creates and provides free geographic data such as street maps to anyone who wants them. The project was started because most maps you think of as free actually have legal or technical restrictions on their use, holding back people from using them in creative, productive, or unexpected ways.»

    Her er Marienlyst (og NRKBeta?): link to openstreetmap.org

    Svar på denne kommentaren

  7. Skritt i rett retning :-)

    Eg skulle ønskje at det same skjedde i akademia, men der går nok ting
    litt treigare, spesielt sidan det er så mykje som er så smalt (mindre
    press på fri data og kode). Eit døme:

    Ei prosjektgruppe har fått offentleg stønad. Dei treng kanskje å
    hyre nokre programmerarar for deler av arbeidet, eller kanskje nokon
    frå prosjektgruppa tek seg timesbetalt med prosjektpengane. Dei
    utviklar kode og organiserer ei mengd informasjon, t.d. ei stor
    mengd DNA-sekvensar frå insekt, annotert med kor dei kom frå og kva
    for proteinar dei lagar (informasjon) pluss ein algoritme som skal
    køyre på denne informasjonen og prøve å finne meir nyttig
    informasjon.

    I dei fleste slike tilfelle er koden ikkje gjort fritt tilgjengeleg,
    sjølv om det var offentleg stønad som førte til koden, og ofte er data
    berre tilgjengeleg gjennom treige søkegrensesnitt, med ustabile
    tenarar; eller berre tilgjengeleg under svært strenge lisensvilkår, og
    høg pris. Algoritmen er kanskje gitt i pseudo-kode i ein artikkel, men
    med nok detaljar utelate til at det er umogleg for andre å få nøyaktig
    same resultat. Og dette er standarden i akademia… :-(

    (På link to d.umn.edu
    ligg forresten ein fantastisk bra artikkel med fleire grunnar til at
    «akademisk» kode bør frigis.)

    Svar på denne kommentaren

  8. Jeg er helt enig i at data som er betalt over skattesedelen bør være fritt tilgjengelig. Men jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva lisensen skal være rundt kommersiell bruk. Hvis jeg som skattebetaler har finansiert kartverket, ssb eller ruter så bør jeg som individ ha tilgang på deres info. Men hvorfor skal en kommersiell aktør kunne tjene penger på denne infoen uten at jeg som skattebetaler får noe igjen?

    Derfor ser jeg for meg en lisensmodell som sier noe alla dette: Informasjonen er fritt tilgjengelig til allle. Men hvis du tilbyr informasjonen i en betal løsning så må du betale en lisesnavgift.

    Strengt tatt burde selv kommersielle gratistjenester betalt litt. Men i det tilfellet velger jeg å mene at det er til større fordel for samfunnet at disse tjenesten er gratis.

    Svar på denne kommentaren

  9. API:
    Web Map Service (WMS) og Web Feature Service (WFS).
    Sensor Observation Service kan også vurderes.

    Oljedirektoratet har geografisk info om olje/gass installasjoner/ledninger.

    Direktoratet for Naturforvaltning har geografisk info om verna områder/object, kulturlandskap, etc.

    Fiskeridirektoratet har geografisk info om oppdrettsanlegg, etc.

    Geo. info om beredskapsdepoter til NOFO (Norsk Oljevernforening for operatørselskap).

    Svar på denne kommentaren

  10. @Øyvind Solstad. Maktbasen er fin, ja, men uten API blir det jo bare så interessant som Brennpunkt velger å presentere det. Trender, sammenligning over år, «partipisk» blir jo vanskelig å finne.
    Hvor ofte oppdateres disse dataene? De burde være tilgjengelig i det øyeblikk den folkevalgte trykket på stemmeknappen… :*)

    Svar på denne kommentaren

  11. Terje Sten Bjerkseth

    (Ser at Martin og Øyvind har vært innom noe av dette mens jeg har forfattet meningen.)

    Jeg har sett for meg noen spennende applikasjoner med utgangspunkt i voterings- og representantdata fra Stortinget (og tilsvarende på lokalt nivå). Tok kontakt med Stortinget.no, men de sliter visst litt med et gammelt datasystem som ikke blir byttet før i slutten av 2010. I mellomtiden sender de papirlappene fra voteringene til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) for registrering i PolSys.

    Fant ut at NSD sitter på *mye* data.

    NSD eies av Kunnskapsdepartementet og har en formålsparagraf som sier «Selskapet har som formål å drive dataforvaltning og tjenesteyting overfor forskningssektoren. I samarbeid med nasjonale og internasjonale aktører skal selskapet drive utviklingsarbeid innenfor sitt formål.»

    Sendte en mail til KD (og FAD og NSD) for å spørre om det var aktuelt å endre på formålsparagrafen. Viste blant annet til yr.no, nrkbeta.no og henviste også til howcomes artikkel om offentlig informasjon på deltemeninger.no. Utgangspunktet bør jo være at offentlige data er tilgjengelig for alle.

    Svaret [*] var at NSD jobber mot forskningssektoren, og at jeg kunne sende søknaden min til dem…

    Siden det er valgår tenkte jeg å sjekke de ulike partienes holdning til det å åpne opp offentlige data. Kom aldri så langt, og ikke sikkert at voteringsdata er det som bør fronte slike henvendelser heller…

    Uansett flott at NRKbeta med flere tar tak i dette :)

    [*] Svaret fra KD kom fra saksbehandlingssystemet deres og i PDF-format. I utgangspunktet bra! Riktignok var dokumentet en skanning, dvs. et bilde og ikke tekst. Lurer på hvordan hva standarden deres sier om dette. Hjelper jo lite om man får PDF, ODF (eller DOCX) dersom filen uansett bare inneholder grafikk. Kanskje det er for å gjøre det vanskeligere å manipulere innholdet, men da bør man vel heller signere filen på et vis.

    Svar på denne kommentaren

  12. Terje Sten Bjerkseth

    @Stig – det du får igjen er at kommersielle aktører som tjener penger på dette bidrar med arbeidsplasser, skatt, arbeidsgiveravgift, etc. Lisensmodeller virker litt byråkratisk. I tillegg koster det en del å håndtere lisensiering og fakturering. Og hvordan skal det prises? Kanskje nyetablerte bedrifter ikke vil ha råd til å kjøpe dataene. Siden dataene allerede er offentlig finansiert virker det for meg enklere å tilby dem til alle på like vilkår – gratis – og håpe at noen klarer å tjene penger på dem!

    Svar på denne kommentaren

  13. @Terje – Jeg kan se det poenget. Men synes alikevel det går et skille når sluttbruker må betale. Dessuten vil f.eks avinor og #ruter levere sanntidsinfo. Dette vil føre til at de får økte kostnader til servere, support osv. Skal det også dekkes over skattesedelen eller kan noe av det finansieres via kommersielle betal tjenester.

    Svar på denne kommentaren

  14. Håvard Bartnes

    Frigjøring av kartdata vil ikke bare gjøre det enklere for bruk i TV-grafikk, som nevnt, men også for eksempel for arkitekter og andre som jobber med 3D-modeller i norske landskap.

    Annen offentlig informasjon som kanskje burde ha vært gjort tilgjengelig er tinglysninger/grunnboken/det sentrale eiendomsregisteret.

    Svar på denne kommentaren

  15. @Stig, @Terje: Eg er samd med Terje (og Richard Stallman forøvrig) her om at det ikkje bør vere slike restriksjonar sjølv for kommersielle
    aktørar.

    Scenarioet: Ein kommersiell aktør har nytta frigitt offentleg data/programvare og lager ein fantastisk flott teneste, men tener store
    pengar på reklame, eller krev betaling på ein eller annan måte. Javel,dei har sannsynlegvis arbeida ein del med denne tenesten, så kvifor skal dei ikkje få lønn?

    Data og programvare er jo uansett fritt tilgjengeleg, så om firma A tek seg betalt for å gi ut informasjon saman med fancy grafikk og
    brukarrettleiing, kan jo uansett programmerar B ta ein helgejobb og lage ein litt mindre fancy gratisteneste…

    Svar på denne kommentaren

  16. @Erik: Jeg tenkte på det da jeg skrev men tenkte det lett kunne bli for stort fokus på det. Vi i NRK har et mål om å dele så mye vi kan, men forhindres av tre ting:

    1) rettigheter
    2) teknologi
    3) tid og penger

    Disse tre punktene er nok reelle for andre som vil dele ut data også, men rettigheter er spesielt vanskelig for oss. Et eksempel er et tv-program fra 70-tallet som vi har i arkivet, der var det 14 forskjellige kontrakter som sa hva vi kan gjøre og ikke gjøre med det. Alle disse måtte vi da gått gjennom.

    Teknologi handler i vårt tilfelle om to ting: Det første er kapasitet på serverne. Vi er rett og slett for populære. Da vi sendte stafetten i ski-vm sist, og håndball fra OL – gikk hele internett i Norge tregere. Og serverne våre så ynk ynk.

    Så har vi tusenvis av timer med tv som ennå ikke er på server, og det tar tid å legge dem over til filer med all metadataen som må med om det skal være noe vits.

    Svar på denne kommentaren

  17. Ja Øyvind, feks TeamTrafikk i Trondheim har virkelig noe å lære av Trafikanten og #ruter i Oslo.

    Flyttet fra Oslo for et år siden og fortsatt grinete over at kolektivtransport informasjonen er så mye dårligere her.

    Ikke noe fan av «Når går bussen fra … til …» scriptet på sidene deres heller. Ikke opptimalt.

    Svar på denne kommentaren

  18. Hva har du/dere glemt?

    «Det vil kanskje ikke være så enkelt å regne direkte ut hvor mye penger disse er verdt, men at de er langt langt høyere enn den lille kostnaden det vil være for Kartverket å åpne opp, er det ingen tvil om.»

    Å utdype, forklare, og overbevise om akkurat det er kjernen. ‘Alle’ fremtidsrettet sier det, aller tror det, men hvis man skal overbevise og få fart på saken – må mulige fordeler/inntekter beskrives på en bedre måte enn ‘er det ingen tvil om’.

    De som nøler, tviler, de som tviler trenger mer enn det. Det er der du kan forandre noe gjennom bloggen.

    Svar på denne kommentaren

  19. Bibsys er som nevnt en klar kandidat

    Ellers vet jeg ikke om de norske lover er tilgjengelig til nedlasting?

    Dessuten er det vel snart på tide at NRK gir tilgang til TV-skjema og programinformasjon?

    Svar på denne kommentaren

  20. Statens Vegvesen har noe data tilgjengelig, men jeg mistenker at det er langt fra komplett. Så vidt jeg kan huske, så har de også data om fart og trafikkmengde for en rekke vegstrekninger, som kunne vært utrolig nyttig i forhold til kart-tjenester (I alle fall skulle jeg gjerne ha visst dette, da jeg for noen uker siden brukte to timer fra Kolbotn til Drammen :))

    Svar på denne kommentaren

  21. @øyvind Som du sier, så er det veldig problematisk å legge ut gamle programmer sånn helt uten videre, men det hadde vært veldig fint om metadata hadde vært tilgjengelig. Da kan man i det minste søke seg frem til hva dere har sendt, og så får man heller ta kontakt manuelt for å kjøpe klipp, dersom man trenger dette.

    Svar på denne kommentaren

  22. @nja Ja visst, ja. Programoversikt for alle NRKs TV- og radiokanaler, inkludert omtale, burde selvfølgelig vært tilgjengelig i et xml-format. Gjerne XMLTV, men de kan godt lage sitt eget format hvis de vil. Bonuspoeng hvis feeden inkluderer epost, telefonnummer og/eller SMS-nøkkelord for å sende inn meldinger/kommentarer/ønsker/gratulasjoner/etc. til programmet.

    Svar på denne kommentaren

  23. @harald Hadde kjøretøyregisteret vært tilgjengelig på nett, tror jeg ikke det ville tatt lang tid før gulesider.no eller andre nummeropplysningstjenester hadde tilbydt kobling mellom regnr og telefonnummer. Noen ville sikkert også laget en tjeneste der du kan sende SMS direkte til bileier, bare du vet regnummeret.

    Jeg er selvfølgelig klar over at bileier ikke nødvendigvis er bilfører, men jeg tror likevel slike tjenester ville vært veldig nyttige.

    Svar på denne kommentaren

  24. Hvilket parti vil love frigjøring av offentlige kartdata?

    Christian Løverås skriver at kartverket bør åpne nå med en gang:
    Første skritt dit er superenkelt. link to kart.statkart.no bruker nemlig OpenLayers (samme programvare som benyttes for å vise standard-rendringen av OpenStreetMap på web), noe som innebærer at kartflisbildene ligger tilgjengelig for gjenbruk. Man må bare si at det er greit å for andre å peke sitt OpenLayers-baserte kart mot denne adressen. I dag sier deres OpenLayers/JavaScript-kode eksplisitt at slik bruk vil bli anmeldt (eller lignende).

    Om de gir et slik ja, vil man kunne bruke kartverkets kart, Norge i Bilder, som alternative bakgrunnskart ved siden av Google Maps, offisielle OpenStreetMap kart eller egendefinerte OpenStreetMap-baserte kart.

    Denne uken friga forresten NASA en høydemodell (DEM), ASTER, som tilbyr en DEM som dekker større deler av jordkloden enn SRTM-dataene som ofte benyttes til å legge konturer på OpenStreetMap-baserte topokart som f.eks. CycleMap.
    link to nasa.gov

    Svar på denne kommentaren

  25. @Øyvind Solstad: »

    Digger OpenStreetMap – men eksemplet ditt illustrerer problemet: Det er feil. Det mangler et helt bygg på Marienlyst, det bygget der nettopp NRKbeta sitter.»

    Det illustrerer også hva som er så bra med OSM: Trykk Edit og legg inn bygningen. Alle som vil kan direkte bidra til at kartet oppdateres. (Gidder du ikke tegne helt nøyaktig, slenger du på fixme=resurvey som beskjed om at her må mer arbeid legges ned.)

    Svar på denne kommentaren

  26. En ting er å gjøre data tilgjengelig via en api, noe annet er å kunne koble sammen flere kilder for å skape nye interesante tjenester og kunskap. Har dere kikket på «Linked data» og bevegelsen for å skape det nye nettet? Hva med en felles api mot alle leverandørene? I bresjen for dette vil dere finne mannen som oppfant Internett ( eller nærmere bestemt http og slikt).

    Svar på denne kommentaren

  27. Avisa The Guardian har hatt en kampanje mot lukkede offentlige data:
    Free Our Data: the blog
    link to freeourdata.org.uk
    I Storbritannia er postnummer kommersielle data og tilgang til postnummerfiler koster flesk. Når det gjelder kart har britiske Ordnance Survey enda mer firkanta kommersialliserinsregler enn det norske Kartverket. Dette har ført til at Miljøverndepartementet fant ut at det var billigere å måle opp kysten på nytt enn å kjøpe kartlisenser fra det britiske kartverket! Postnummerene har blitt punsja inn av frivillige på samme måte som OpenStreet for å kunne lage en fri gratis postnummerliste. Snakk om fornuftig bruk av ressurser…

    De nordiske landene var tidlig ute med offentlighetslover. Da den ble innført i 1970 gav den borgere og media rett til innsyn sakspapirene og korrespondanse til offentlige myndigheter. At en noen tiår senere skulle bli mulig å legge ut alle offentlige dokumenter på nettet var jo ikke påtenkt da Offentlighetsloven ble til. Utlevering av offentlige dokumenter betydde papirkopier etter skriftlig forespørsel, ikke slik det er mulig nå, at dataene legges ut som strukturerte datasett øyeblikkelig. Da offentlighetsloven var oppe til fornying av Stortinget i fjor, hadde vi en sjanse til å få oppdatert lovverket til å sørge for å få tatt inn i loven prinsippet om at
    «skattefinansierte data skal, såfremt de ikke inneholder personopplysninger publiseres i strukturerte åpne format til fri bruk i maskinlesbar form».
    Men dette skjedde ikke, og den nye loven var ikke noe skritt i riktig retning mot å legge til rette for gjenbruk av informasjon på nettet.

    Svar på denne kommentaren

  28. Det illustrerer også hva som er så bra med OSM: Trykk Edit og legg inn bygningen. Alle som vil kan direkte bidra til at kartet oppdateres.

    Dermed har OpenStreetMap faktisk bedre kart enn Statens Kartverk i enkelte tilfeller. OSM vet f.eks. at det er forskjell på Nordbyveien og Karisveien OpenStreetMap, Google

    Svar på denne kommentaren

  29. SOAP og WSDL er bare å glemme. For enkel forståelse, enkel integrasjon og størst kompatibilitet er det «POX» og JSON over et enkelt REST-grensesnitt som gjelder. Helst bør alle URL-er som presenterer data i HTML også kunne presentere de samme dataene i XML og JSON.

    Ved å bake inn URL-er i XML- og JSON-formatene, vil man kunne følge disse med «Accept: application/json» rundt hele siten og finne alle de samme dataene man gjør ved å klikke seg rundt i HTML-grensesnittet. Dette er den mest robuste og beste måten å lage et REST-API på og anbefales av alle eksperter innenfor området.

    Svar på denne kommentaren

  30. Oi! Her ble det sagt, både i artikkelen og spesielt kommentarene, mye jeg er enig i.

    Tilfeldigvis har open database-lisensen blitt lansert, og dette passer i mine øyne så bra med artikkelen at den kanskje skulle vært der? Det er jo dataene som er verdien, og som vi gjerne vil ha åpnet.

    … og selvsagt skal openstreetmap bruke den! ( Følg forresten gjerne bloggen i lenken. Av og til spennende åpne, geodata-relaterte (selvsagt) ting der! :)

    Svar på denne kommentaren

  31. Det er vel ikke bare API’er, men selve dataene som er verdien her, og det vi vil ha lett tilgjengelig – selv om API’er hjelper, selvsagt.

    ( Og hvor ble det av kommentaren min over? Jeg kan ikke poste den på nytt, for da slår duplikatdetektoren ut… )

    Svar på denne kommentaren

  32. 1) Bedre data fra Trafikanten med GPS-koordinat for bussen/trikken/banen slik at jeg selv kan beregne hvor lang tid jeg må vente. Opplever ofte at det står at trikken går nå, mens det fortsatt er mange minutter til den kommer.

    2) Stemmegivning i kommunestyret og fylkestinget, i tillegg til Stortinget.

    3) Innsyn i statlige/kommunale postjournaler med søkbart innhold på nettet. Dette betyr at de må implementere OCR-teknologi for alle innkomne brev.

    4) yr.no med historiske data. Hvilken temperatur var det på en gitt målestasjon på et gitt tidspunkt? Vil ha tilgang til Metrologisk Institutts egne målinger slik at jeg selv kan bearbeide dataene.

    Svar på denne kommentaren

  33. @Bård
    Tim Berners-Lee har nylig konkretisert budskapet fra TED-talken i notatet Putting Government Data online

    @Terje
    NSD har som du påpeker den en gigantisk samling med samfunnsdata. Grunnlagsdata fra spørreundersøkelser og samfunnsvitenskaplig forskning som er gjort i Norge siste 30 år deponeres der. Det er data der nok til å lage talløse tjenester av typen Maktbasen eller Gapminder om de var tilgjengelig for utviklere av datastøttet journalistikk og IT-utviklere også, ikke bare universitetsforskere. Noe av restriktiviteten skyldes at mange av datasettene også inneholder persondata som ikke slippes ut uten anonymisering eller taushetserklæringer ved bruk. Mange av applikasjonene som har vært etterspurt i denne tråden, så som voteringsdata fra Stortinget, ble innpunsja og gjort tilgjengelig for forskere allerede på 1970-tallet i hullkortæraen under ledelse av NSDs grunnlegger universalgeniet Stein Rokkan.

    @Øyvind
    SSB har hatt et API i noen år, men det er veldig tungvint å bruke. Først må du opprette en konto i statistikkbanken, deretter putte de tabellene du vil ha i en slags “handlekurv”, deretter blir IDen på denne “handlekurven” et del av et URL-parameter du kan hente ned dataene gjennom REST.

    Ulempen med SSB-data er at det meste av det som er interessant, grunnlagsdata, er hemmligstemplet frem til 2109 (dvs nå +100år), kun aggregerte tall (summerte tall gruppert etter kategorier, år, eller fylker) er tilgjengelig. Da hvis SSB-ledelsen har funnet ut at det er viktig å publisere. Så kulturen de har hatt siden 1876 med at SSB egentlig publiserte summerte tabeller på papir henger igjen, selv om dataalderen har muliggjort mer avansert og lærerik visning av tallene (f.eks. Gapminder, eller OECD data explorer)

    Svar på denne kommentaren

  34. Det heter faktisk «Return On Investment», på norsk sier vi avkastning (på investering).

    Hvis det var noe som het «Return Of Investment» ville det betydd tilbakebetaling av investering! Altså ikke det samme i det hele tatt!

    Svar på denne kommentaren

  35. Jeg arbeider i en statilig virksomhet som er tildels storforbruker av kartdata, men i relativt liten grad produsent av nye datasett som er av intersse for andre. Vi hadde for en tid siden bruk for et kartsett over «grunnkretser», sub-kommune-inndeling som en del demografiske data er basert på. Vi tok kontakt med kartverket for å kjøpe et oppdatert grunnkretskart og fikk tilbakemelding om at de ikke lengre solgte slike data, vi må melde oss inn i Norge Digitalt for å få tilgang til dette…. Vi gjorde nylig en kost-nytte vurdering av Norge Digitalt og kom fram til at det ikke var noe vi trengte, det er svært dyrt for oss siden vi ikke har data å bidra med og det er ikke så ofte vi behøver helt oppdaterte datasett, men da regnet vi jo med at det skulle være mulig å kjøpe datasett når vi trengte det…

    Ja og bare så det er sagt, vi har prosjekter for å dele ut våre data på en god måte, noe har vi alt lagt ut, men mye går langsomt av den ene eller andre grunnen.

    Svar på denne kommentaren

  36. En kilde for hva man bør gjøre/ikke gjøre når man tilgjengeliggjør data finnes her: link to w3.org Kort sagt:

    Footnote: Do’s and Don’ts

    Do pick URIs which are likely to be persistent
    Do put RDF metadata giving the license.
    Do use the RDF and SPARQL standards
    Make sure your human readable pages are accessible.
    Do NOT hide data files inside zip files unless they are also available directly.
    Do NOT put data up in proprietary formats.
    Do NOT wait until you have a complete schema or ontology to publish data.
    Do NOT seek to replace existing data systems.

    Svar på denne kommentaren

  37. (Prøver igjen med kommentaren som forsvant)

    Oi! Her ble det sagt, både i artikkelen og spesielt kommentarene, mye jeg er enig i.

    Tilfeldigvis har open database-lisensen blitt lansert, og dette passer i mine øyne så bra med artikkelen at den kanskje skulle vært der? Det er jo dataene som er verdien, og som vi gjerne vil ha åpnet.

    … og selvsagt skal openstreetmap bruke den! ( Følg forresten gjerne bloggen i lenken. Av og til spennende åpne, geodata-relaterte (selvsagt) ting der! :)

    Svar på denne kommentaren

  38. (Er det slik at spam-filteret slår ut når det er mange html-tagger? Jeg forsøker igjen…)

    Oi! Her ble det sagt, både i artikkelen og spesielt kommentarene, mye jeg er enig i.

    Tilfeldigvis har open database-lisensen blitt lansert, og dette passer i mine øyne så bra med artikkelen at den kanskje skulle vært der? Det er jo dataene som er verdien, og som vi gjerne vil ha åpnet.

    …og selvsagt skal openstreetmap bruke den! ( Følg forresten gjerne bloggen i lenken. Av og til spennende åpne, geodata-relaterte ting der! :)

    Svar på denne kommentaren

  39. Gladnyhet – New Zealand har nettopp frigitt alle vektordata for landet sitt på følgende side: link to koordinates.com Statens Kartverk og de som bestemmer burde ta en titt på denne siden og lære. Her er det mange muligheter både for visning i nettleseren – men også for å «kjøpe» – data er gratis – data for å legge i handlekurven og laste ned på ønsket format. VIRKELIG bra!

    Svar på denne kommentaren

  40. Nå som PT skal lage en oversikt over alle mobilbasestasjoner i landet burde de lage et API for dette også. Da får Telenor det som de vil, dvs. at PT bestemmer hvilke data som skal være med, og _alle_ aktører på komme med dataene, men samtidig får vi andre tilgang til å gjøre egne uttrekk.

    Svar på denne kommentaren

  41. Har også snakket med Espen Andersen om maktbasen og et API der.
    For en god stund siden var det mye tåkeprat, men nå kan det virke som at det står på agendaen, men dessverre ikke før etter valget en gang. Igjen, tipper jeg det måtte noen andre aktører inn og be, f.eks. NRKBeta.

    Ellers hadde det vært interessant med innsyn i TV2s frimurerbase, men spørs om de er så åpne på det området.

    Svar på denne kommentaren

  42. For hvem har vi glemt? Hvilke andre data er det som noen har samlet inn men som er låst ned i en database et eller annet sted?

    Jeg har i jobbsammenheng holdt på med skole- og studiedata ei stund. Alle tar jo utdanning, så det burde være i alles interesse at dette blir bedre tilgjengelig. Det er uhyre enkelt å søke opp enkeltutdanninger (det er ca 5700 uni./høgskole programmer og 6000 videregåendetilbud i Norge), men nesten umulig å sammenligne hvilke av disse som er best.

    Studiekvalitet / Skolekvalitet
    I grunnskoler og videregående skoler har en i flere år samlet inn kvalitetsdata om trivsel, mobbing og faglige prestasjoner. Disse har vært publisert som nettsider med datavarehusfunksjonalitet på Skoleporten som drives av Utdanningsdirektoratet. Systemet er faglig glimrende, men mangler åpent API og nedlastningsfunksjoner og ellers andre muligheter for at en skal kunne vise informasjon fra denne rike kilden på andre nettsider enn på direktoratets egne. Offentlighet om kvalitet på grunn- og videregående skoler er politisk sensitivt, siden ikke alle skoler er bedre enn gjennomsnittet:-)

    Høyere utdanning
    Etter kvalitetsreformen for fem år siden har læresteder blitt pålagt å samle inn spørreskjemadata om hvor fornøyd studentene var med fagene de har tatt. Disse spørreskjemanene har så blitt gjennomgått av evalueringsbyråkrater og kunnskapene herfra har ender vanligvis opp i tykke rapporter i pdf-format som bare leses internt. Det er svært vanskelig å gjøre sammenligninger på tvers av lærested. Lærestedene har klaga over lav svarprosent. Studentene føler vel muligens, med rette(?) at de rapporterer «inn i et sort hull» siden det de skriver ikke blir synlig noe sted, slik de er vant til, når de kommenterer noe på sosiale nettsteder. I siste stortingsmelding om utdanningspolitikk, er det foreslått at alle disse dataene om studiekvalitet skal samles inn et sted. Håper det kommer opp på agendaen at disse studiekvalitetdataene faktisk blir tilgjengelige gjennom åpne APIer og slik at de faktisk kan brukes til å gjøre det lettere for studiesøkere å finne hvilke studier som passer dem best og er best tilpasset dem. Å begynne en «feil» utdanning på grunn av at det ikke var samsvar mellom hva reklamen fra studiestedet lovte hvordan studiet faktisk var, koster fort flere hundre tusen i ekstra studielån.

    Forskning
    Universiteter og høgskoler har i flere år lagret all alle forskningsresultater i databaser. Det er foreslått at alle disse skal slås sammen til én base, kalt Norsk Vitenskapsindeks (NVI). Disse gir også oversikt over hvem som forsker på hva og hvor, hvilke institutter og fakulteter som finnes, hvilke forskere som hører inn under hvilke institutter, hvem som er eksperter på hva. Jeg har ikke sett noen diskusjon om at det skal lages noe åpent API oppå dette. Det ville momentant kunne løfta forskningsjournalistikken på et helt nytt nivå om alle nyhetssaker kunne hatt en hCard-lenke til alle som har gjort vitenskaplig forskning på det som artikkelen skriver om og lenke til OpenAccess-forskningsartikler om det samme temaet.
    Et eksempel på nytten av om Norsk Vitenskapsindeks. Årlig lager Morgenbladet en undersøkelse av hvilke forskere som er mest sitert i media. For å gjøre dette, sender de brev til hvert lærested og spør om liste over navn på alle professorer der. Dette på tross av at disse listene allerede er lagra strødd rundt på forskjellige nettsider og i FRIDA (NVIs forløper). Denne mangelen på enkel tilgang på oversikt over hvem som forsker på hva er vel en av årsakene til at det blir de samme «rikssynserne» som gjenbrukes om og om igjen når media skal hente inne en ekspert på et fagfelt.

    Svar på denne kommentaren

  43. Hallvor Engen

    Den absolutt største og viktigste biten av det som har blitt diskutert her mener jeg uten tvil er kartdata. Og det er frustrerende å se hvor treigt og vanskelig det skal være å få åpen tilgang til de.

    Grunnen til at jeg sier at de er så viktige i samlingen med veldig gode forslag som har kommet her er at kartdataene er grunnlaget som veldig mye ligger oppå. Er bussen i rute spør du? Svar: Som du ser på skjermen er bussen nå mellom eneland og tovik og er for tiden i rute, men etter tovik er det kø fram til tregrensen så vi forventer forsinkelser.

    Eller hvis du vil sjekke om du kan fjernlåne en bok i bibsys og finner ut at den ligger hos Oppidalen folkebibliotek burde det finnes en link som forteller deg hvor det er hen.

    Så det er masse morro det går ann å lage, men kartdata er grunnlaget for veldig mye. Og det er vel omtrent det vanskeligste og mest krøkkete å få tak i av de alle for tiden.

    Svar på denne kommentaren

  44. Spennende, veldig spennende. Vil følge denne debatten videre med stor interesse. Mener å tro at Ugland IT har kjøpt rettighetene til å produsere kart basert på statens kartverk sine data for en periode fremover og det blir spennende å se hva som skjer når denne avtalen skal reforhandles.

    Akkurat på dette området er faktisk USA et foregangsland hvor det meste av kartdata er tilgjengelig i public domain. Vi følger mer modellen som Ordenance Survey i the UK har satt hvor de tar seg heller fett betalt for dataset som man allerede har subsidiert over statsbudsjett.

    Spennende! Som geomatikk ingeniør hadde det vært artig å kunne lage sine egne turkart!!!

    Svar på denne kommentaren

  45. @Harald Det finnes en sentralisert base med oversikt over alle kulturminner i landet, dvs de som er kartlagt. Snart blir de også mer tilgjengelig:

    link to ra.no

    @Christian M Ugland IT er en av flere distributører som selger kart på vegne av Norge Digitalt-parten (Kartverket, kommuner, Hafslund mm). Hvor lenge avtalen løper vet jeg ikke. Hva som vil skje om alle kartdataene ble fritt tilgjengelig vet jeg ikke, men kanskje papirkartene deres ble noe billigere…

    At kartdata bør bli fritt tilgjengelig er noe jeg absolutt er enig i, men spørsmålet er hvor tilgjengelig de bør eller må være. Utfordringen med å frigi disse dataene ligger på flere plan og kan sammenlignes delvis med de utfordringene film og tv bransjen sliter med.

    Gjennom Norge Digitalt/Geovekst samarbeidet har Norge blitt en foregangsland i innsamling og standardisering av kartdata. Det gjør at dataene er veldig bra og fritt tilgjengelig for de partene som er med i samarbeidet, men for de utenfor det annerledes. Om kartdataene skal frigis må alle partene godta dette, noe jeg antar kan gå med reforhandlinger av avtaler om betaling og levering av data. Så egentlig er det mest opp til politikerne om de er for og er villig til å kompensere de tapte inntektene til Norge Digitalt.

    Så det er viktig å ikke bare nevne Kartverket her, men alle aktørerene, ikke minst kommunene. Det er de som er «eier» av de mest detaljerte kartdataene i Norge. En løsning i første omgang kan være å frigi lisensen på de glimrende wms-tjenestene fra Kartverket og noen av de minst detaljerte kartdataene. Det vil trolig ikke ødelegge noe for samarbeidet i Norge Digitalt. Så kan man jobbe frem en løsning som over tid frigir all geodata som lages i Norge.

    Svar på denne kommentaren

  46. @Andreas
    > Det er [kommunene] som er “eier” av de mest detaljerte kartdataene i Norge

    Tittelen på blogpostingen henspiller jo på at det er skattebetalerne (ikke kommune/miljøverdept/Kartverket/Sjøkartverket/JD/Norge Digitalt etc) som egentlig eier kartdataene.
    At folk «får lov» til å betale mer enn 400 millioner for at kartdata skal vedlikeholdes, mens de ikke får lov til fritt å laste ned det de har betalt er jo et eksempel på politisk styringssvikt.

    Svar på denne kommentaren

  47. @Harald Groven Det er helt riktig et eksempel på politisk styringsvikt. Men viktig å tenke på at privateide og halv-offentlige bedrifter også er med, og de bidrar med en god slump penger. Går politikerne for å frigi kartdataene bør det også komme på plass en ordning slik at det kompenseres for det evt tapet av penger fra bedrifter som ikke lenger ønsker å bidra like mye siden konkurrentene deres får de samme dataene gratis.

    Svar på denne kommentaren

  48. Hei!

    Fint at dere tar opp dette temaet. Det er viktig og nyttig. Jeg har bare et par korte kommentarer i denne omgang.

    All tilpasning av programvare i offentlig sektor har vi betalt for, og det burde være offentlig tilgjengelig. Dette er antakeligvis mye enklere å få til hvis programvaren som var utgangspunktet var fri.

    Alt som NRK publiserer burde gjøres tilgjengelig i åpne format. Å basere seg kun på patenterte formater er litt :(

    Jeg ser osol presiserer at det er rettighetsproblematikk rundt en del materiell NRK sitter på. Jeg mener derfor at NRK burde være en pådriver for å få til en lovendring som gagner folket og kulturen. Vet at mange er uenige med meg i dette, men på ett eller annet tidspunkt i fremtiden burde de som lager informasjon bli stilt ovenfor valget: Publiser og del, eller sitt på informasjonen din selv og vis den frem i lukkede selskap.

    Alt produsert av NRK for NRK bør være fritt lisensiert.

    Selvfølgelig bør også alt som lærere/skoler/universiteter produserer bli lagt ut fritt tilgjengelig.

    Svar på denne kommentaren

  49. @Harald Groven

    Bare en liten kommentar til datagrunnlaget vi publiserer; Vi publiserer grunnlagsdata som vi KAN publisere. Vi er sekundærbrukere av en masse registerdata som vi ikke selv eier, og det er strengt tatt opp til eier av disse grunndataene om vi får lov til å publisere disse eller ikke. I de aller, aller fleste tilfellene dreier dette seg om data som gjør at tallene er så detaljerte at de er kinkige å publisere vis-a-vis personvern.

    Dersom det er data du mener har stor allmenn interesse, og som vi ikke har publisert, men KAN publisere (jfr. det jeg har skrevet ovenfor) så er ikke vi uvillige til å publisere disse.

    Når det gjelder Gapminder, og OECD, så er det sånn at de data vi publiserer i dag (og som vil være tilgjengelig via våre fremtidige API), allerede er detaljerte nok for gapminder-type visninger. Og OECD får jo tallene fra oss allerede, og ikke mer detaljerte enn det vi allerede (kan) publisere(r).

    Svar på denne kommentaren

  50. Luretriks for å bruke mer enn 1 GB på gratisversjonen:

    1. Last opp bilder til akkurat under 1 GB
    2. Legg alle de resterende bildene du vil laste opp i en katalog
    3. Velg denne katalogen og alle bildene og last de opp samtidig
    4. Du får nå beskjed om at det er lite diskplass – men det er først neste gang du skal laste opp noen filer – den avbryter ikke opplasting underveis selv om du krysser 1GB grensen.

    Regner med expono-gutta fiker denne bug-en snart – men inntil da er det bare å laste opp :)

    Svar på denne kommentaren

  51. Alt det alle andre her sier.

    I tillegg vil jeg gjerne ha løs postlistene fra alle offentlige etater og styringsverk.

    Jernbaneverket må selvsagt frigi sine data, de sitter på all togtrafikk i landet. NSB, Flytoget, Gjøvikbanen, godstrafikk osv.

    Hva med Brønnøysund? F.eks. automatisk hente data om plassering av selskap og kunne sette de rett inn i kart, med mulighet for å sortere etter bransjer osv.

    Svar på denne kommentaren

  52. Stein Kåre Skytteren

    Hva med å legge ut Brreg’s enhetsregister. Det er mulig å få det ned i dag, men 20 000 kr per gang eller 200 000 for årlig abonnement er litt mer enn det jeg har for å kunne tilby tjenester på det. Dette er det bare store selskaper som kan ta seg råd til.

    Svar på denne kommentaren

  53. Jeg ønsker meg det samme som Steinar Overbeck Cook, fri tilgang til Brønnøysundsregistrene; samt enkel tilgang til offentlige dokumenter, anbudsinformasjon og kart-data- (ikke bilder). I disse tider hvor politikere skriker om datalagringsdirektiv bør vi vende flisa mot dem, vi er deres sjefer… vi bør ha full innsikt i hvordan bedriften Norge fungerer.

    Svar på denne kommentaren

  54. Ord-lister, ordbøker og den orddatabasen som idag vel er eid av UiO.

    Data tilsvarende EDGAR-databasen i USA.

    Når det gjelder at NRK er for populære kunne man selge harddisker til kostpris+administrasjonsgebyr med frigitt data. Så kunne andre velge å offentliggjøre videre, gratis eller mot betaling.

    Svar på denne kommentaren

  55. Er enig om at alle data som er/blir produsert av offentlige virksomheter, bør være tilgjengelige.

    Det kan selvfølgelig by på utfordringer for noen av virksomhetene, spesielt når det gjelder kosnader, knyttet til servere, personel, og konvertering av gamle data.
    For å løse dette, så kunne man ha etablert en nasjonal enhet, som har ansvaret for å lagre, og å publisere dataene på vegne av de andre virksomhetene, samt yte kompetanse til disse for at de skal bli i stand til å levere dataene. Dette er sikkert ikke uproblematiskt (revirmarkeringer), men det burde være mulig å løse.

    Men, jeg mener også at det bør være noen data som må begrenses.
    Et eksempel på dette, er kjøretøyregisteret som flere har nevnt her tidligere. Hvis kjøretøyregisteret blir frigitt, så vil vi få samme debatt som er rundt offentliggjøring av skattelistene, og grunnen til det, er at kjøretøyregisteret vil fremstå som biltyvenes bestillingskatalog. Forhåpentligvis så kan det jo være mulig å lage noen tjenester ut av kjøretøyregisteret også, men det bør i mine øyne være begrensninger i hvilke data som blir tilgjengeliggjort derfra.

    Ja til mest mulig, men med omtanke…

    Svar på denne kommentaren

  56. Mats Taraldsvik

    @Frode :

    For å digitalisere/prosessere dokumenter, har crowdsourcing vist seg å være veldig nyttig. Det er vi som er interessert i å ha dataene tilgjengelig, og da har jeg ikke problemer med å hjelpe til hvis det lages et bra opplegg for det.

    Forslag er gode, åpne grensesnitt mot ruter, stasjoner/holdeplasser (med geografisk plassering) og rutetider for buss, tog, båt, trikk osv. Åpne slik at lisensen f.eks tillater oss å bruke det sammen med openstreetmap. Andre ting er papirinnsamlingsruter og -tider, slik at man kan beregne litt mer nøyaktig når bilen passerer ditt innsamlingspunkt/hus.

    Et godt eksempel på et crowdsourcing-tiltak, gjøres av the Guardian.

    Svar på denne kommentaren

  57. [...] 4500kr og pressekort, takk Skattelistene koster penger, og kommer med en del kriterier som må oppnås. Du må før det første være en del av “pressen”. Privatpersoner kan ikke bestille listene. Videre er det noen krav til rapportering av feil, og oppdatering av feil funnet av Skatteetaten. Listen koster 4.500 kr eks. mva, og skal du også ha skatteliste for aksjeselskaper må du ut med enda 4.500. Dette er ikke noen betydelige summer, i alle fall ikke om listene brukes opp mot det potensialet som ligger i dem, men er det ikke betenkelig at de koster? Er ikke dette også “data som vi alt har betalt for“? [...]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>