Arkivering av papirkvitteringer som garantibevis er noe herk. -Men det må nok en holdningsendring til i butikker for å godkjenne et elektronisk garantibevis.

-Og til slutt . Hva med disse såkalte Trumf kortene o.l. Her overføres jo data vedrørende kjøp av varer til en server av noe slag med knytning til deg som innehaver av kortet. Burde det ikke da være mulig å sende kvitteringene til e-post adressen tilhørende eieren av kortet?

Dessuten kan de scanne varen og se om den er solgt i butikken. Og skulle du få problemer med et bytte så er det bare å gå hjem, ta utskrift av transaksjonen i nettbanken din, og gå tilbake til butikken og kreve at de finner samme transaksjon i registeret sitt.

Med mindre du betaler kontant mener jeg du skal ha særdeles uflaks om du ikke klarer bevise at du har kjøpt en vare i Norge i dag. Alle ordentlige butikker vil ha systemer der de kan finne deg etterpå.

Dette kan også være spiren til hvordan dette kan være interessant for butikkene, det at de kan få koble reklame til leserne som folk bruker til å se på handlingen sin.

Jeg hadde samme ide for noen år siden og skriblet til og med ned ideer til hvordan en kunne framstille innsamlet data for å få mest mulig nytteverdi ut av det. Jeg har litt for mange unger til at jeg hadde tid til å lage noe prototype selv, men jeg summerte hovedpoengene og sendte dem til banken min som har en ok (for 5 år siden i alle fall) løsning, men som kunne blitt MYE bedre.

Det som er interessant her er at det er store muligheter for å bli smartere på hvor penge går. 10000 kr i måneden på dagligvarebutikker sier ikke så veldig mye. En enkel heuristikk som samler data om produkter av samme type og som viser at jeg bruker 500 kr for mye på vaskemiddel i forhold til å handle det på en annen kjede. Eller som viser at jeg bruker 500 kr måneden på brus, eller øl, eller kategorier som er tagget “luksus/unødvendig”, og som viser det i en graf hvor jeg kan sammenlige måned for måned/år for år… UENDELIGE MULIGHETER!

Eller jeg kan pipe dataen inn i en webløsnning som kan vise relevant inforeklame. Feks, “du kunne spart 1045 kr året på å handle dopapiret ditt hos Kiwi”.

Mulig jeg har oversett noen kommentarer her, men…jeg synes det er rart at ingen her ser ut til å tenke et steg videre:

Etter hvert som jeg har blitt vant til netthandel for andre varer, og har hørt om netthandel av dagligvarer i England, synes jeg det blir mer og mer meningsløst å gå fysisk i dagligvarebutikken og:

* lete frem varer jeg vet jeg skal ha, men ikke hvor befinner seg
* legge disse fysisk i handlekurv
* løfte varene ut av handlekurven for strekkodelesing
* putte varene oppi handleposer igjen

Jeg har snakket med engelskmenn som handler dagligvarer på nett, og de fungerer visstnok slik:

* utkjøring faste dager i uken
* nettbutikk som husker det man har kjøpt tidligere
* elektronisk kvittering

Jeg kunne veldig godt tenkt meg et slikt tilbud her til lands også. Jeg ville spart 1-2 timer pr. uke på dette.

Det er mulig netthandel av dagligvarer vil funke best for etablerte/familiehusholdninger og dårligere for de impulsive, men for meg ville dette vært veldig VELDIG ønskelig.

Jeg har lest denne setningen fem ganger nå, og forstår fortsatt ikke hva den skal bety.

“trykk 1 for kvittering i butikken”
“trykk 2 for kvittering i nettbanken”
“trykk 3 for kvittering per epost”

Perfekt!

Betaler du med mynter kan du spørre om en lapp

Jeg jobber på en bensinstasjon hvor vi aldri gir kunden kvitteringen med mindre han/hun svarer ja når vi spør eller kunden spør selv. Vi pleier vanligvis bare å spørre om kunden vil ha kvittering om han/hun har fylt bensin. Det blir sånn cirka 2/10 kunder som vil ha kvitteringen. Men kjøpet skrives fortsatt til en register-rull så vi kan sjekke feil innslag og kjøp som er gjort tidligere om nødvendig. Så det er bare sånn halvveis miljøvennlig.

Hittil har jeg fått tiltale av en kunde en gang jeg glemte å spørre (hvorpå hun etterpå fikk den uten problemer og med en unnskyldning attpåtil) som sa “Jeg synes alle skal få kvittering alltid, uansett”, hvorpå jeg forklarte at 90 % av alle kassalapper ved dagens slutt befant seg i søppelbøtta før, som førte til at man måtte bruke en god del minutter hver eneste dag både på å bytte ruller og tømme søppelbøtter. Dette brydde hun seg ikke med – typisk eksempel på kommunikasjonssvikt

Eit anna felt ein kunne ha kopla kort med e-post er på biblioteket. Der har dei også teke i bruk kvitteringar for når ein lånar og leverer bøker.

Eg meiner å hugse at då eg fekk meg lånekort der, så skreiv eg ned e-postadressa mi. Det skulle vel ikkje så mykje til å få låne/innleveringskvitteringar frå den kanten på e-post også?

No skal det nemnast at biblioteket utnytta papiret betre enn eg har sett nokon daglegvarbutikk gjere, men likevel.

Skrekk! Trumf! Det er noe helt annet. Der brukes handlemønstrene dine til å gi eierne av Trumf bedre kunnskap om hvordan vi handler. Og er dessuten avhengig av om butikken er med i Trumf eller ikke.

https://www.trumf.no/Bli-Trumf-medlem/Trumf-kundebetingelser/

Når du bruker Trumf-kortet overføres det blant annet informasjon om handlet beløp, Trumf-bonus, produkter, dato og hvor kjøpet er foretatt til Trumf. Denne informasjonen kan sammen med informasjon fra eksterne kilder, eksempelvis adresseregistre og lignende, brukes i kortadministrasjonen samt til administrasjon av Trumf-medlemskapet. Informasjonen kan ved sammenstilling og analyser også benyttes som grunnlag for utsendelse av relevante tilbud og annen informasjon som kan være av interesse for deg. Hensikten er å gi deg mer relevant informasjon. Slik utsendelse kan skje ved adressert post, SMS, elektronisk post eller på annen tilsvarende måte. Du samtykker til at Trumf, deltakende virksomheter i Trumf-samarbeidet, øvrige selskaper i NorgesGruppen-konsernet og deres underleverandører (f. eks. distribusjonsforetak), kan bruke opplysningene inntatt i innmeldingsskjemaet, samt kjøps- og uttaksinformasjon for de ovennevnte formål. Informasjonen blir behandlet i henhold til lovverket og retningslinjer gitt av Datatilsynet.

Jeg ønsker ikke at butikken skal vite hva jeg handler, bare jeg selv.

Så når mitt bankkort brukes, ønsker jeg at min kvittering sendes BBS, som så sender den til den e-postadressen som er knyttet til mitt bankkort. Jeg vil ikke på noe vis at Rema eller ICA skal kunne ha en oversikt over hva jeg har kjøpt. Men jeg kan godt tenke meg å ha det selv.

Jeg har sett noen dagligvarebutikker hvor de må trykke for å printe kvittering, da på oppfordring fra kunden.

@Veronica – kunder som klager og er uhøflig vil du alltid ha, de vil alltid finne noe å pirke på, uavhengig av om de får kvitteringen i hånda eller om den forblir uprintet.

Btw, det er veldig få som spør om jeg vil ha “lappen” bak kassen. Om de betaler den takker jeg gladelig ja. lol

Mange butikker registrerer ting du kjøper på navn (f. eks. Elkjøp) eller de kan finne kjøpet ditt om du husker datoen og har bankkortnummeret ditt (f. eks. IKEA).

Holder fremdeles fast på at det er de bak kassa som bør spørre, da… Kanskje ikke nødvendigvis på matbutikken, men på sånne sted hvor man trenger kvitteringa for å bytte/klage på noe. Evt. en sånn elektronisk system som noen snakker/drømmer om oppi kommentarene her.

Spennende tanke uansett, og jeg synes det er bra å se fler og fler matbutikker hvor det ikke blir printa ut noe kvittering når jeg sier neitakk til den.

Som jeg skrev over: Om det bare er 10-20% som ønsker kasselappen i dagligvarebutikker så kan man vel bare bli enige om at man må spørre. Og så fortelle folk dette? Hvis 80% ikke trenger den, så er det 1) tull at de skrives ut og 2) unødvendig at man spør alle kundene om de vil ha den.

Folk*1 er fæle allerede nå, når vi spør “vil du ha lappen” (den printes ut automatisk, og havner som regel i søppelkassa vår bak kassa).

“Selvfølgelig skal jeg ha kvitteringa”! *himler med øynene* *røsker lappen ut av henda mine*
“NÆHÆI! HVA SKAL JEG MED DEN!” *himler med øynene og ser på meg som jeg er ufattelig dum*

…Samme med poser, men her får vi gjerne en lengre forklaring på hvorfor man trenger pose eller hvorfor man ikke trenger pose, gjerne i en belærende tone.

Tenk hvordan folk vil oppføre seg om de må SPØRRE for å få kvittering! Nei huff, det tør jeg ikke tenke på.

*1
Når jeg her sier “folk” så skjærer jeg alle over en kam. Unnskyld til alle de som sier “ja takk” eller “nei takk” og lar det bli med det.