Jeg håper Ø og A både har mer kjøtt på beinet på denne masteroppgaven og tar med solide forbehold på resultatene fra denne undersøkelsen, eller helst scrapper den og lager en ny og bedre.

Ser at vi har fått en del tyn her, og det er fullstendig lov til å være uenig i måten vi har utført undersøkelsen på. Vi får se det positive i at undersøkelsen vår engasjerer selv om det dreier seg om god gammeldags slakt

At undersøkelsen er lite nyansert skal vi ikke være uenig i. Problemet vårt er at det praktisk talt ikke eksisterer forskning på dette feltet, derfor måtte vi starte på scratch. Da får det heller være at vi bare risper i overflaten, så får andre ta over stafettpinnen og gå dypere. Når det gjelder spørsmålene om tillit, er vi enige i at begrepet kan tolkes ganske bredt. Det er jo et standard problem ved utforming av spørreskjemaer at ulike ord tolkes forskjellig av respondenter. Derfor baserte vi spørsmålene på tidligere undersøkelser i artikler om emnet tillit.

Når det gjelder kritikk av bloggdefinisjonen kan vi si oss enige i at en lengre forklaring på begynnelsen hadde vært på sin plass.

Studentene bør få stryk på metodedelen av oppgaven, med mindre de klarer en veldig god diskusjon omkring hvorfor spørreskjemaet fungerer så dårlig…

For eksempel: Hva er «tillit»? Hvis jeg har tillit, betyr det at jeg tror at alt som står i posten er «sant»? Hva så med skjønnlitterære innslag og virkemidler, som mange blogger benytter? Eller handler tillit om hvorvidt jeg tror bloggeren er ute etter å ramme meg selv?

Problemet med en dårlig undersøkelse er jo ikke at den er verdiløs, men at den gir resultater som er direkte misvisende. Jeg har sett liknende ting i andre undersøkelser gjort av økonomer og økonomistudenter mht arbeidslivsspørsmål. Hvorfor gjør de ikke bedre forundersøkelser? Å lage et spørreskjema er en egen vitenskap, ikke noe du bare kan smøre sammen over lunsjbordet. Viktig å huske at resultatene aldri blir bedre enn spørsmålene som blir stilt.